winther

Jeg er ikke fan av Harald Eia og Bård Tufte Johansen. Ikke slik at jeg har noe i mot dem personlig, men de er ikke morsomme. Synes jeg.

Jeg har aldri hatt sans for dem. Ikke for noe de har gjort. "Kyllingstøntet" til Bård Tufte Johansen utenfor Rikshospitalet oppfatter jeg som en prototyp på den humoren de står for. I mine øyne var dette påfunnet ikke morsomt i det hele tatt. Bare hjelpeløst. Hjelpeløst og dumt.

Nå har NRK på ny gitt duoen mulighet til å boltre seg i beste sendetid. Tolv mandager sender NRK 1 programmet "Brille" med Harald Eia som programleder og Bård Tufte Johansen som fast deltaker. Det første programmet gikk på lufta 16. januar - og var akkurat så dårlig som man kunne vente.

"Ideelt skal man lære litt hver gang," sier de to programmakerne til Aftenposten.

Det eneste man kunne lære av program 1, er hvordan et underholdningsprogram ikke skal være. Tøylesløst tullprat er ikke underholdende og formidler ikke kunnskap. Her var det ingen humor, ingen underfundighet, ingen treffsikker ironi, ingen satire med utgangspunkt i aktuelle hendelser. Her var det bare mas. Deltakere som snakket høyrøstet i munnen på hverandre, og en rotete, snøvlete programleder som fant å måtte ty til rop og store geberder for å tøyle deltakerne og komme til orde for å straffe gale svar med minuspoeng.

En improvisert spørrekonkurranse i et lett belivet familieselskap har større underholdningsverdi en dette programmet. Som ligger an til å bli en flopp. Hvorfor bruker NRK penger på sånt?

Budskapet er at kunnskap er gøy, sier Eia til Aftenposten. Og legger nærsynt og selvopptatt til at "det er ingen på Blindern som mister bevillingen sin etter Brille". Han sikter til etterdønningene etter det skandalepregete programmet Hjernevask som han var programleder for.

Hjernevask var en sterkt subjektiv programserie hvor enkelte av deltakerne deltok på det de selv oppfattet som "falske premisser". De mente at de intetanende ble lurt utpå glattisen av programleder Eia, og at de uttalelsene de kom med, ble satt inn i en sammenheng og brukt på en måte som fikk bidragsyterne til å framstå som lite pålitelige og seriøse.

Denne gangen skal ingen stilles i gapestokken. I alle fall ikke ufrivillig.

Men det spørs om ikke deltakerne likevel kan komme til å pådra seg riper i lakken, et frynsete rykte og redusert anseelse som "seriøse" komikere. For er det de blir trukket med på i Brille morsomt? Og ikke minst: Er det intelligent moro?

Det første programmet overbeviste ikke. " ... folk må venne seg til det. Dette er er typisk program som vokser på seg," sier Bård Tufte Johansen til Dagbladet. Han har et poeng. Det er utrolig hva folk kan venne seg til. Vi har en tendens til å justere forventningene i forhold til det som blir bydd oss. Nettopp derfor er pseudohumoristiske programmer så skadelige. De bidrar til å senke nivået, forventningene og vår kritiske sans.

Det er NRKs ansvar å se til at de programmene de tilbyr, og de programmakerne de benytter, holder et visst nivå. Selvsagt kan de av oss som ikke er fornøyd med kvaliteten på de programmene vi får tilbud om, slå av eller skifte til en annen kanal. Det gjør vi også. Vi aksepterer at kommersielle kanaler sender underlødige programmer som verken holder mål når det gjelder innhold eller form. Vi bare velger dem bort.

Når det gjelder NRK, er forholdet et annet. NRK er ikke en kommersiell kanal som kan forsøke å erobre seere ved å fri til publikums dårlige smak eller fiske etter høye seertall ved å senke kravene til kvalitet i håp om at "folkelighet" skal appellere til det brede lag.

NRK har et kulturelt oppdrag.  Som lisensfinansiert "statskanal" har den forpliktelser. Den skal sende stoff som betalkanalene ikke finner lukrativt, og heve vårt kunnskaps- og dannelsesnivå ved å gi oss programmer av ypperste kvalitet. Ikke skravlete, intetsigende tøys på selskapsleknivå.

Bård Tufte Johansen mener altså at programmet vil ta seg opp, og interessen stige. Det skal bli spennende å se. Jeg går ut fra at  NRK måler seeroppslutningen og lar oss få del i utviklingen.

Skulle det vise seg at programmet trekker seere og klarer å holde på dem, ser jeg mørkt på framtiden. Da er jeg bekymret for den norske folkesjelen.

Kay Olav Winther d.e.