Lukt til helvete?

 

Professor Ole Hallesby kunne i sin tid fortelle radiolytterne at de som satt og hørte på, men ikke var "omvendt", ville havne i helvete. Det ble et svare leven. Heldigvis. Det er et sunnhetstegn at folk ikke stilltiende finner seg i å bli terrorisert av mørkemenn.

 

For en tid siden fikk jeg en merkelig trykksak i posten. Der gjentar en mann som mener han har fått et kall fra Gud, det stuntet Hallesby gjorde seg herostratisk berømt på. Han lover de ikke "omvendte" av oss "et opphold i den nederste og vanskeligste delen av dødsriket, helvete".

 

Mannen som vil skremme oss til å tro, heter Pål Bryn. Han påberoper seg en voldsom autoritet. Han er ute på gudegitt oppdrag og "kjenner nærværet med Gud så kraftfullt at kroppen har ristet ukontrollert i flere minutter", og han har "sett intens stråling fra Den Hellige Ånd fylle hele rom". Dessuten  har han fått "nådegaver".

 

De fleste av oss bruker andre ord for å beskrive slike opplevelser. Det gjør psykiaterne også.

 

Bryn selv er ikke i tvil. Han har mange bevis på at han er begunstiget. Han har opplevd helbredelser, har fått livgivende varme i seg etter å ha frosset for å hjelpe en rusmisbruke, og han har funnet igjen bilnøklene i snøen - alt styrt ovenfra. Og så har han hatt kontakt med engler; skytsengelen sin og tre engler i form av lyskjegler. Ja, han har til og med "hørt et englekor synge kraftfullt og ufattelig samstemt".

 

Dessuten har han opplevd stigmata. Visstnok som den eneste i Norge. De merkene Jesus fikk da han ble pisket, har vist seg på ryggen til herr Bryn. Av Gud har han fått vite at merkene er gitt ham som belønning for sterk tro.

 

Og han har truffet Jesus - som fortalte at herr Bryn var uakseptabel for Gud. Men etter å ha bedt om nåde ble han godtatt. Trolig har han også truffet Jesus i form av en tigger på gata. Det var nok Jesus, for Bryn har aldri sett noen "tigger i området, verken før eller siden".

 

Brosjyren er full av fantasier og bastante konklusjoner. Refleksjonsnivået er ikke imponerende - eller overbevisende. Skjønt, det er vel egentlig verken bedre eller verre enn mye av det som serveres i bedehus og forsamlingslokaler. Slik sett er det ikke mye å bruke tid og oppmerksomhet på, hadde det ikke vært for at brosjyren har et opplag på mer enn 2 millioner eksemplarer. Målet er vel at den skal havne i alle norske postkasser.

 

Vi lever i et sekularisert samfunn, og de fleste vil sikkert la trykksaken havne der den hører hjemme. I papirinnsamlingen. Men for en del kan dette være mer enn de tåler. Truslene om at den som ikke har beskikket sitt bo og omvendt seg i tide, vil havne i helvete, er sterk kost. For mange er tanken på helvete traumatisk. For svake sinn kan skremslene være den belastningen som får vekta til å vippe over.

 

Ved å spre dette budskapet har herr Bryn påtatt seg et stort ansvar. Selv tror han at han går Guds ærend. For en som ikke tror, virker det som han bruker forestillingen om den straffende Gud for å terrorisere andre til å tro som han selv gjør.

 

Tvang til tro er dårers tale, heter det. Det samme gjelder skremselspropaganda. Å ta sjelefreden fra folk er ingen gudommelig gjerning. Hadde Gud vært til, ville han - eller hun? - nok betakket seg for herr Bryns tvilsomme hjelp.

 

Kay Olav Winther d.e. 

 


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/5560128