Listhaugs forsvarstale - en studie i demagogi

Sylvi Listhaug er ikke lenger justisminister. Hun har trukket seg. Frivillig, som hun understreker. Hadde hun ikke gtt av, hadde hun ftt flertallet i Stortinget mot seg. Og Erna Solberg har antydet at hun ville latt justisministeren dra regjeringen med seg i fallet. N kan regjeringen Solberg bli sittende. Noen syns at det er bra. Dem om det.

 

Sylvi Listhaug er en demagog. Hun appellerer ikke til intellektet og logisk tenkning. Hun spiller p flelser og fordommer hos lesere og tilhrere, og unndrar seg ikke for tillegge motstanderne uttalelser de ikke har kommet med, og meninger de ikke har. I klassisk demagogisk stil tegner hun et forvrengt bilde av motstandernes holdninger, og diskuterer mot disse psttte holdningene med argumenterer som hun vet at det fins gjenklang for i den gruppen hun appellerer til. Og hun pynter, uten rdme, p egne motiver og setter opp hyverdige ml som hun hevder kjempe for - selv om disse mlene ikke har noe med det aktuelle diskusjonstemaet gjre.

 

N hevder hun kjempe for ytringsfriheten. Det er av hensyn til ytringsfriheten hun har skrevet insinuerende innlegg p Facebook, og det er av hensyn til ytringsfriheten at hun har nektet unnskylde og tilbakekalle falske anklager mot Arbeiderpartiet. Hevder hun.

 

Men det er ingen som har angrepet ytringsfriheten. Det Arbeiderpartiet og flere andre har gjort er ppeke at hun tillegger dem meninger de ikke har. Og at hun narrer andre til vre med p bre fask vitnesbyrd mot sin neste ved invitere dem til like og dele de uriktige pstandene hennes p Facebook. Arbeiderpartiet, og Listhaug og regjeringen, er enige i sak. De vil alle ta statsborgerskapet fra terrorrister og fremmedkrigere med dobbelt statsborgerskap. Men de er uenige om mten. Arbeiderpartiet mener at det skal skje ved dom slik det smmer seg i et demokrati. Listhaug mener at det departementet hun styrte, administrativt skal kunne foreta en slik annullering. Justisministeren ville alts gjre vold p grunnleggende rettsprinsipper. sette seg i mot det, er etter hennes mening ta mest hensyn til terroristene. Det er en krumspringlogikk som ikke er en justisminister verdig.

 

Facebook-innlegget hennes hadde ikke noe med 22. juli gjre, sier Listhaug. Du skal vre temmelig uflsom - og mangle enhver form for empati - hvis du ikke skjnner at et parti som har vrt utsatt for Norgeshistoriens verste terrordd, og har ftt slaktet ned et betydelig antall unge medlemmer, finner det uhrt bli beskyldt for st p terroristenes side. For det er det Listhaug sier ved pst at Arbeiderpartiet setter hensynet til terrorister foran landets sikkerhet.

 

Stortinget har oppfrt seg som en barnehage, hevder den fallerte justisministeren. Derfor har hun nsket opptre voksent Det er ikke voksent karakterisere Stortinget som en barnehage. Det er upassende og dumt. Den som har opptrdt barnslig er Listhaug. Bde fr hun gikk av og etterp.

 

"Tusen takk for den helt fantastiske sttten dere har gitt meg!" sa hun p pressekonferansen. Nok et demagogisk knep. Hun later som hun har sttte fra folk flest, men det ar hun ikke. Hun har sympati og sttte fra et ikke ubetydelig mindretall som deler hennes meninger og fordommer, som tror p hennes lettferdige omgang med sannheten og deler hennes hat mot Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Stre. Men 80 prosent av det norske folk foretrekker andre partier enn det Fremskrittspartiet hun gikk ut av regjeringen for holde ved kongens bord. Et massivt flertall er i mot Listhaug. Det sttter henne ikke.

 

Demagoger personifiserer debatten. De velger seg ut en persom som motstander fordi de vet at de enkleste hodene blant oss, lettere skjnner og identifiserer seg med personangrep, enn diskusjoner om saker og prinsipper. Listhaug har valgt Jonas Gahr Stre: "Jeg har opplevd dette som en ren heksejakt, hvor hensikten til Jonas Gahr Stre tydeligvis har vrt kneble ytringsfriheten p et tema som er noe av det viktigste vi m diskutere for Norges fremtid. Jeg kommer aldri til godta at debatten legges p Stres premisser. Ytringsfriheten er en viktig norsk og vestlig verdi vi m st opp for."

 

Det er ikke Jonas Gahr Stre som har uttrykt mistillit mot henne. Det er Rdt, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, De Grnne og Kristelig Folkeparti. M.a.o. En samlet opposisjon. Til og med et av regjeringspartiene har uttrykt misnye med henne, nemlig Venstre. Men at motstanden var s massiv forsker hun skjule ved snakke om Stre. Det er falsk, det er feigt og det er demagogisk. Og s vidt jeg kan forst, har mange Hyre-folk demagogien og hersketeknikkene hennes langt opp i halsen.

 

"Den siste uken har helt vanlige mennesker blitt stemplet og hengt ut p det groveste, bare fordi de stttet meg og FrPs kamp for en streng og rettferdig innvandringspolitikk." Det er ikke sant. De fleste i Norge er trolig for en "Streng og rettferdig innvandringspolitikk." Ogs mange av hennes kritikere. Men de er i mot rasisme, og imot vilkrlighet. Nr man kritiserer rasisme, rammer man rasistene, ikke dem som ikke er rasister. Man kan godt vre innvandringsskeptiker uten vre rasist. Jeg tror ikke at det kun er rasister som har sendt blomster til Listhaug. Men jeg kan lese. Og jeg leser p diverse skalte sosiale medier hvor innleggene er ganske usosiale, for si det snn. Det er rasisme der ute. Og rasistene hyller Listhaug, s det m vre noe hun sier eller gjr som appellerer til dem.

 

Listhaug kroner sin avgang med et lfte: "Jeg vil fortsette kampen for ytringsfriheten og en streng innvandringspolitikk." Fint!  Da str vi sammen. De aller aller fleste av oss er for ytringsfrihet. Og vi bruker den - bl.a. til motsi demagoger som forsker forvrenge virkeligheten og lede til folk til tro at personer og politiske partier str for noe annet enn det de selv hevder. Vi bruker ytringsfriheten til bekjempe lgner, fordommer, uvitenhet - og dumhet. Vi er ikke naive. Vi vet at det fins grums der ute, og dette grumset tar vi i anstendighetens navn avstand fra. Men vi knebler ingen. Verken med demagogi eller lover og regler.  Vi tler mye. Men vi finner oss ikke stilltiende i alt!

 

En streng og rettferdig innvandringspolitikk er ogs enkelte av oss tilhengere av. Men vi liker ikke rasisme. Det gjr ikke jeg heller, sier Listhaug. Det er bra. Da hper jeg hun n vil bruke sin frie posisjon, og det armslaget hennes nye verdighet som menig Stortingsrepresentant gir henne, til markere det tydeligere enn hun har gjort hittil. De med "brun" politisk farge tror at hun er p deres side. Fortell dem om igjen og om igjen at de tar feil. Ta avstand fra utskjelling og personforflgelse - f.eks. av politiske kollegaer. Og fjern all demagogisk retorikk. Gjr du det, s kanskje vi kan ta deg p alvor. Skjnt, etter den demagogiske avskjedstalen din, blir det ikke lett. Men vi skal prve.

 

Kay Olav Winther d.e.


Tone Wilhelmsen Tren, Norges modigste person

Jeg er ingen modig mann. Derfor fler jeg nesegrus beundring for skihoppere, utforkjrere, snbrettkjrere og freestyle-kjrere og andre som setter liv og helse p spill med halslse vgestykker. Det de gjr, ville jeg aldri ha vget. 

 

Men n har jeg sett en person som er enda modigere enn disse villstyringene. En som imponerer enda mer. En person med usannsynlig mot. Ja, bent ut sagt: Med ddsforakt. Det er en kvinne. Og hun heter Tone Wilhelmsen Tren. Hun har latt seg velge til ny Stortingspresident. For et vgestykke!

 

lede mter i Stortinget er ikke s krevende. Heller ikke lede mter i presidentskapet. Det har mange gjort med suksess fr henne.

 

Det som krever min beundring, er at hun med pne yne og vitende og vilje overtar ansvaret for Stortingets byggeprosjekt. Alts ansvaret for overskridelsesluket som felte Olemic Thommesen - eller Olaf Michael som han egentlig heter. Som president ble han utpekt til Stortingets "scapegoat" - eller syndebukk - og sendt ut i villmarka for sone folkets synder.

 

Den rollen har Tone Wilhelmsen Tren tatt p seg. Eller ftt lagt p seg. Hun er vr potensielle "scapegoat". Gr det mere galt, fr hun skylda. Enten har hun ikke skjnt hvilket vepsebol hun stikker hendene inn i, eller s er hun uten sammenlikning Norges modigste person. Eller mest dumdristige. Forskjellen er ubetydelig. 

 

Stortingets byggeprosjekt har vist seg koste langt mer enn antatt. Pengene renner ut. Og det vil de fortsette med. Helt til prosjektet er avsluttet. Ingen kan forutsi hva som vil dukke opp av problemer og utgifter. Vi vil hente inn hyppige rapporter og ha hyppige mter, sier den nye presidenten til mediene. Men det er ikke mter og rapporter det har vrt mangel p. Det er forutsigbarhet. Nr uventede problemer dukker opp, m de lses og det koster penger. Alternativet er lukke ynene og late som ingen ting. Hvem fr da skylda nr ettervirkningene melder seg? Stortingets plenum? Nei, presidenten s klart. Og Stortingets administrasjon. Vent og se.

 

Olaf Michael fikk skylda for det kollektivet hadde funnet p. Og for den manglende forutseenheten "ekspertene" hadde vist, og de drlige rdene som de hadde gitt. Dessuten ble han straffet fordi han som president hadde fungert som ledende byggeleder i stedet for overlate den rollen til Statsbygg. Hadde han - og resten av presidentskapet - sabotert krav fra Stortinget om at Statsbygg skulle vre ansvarlige? Nei. Stortinget var ikke mer forutseende enn presidentskapet var. Men de var raske til gi presidenten skylda. 

 

Thommesen bestemte ikke at utbyggingen skulle finne sted, han satte ikke i gang arbeide, og han frte ikke Stortinget bak lyset. Stikk i strid med hva mange i Stortinget, media og allmennheten later til tro - var han ikke skyld i overskridelsene. Arbeidene ble pbegynt og pengene begynte rulle fr han tiltrdte, og de uforutsette problemene som dukket opp underveis, hadde han verken skylda for, eller kunne forutse. Nr han mtte ta sin hatt og g, var det fordi han stod s laglig til for hogg.

 

N har Tone Wilhelmsen Tren trdt inn i hans sted. Det burde hun ikke gjort. Vervet som president - og "scapegoat" - burde vrt overtatt av en av de mest hyrstede kritikerne. En av dem som alltid vet hva som burde vrt gjort - i ettertid. Hadde etterpklokskap vrt en idrettsgren, hadde Stortinget hatt mange topputvere. En av disse burde akslet bra etter Olaf Michael Thommesen.

 

N ble det i stedet Tone Wilhelmsen Tren. Stakkars dame.

 

Kay Olav Winther d.e.

 

 


Hvorfor i all verden vil STATOIL hete EQUINOR?

STATOIL er ikke fornyd med navnet sitt. N vil selskapet hete EQUINOR.

 

EQUINOR. Ta en titt p navnet og fortell meg hva du umiddelbart leser ut av det. Forteller det deg noe i det hele tatt? Eller virker det som et sprklig abrakadabra? Eller tungetale?

 

Navnet skal vre et navn for framtiden og fortelle at vi driver med mer enn olje, sier STATOILs konsernsjeg Eldar Stre. Javel. La oss ta en nrmere kikk p hva det kan bety og p hvilke assosiasjoner det gir.

 

STATOIL har kjpt navnet av en veterinr som i hovedsak drev med hester. Hest heter Equus caballus p latin. Skal STATOIL i framtiden drive med hester? Nei. Ordet ekvipasje betyr egentlig hest og rytter, men er etter hvert brukt om flere transportmidler. Forbereder STATOIL seg p bli et transportselskap? Et norsk Wells Cargo eller Schenker? Trolig ikke.

 

Googler man ordet "equi" finner man flgende forklaring p Wikipeedia: "Equi, genitive singular and nominative plural of Latin word "equus" meaning horse, may also refer to: Aequi, an ancient people of central Italy. People[edit]. Elaine Equi (born 1953), an American poet; Marie Equi (1872?1952), an American medical doctor and anarchist." Etter som STATOIL i framtiden sannsynligvis heller ikke skal drive med poesi eller medisin - og alts heller ikke hester - finner vi heller ikke her noen mening i forstavelsen equi som vi finner i det nye navnet.

 

Ordbkene peker p at ordene "equal" og "equally" - alts lik i betydningen likhet - skriver seg  fra "equiangular", m.a.o. fra hest. Er det her vi finner forklaringen p STATOILS navnebytte? Hva slags likhet er det i s tilfelle som EQUINOR skal drive med og tjene penger p?

 

Den norske stat, alts du og jeg, eier 67 prosent av STATOIL - unnskyld EQUINOR. At STATOIL er et statsoljeselskap framgr av navnet. Er fjerningen av forstavingen "stat" et grep for pne for strre grad av privatisering? For dele din og min rikdom med norske - og utenlandske? - investorer og spekulanter? Og for gjre selskapet mer "spiselig" utenlands?

 

STATOIL er et vel innarbeidet varemerke - bde hjemme og utenfor landets granser. skifte navn er gi avkall p godt innarbeidet kjennskap og goodwill. Navneskiftet er derfor et tapsprosjekt - bde nr det gjelder  konomi og markedsfring. Det er som en skilper skulle avbryte midt i lpet, for g tilbake for starte p ny, mens konkurrentene fortsetter det de har begynt p.

 

STATOIL har formodentlig klarert navneskiftet med regjeringen ved fagstatsrden under vegs. Han er fra Fremskrittspartiet og har trolig ikke plagsomt mange motforestillinger mot privatisering. Kan et nytt navn i strre utstrekning pne vegen for markedskreftene, gir nok han tiltaket sin sttte om det nye navnet er aldri s meningslst og intetsigende.

 

Men Stortinget har ikke vrt involvert. Skjnt, det er kanskje ikke s merkelig nr alt kommer til alt. Det er makta som rr, og akkurat n er det liberalistene som har flertallet - og makta. Og de vet bruke den. Vel vitende om at det er uhyre vanskelig gjre om igjen store, dyre tiltak som et navneskifte. Mellom 200 og 300 millioner er prislappen p f skiftet ut det velkjente STATOIL med det meningslse og intetsigende EQUINOR. rette opp fadesen etter noen r, vil trolig vre like dyrt. Om ikke dyrere. Alts urealistisk.

 

Det er derfor bare bye nakken innrette seg. Heretter eier du og jeg et energiselskap som brer et navn som fr uinnvidde til tro at det er en stall eller stutteri det gjelder. Det skal bli interessant se hvordan dette blir mottatt, og hva de ansvarlige vil bruke navneskiftet til.

 

Kay Olav Winther d.e.

 

 


Listhaug er ingen franktirr

Sylvi Listhaug har ftt kritikk for pstanden om at Arbeiderpartiet tar mer hensyn til terrorister enn til landets sikkerhet. Det fortjener hun. Det er en pstand som savner ethvert saklig grunnlag, og som faller p sin egen urimelighet.

 

Likevel fr hun sttte p Facebook fra folk som mener hun har truffet blink, og er enige i kritikken.Man kan med rette si at dette er folk som ikke vet hva de snakker om. Men det viser at slike ville pstander som Listhaug fant det opportunt komme med, finner gjenklang blant deler av velgerne. Pstandene nr alts fram, og har sin virkning.

 

Jan Thore Sanner kritiserte Jonas Gahr Stre for trekke "22. juli-kortet" i utide. Pstanden er nesten mer opprrerende enn den Listhaug kom med. Arbeiderpartiet var mlet for sprengningen i regjeringskvartalet. Og Arbeiderpartiets ungdom ble drept p Utya i det verste terroranslaget som Norge har opplevd. At Arbeiderpartiets leder tar til motmle og ppeker hva partiet har gjennomlidt av terrorisme, nr det blir beskyldt for vre svakt for terrorister, vil et ethvert tenkende menneske forst. Frp har ikke vrt rammet av terrorisme. Ikke Hyre heller. Men Arbeiderpartiet har bldd. At beskylningene fra Listhaug og Sanner virker hrreisende urimelige p Arbeiderpartiet og dets leder, er forstelig. Det er en reaksjon de fleste tenkende mennesker vil forst.

 

Sanner hadde skamflelse nok til be om unnskyldning. Det samme hadde Per Sandberg som ogs var ute i samme rend i sin tid. Listhaug unnskylder ikke. Hun syns ikke hun har sagt mer enn hun har dekning for. Det m hun i grunnen f mene. Men det avslrer at hun har betydelige mangler ved sin vurderingsevne. Eller at hun er forstokket, og ikke er i stand til innse og beklage egne feil. Det er ikke noe sympatisk personlighetstrekk.

 

At Listhaug selv har vrt utsatt for mye usaklig kritikk - ogs fra Arbeiderpartiet - rettferdiggjr ikke slike overtramp som hun n har gjort seg skyldig i. Listhaug er ikke en franktirr som frer sin egen, private krig. Hun frer Fremskrittspartiets og regjeringens politikk. Forargelse over at statsminister Erna Solberg ikke tar avstand fra hennes uttalelser, er enten basert p manglende kjennskap til spilets regler, manglende kunnskap om hva regjeringen str for - eller forsk p fiske i rrt vann.

 

Personifiseringen av politikken er en uting. Det er de politiske partiene som sitter p Stortinget. Og det er politiske partier som danner regjering. Det er alts ikke Listhaug som frer - og har frt - en restriktiv innvandringsolitikk. Og som sender personer som ikke fortjener opphold, ut av landet. Det er heller ikke Listhaug som foreslr tiltak mot hjemvendte og andre terrorister. Det er regjeringen. Listhaug er - i likhet med enhver annen statsrd i enhver regjering - bare flaggbrer i regjeringens korstog.

 

Det vet Arbeiderpartiet. Det vil derfor vre klokt om partiet snakker mer om regjeringen og regjeringens politikk, enn om Listhaug. Alt for mye personifisering og tildels uberettiget kritikk, bidrar til heroisere Listhaug. Hun har allerede helgenstatus i visse kretser. Og be ikke om at hun skal unnskylde sine overtramp. Hennes sta benektelse, oppfattes av tilhengerne som karakterfasthet. Og hva er en unnskyldning verdt? Endrer en unnskyldning fakta? Vil det at Listhaug legger seg flat, f hennes og regjeringens stttespillere til tvile og endre syn p de politiske realitetene?

 

Den som tar en kikk p sosiale medier, skjnner raskt hva jeg mener.

 

Kay Olav Winther d.e.

 

 

 

 


Nei til ACER

Norge har valgt st utenfor EU. Dermed har vi sagt nei takk til medinnflytelse.

 

Paradoksalt nok har vi som alternativ til medlemskap, satt oss i den situasjon at vi p viktige samfunnsomrder m gjre som EU bestemmer, uten at vi fr et ord med i laget. Vi godtar pliktskyldigst det ene EU-direktivet etter det andre. N vil EU ha oss til overlate styringen og disponeringen av energi- og kraftproduksjonen vr til et EU-organ som vi ikke er med i.

 

Det er vi ndt til finne oss i, hevder enkelte - bl.a. Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Stre. Godtar vi ikke EUs tredje energimarkedspakke inkludert energibyret ACER, vil EU ta hevn ved sette andre deler av energisamarbeidet med Norge ut av kraft. Det kan ramme norsk eksportindustri og koste oss dyrt. F. eks. vil norsk industri og Norge som nasjon, kunne bli ndt til oppfylle inngtte miljforpliktelser p egenhnd og uten samarbeid med EU-land.

 

Det er vi ikke redd for, sier representanter for industrien. Og de fr sttte fra store deler av fagbevegelsen. Det viktige er at vi beholder rderetten over energiressursene vre.

 

Energi er en viktig del av et samfunns infrastruktur. Samfunnet br derfor ha styring over produksjon, disposisjon og utnyttelse. Det forutsetter reguleringer og begrensninger.

 

Det er ikke alle enige i. Enkelte - og framfor alt de som produserer og formidler - elektrisk kraft, ser p energi som en vare. Verdien p denne varen skal, mener de, fastsettes av markedet. De nsker selge sin vare p det pne marked til hyest mulig pris. Kabler til utlandet vil gjre markedet og mulighetene for kt fortjeneste strre.

 

For to dager siden fikk jeg instalert ny strmmler. Den rapporterer mitt forbruk fortlpende og gir nettselskapet og de som selger meg strmmen, mulighet til prise strmmen slik at den blir dyrest nr jeg trenger den som mest. Dette vil nettselskap og leverandr tjene p. De fastsetter prissystemet og kilowatt-prisen. Jeg er prisgitt "markedet" og er taperen.

 

P samme mte nsker EU legge til rette for et fritt kraftmarked i Europa. Fri flyt er mlet. Det har ikke kraftindustrien noe i mot. Den vil gjerne selge energi til "rushtidspriser" til Europa. Og den har s avgjort ikke noe i mot harmonisere norske priser med et hyere prisniv utenlands. Mye vil ha mer. Allerede i dag betaler norske energiprodusenter og -formidlere skyhyt utbytte til sine eiere. At disse eierne i mange tilfeller er norske kommuner og fylkeskommuner, skal liksom gjre overskudd og utbytte sosialt akseptabelt. Men faktum er at fortjenesten skyldes overprising i et underregulert marked. Forbrukerne betaler.

 

N vil noen at markedet skal dereguleres ytterligere. Bestemmelsesretten skal flyttes til et internasjonalt organ hvor vi ikke er representer. Protestene har vrt sterke. De br bli enda sterkere. Vi sier nei takk til EUs tredje energimarkedspakke og til ACER. Norsk energipolitikk vil vi bestemme selv. N og i framtiden. 

 

Kay Olav Winther d.e.

 


Finnmark og Troms eller Tromsmark?

sl sammen Finnmark og Troms er en tankelshet. Det bor kanskje ikke s mange mennesker i disse to fylkene som i enkelte av stlandsfylkene, men avstandene er betydelige. Bde de geografiske avstandene, de kulturelle - og de psykologiske.

 

Finnmark har en stor samisk befolkning som p mange mter har mer til felles med samer i Sverige, Finland og Russland enn sine norske ikke-samiske naboer. Samene har vrt undertrykt i rhundrer. De fler seg derfor med god grunn som en utsatt minoritet. I et sammensltt Tromsmark i hovedsak styrt fra Troms, vil de utgjre en enda mindre - og enda mer utsatt - minoritet prisgitt en enda strre og mektigere ikke-samisk majoritet. Nr hensyn skal veies mot hverandre vil samene bli enda lettere i vektskla.

 

Man kan benekte at dette vil vre tilfelle, men da ser man bort fra psykologien - og fra geografien. Et flt problem er et reelt problem. Det har den tidligere sammenslingsminister Sanner, hans etterflger, Hyreregjeringen og Stortingets flertall enten ikke forsttt, eller valgt se bort fra. Det er srdeles "umusikalsk". Eller for si det rakt ut: Dumt!

 

Finnmarkingene var seint ute i starten, men n har de vknet og ftt opp ynene og satt ned foten. I alle fall noen av dem. Da de fikk se at de skulle bli styrt fra Troms, tok de mot til seg og sa ifra at nok var nok.

 

At administrasjonen for det nye stor-fylket skal ligge i Troms, br ikke ha kommet som en overaskelse. Det har ligget i kortene hele tiden. nsker man sentralisering, m man sentralisere. Og fylkessammenslingene er udiskutable sentraliseringstiltak. Sammenslerne nsker "effektivisering". De vil ha mer igjen for hver krone, som det kynisk og forretningsmessig heter. Spredt bosetting og spredt administrasjon er uforholdsmessig dyrt. Vil du bo ute i demarka, br du selv bre utgiftene ved reise til administrasjonssenteret. At det er lang vei, bekrefter bare at du bor p et sted der ingen burde bo. Det skal ikke vi - dvs. vi som bor i sentrale strk - betale for. Det er det skjulte, men klare budskapet.

 

Finmarkingene burde m.a.o. sagt tydeligere nei fra begynnelsen av. Men bedre sent enn aldri. Helga Pedersen var vken og reiste opprrsfanen. N har hun ftt regionpartiet sitt med seg. Og mange andre. En samisk redaktr mener at Finnmark heller burde bli en egen stat enn et underbruk under Troms. Det er slike desperate tanker den ulyksalige sammenslingstvangen nrer hos de som fler seg underkuet.

 

Betyr reaksjonene at sammenslingen blir avlyst? Eller utsatt? Neppe. Hva gjr han med det dve ret? spr Jan Erik Wold. Og svarer: Det hrer han med.

 

Snn er det med regjeringen og det politiske flertallet i Stortinget ogs. De hrer med det dve ret. S de vil nok trumfe sin vilje igjennom. Til stor skade for befolkningen der nord. De som har lange avstander fra fr, fr enda lengre. Utkantene blir mer utkant, og myndigheter og adminstrasjon blir sentralisert og fjernet fra de brukerne som allerede fra fr mtte utsette seg for dagsreiser for f "makta" i tale. Demokratiet blir utvannet, og nrdemokrati blir et fremmedord uten innhold.

 

Men det bryr ikke sammenslerne seg om. For de ser forretningsmessig p det. Og sammensling og sentralisering er lnnssomt for samfunnet, hevder de. Vi har ikke rd til ha folk boende i hver avkrok og p hver kolle. Nr makta samles i strre sentra, kommer nok folk etter. Slik oppnr vi sentralisering uten lage altfor mye oppstuss av det. Det er ikke mange som har guts nok til bli boende der ingen skulle tru at nokon kunne bu.

 

S sammesling av ulnnsomme enheter m til. Enten det n dreier seg om fylker eller kommuner. Mener sammenslerne. Vi som bor sentralt har ikke rd til betale for opprettholde bosetting i hutiheiti. Og nr oljeinntektene blir enda mindre, fr vi enda drligere rd. Nei, det er ndvendig med rasjonalisering. De verste utgiftsslukene m tettes. Derfor kan stabeisene der nord protestere for all verden, men enten de liker det eller ei m de flge med p ferden. For heldigvis er det n engang slik at det ikke er fornuften, men makta som rr! Og makta - den har vi, kan sammenslerne hovmodig konstatere.

 

Kay Olav Winther d.e.

 


Jakten p Olaf Michael Thommessen

Stortinget bygger. Det har gtt riktig galt. Kostnadene har oversteget alle prognoser, og er blitt astronomiske.

 

Byggeprosessen ledes av Stortinget selv - dvs. av presidentskapet, direktren og en prosjektgruppe. Derfor er Stortingspresident Thommessen og direktr Ida Brresen kommet i skuddlinjen. Brresen har pakket sin dokumentmappe og gtt av. N jakter deler av opposisjonen, samt mediene og andre besserwissere p Stortingspresidenten. Han ble gjenvalgt med et stort mindretall mot seg ved inngangen til denne Stortingssesjonen. N nsker de som tapte avstemningen, Thommessens hode p et fat. De mener han br g av.

 

Jeg er Arbeiderpartimann og tilhrer dermed opposisjonen. Jeg har ingen politisk fordel av at "byggeskandalen" tones ned, eller at Hyremannen Thommessen fredes. Men jeg er tilhenger av fair behandling. Og at rett skal vre rett.

 

Direktr Brresen trdte tilbake fordi hun ikke hadde holdt presidentskapet, og dermed Stortinget, informert slik at det til enhver tid kunne vurdere prosessen og eventuelt gripe inn. Hva galt har Thommessen gjort? Bortsett fra vre Stortingets president i en vanskelig situasjon? Har Thommessen p egen hnd satt igang de famse bygningsarbeidene? Nei. Har Thommessen bevisst holdt opplysninger hemmelige for Stortinget? Nei. Har Thommesen frt Stortinget bak lyset ved unnlate fortelle om utgifter eller ved fortie essensielle fakta? Nei. Har Thommessen p egen hnd bestemt at presidentskapet og Stortingets administrasjonen skal vre byggeledere? Nei. Har Thommessen p egen hnd engasjert den byggetekniske hovedkonsulenten eller underkonsulentene p de ulike fagomrdene? Nei. Har Thommesen undersltt, eller sett bort fra, de uttalelsene og rdene som konsulentene har avgitt? Nei. Har Thommesen p egen hnd, og i strid med Stortingets vedtak, utvidet rammene for det opprinnelige oppdraget, og gitt konsulenter og byggefirmaer ekstra oppdrag som har frt til ekstra utgifter, uten at slike utvidelser og kostnader har vrt ndvendige for forsvarlige bygningsmessige lsninger? Nei. Skulle presidentskapet ha stanset arbeidene, og etterlatt en byggegrube, da uforutsette problemer dukket opp og medfrte betydelige kostnader? Selvflgelig ikke. Det ville formodentlig frt til enorme erstatningskrav fra entreprenrer og konsulenter.

 

Nr et byggarbeid koster mer enn forutsatt, brukes begrepet overskridelse. Rent teknisk kan det sies vre riktig. Men faktisk skyldes de fleste "overskridelser" at kostnadsfastsettelsen, dvs. forhndsberegningen, har vrt gal. Kanskje fordi kostnadene ikke har vrt mulig fastsette, eller fordi man har undervurdert utfordringene og arbeidets omfang. At byggherrer, konsulentfirmaer og entreprenrer undervurderer og underpriser oppdrag, er forvrig en kjent sak. Underprising brukes for f prosjekter vedtatt. Og det brukes for f anbud vedtatt. Byggtekniske konsulenter er ikke allvitende. Og absolutt ikke synske. Problemer dukker opp under veis. Er det grunn til tro at Thommesen bevisst har underestimert utfordringer og kostnader for f Stortingets ja? Nei.

 

Flere av Thommessens Stortingskolleger setter seg p sin hye hest. De mener at Thommessen br ta sin hatt og g. Komentatorer i aviser og etermeda slutter seg til hylekoret. Ingen gir uttrykk for hva som burde vrt gjort, men alle mener at det som ble gjort, var galt - eller i alle fall utilstrekkelig. Og sterkt kritikkverdig. Etterpklokskap er en populr velse hvor de fleste er kompetente til delta.

 

Stortinget har stevnet konsulentfirmaet Multiconsult. Jeg har ingen mening om det stevningen gjelder. Men p generell basis m det vre p sin plass fastsl at en byggherre ikke kan forventes inneha den byggtekniske kompetansen som kreves for forberede og gjennomfre et komplisert byggeprosjekt som det Stortinget har satt i gang. Derfor engasjerer man konsulenter. Eller et konsulentfirma som i sin tur engasjerer konsulenter for de ulike byggtekniske spesialomrder. Koordineringen av konsulentarbeidet, tar hovedkonsulenten seg av.

 

Utgiftene har til n vokst til astromiske hyder. Trolig vil de fortsette stige. Br arbeidet avbrytes? Selvflgelig ikke. Da ville de midlene som er medgtt, vre brukt til ingen nytte. Og Stortinget trenger de fasilitetene som er under bygging. "N er det avgjrende at prosjektet fullfres med forsvarlig styring og kontroll,"sier Jonas Gahr Stre, og legger til: "Det m trekkes grundige lrdommer fra denne prosessen fr det igangsettes nye byggeprosjekter knyttet til Stortinget."  Det kan ingen erklre seg uenig i. Men hva vil Arbeiderpartiet og resten av opposisjonen konkret gjre for hindre at det oppstr nye kostnadsdrivende problemer? Og hvilken lsninger vil kommentatorene i mediene peke p? jamre over hye utgifter kan vi alle gjre. Men hvordan skal problemene lses? Hva kan presidentskapet - og spesielt stortingspresident Thommesen - gjort som ikke er gjort? Hva kan det bebreides for? At arbeidet er komplisert? Og kostnadskrevende? Hva br presidentskapet konkret gjre n?

 

Der Zauberlehrling i Goethes dikt, klarte sette prosessen i gang, men visste ikke hvordan han skulle stoppe den. Snn er det med Stortinget ogs. Ingen sitter med trylleformelen. Prossen m g sin gang. Postmottak og innkjring og alle flge-arbeider som har dukket opp i prosessens gang, m fortsette til alt er ferdig. Presidentskapet kan ikke p forhnd si hva det vil koste. Heller ikke n. Det kan neppe konsulentene heller. Stortinget har sagt A. N m det si B. Det er ingen vei tilbake - eller utenom.

 

All hakking p og forflgelse av Stortingspresidenten er usaklig og bidrar kun til svekke embetets verdighet. Svekkes presidentens verdighet, svekkes Stortinget. Stor skade er allerede skjedd. Folk sitter igjen med inntrykk av at vre folkevalgte er en flokk med surrehuer. Forstsegpere og skalte nett-troll har sin fulle hyre med snekre sammen bebreidelser og krav om Thommessens avgang. N br Stortinget ta ansvar og ta sin president i ansvar. De som er uten skyld br kaste den frste stein. Overskridelsene og misnyen med konsulentfirmaet skyldes ikke personlige feil hos en enkelt mann. Heller ikke presidentkollegiet er skyldige i ha skapt situasjonen og "overskridelsene".

 

Det er Stortinget som er ansvarlig. Og det ansvaret br Stortinget ta? Det er det eneste riktige og anstendige.

 

Kay Olav Winther d.e.

 


Svada fra den ytterliggende hyresiden

Ved en tilfeldighet kom jeg over en Facebook-side som kaller seg "ARK" - utlagt "APs Rikskringkasting". Dette tvet som Karl I. Hagen i sin tid fant p for diskreditere NRK fordi institusjonen ikke stilte opp som mikrofonstativ for ham. Av nysgjerrighet brukte jeg en times tid p lese noe av det som nettstedet presenterer. Til slutt orket jeg ikke mer.

 

"ARK" hevder at det byr p humor og ironi. Men det gjr det ikke. I det jeg leste, fantes det verken humor eller ironi - bare renhekla Fremskrittsparti-propaganda og annet usaklig tv. Hvis du tror at jeg overdriver, kan du g inn og sjekke selv. Hvis du orker. Her er adressen: https://www.facebook.com/APs-Rikskringkasting-1686934311564090/ Bli ikke overrasket hvis besket gr ut over fordyelsen.

 

Et besk p nettsiden "ARK" eller "APs Rikskringkasting" er et dypdykk i et intellektuelt mrke. Her er usannhet, overdrivelser, mistenkeliggjring som grenser til det groteske samt infantile og puerile resonnementer en masse. De fleste russeaviser befinner seg p et hyere intellektuelt niv. President Trump klager over at mediene fordreier virkeligheten og sannheten og forer leserne med "falske nyheter". Han skulle ha sett nettsiden "ARK". Da hadde han sett hva subjektivisering, mistenkeliggjring og fordreining av fakta er.

 

Hvem skriver og publiserer dette mlet?

 

Hvor utgiverne befinner seg i det politiske landskapet er ikke vanskelig forst. "ARK" hrer hjemme p ytterste hyre fly. Hvilke personer som str bak, og hvem som holder desinformasjonen gende, er verre finne ut av. Nettstedets egne artikler er anonyme. Facebook-sider har en rubrikk for "About". Der blir man ikke klokere. Der str det rett og slett: "Humor og satire. Fokus p politikk og media." Ingen interessegrupper. Ingen enkeltpersoner. Bare feig anonymitet.

 

Vel, egentlig er det kanskje ikke s rart at ingen vil risikere sitt navn og rykte ved bli knyttet til denne uopphrlige svadaen. Men noen m det vel vre som ser seg tjent med disse skriveriene? Som mener at de speiler virkeligheten og avslrer de skjulte, onde kreftene som styrer NRK - unnskyld: ARK? Eller som mener at det er formlstjenlig f naive, troskyldige sjeler til tro at de er - og har vrt - utsatt for en relang konspirasjon?

 

Det fins mye naivitet der ute. Facebook-stedet "ARK" har flere enn 7500 flgere. Noen flger sikkert av ren nysgjerrighet uten tro p tvet, og noen flger kanskje for holde ye med hva hyresiden foretar seg, men de fleste deler sikkert de holdningene og synspunktene som nettstedet gir uttrykk for. Det tyder kommentarene p. Her er mye frustrasjon - og mye villedet aggresjon.

 

Burde nettsteder som "ARK" vrt lukket? Det syns jeg ikke. Jeg er for ytringsfrihet. Ogs nr det er ren dumhet og tennerskjrende, ureflektert frustrasjon som kommer til uttrykk. Eller: Ikke minst da. Vi trenger sikkerhetsventiler. Og vi trenger dynger for mindreverdige ndelige prestasjoner.

 

Sterke ord? Ja. For sterke? Nei. Denne artikkelen er full av invektiver, men ikke ett som ikke rettferdiggjres ved en intellektuelt redelig gjennomgang av skriveriene p Facebook-stedet "ARK". "ARK" er boltrestedet for revansjistene blant oss. De som fler seg nedvurdert og trkka p, og som har noe hevne. Og som fler at det er Arbeiderpartiet som har skylda for deres misere. Da gr det ikke s mye at nettstedet fordreier og overdriver. Syns taperne. P "ARK" finner de likesinnende. Der kan de fle seg forutrettede og hyle i kor.

 

Vakkert er det ikke - verken se eller hre - men antakelig virkningsfull mental avreagering. Ikke drlig bare det. Bare synd at naive, svake sjeler kan bli dratt med i dragsuget. Men det gamle ordet str fast: Verden vil bedras! Det er "ARK" et eklatant bevis p.

 

Kay Olav Winther d.e.

 

 

 

 


Samefolkets dag

Samefolket har sin egen hytidsdag. Det er den 6. februar - alts i dag. Datoen er valgt til minne om den store samesamlingen i Trondheim i 1917. Dagen har alts en 100-rig tradisjon.

 

Knapt noen i det moderne Norge har noe imot at samene feirer sin egen hytidsdag. Det skulle da ogs bare mangle. Samene utgjr en sregen folkestamme med lange, stolte tradisjoner. At de nsker markere sin etniske egenart og sine kulturelle tradisjoner, er hyst rimelig. Men et problem oppstr, nr sametinget og samiske ledere insisterer p kalle hytidsdagen for nasjonaldag.

 

Begrepet nasjon har i tidens lp gjennomgtt utvikling. Det som fr av mange innenfor det germanske sprkomrde, kunne bli forsttt som betegnelse p et folk med felles opphav, skikker og historie, forsts i dag av den store majoritet som tilhrighet til en stat.

 

Slik sett tilhrer de norske samene den norske nasjon - dvs. den norske nasjonalstaten. Samene i Sverige er svensker. Tilsvarende er det i Russland og Finland. Sammen utgjr samene i disse landene det samiske folk. Men de utgjr ikke en samisk nasjon eller nasjonalstat.

 

Nasjon betyr folk, og det er det originale begrepet som i sin tid ble brukt i vedtaket om ha en egen nasjonaldag, sier sametingsdirektr Rune Sverre Fjellheim. Han er overrasket over at departementet ikke bruker begrepet nasjonaldag. 

 

Som ppekt er ikke nasjon i moderne norsk ensbetydende med folk. Nasjon betyr i dag statsdannelse og fedreland. Og man kan trygt legge til at denne betydningen har ordene hatt siden fr 1917. Samefolkets dag har derfor aldri vrt en nasjonaldag slik 17. mai er det. 17. mai er nasjonaldagen til de norske samene.

 

Derimot har 6. februar i lpet av 100 r vokst fram til bli en hytids- og festdag hvor det samiske folket med stolthet markerer sin egenart. Markeringen skjer innenfor de respektive nasjonalstatenes rammer, og er ikke en anerkjent feiring av at samefolket p nordkalotten - alts Spmi - utgjr en egen nasjon - dvs-  en selvstendig nasjonalstat eller et fedreland.

 

De rlige debattene rundt betegnelsen nasjonaldag, bunner nok i at folk ofte ikke kjenner til forskjellene p begrepene nasjon og nasjonalstat. Nr nasjon er synonymt med folk, burde det ikke bli sett p som provoserende at noen bruker ordet nasjonaldag, det er definitivt ikke ment som en provokasjon, sier Fjellheim som pberoper seg sttte fra Sprkrdet - og Kongehuset.

 

Kanskje burde man snu argumentasjonen og si at den aldri utddende debatten tvert i mot skyldes at folk meget godt vet at det i moderne norsk ikke er noen betydningsforskjell p nasjon og nasjonalstat. Derfor reagerer de. Norske samer har en nasjonaldag. Det er 17. mai. Dessuten har de festdag 6. februar, der de dyrker og feirer sin etniske og kulturelle egenart.

 

Hvem er tjent med at det hvert r ved disse tider, rippes opp i gamle motsetninger og holdes liv i mistanken om at  noen nsker snikmarkere, og sakte vinne forstelse for, at samene ikke er norske, men egentlig tilhrer et annet nasjonalt fellesskap p nordkalotten? I alle fall ikke samene.

 

I rhundrenes lp har samene vrt utsatt for diskriminering og fornedrende behandling av danske embetsmenn og norske naboer. Det var ikke lenge siden at det samiske sprk var bannlyst i skolen. Samiske barn og voksne fikk klare meldinger fra storsamfunnet om at folk og sprk var mindreverdige. I dag fins det bare skygger igjen av disse uverdige holdningene.

 

Hvorfor er det s viktig holde ved like gamle motsetninger og provosere fram nye? Jeg sier ikke at samene skal gjre minst mulig av seg for bli anerkjent. Tvert om. Marker egenart. Jeg er stolt over ha overrakt historiens frste svennebrev i det samiske hndverket duodji til dyktige ndverkere fra Spmi. Jeg er fascinert av  joik.  Mitt rd til norske samer og til Sametinget er klart: Dyrk deres etniske og kulturelle egenart. Men marker samtidig med stolthet tilhrigheten til den norske nasjon. Vr felles nasjonaldag er 17. mai. Samefolkets dag er 6. februar. Ingen er tjent med at dette forkludres.

 

Gratulerer med Samefolkets dag!

 

Kay Olav Winther d.e.

 

 

 

 


Petter Northug er ikke god nok for OL!

Det nrmer seg vinter-OL. Der skal de beste idrettsutverne i deltakerlandene konkurrere mot hverandre om heder og re. For seg selv og for fedrelandet.

 

Norge er en "stor" vinteridrettsnasjon. Vi kan se tilbake p mange store bragder utfrt av norske utvere i svel verdensmesterskap som i olympiske leker. N skal vre beste utvere av i dag snart reise til Sr-Korea for fortsette denne tradisjonen. Kandidatene er spente og tente, og det samme er det idrettsinteresserte publikum. Vi hper se vre "gutter" og "jenter" verst p pallen i flest mulig velser.

 

De lperne som skal delta i skivelsene, er ikke klare enn. Gamle storheter vil gjerne vre med. Det vil nye stjerne skudd ogs. Samt en lang rekke utvere som neppe kandiderer til verste niv p pallen, men som uten tvil vil gjre en god innsats med "det norske flagget p brystet".

 

Problemet er at det ikke er plass til alle. Derfor m deltakerne kvalifisere seg. De m prestere p hyt niv over tid. Og de m prestere n. Eller mer presist: De m prestere under OL. Og lekene - som i denne sammenhengen betyr tevlingene - er like rundt hjrnet. Vil utvere som ikke er i form enn, vre i toppform i begynnelsen av februar? Alts om en liten mneds tid?

 

Petter Northug har vrt en formidabel skilper. Og en formidabel olympier. Men n presterer han ikke p toppniv. S langt der i fra. Han har de siste rene valgt g sine egne veger, og mye tyder p at han har gtt seg vill. Sist helg gikk han renn i Pite. Der ble han nummer 48 - mer enn fem minutter bak vinneren, og hjelpelst langt bak en lang rekke lpere som du sannsynligvis ikke har hrt om en gang.

 

Petter Northug nsker stille til start i OL. Langrennsledelsen var frst klar p at Petter ikke var god nok. Men etter hvert som presset fra publikum, presse og Northug og hans sttteapparat har kt, har langrenssledelsens standhaftighet avtatt. N ser det ut til at de leter etter pninger slik at Petter kan delta uten at noen mister ansikt.

 

Jeg har imidlertid ikke myknet underveis. Mitt standpunkt er klart: Det er ingen ting - jeg gjentar: ingen ting! - som tyder p at Petter Nordthug er i en slik form, eller inne i en slik formutvikling, at han har noe som deltaker i OL gjre. Skal han til Sr-Korea, br det vre som publikum. lete med lys og lykt etter en distanse som kan rettferdiggjre at Petter Nordthug fr stille p startstreken, og kalle seg deltaker, vil vre en fornrmelse mot alle andre velkvalifiserte deltakere som m finne seg i sitte hjemme og se lekene i Sr-Korea fra lenestolen.

 

Petter Nordthug skal ikke ha spesialbehandling. Mener noen at han skal vre med p nde, br han ta det som en grov fornrmelse. Han er ikke kvalifisert, og skal ikke f en plass i troppen som benefice og takk for gamle bragder.

 

Noen mener at det blir et mindre "morsomt" OL uten Petter. Spesielt gamle og havgamle kvinner vil savne ham og ablegyene hans. Og s svenskene da, selvflgelig. De ser fram til kunne sl Petter og si et ettertrykkelig takk for sist.

 

Den gleden br vi ikke by dem. Petter br - som sagt - ikke f starte p noen langrennsdistanse under OL i Sr-Korea. Det er flere grunner til det. Noen er nevnt ovenfor. En av de viktigste grunnene er imidlertid hensynet til Petter Northug selv. Petter Northug har vrt en stor idrettsmann. Han br ikke opptre som klovn. Han br slippe finne p unnskyldninger og bortforklaringer nr han gr tom i OL-sporet og ender i bakleksa til stor skuffelse for ham selv og de som har trodd at han ville n gamle hyder innen OL startet. Hvorfor skal Petter Northug mtte "dumme seg ut for all verden", fr det gr opp for de ansvarlige at hans storhetstid er over?

 

Her er min appell til langrennsledelse: Sett punktum n! Bruk den kommende mneden p byggende arbeid. Ikke p dette rkeslse tvet!

 

Kay Olav Winther d.e.

 

 


Norge drligst i Norden

Island er i VM. Det samme er Sverige og Danmark. Norge derimot har ikke vrt i nrheten av kvalifisere seg.

 

Det norske landslaget fr det ikke til. Trener Lars Lagerbck utrettet mirakler med Island. Det norske herrelandslaget har han imidlertid ikke ftt dreis p. Det spiller like tannlst og ineffektivt under Lagerbcks ledelse, som det gjorde under hans forgjengere.

 

Det er egentlig ikke til undres over. Selv om Norge er et lite land, har vi relativt mange fotballspillere. Lagerbck tar imidlertid ut de samme spillerne som kom til kort under forgjengeren hans, og kjrer videre i det samme sporet som har frt det norske fotballandslaget dit det er i dag: Nesten p bunnen av enhver tabell. Den eneste naboen vi ser der nede, er Finland.

 

Jeg vil ikke nevne navn p spillere som ikke gjr jobben sin, men det er da heller ikke ndvendig. Lagerbck er en fotballkyndig person. Han ser selv hvem som ikke holder ml. Likevel blir de tatt ut til pflgende kamp.

 

Hvorfor fortsetter han gi dem tillit? Hvorfor leter han ikke etter nye talenter? Spillere som han kan plukke eventuelle unoter av, og forme til ansvarbeviste, uselviske lagspillere? Norge er "ute av dansen". Vi spiller privatlandskamper for ve inn taktikk og samspill. Hvorfor ikke bruke anledningen til prve nye spillere? Til bygge opp et nytt lag? Et lag med slagkraft!

 

Norge slipper inn ml i kampenes siste minutter og p overtid. Det er typisk for et "bakoverlent" lag som slakker av p rvkenheten. Enhver spiller i 4. divisjon vet at fotballkamper ikke er over, fr dommeren har blst av. Det norske landslaget avslutter mentalt nr klokka nrmer seg 90 minutter. Da skrur de ned p engasjemntet, tempoet og rvkenheten. Enten det er lagt til tilleggstid eller ikke. Og motstanderne scorer.

 

Nr man ser bort fra hndball, gjr Norge det drlig i lagspill. Herrelandslaget i fotball - og ishockey-landslaget - er middelmdige. Noen vil si at vre spillere er individualister - ikke lagspillere. Jeg vil heller si at vre spillere er egoister. Personer som stiller eget ego foran hensynet til laget.  Lagspillet fotball har den likheten med enmannsspillet sjakk, at man m tenke flere trinn framover. Bde den som frer ballen, og den som skal motta ballen, m tenke seg de neste trekkene og handle der etter. Kanskje gjr norske spillere det. Men det ser ikke slik ut. Det ser ut som om tilfeldigheten rr. Det sies at skippertaket passer til det norske lynnet. Vi kan i alle fall sl fast at det impulsdrevne skippertaket preger det norske fotballandslaget. Den konstruktive planmessigheten glimrer med sitt fravr.

 

Jeg beklager si det, men de flere av de norske landslagsspillerne virker "daffe". De venter p ballen, men mter sjelden eller aldri. "Frst p ballen" gjelder tydeligvis ikke. Motstanderne er som regel aktive. De lper mot ballen, erobrer den foran fttene p en passiv norsk spiller, bryter norske angrep og snur spillet. Ikke n gang, men stadig vekk.

 

Og s har vi det evige spillet bakover. Godt igangsatte angrep med god framdrift, avbrytes ved at ballen sendes bakover mot egen sone. Selvflgelig m man noen ganger snu spillet for beholde initiativet og ballen i laget, men norske landslagsspillere overdriver og obstruerer egne angrep. Det virker som en mani. Resultatet er at laget ikke kommer i scoringspossisjon. Og mlene uteblir.

 

Dette m Lagerbck sette en effektiv stopper for. S lenge mlet er holde ballen i laget for enhver pris, uten hensyn til at det svekker scoringsmulighetene, fortsetter det norske herrelandslaget i fotball tape landskamper - uansett hva treneren heter. Norge m finne en goalgetter - eller to, men uansett m laget tvinges til spille offensiv, konstruktiv fotball. Skal det skje, m mange faste travere byttes ut. Vi kom ikke til VM. Vi kommer ikke til neste EM heller, hvis de penbare svakhetene som er nevnt ovenfor, ikke blir rettet p. Det hjelper ikke om treneren heter Lars Lagerbck og har hatt suksess med andre. Norge og norske spillere er noe for seg sjl.

 

Det er dette Lagerbck skal endre! Av en flokk individualister - eller egoister - skal han skape et samarbeidende, effektivt, mlsugent og mlfarlig lag. Hittil har vi bare sett tafatte repriser p gamle synder.

 

Kay Olav Winther d.e.

 

 

 

 

 

 


Burka og andre kvinnediskriminerende plagg

Folk m f g kledd som de vil. Men ikke hvor de vil og nr de vil.

 

Vi trenger for s vidt ingen kleskodex. Valgfriheten br vre stor. Men i enkelte situasjoner m det kunne stilles krav til hva folk har p seg - eller hva de gjemmer seg bak. Eller under.

 

Finlandshette - eller "skimask" som det vel kalles i dag - er greit nr det er kaldt. Den kan brukes i skilypa - eller utenfor. Men ikke over alt. Ikke til enhver tid og enhver anledning. I klasserommet eller forelesningssalen hrer den f. eks. ikke hjemme. Og neppe i kirken heller.

 

P samme mte er det med burka og andre heldekkende plagg. Om jeg mter en burkakledd kvinne p gata eller p bussen, trekker jeg p skuldrene. Hvis folk fler behov for provosere befokningen i et land som har tatt i mot dem og delt sin trygghet og velstand med dem, pkaller det min medlidenhet, men ikke min forargelse. De fleste som har flyktet fra krig og dd - eller fattigdom og elendighet - innretter seg ettter sed og skikk i det landet som har tatt i mot dem. Men noen mangler evne til innrette seg. Eller de fler behov for vise sin forakt for oss. Forakt for den materialismen som de har kommet til oss for nyte godt av.

 

Mennesker med s lite empati og evne til omstille seg og innrette seg etter levereglene i det samfunnet de har skt tilflukt i, har jeg frst og fremst medlidenhet med. Derfor etablerer jeg en slags overbrende likegyldighet og trekker p skuldrene. Selv om jeg i mitt stille sinn reagerer p den penbare middelalderske kvinneundertrykkelsen som ansiktstildekkende plagg representerer. Islam og muslimer anser kvinner som annenrangs personer, rangert etter mannen. Det er et faktum, uansett hvor mye det benektes eller bestrides.

 

Burka, niqab og andre plagg som har som forml skjule kvinnen for "grdige mannfolkyne", er i utgangspunktet ikke religise plagg, men del av en kultur som bygger p det antikverte kvinnesynet som islam forfekter. Det er m.a.o. en sammenheng mellom religionen og de kulturelle forestillingene som tilsier at kvinner skal dekke seg til slik at de ikke kan sees og vekke begjr hos andre enn ektemannen. Det religise og kulturelle pbudet om bre burka, niqab og andre dekkende plagg er derfor penbare redskaper i bestrebelsene med usynliggjre og undertrykke kvinnen.

 

I norske skoler og p norske hyskoler og universitet, hrer heldekkende plagg ikke hjemme. Det dreier seg om pedagogikk og kommunikasjon - og om identifikasjon. Lrere og forelesere har krav p vite hvem de forholder seg til. Derfor kan heldekkende plagg ikke aksepteres i skoler og ved hyskoler og universitet.

 

At enkelte norske undervisningsinstitusjoner ikke setter foten ned og sier klart i fra, er beklagelig. Noen mener at det skyldes feighet. Det kan hende. Men mest sannsynlig skyldes det misforsttt liberalitet og indifferens, mistolket som toleranse. Dessuten skyldes det trolig manglende tro p vr egen kulturs verdier, samt mot til hevde disse verdiene i en kulturkamp som mange nordmenn gjerne lukker ynene for - eller ikke evner se.

 

Ikke alle impulser utenfra er fordervelige. Men enhver impuls utenfra er heller av en slik art at vi ukritisk skal akseptere den og anse den for likeverdig med, eller bedre enn, de verdiene vi har dyrket fram gjennom rhundrene. Vi m derfor vge bruke vr kritiske sans. Og vge si i fra om det som vi mener er mindreverdig eller direkte deleggende og i strid med de brende prinsippene i vrt sekulre samfunn.

 

Vre undervisningsanstalter skal formidle kunnskap og fremme kritisk evne og tankens frihet. Likestilling mellom kjnnene br - og skal - vre en selvflgelighet i vrt moderne, sekulre samfunn. Undertrykking av kvinner er en vederstyggelighet. Det gjelder uansett om undetrykkelsesmidlene er av psykisk eller fysisk art. Derfor br burka og andre utilbrlige plagg med utgangspunkt i en primitiv, antikvert ideverden, forbys ved universiteter, hyskoler og skoler i det moderne opplyste Norge.

 

skjule sin kulturelle indolens bak argument som at forbud vil stenge brukere av burka ute fra hyere studier, holder ikke. Vil undervisningsinstitusjonene tle brudd p andre etiske regler og gjeldende sosiale kodexer med samme begrunnelse?  Har ikke undervisningsinstitusjonene et kulturelt ststed og etisk ansvar? Hvor gr grensen for hvor lavt disse institusjonene - f. eks. Universitetet i Oslo - kan legge seg for ikke stte personer som nsker demonstrere forakt for norsk kultur og norske verder? Fler ikke disse organisasjonene selv det etiske dilemmaet de bidrar til skape ved sin servile ettergivenhet?

 

Kay Olav Winther d.e.


Jensen-saken gir grunn til sprre: Er Norge et rettssamfunn?

Tidligere politimann Eirik Jensen er dmt til 21 rs fengsel. Det er lovens strengeste straff. Personer som er dmt for drap, overfall, lemlestelse, voldtekt, ran og liknende forbrytelser, har ftt langt kortere straffer.

 

Jensen er dmt p grunnlag av antakelser og psttt sannsynlighetsovervekt. Han er ikke grepet p bar gjerning, og han har ikke erklrt seg skyldig i det han er anklaget for. Tvert om. Han bedyrer sin uskyld. Benektelsen str ikke til troende, mener retten som finner det hevet over enhver rimelig tvil at Jenssen har unnlatt gjre sin plikt som politimann selv om han m ha visst hva hasjbaronen Cappelen har drevet med. Og ikke bare det. Alt tyder p at politimannen Jenssen har latt seg kjpe. Og at han endog har mottatt betaling for tie - og noen ganger varsle smugleren Cappelen slik at han farefritt har kunnet drive p med sin samfunnsskadelige og fordervelige virksomhe. Mener retten.

 

Ptalemyndigheten og retten har ingen fellende bevis mot Jensen. De har bare en sterk overbevisning og noe annet som de tilsynelatende stoler blindt p. De har uttalelser fra storsmugleren Cappelen som hevder at Jensen har samarbeidet med ham, gjort det mulig for ham smugle, og at politimannen har ftt rikelig betalt i form av penger og tjenester for bryderiet.

 

Cappelen hadde ingen reell mulighet til bli trodd om han skulle nekte seg skyldig i innfrsel og salg. Bevisene var for soleklare. Han har derfor valgt tilst i hp om f strafferabatt. I tillegg har han kastet sin psttte samarbeidspartner i vektskla. Cappelen har - etter det han selv sier - hatt et omfattende imperium. Han m ha hatt mange kumpaner. Han har ikke angitt disse. Han valgte selge politimannen Jensen. Trolig har han ment at Jenssen ville veie tyngre nr strafferabatten skule utmles.

 

Der tok han for s vidt ikke feil. Storsmugleren Cappelen er tilgodesett med en strafferabatt p 5 r. Mens Jensen i frste rettsinstans er dmt til 21 rs fengsel, har storsmugleren Cappelen sluppet med 16. Det er han forvrig ikke fornyd med. Han hadde ventet strre avdrag for ha lagt kortene p bordet og for ha gitt aktoratet Jensen p et fat.

 

Strafferabatt er et tvilsomt prinsipp. Det brende prinsipp i retsstaten er at man skal straffes for de lovovertredelsene man bevislig har gjort seg skyldig i. Man skal ikke straffes av allmennpreventive hensyn, dvs. for avskrekke andre fra beg lovbrudd. Og man skal ikke straffes mildere enn andre av subjektive eller andre usaklige grunner.

 

Strafferabatt gis ikke av hensyn til delinkventen. Strafferabatt begrunnes med at den dmte har hjulpet myndighetene. Strafferabatt er m.a.o. ikke egentlig et rettferdighetsprinsipp, men en bekvemmelighetsprinsipp. gi rabatt i alvorlige straffesaker, er relativisere forbrytelsen og den skaden som er forvoldt, se bort fra hensynet til samfunnet og de personene som lovbruddet er gtt ut over, og gjre straffen avhengig av den grad av hjelp som forbryteren har ytt til politiet og anklagermyndigheten.

 

Personer som er pgrepet in flagranti - eller av andre mer eller mindre edle grunner ser seg tjent med tilst - kan tjene p trekke andre med seg. Dette vet selvflgelig politiet. Vi m derfor rekne med at politiet og anklagermyndigheten i utgangspunktet stiller seg kritisk til slik "penhet" og denne arten av "innrmmelser" - spesielt hvis den flges av nske om kjpsl, og av krav om strafferabatt.

 

Det er derfor underlig at ptalemyndigheten og retten har gitt storsmugleren Cappelen strafferabatt. Nr tiltalte politifolk frifinnes, blir rettssystemet gjerne beskyldt for partiskhet og for beskytte sine "egne". Har behovet for dmme en anklaget politimann, her forblindet fru Justitia slik at hun er kommet i skade for dmme uten bevis og gi belnning i form av rabatt, til den som har bret den anklagede til offerbordet?

 

Det er et grunnleggende prinsipp, at rimelig tvil skal komme tiltalte til gode. I Jenssens sak burde retten vrt tynget av tvil. Tvil om hva Jensen har visst og gjort. Og tvil om det Cappelen har fortalt om Jensens rolle i smuglerdynastiets virksomhet. I Jensens sak er det ingen tegn som tyder p at noen som helst tvil er kommet den tidligere politimannen til gode. Han er idmt lovens strengeste straff. Dette m bety at retten ikke har vrt i den minste tvil. Det er ikke egnet til berolige. I en sak uten konkrete bevis, br tvilen ha en framtredende plass.

 

Vi m tro at bde Cappelen og Jenssen anker. Cappelen for f bedre betalt for sin "penhet" og hjelp til politiet. Jensen for bli frifunnet - eller i det minste f kortere straff. Min sympati er hos Jensen. Jeg vet ikke hva han har gjort og ikke gjort. Men s lenge ingen forbrytersk aktivitet er bevist eller sannsynliggjort ut over enhver rimelig tvil, br han ikke dmmes. Alt annet er brudd med rettsstatens brende prinsipper.

 

Det er bedre at en skyldig gr fri, enn at en uskyldig dmmes! I denne saken har dette prinsippet ftt fornyet aktualitet.

 

Kay Olav Winther d.e.


Den fordmte dommer Edvardsen

Jeg vet ikke mye om den skalte "Edvardsen-saken". Det jeg mener vite,har jeg fra mediene, men dessverre er det ikke lenger slik at man uten videre kan stole p det mediene bringer til torgs. Akkurat der har Donald Trump rett.

 

Det syns imidlertid vre vitnefast at fotball- og ishockey-dommer Edvardsen er "a troublemaker". Mange forteller at han er vanskelig samarbeide med, og de forbundene han har arbeidet for, ser ut til vre enige om at han har negativ innflytelse p miljet. Dessuten hevder Norges Fotballforbund at han har gjort seg skyldig i "grovt pliktbrudd" og "vesentlig mislighold av arbeidsavtalen". Derfor vil forbundet kvitte seg med ham.

 

At arbeidsgivere, eller andre som har ansvar, prver lse problemer ved bli kvitt personer som de mener skaper problemer, er forstelig. Arbeidsgivere skal skape gode arbeidsvilkr for alle ansatte. Noen ganger lar det seg ikke gjre uten at noen sies opp. S langt er alt all right.

 

Problemene begynner nr arbeidsgiverne gr til mediene med personalsaker - og eventuelle oppsigelser. Og mediene bruker sakene til mele sin egen kake.

 

Mediene - og spesielt VG - har brukt Edvardsen-saken for alt hva den er verdt. Oppslagene har penbart ikke hatt som forml hjelpe fotball- eller ishockeyforbundet og de dommerne som mener at Edvardsen har behandlet dem p en mte som de ikke vil akseptere. Hensikten har heller ikke vrt sttte og hjelpe Edvardsen. Mediene spekulerer rett og slett kynisk i en personalkonflikt som blir mer deleggende jo mer mediene blander seg i den. deleggende for de personene som er parter i konflikten, men enda mer deleggende for familiemedlemmer som trekkes med i dragsuget. Personkonflikter som foregr i medienes ubarmhjertige flomlys, skader aldri bare hovedpersonene. I bakre rekke, men synlig nok, fins andre ofre. Ofre som er totalt uskyldige - og totalt forsvarslse.

 

Det ser ikke mediene ut til forst eller bry seg om. De mener yensynlig at den som befinner seg i vegen, m finne seg i bli kjrt ned. For bli i bildet: Vegen er for biler. Eller for si det i klartekst: I Norge har vi ytringsfrihet. Mediene er frie og skriver og sier hva de vil. At noen uskyldige kommer i vegen og blir skadet, kan ikke mediene svare for. Sivile dr i krig. Snn er det bare.

 

Hvilke interesser ivaretas ved at fotball- og ishockey-dommer Edvardsen forflges gjennom svre oppslag i pressen? Ingen samfunnsinteresser, s vidt jeg kan se. Og ikke de idrettene han har vrt engasjert i. Heller ikke de personene som han sies ikke vrt grei imot, men brakt til grt og fortvilelse.

 

De eneste som har fordel av at saken med mellomrom dras fram og utsettes for offentlighetens ubarmhjertige skelys, er mediene. Medier som vet at personfokusering appellerer til det primitive i oss, og derfor ker salget og gjr dem mer attraktive for de som har noe av selge. Motforestillinger er ikke medienes sak. De jager i flokk. Ikke sjelden jager de til byttet segner om. Men pytt, pytt.

 

N er det alts dommer Edvardsen som skal til pers. Og fotballforbundets generalsekretr. Koste hva det koste vil. Kan man bidra til at saken ender i retten, har man stoff i lange tider. Det er ikke vakkert, men noen journalister skaper seg et navn p saker som dette, og mediene tjener penger. Har de samvittighet, letter de den med forklare at saker med  personfokus selger fordi det er slike saker folk vil ha.

 

For meg er det ingen akseptabel forklaring. Jeg nsker meg en presse og etermedier med ryggrad. Medier som spr: Str de skadene vi forvolder ved skrive om dette, i rimelig forhold til den samfunnsnytten det ivaretar? Hva taper samfunnet p at vi overlater personsaker til intern behandling i de organene som er  berrt? Det er det mest anstendige. Ergo grafser vi ikke i slike saker.

 

I en uttalelse sier Norges fotballforbunds generalsekretr, Pl Bjerketvedt: "Som en ansvarlig arbeidsgiver kan ikke NFF prosedere detaljer i en personalsak i media. Men vi gjenta flgende: NFF avsluttet tirsdag denne uken Svein-Erik Edvartsens arbeidsforhold med umiddelbar virkning p grunn av grovt pliktbrudd og annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen.Det er sakens kjerne. Den skalte dommersaken som ble forlikt 9. mai i r, er ikke en del av denne saken. Vi registrerer at han n forsker vri oppmerksomheten bort fra sakens alvorlige realiteter med sterke karakteristikker og srdeles alvorlige beskyldninger mot NFFs generalsekretr og vrige ledelse . Det skjer tre dager etter at han ble bedt om avslutte sitt arbeidsforhold i vr organisasjon. Edvartsen bruker ord som maktmisbruk, maktarroganse, drittpakker og heksejakt i sin beskrivelse av sin tidligere arbeidsgiver. Det tar NFF til etterretning. Mens Edvartsen trolig fortsetter sitt angrep for pen mikrofon i mediene, er vrt fokus n fortsette tilretteleggingen og utviklingen av fotballsporten i 1800 klubber og for 375.000 fotballspillere over hele landet. Sammen med dyktige, dedikerte og entusiastiske ansatte og frivillige. Det er hva norsk fotball dreier seg om. Det kan selv ikke Svein-Erik Edvartsen angripe.

 

En uttalelse som denne, er ikke egnet til skape ro eller til plassere saken p kammerset. Tvert imot bidrar den effektivt til skjerpe frontene og gi pressen nytt pskudd til omtale konflikten. At Bjerketvedt fler seg touchert kan man forst, men det br han bite i seg. Som arbeidsgiver br han fle ansvar for at saken forblir p kammerset der den hrer hjemme.

 

Fins det ingen tillitsvalgte i Fotballforbundet som kan stoppe denne offentlige skittkastingen? Eller nsker forbundet offentlig skittentyvask - og kanskje rettssak? Ser det seg tjent med medienes behandling av saken? Tror de at all PR er god PR? Eller forstr de at personalsaker - som de selv sier - ikke hrer hjemme i mediene? Hvis de forstr dette, hvorfor ikke da ta konsekvensene av det?

 

Kay Olav Winther d.e.

 

 

 

 


Jonas

Jonas Gahr Stre har mttet tle mye i lpet av valgkampen. Facebook har vrt full av hets og usakligheter. Folk er skremmende ukritiske. Tilsynelatende eier de ikke evne til innse hvor srende og deprimerende den primitive utskjellingen er. Empati er ikke den egenskapen som oftest kommer til uttrykk p nettet.

 

Dessverre ligger ikke de tradisjonelle avisene langt etter. De tyer stadig grenser - bde i papirutgavene og p nettet. Enkelte av dem driver direkte skittkasting. Verken Jonas' investeringer, hyttemaling eller bryggearbeider hadde noe med Arbeiderparpartiets valgkamp gjre. Det hindret ikke aviser med sympatier p hyresiden i eksellere i falske "avslringer" og mistenkeliggjring. Angrep p lederens integritet er virkningsfullt. Folk tror p det de nsker tro p. Nedrakkingen og skittkastingen fant et takknemlig publikum hos tilhengere av partiene p hyresiden. Og trolig ogs hos en del naive potensielle Arbeiderpartivelgere.

 

N er valget over, men ikke hetsingen. Undergravingen fortsetter. Skribenter og kommentatorer uten empati, brer med stor iver ved til blet. N skal Jonas mobbes og forflges dag etter dag til han ikke orker mer og gr av som partileder. Eller til at svake sjeler i partiet tror at de m kvitte seg med ham. Jeg fortsetter, sier Jonas. Kommentatorer som ikke eier skam eller bremser, lar seg imidlertid ikke stoppe, men mener vite at opprret i Arbeiderpartiet er voksende, og at Jonas er p veg ut. "Fiasko for Jonas" sier Dagbladet p 1. side tvers over et bilde av Arbeiderpartiets leder. At Dagbladets gamle protege, Venstre, s vidt karret seg over sperregrensen, sls opp p s. 18 med en uttalelse fra Skei Grande, som har kjrt partiet i grfta, om at hun ikke har noen planer om gi seg.

 

For den som vil skade Jonas og partiet er det ikke vanskelig finne nyttige idioter. F. eks. partimedlemmer som fr sine 15 minutter i rampelyset ved gi uttrykk for at partiformannen - eller hele partiledelsen - br g av etter fiaskoen, fadesen eller hva de finner for godt kalle valgnederlaget. For enkelte er det skremmende kort veg fra Capitol til Den tarpeiske klippe.

 

Jonas Gahr Stre har penger. Mye penger. Etter norsk mlestokk er han rik. Likevel er han sosialdemokrat. Han er ikke fdt inn i Arbeiderpartiet, men har valgt parti etter overbevisning. Mange - ja, veldig mange - lar lommeboka og bankkontoen bestemme hvilket parti de skal stemme p. Egoisme er en sterk drivkraft. Sterkere enn kjnnsdriften, sies det. Noen velsituerte makter tenke lenger enn til egen vinning. De er idealister og setter hensynet til fellesskapet fremst. De har empati og evne til identifisere seg med personer som er avhengig av et samfunn som jevner ut konomiske og sosiale forskjeller ved hjep av solidariske fellesskapslsninger.

 

Jonas er en av disse. Han har meninger som det str respekt av. Hans altruistiske holdning burde inspirere andre som disponerer store verdier, til heve seg over egoisme og egen vinning og arbeide for et varmere og bedre samfunn for alle, ikke minst for dem som mest trenger hjelp fra fellesskapet.  Han burde f vr respekt - ikke utsettes for smlig kritikk og klam mistenksomhet.

 

Kritikk etter et valgnederlag er rett og rimelig. At kritikken rammer topplederen og resten av partiledelsen er ogs som det m vre. Men kritikken m ha rimelige dimensjoner og vre saklig og konstruktiv. Kritikken  - og hetsen - mot Jonas er verken rett eller rimelig. Den er overdimensjonert, usaklig - og til tider ondsinnet. P Facebook gr kritikerne beserkergang.

 

La oss hpe at partifeller i bygd og by har evne til overse de verste utslagene. Ingen ting blir riktig eller viktig fordi det str p trykk  - enten det er p papir eller p en skjerm. Skitt er og blir skitt. Og lgn, mistenkeliggjring og overdrivelser br overses - selv om de strmmer p akkurat n. Det gjelder bevare hodet, ta vare p de menneskene som str p for partiet, og forberede partiet for konstruktiv opposisjon i Stortinget. For: Det kommer nye valg! Det er ikke en trst. Det er en realitet.

 

Kay Olav Winther d.e.

 


Om meg

Mitt profilbilde

Nick: Kay Olav Winther d.e.

Fra: Frogn

Kjnn: Gutt

Fdt: 1937

Mer...