God Jol/Jul/Kristmesse og et godt nytt år

Jul har vært feiret i Norge i uminnelige tider. Lenge før folket her ble kjent med kristendommen. Den første gangen ordet jul er nevnt i norske, skriftlige kilder, er visstnok omkring år 900, men det er ingen ting som tyder på at julefeiring da var en ny skikk.

 

Hva ordet jul, jol eller géola kommer fra, vet vi ikke, men det har ingen ting med Kristus å gjøre. Når enkelte synes at julens egenlige budskap forsvinner i mas og kommersialisme, vet de ikke hva de snakker om. Om den germanske og angelsaksiske jul over hodet hadde noe budskap, vet vi ingen ting om.

 

En del språk og kulturer har knyttet navnet Kristus og fenomener som er knyttet til troen på ham, til julefeiringen. Det er den kristne julefeiringen. Ordet kristmesse har aldri slått igjennom i Norge.

 

Kanskje var den norske julefeiringen knyttet til solvervene. Det ble festet, drukket, blotet og konkurrert hver vinternatt, midtvinters og mot sommeren, forteller Ørnulf Hodne i boka "Jul i Norge - Gamle og nye tradisjoner". Verdslig julefeiring har m.a.o. lange tradisjoner her til lands.

 

Som barn i søndagsskole og skole lærte vi om den kristne julefeiringen. Forbehold og motforestillinger var det ikke rom for. I dag vet vi at en del av det vi ble fortalt, må tas med en klype salt.

 

Jesus har nok levd, men de egenskapene og undergjerningene som blir tillagt ham, er gjennom tidene også tillagt andre undergjørere i det samme området. Flere av de historiske "kjensgjerningene" er tvilsomme. Det er uoverensstemmelser mellom evangeliene, og Josef og Maria kan ikke ha reist til Bethlehem for å bli innskrevet i manntall på Herodes' tid  for da Jesus angivelig ble født, hadde Herodes vært død i fire år. Han kan derfor ikke ha strebet barnet etter livet. Og folketellingen i området fant sted seks år e.Krf. og gjaldt bare innbyggerne i Judea.

 

Et fascinerende innslag i fortellingene om Jesu fødsel, er historien om de tre vise menn. Historien har gjort dem til vismenn, astrologer, drømmetydere og endog konger. I den grad de overhodet eksisterer, var de trolig gjetere.  

 

Det er rimelig å tro at evangelistene hadde som forsett å vise hvordan gamle profetier gikk i oppfyllelse ved Jesu fødsel. Bibelen er derfor ingen historiebok, men en samling fortellinger og myter som skal sannsynliggjøre Guds eksistens, Jesu guddommelighet og Den Hellige Ånds plass i treenigheten. Evangeliene er skrevet flere tiår - kanskje nærmere 100 år - etter Jesu død og bygger på overleveringer - sannsynligvis muntlige.

 

Bibelen, slik vi kjenner den, er et redigert, menneskeskapt verk. Det hindrer ikke at kristenheten oppfatter den som en hellig bok. Noen oppfatter den bokstavlig. Noen forstår den som et symbolsk uttrykk for en guddommelighet og hellighet som de tror på. For oss andre er den en fascinerende samling av myter og fortellinger.

 

Tro og livssyn er en personlig sak. Det heter at enhver blir salig i sin tro. Det lyder som en klisjé, men rommer vel egentlig en realitet. Troens veger er uransaklige. Det samme er vantroens. Hvorfor noen tror og andre ikke, kan vi undres over. Trolig ligger det i genene - som det meste menneskelige. Miljøet spiller nok en rolle, men tro går ikke alltid i arv. Dette er et av livets fundamentale gåter.

 

Uansett tro og livsoppfatning ønsker jeg leseren en god jul og et godt nytt år. Det humanistiske budskapet bør vi kunne samles om uansett hva vi ellers tror på. Derfor ønsker jeg fred på jord. Men det er vel et fåfengt ønske - i dag som tidligere. Mennesket finner alltid noe å slåss om. For eksempel om hvem som har funnet og forvalter sannheten om det vi ikke kan vite noe om. God Jol/Jul/Kristmesse!


Kay Olav Winther d.e.
     

Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/5629105