winther

Det er for sterkt å si at skøytelandslaget har gått opp i limingen. Men det knaker i sammenføyningene.

 

Det begynte formelt med at Peter Mueller serverte griseprat til Maren Haugli. Hva som kan ha foregått i kulissene før dette, vet vi ikke noe eksakt om. Men trakasserier oppstår vel ikke plutselig. Og av ingen ting. Mye tyder på at miljøet har vært betent.

 

Skøyteforbundet visste trolig hva det gjorde da det satte Mueller på porten.

 

Trenerens fratreden falt Håvard Bøkko tungt for brystet. Han er avhengig av Mueller, mener han. Og har fortsatt amerikaneren som personlig trener. I tillegg til landslagstrenerne. I den grad han kommuniserer med dem.

Men situasjonen kan fort bli endret. "Skøytetalentet tenker på å bryte med landslaget, kanskje allerede før lekene i Vancouver," bekrefter Håvard Bøkkos far overfor VG Nett. 

Dette er illevarslende nyheter. Ikke for skøytelandslaget - eller skøytenasjonen Norge - men for Håvard Bøkko. Og for hans søster som ikke kan unngå å bli rammet av uroen omkring broren.

 

Hvem er det som gir Håvard Bøkko så dårlige råd?

 

Bøkko er selvfølgelig ikke avhengig av å ha Peter Mueller som trener. Den som har innbilt ham dette, har gjort ham en bjørnetjeneste.

 

Da Mueller, måtte slutte, skulle Bøkkofamilien tatt dette til etterretning. Og funnet sin plass under det nye regimet. Venner kunne gamletreneren og utøveren fortsatt vært. Men på isen skulle det nye teamet vært enerådende. Uten innspill fra tribunen eller via kimende mobiltelefoner.

 

Skal man lykkes i toppidrett, må man være "fokusert". I det kaoset som Bøkko har fått i stand ved å nekte å stå på egne bein, og insistere på å bruke Peter Mueller som krykke, kan han umulig få konsentrert seg om treningen. Hvis han ikke er laget av stein, må han ha hodet fullt av distraherende tanker og være følelsesmessig opprørt i den grad at det går ut over konsentrasjon og yteevne. Selv om man kanskje ikke opplever det slik sjøl.

 

Dette er en meget uheldig opplading til OL.  Sjansen for at uroen omkring vår beste mannlige skøyteløper for tiden, skal slå negativt ut under konkurransene som venter, er meget stor. Det er ikke lett å holde seg på beina og yte optimalt, når hodet er fullt av irritasjon, aggresjon og behov for å vise all verden at man er den eneren Peter Mueller har innprentet at man er.

 

Håvard Bøkko har ingen andre enn seg selv å takke for den situasjonen han er kommet i. Han har godtatt påstanden at han er avhengig av Mueller. Og han må ha hørt på dårlige råd om hvordan det nye situasjonen skal takles. Han har lagt seg ut med i alle fall en av de nye landslagstrenerne, og fører ordkrig i mediene i stedet for å lade opp til det store slaget i Vancouver.

 

Nå overveier han å legge stein til byrden. Å bryte med landslaget er en taktisk brøler.

 

Hadde skøytemiljøet vært større, og hadde det vært flere talentfulle utøvere som valgte å stå utenfor det offisielle landslaget, og hadde utbrytergruppa hatt store økonomiske ressurser å trekke på, hadde det vært en annen sak. Da kunne man dannet et alternativt, kompetent utviklingsmiljø. Et miljø som kanskje kunne tilført treningstaktiske bidrag som er bedre enn dem landslagsledelsen byr på.

 

Men ingen ting tyder på at Bøkko vil få følge av så mange at et slikt miljø vil bli levedyktig. Og Peter Mueller er ingen tryllekunstner. Han har brukt store ord om sin protegé, men de oppskrudde forventningene er vel med respekt og melde ikke blitt virkeliggjort?

 

Trer Bøkko ut av landslaget, blir han en ensom ulv. Vet han hva det vil koste? Økonomisk? Trenings- og skøyteteknisk?  Personlig? I hverdagen? Under stevner? Er han mentalt forberedt på de følelsesmessige påkjenningene som et brudd med landslaget vil representere? Tar han med i betraktningen at landslaget ikke bare er trenerne, men også de andre løperne? Miljøet?

 

Hittil ser det ut til at Bøkko har fått svært dårlige råd. Og fulgt dem.

 

Er det ingen han har tiltro til, som kan hviske ham noen kloke ord i øret? Som kan be ham akseptere det som er skjedd, og finne sin plass i landslagstroppen. Uten primadonnanykker. Og uten overdrevne forventninger til plutselig å stå på toppen av seierspallen.

 

Noen som kan si: Du er en utmerket skøyteløper Håvard. Men du er ikke verdens beste. Kanskje blir du det ikke heller. Du kan imidlertid fortsatt bli bedre. Hvis du frigjør deg fra sponsorer og gamle trenere som gjerne vil styre deg, og følger råd og vegledning fra landslagstrenerne.

 

Og: Det er ikke din oppgave - eller din skyldighet - å rehabilitere, Peter Mueller, Håvard. Han falt for eget grep. Konsentrer deg om å gå på skøyter. Det er det du kan. Alt det andre tøvet som du er i ferd med å vikle deg inn i, vil bare ødelegge for deg.

 

Nok, er nok, Håvard. Ta rev i seilene før det er for seint. 

Kay Olav Winther d.e.