winther

Muslimske kvinnelige politipersoner skal få bære hijab. Politiets fellesforbund er i mot det, men Politidirektoratet synes at det er greit. 

Trolig har ikke Politidirektoratet klart for seg hva hijab er. Hijab er ikke et hodeplagg på linje med baskerlue eller skaut. Hijab er et meget iøyenfallende signal om at bæreren tilhører en spesiell religiøs gruppe og har en religiøs tro som påvirker vedkommendes verdi- og rettsoppfatning i den grad at dette må demonstreres selv om det bryter med hevdvunne prinsipper i det norske samfunnet. Hijab er m.a.o. et tegn på at bæreren ikke er "nøytral", men en person som setter sin tro og sine egne verdier foran hensynet til arbeidet som representant for politiet. 

Er det i orden at politifolk i tjenesten bærer synlige tegn på at de tilhører et bestemt politisk parti? For eksempel Fremskrittspartiet? Eller Kommunistpartiet? Eller et hvilket som helst parti? Er det akseptabelt at politifolk i uniform bærer iøyenfallende ytre tegn på at de tilhører Scientologikirken eller er Syvendedagsadventister? At de er Frimurere eller medlemmer av Odd Fellow? 

Folk må få mene og tro hva de vil. Privat. Men søker man jobb i politiet, må man i Norge gjøre det på politiets og samfunnets premisser. Man kan ikke dra med seg religiøs eller politisk overbevisning inn i et arbeid som man skal utføre som en nøytral, uhildet person på fellesskapets vegne. Hvis man ikke forstår det, har man allerede i utgangspunktet tilkjennegitt at man ikke besitter den vurderingsevnen som et slikt arbeid forutsetter. 

De fleste av oss må legge vekk mange av våre private oppfatninger når vi går på jobben. Det er ikke holdningsløshet eller meningsprostitusjon, men en konsekvens av det går et skille mellom privatpersonen og yrkesutøveren. Uten evnen til å trekke - og leve etter - slike skiller, ville mange ikke kunnet være lærere - eller dommere og politifolk.

Ønsket om å bære hijab uten hensyn til situasjon og sted, er ikke diktert av behovet for mer trosfrihet og større rom for åndelig mangfold, men utslag av manglende respekt for den tjenesten man skal tre inn i, og for de menneskene man skal arbeide med enten disse er kristne, ikketroende - eller muslimer. 

Jeg har ikke noe i mot at muslimer som mener at hijab er en del av deres religiøse identitet, bærer hijab på jobb. Ekspeditører i forretninger må gjerne bære hijab. Drosje- og bussjåfører også. Sjåføruniformer må gjerne suppleres med religiøse hodeplagg. Mannlige sikher i samme situasjoner må gjerne bære turban. 

Men å være politi er noe helt annet enn å være sjåfør - eller for den saks skyld vekter. Politiet er en statsmakt. Det er det sekulære samfunnets ordensmakt. Det skal være uhildet og fritt for enhver mistanke om at det kan tenkes å gi noen positiv eller negativ særbehandling. 

Regjeringen har nettopp med nød og neppe kommet seg på føttene etter en selvpåført beinkrok i blasfemisaken. Hijabsaken er dessverre en ny sak av samme karakter. Den bærer ikke bud om toleranse og vilje til å akseptere meningsmangfold, men avslører at noen høyt oppe i makthierarkiet ikke forstår forskjellen på helt grunnleggende prinsipper og "adiafora" som man kan behandle med lemfeldighet og etter fritt skjønn. 

Hvis regjeringen åpner for at enhver person innen politiet fritt kan demonstrere sin religiøse tro og politiske oppfatninger ved merker og klesplagg når de bærer uniform, så er det en viss pervertert logikk i vedtaket om å tillate hijab som del av politiuniformen. Da har vi kastet vrak på en del viktige prinsipper. Hvis svaret er nei til en slik generell tillatelse, og at spørsmålet om hijab er en helt spesiell sak hvor tillatelse kan gis uten at det må få konsekvenser for andre religiøse og andre oppfatninger, har regjeringen ikke fattet hva det dreier seg om. Da har den med åpne øyne foretatt en diskriminerende forskjellsbehandling.

Fordi den har vært satt under press fra miljøer som ikke forstår at likebehandling er en av demokratiets fundamentale verdier, har den selv mistet det overordnede perspektivet. Likhet og grunnleggende verdier fremmes noen ganger best ved at man sier nei. Nei til pressgrupper som ikke innser at det de selv oppfatter som rettigheter, vil krenke andres rettigheter og være brudd på de prinsippene vårt samfunn bygger på. Blasfemisaken - og nå hijabsaken - viser at vi har en regjering som ikke forstår - og er i stand til å ta hensyn til - viktige, helt grunnleggende verdier i et sekularisert samfunn. 

Kay Olav Winther d.e.