Genialt budsjettarbeid

Regjeringen og de to støttepartiene har fått en del pepper for budsjettarbeidet.

 

Så vidt jeg kan forstå, var opplegget nærmest genialt.

 

Regjeringens budsjettforslag viste hva Høyre og Fremskrittspartiet ville ha gjennomført dersom de hadde hatt parlamentarisk dekning for det. Men det har de ikke. De måtte derfor hestehandle med Kristelig Folkeparti og Venstre og gjøre endringer for å sikre seg flertall for budsjettet i nasjonalforsamlingen.

 

Taktisk sett er prosessen og resultatet et blinkskudd.

 

Nå kan Høyre - og ikke minst Fremskrittspartiet - stagge sine misfornøyde og utålmodige velgere med at de la fram et budsjettforslag i godt samsvar med egne politiske mål, men at det ikke ville være mulig å oppnå flertall for et rent Høyre-Fremskrittsparti-budsjett i Stortinget. Med andre ord: Vi gjorde hva kunne og viste hva vi primært ville.

 

Kristelig Folkeparti og Venstre kan på sin side slå seg for sitt bryst og gjøre mest mulig ut av de endringene i gul-grønn lei som de tvang regjeringen til å gå med på. For å berolige skeptiske medlemmer og velgere kan de vise til at samarbeidet med regjeringen gir målbare resultater i form av politisk gevinst. Langt mer enn de "fikk" av den rød-grønne regjeringen.

 

Slik sett er alt fryd og gammen. Vinn, vinn, vinn, vinn med andre ord.

 

Personlig har jeg ikke noe i mot at Kristelig Folkeparti og Venstre virker som drivanker og korrigerer regjeringens kurs og fart.

 

Jeg skulle gjerne sett at Jonas kunne overtatt roret, men der er vi ikke nå. Ikke tror jeg at vi kommer i den situasjonen i løpet av inneværende Stortingsperiode heller. Så lenge det er viktigere for regjeringen å bli sittende enn å føre Høyre-Fremskrittspartipolitikk, er det knapt grenser for hva den kan finne seg i. Og gulgrønne modifikasjoner er tross alt bedre enn blåfiolett råkjør.

 

Så la oss krysse fingre for Knut Arild og Trine, og for at de også i framtiden bruker posisjonen sin til å hindre de verste og mest vidtgående forsøkene på å svekke velferdsstaten. Og for at de ikke lar seg lokke med på samarbeidsformer som gir dem mindre armslag og muligheter til å bremse når Erna og Siv tramper for hardt på gassen.

 

Kay Olav Winther d.e.

 

 


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/45801799