winther

Kristin Clemet vil åpne grensene. Hun vil ha fri vandring av personer landene i mellom. Hvis vi mener at det bør være fri flyt av varer og tjenester, bør det samme gjelde for mennesker, sier hun til Dagsavisen.

Selvfølgelig er hun blitt omfavnet av liberalister av alle fargenyanser. Annet var ikke å vente.

Vi andre har litt større problemer med å akseptere hennes frisinn og utøylede gjestfrihet. For vi ser at fri innvandring ville skape flere problemer enn det løser. Både for innvandrerne og oss andre.

Slike synspunkter blir man ikke populær på. Naturligvis. Fornuft, forsiktighet og ettertanke vekker sjelden begeistring. Og noen vil trolig ta slike synspunkter i verste mening og snakke om egoisme - og kanskje til og med rasisme.

Annerledes er det med friske utspill uten forbehold og hensyn til konsekvensene. Det er slikt som mediene elsker og som de regner med at mannen og kvinnen i gata har sans for. Oppslagene blir der etter.

Men hva er det fri innvandring egentlig innebærer?

Jo, det er å permittere politikken og overlate til markedskreftene og tilfeldighetene å bestemme hvor mange og hvilke innvandrere vi skal ta i mot. Hvordan samfunnet skal være, og hvordan vi skal bruke fellesskapets ressurser.

Våre sosiale ressurser er begrensede. Ja, til og med våre økonomiske ressurser er begrensede - selv om noen synes å tro at det ikke er tilfelle.

Vi er velstående - både som nasjon og enkeltpersoner - men det er ingen grunn til at vi skal oppføre oss som nyrike lottomillionærer og skusle bort formuen. Den må disponeres slik at den vil gi oss og våre etterkommere - og de menneskene som kommer hit for å dele tilværelsen med oss - en trygg framtid. Bare da kan vi ta vare på vår egen velferd og rekke ut en hånd til andre som trenger vår hjelp.

Når liberalistene i og utenfor EU mener at markedskreftene og den utøylede konkurransen skal bestemme utviklingen, kaller de det frihet og friheter. Og det er begrep som appellerer til mange ureflekterte personer som glemmer å spørre "Frihet for hvem til hva"?

For det er slik at frihet for noen, som oftest betyr ufrihet og verre forhold for andre. Noen må betale regningen. Det gjelder all fri flyt på tvers av nasjonsgrensene. Enten flyten anbefales av EU, WTO eller andre, som for eksempel hjemlige liberalister eller kapitalister.

Nasjonalstatene er praktiske administrasjonsenheter og fører ikke uvegerlig til nasjonalisme og isolasjonisme. Samarbeid, handel, utveksling av tjenester og mobilitet på tvers av landegrensene er bra når de blir regulert. Dvs. når de blir styrt slik at de kommer samarbeidspartnerne til gode.

Det er dette som er politikk. Det motsatte, nemlig tøylesløs handel og innvandring, er anarki. Det er å overlate de viktige avgjørelsene i viktige samfunnsspørsmål til markedskreftene, til kapitalismen, til dem som ser profitt som et overordnet mål for samfunnets utvikling og derfor ønsker å fjerne reguleringer og politiske vurderinger som gjør det vanskelig for kapitalen og utvikle seg på sine egne vilkår.

Rett ut sagt: Fri innvandring er ikke primært en fordel for samfunnet eller de arbeidssøkende, men for dem som strever etter å samle på seg stadig større private formuer på bekostning av fellesskapet.  For dem som mener at det å rive ned eller svekke det sosiale reisverket som holder det norske velferdssamfunnet oppe, er en utgift vi må finne oss i å betale for å sikre kapitalen best mulige arbeidsvilkår.

Uhemmet innvandring er et viktig ledd i denne politikken. Den skal ikke primært åpne grensene for verdens fattige, forfulgte og ulykkelige, som vi for øvrig kan kvotere inn, men skaffe kapitalistene arbeidskraft. Jo flere arbeidssøkende som melder seg og tilbyr sin arbeidskraft, desto billigere kan den kjøpes. 

Skal Norge klare seg i den internasjonale handelskonkurransen, må vi ikke bare tillate, men stimulere, arbeidsinnvandring heter det. Vi vil trenge mange nye hender i tiden som kommer.

Det er i dette perspektivet vi må se Clemets utspill. I bakgrunnen, men lite synlige for media og den gemene hop, sitter noen og applauderer. Nemlig de som trenger arbeidskraften og gjerne ser at den kommer i slike mengder at de kan velge fra øverste hylle og diskutere prisen med trumfkort i ermet.   

Fri innvandring er derfor ikke noe sosialt høyverdig, som bør applauderes, men en liberalistisk føler som skal bidra til å ta pulsen på det norske samfunnet og påvirke opinionen slik at kapitalen får friere spillerom og bedre konkurransevilkår. Det er m.a.o. primært et tiltak for å legge forholdene bedre til rette for markedskreftene og svekke den politiske styringen.

Men det sier Kristin Clemet selvfølgelig ingen ting om.