Knut Arild og Trine bøyer nok unna

Etter siste stortingsvalg dannet Høyre og Fremkrittspartiet regjering. Hensikten var åpenbar og forståelig. De to partiene ønsket å føre Høyre- og Fremskrittsparti-politikk.

 

Ingen bør derfor være overrasket - eller skuffet - over at det er nettopp det regjeringen gjør. Alt annet ville vært overraskende - og et svik mot velgerne som stemte de to konservative partiene inn i regjeringskontorene.

 

Når man hører på kritikken fra Kristelig Folkeparti og Venstre, får man inntrykk av at disse partiene føler seg lurt og sveket fordi regjeringen ikke fører en politikk basert på disse to partienes grunnsyn og verdier. Det har selvfølgelig aldri vært regjeringspartienes mening å oppgi egen politikk til fordel for den politikken de to støttehjulpartiene ville ført hvis det var de som var i posisjon.

 

For å få en parlamentarisk platform å bygge regjeringsdannelsen på, modererte de to regjeringspartiene seg og gav visse løfter til de to småpartiene Kristelig Folkeparti og Venstre - som når det kom til stykket begge valgte å ikke gå med i regjeringen. Kanskje trodde de at de ville få større inflytelse og bli mindre kompromitert ved å tre støttende til ved behov, enn ved å gå med i regjeringen og måtte ta ansvar for dens politikk.

 

Nå er de to støttehjulpartiene konfrontert med den harde virkeligheten. I røff sjø og urent farvann har de måttet lære at en ting er et søkart at forstå, noget annet et skib at føre. Når regjeringen f. eks. vil bruke penger av bistandsmidlene for å delfinansiere utgiftene til strømmen av flyktninger, er det ikke bare fordi finansministeren og hennes parti er innvandringsskeptiske, men et nødvendig grep for å få et blå-fiolett budsjett til å henge i sammen. Å vente at regjeringspartiene skal renonsere på alle sine merkesaker, er ikke bare naivt. Det er å pukke på at regjeringen skal føre en politikk som den er uenig i, og som den gikk til valg for å endre på. Et slikt krav - og en slik forventning - er totalt urimelig. Regjeringen må legge fram et budsjett og de tilleggsproposisjoner som er nødvendig - basert på egen ideologi og egne programmerte mål.

 

Når sakene kommer til behandling i stortinget, kan opposisjonen argumentere og stemme i mot det den er uenig i. Da må de to støttehjulpartiene vise hva som er viktigst for dem. De politiske sakene, eller å holde en regjering som de i sentrale saker er dypt uenige med, ved roret. Det er slik parlamentarismen virker.

 

Det vet nok både Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande. Men de liker det ikke. For da må de velge mellom det de syns er riktig, og løftet de har gitt regjeringen om å leve sammen i gode og onde dager.

 

Jeg tror kanskje Knut Arild Hareide har oppdaget at løftet om å holde regjeringen under haka når den ikke kan holde seg flytende ved egen hjelp, er mer krevende enn han hadde trodd. Kanskje ønsker han å moderere sin innsats for de blå, og manøvrere seg over i motsatt leir. Skal en slik dreining være troverdig, må han ikke bare snakke Erna og Siv midt i mot, men markere holdning gjennom handling. Tør han det? Eller nøyer han seg med å protestere for all verden, mens han følger Erna og Siv på ferden?

 

Venstre har det nok enklere. Ser vi bort fra retorikken, er ikke avstanden til Erna og Siv så stor. Da hun overtok roret i Venstre, markerte Trine Skei Grande straks at hun i motsetning til forgjengeren, hørte hjemme på høyresiden av norsk politikk. Hun vil nok derfor svelge det meste. Skulle hun svikte regjeringen, ville det være en innrømmelse av at hennes vegvalg var galt, og at Venstre-lina fortsatt er en sikksaklinje med både slynger og krøller.

 

På tross av alle vånder får antakelig regjeringen det flertallet den trenger for å få sin politikk igjennom. Både Knut Arild og Trine har nok mer talent for å være skuffa og vonbrotne enn brutale og prinsipielle. Så når det kommer til det harde, bøyer de unna. Tror jeg. Noe annet kan Erna og Siv nesten ikke leve med.

 

Det skal bli spennende å se.

 

Kay Olav Winther d.e.

 


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/46757293