Å ikke stemme er idioti

Vi har gjort vår borgerplikt. Min kone og jeg har i dag stemt ved kommunevalget, fylkestingsvalget - og kirkevalget.

 

En professor har gitt uttrykk for at det er en real sak å la være å stemme. Professoren tar feil. Å unnlate å stemme er å overlate til andre å avgjøre hvordan samfunnet skal være. I et representativt demokrati har man anledning til å være med og bestemme ved å velge sine talspersoner. Den muligheten bør man benytte.

 

I det gamle Hellas ble begrepet idiotes brukt om personer som var selvopptatte eller sløve og ikke deltok i offentlig styre og stell. Der hvor demokratiets vogge stod, anså man det som en plikt å vise samfunnsinteresse og delta i arbeidet med fellesskapets anliggender.

 

Slik bør det også være i vårt opplyste demokrati. Å ta ansvar ved å stemme og delegere myndighet til folkevalgte representanter er ikke en sur plikt. Det er en rettighet. Vi som opplevde okkupasjonen, vet at stemmerett ikke er en selvfølge. At enkelte ikke bruker retten, er derfor vanskelig å forstå.

 

Det er selvfølgelig slik at ikke alle partier og innvalgte representanter kommer i posisjon og kan bestemme. En del folkevalgte vil nok føle at de ikke har innflytelse på de avgjørelsene som treffes. At de taler for døve ører, og at majoriteten gjør som den vil.

 

Slik er det representative demokratiet. Flertallet bestemmer, og slik skal det være. Men partier og personer som er valgt, kan si sin mening og forsøke å gjøre sin innflytelse gjeldende ved å overtale eller samarbeide.

 

I den kommunen hvor jeg bor, står de blå sterkt. De har ordføreren og flertallet. Trolig vil det fortsette slik. Det betyr ikke at min stemme på Arbeiderpartiet er bortkastet. Det er ikke slik at jeg like godt kunne sittet hjemme. I kommunale organer får partiene plass og innflytelse i forhold til representasjonen i kommunestyret. Jeg kan derfor uten å ta munnen for full, si at jeg i dag har vært med å bestemme hvordan min kommune og fylket jeg bor i, skal styres de kommende fire år. Jeg har dratt mitt strå til stakken.

 

Jeg har også stemt ved kirkevalget. Jeg er ikke kirkegjenger, og jeg er ikke troende, men jeg er medlem av statskirken, og bruker min rett til å være med og øve innflytelse på kirkens utvikling. Jeg har stemt for å støtte liberale krefter. Jeg venter ikke umiddelbare omkalfatringer, men vet at dråpen uthuler steinen. 

 

Nå venter jeg spent på resultatet av valgene - både de politiske og de kirkepolitiske. Kanskje blir resultatet et helt annet enn det jeg kunne ønske. Mitt bidrag - dvs. min stemme på valgets dag - har likevel ikke vært bortkastet. Personer med stemmerett har en moralsk plikt til å vise interesse og delta. Det har jeg gjort.

 

Kay Olav Winther d.e.

 

 

 


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/46622379