De såkalte ekspertene

Mange såkalte "eksperter" har ikke peiling. De baserer ikke sine spådommer på innsikt og analyse, men på gjetninger - og på sympatier og antipatier.  Alle de såkalte ekspertene over disse linjene tok feil av hvilke lag som ville rykke ned og hvilket lag som ville kvalifisere seg. M.a.o.: De var ikke eksperter. De var synsere. Dårlige synsere.

 

Jeg har gjennom et langt liv truffet mange såkalte eksperter. Noen har holdt mål. Andre har ikke hevet seg over gjennomsnittet. Til gjengjeld har de vært velsignet med høy grad av selvtillit. Og noen har i tillegg hatt frekkhetens nådegave.

 

Da jeg var rektor på en skole, skulle vi ta i bruk et nytt ABC-verk. De fire lærerne som skulle ha førsteklassene var dyktige lærere med erfaring fra mange års undervisning. For å introdusere leseboka sendte forlaget en ekspert. En ung, selvbevisst dame som ikke bare fortalte hvilken metodikk boka var laget for, men også gav de fire, erfarne lærerne råd om hvordan de skulle undervise 1. klassinger. "Eksperten" snakket til dem som om de skulle være nybegynnere.

 

Mediene holder seg også med såkalte "eksperter". De skal gi inntrykk av faglige innsikt og med det troverdighet til journalistikken. De fleste såkalte "eksperter" er imidlertid ikke eksperter, men synsere. Det gjelder ikke bare innenfor skoler og medier, men på de fleste samfunnsområder.

 

"Ekspertene" selger sine råd. Gode råd er dyre, heter det. Men også dårlige råd er dyre. Det avskrekker ikke de som har penger. De kjøper - gode råd og dårlige råd. Og tror de fanger gullfuglen. Mens de i mange - kanskje de fleste - tilfeller kjøper katta i sekken. Hvert år bruker næringslivet millioner av kroner på konsulenter. Konsulenter som lager fikse rapporter med fine ord og finurlige grafer - og beregner seg skyhøye honorarer. Det offentlige er ikke stort bedre. Kommuner og fylkeskommuner og staten og statlige institusjoner har stramme budsjetter. De må kutte både her og der. Men pengene til konsulenthonorarer flyter ut av slunkne kasser i stride strømmer. 

 

Er det noen som går ekspertene etter i sømmene og vurderer nytten av ekstern ekspertise - systematisk? Er "eksperter" utenfra i stand til å sette seg inn i de komplekse saksområdene og problemene de tar seg godt betalt for å gi råd om? Eller tilbyr de hovedsaklig standardsvar på standardspørsmål? Gir de råd som kun har begrenset relevans i det aktuelle tilfellet? Jeg spør igjen: Hvem foretar en systematisk, gjennomgripende vurdering av problembeskrivelse og måloppnåelse? Hvor ofte settes den faglige insikten som firmaets - eller f.eks. kommunens - egne ansatte har, til side for innkjøpte konsulentuttalelser? Og: Hvor mange dyre rapporter ligger begravd i dype skuffer? Fordi de "innsiktsfulle" løsningene ikke var så innsiktsfulle og nyttige likevel?

 

Og blir konsulentene - dvs. ekspertene og deres firmaer - stilt til ansvar når saken praktisk og økonomisk ikke får et utfall som er i pakt med oppdragsgivers ønske og forventninger? Å innrømme at konsulentene ikke kunne gi svaret, er en innrømmelse av at bestilleren har vurdert og handlet feil. Kritikk er å slå seg selv på munnen.

 

En by jeg har en viss kjennskap til, har bygd nytt torg med parkeringshus under. Torget var ikke en gang ferdig før man måtte bryte opp steinbelegningen og erstatte deler av den. Steinene gjorde det vanskelig for funksjonshemmede å gå og å kjøre rullestol. Etter hvert har andre mangler kommet for en dag. Torget fungerer ikke etter forutsetningene. Nå ligger byens myndigheter i strid med ekspertisen.

 

Den samme byen bygde en egenartet lyssøyle ved gjennomfartsåren. Men lyssøylen lyste ikke. Ekspertisen fikk den ikke til å fungere. 

 

En annen kommune jeg kjenner godt, har bygd kunstgressbane og kunstisbane. Kunstgressbanen skulle gi idrettslaget og den videregående skolen mulighet til å drive utendørsaktiviteter om vinteren. Men på kunstgressbanen danner det seg is. På kunstisbanen vil ikke isen ligge. Nå får politikerne som har vedtatt prosjektene, kritikk. Så ørene flagrer. Men er det politikernes skyld at banene ikke fungerer? Eller er det kommuneadministrasjonen som skal bebreides?

 

Eller er det ingen av dem?  "Den største skylda den har nå snekker'n som lagde stegan tå røtne bord," sa Prøysen. Kommunen kjøpte ekspertise hos ekspertene. Godt betalte konsulenter som vurderte utfordringene, beskrev hva som måtte gjøres, lagde kravsspesifikasjoner og fulgte arbeidet. Men så gikk det altså galt. Likevel. Isen la seg på feil bane. Ingen av banene kunne brukes uten betydelige utbedringer og etterbevilgninger. Budsjettene sprakk, og regnskapene svulmet opp. Og kommunen satt igjen med skjegget i postkassa.

 

Men opinionen ser ikke ut til å ville legge ansvaret på den eksterne ekspertisen som de to kommunen kjøpte inn fordi de mente at de ikke hadde den nødvendige fagkunnskapen i egne rekker. Når den eksterne ekspertisen feiler, er det de fast ansatte - eller i kommunenes tilfelle, politikerne som må ta ansvaret og rake kastanjene ut av ilden. Skal man stille ekspertisen til rette for dårlige råd og slett arbeid, må man gå til sak. Det gjelder også når bedrifter og kommuner bruker PR- og omdømmekonsulenter.

 

Konklusjon: Troen på hva ekspertene kan avstedkomme er betydelig overdrevet. Hvert år kastes millioner på millioner ut av vinduet og rett i fanget på "ekspertisen".

 

Mener jeg da at kommuner og bedrifter, ikke under noen omstendigheter skal engasjere personer utenfor egne rekker for å kartlegge situasjoner og utarbeide forslag til løsninger på utfordringer som firmaer eller offentlige instanser mener at de ikke selv har forutsetninger for å løse?

 

Nei, det mener jeg ikke. Men jeg mener at det har gått inflasjon i bruken av eksterne konsulenter. Både fagkonsulenter, eksperter på kommunikasjon, omdømmeeksperter og alle andre mer om mindre tvilsomme - og svært ofte helt unødvendige - eksperter som skal fortelle oss hva vi skal gjøre. PR-byråer, kommunikasjonselskaper og omdømmeeksperter gjør oftest ikke produktivt arbeid. De løser skinnproblemer. Det samme gjør svært mange andre eksperter. Og de uttaler seg med skråsikkerhet på tynnest mulig grunnlag. I prinsippet er det ikke vesensforskjell på astrologer og "eksperter". De uttaler seg om forhold som ikke fins i virkeligheten.

 

Ta en titt på avisutklippet på toppen av denne siden. Samtlige "eksperter" tar feil. Grundig feil. Både analyse og konklusjon er bort i staur og vegger.

 

Hvorfor? Fordi ekspertene ikke har greie på det de snakker om. De har ikke mer peiling enn du og jeg har. Sånn er det på de fleste samfunnsområder. Ekspertene er ikke eksperter. I de fleste tilfelle er de fordyrende mellomledd. Helt unødvendige fordyrende mellomledd.

 

Hvis du ikke tror på meg, kan du jo rådføre deg med en ekspert!

 

Kay Olav Winther d.e.

 


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/44330540