Hei, Get, hvor er SVT?


 

Jeg bor i Drbak og er abonnent hos GET. Det er en prvelse.

 

Fr i tiden kunne jeg se begge de svenske statlige TV-kanalene samt TV4. Skjnt, det var kanskje fr GET kjpte seg inn. S forsvant de en etter en. Lenge hadde jeg SVT1. N er ogs den borte.

 

Det er jeg som er abonnent og kunde. Jeg har kjpt en vare av GET. Jeg har ikke bedt om f den endret eller byttet. Men det har GET ingen respekt for. Selgeren GET skalter og valter med kanalvalget - p egen hnd. Plutselig er kanaltilbudet endret - uten forklaring.

 

Mens SVT1 har forsvunnet, har jeg ftt noe som kalles TV st. Det er et TV-program for Hedmark- og Opplandsomrdet. Der kjres de samme programmene om igjen og om igjen. Dette m da vre noe for en tv-titter i sndre Akershus, mener tydeligvs GET.

 

Jeg er interessert i svensk kultur - og politikk. Jeg s derfor p svenskekanalene da jeg hadde dem. Jeg vet ikke hvorfor GET har tatt fra meg denne gleden. Men jeg vil gjerne ha en forklaring. Og jeg vil ha kanalen tilbake. Uten ekstra utgifter!

 

I det hele tatt vil jeg gjerne ha en forklaring p hvilke kriterier GET legger til grunn nr de "i sin  godhet" velger tv-kanaler for oss. Vi har etter hvert ftt en rekke kanaler av det slaget jeg uten nle vil kalle "sppelkanaler". Mens de nordiske kanalene er borte.

 

Innbyggerne i de nordiske landene burde kjenne mer til hverandre. Nordmenn, svensker og dansker kan med litt anstrengelse og velvilje forst hverandres sprk. Til og med finske program kan vi ha utbytte av nr de er p svensk som "Hygge i Strms, eller nr de blir oversatt og tekstet. TV kunne bidra til gjre Norden "mindre" og nordisk kultur "strre" og tilgjengelig for enhver.

 

Men slike forhold og verdier bryr ikke GET seg om. Er "sppelkanalene" billigere kjpe? Tjener GET mer p dem?  Fler ikke GET at selskapet har noen kulturpolitiske forpliktelser?

 

For tre-fire uker siden ble jeg oppringt av en hyggelig mann som sa at han ringte fra GET. Han ville forvisse seg om at jeg var en fornyd kunde. Jeg svarte med fortelle om relang frustrasjon. Han lovte da sende en tekniker som skulle se p vre problemer. Vi avtalte dag og tidspunkt.

 

Jeg ble hjemme og ventet hele den avtalte dagen. Ingen fra GET kom. Jeg var ikke overrasket. Jeg har gjort mine erfaringer. Fra GET m man vente seg litt av hvert - bde tapte kanaler og brutte lfter.

 

Hvilken forklaring har de denne gangen? For selskapet tar vel bryet med svare?

 

Kay Olav Winther d.e.

 

 

 


Burde vi sltt Tyskland?

Tyskland slo Norge 3-0 i fotball. Det er for drlig. Den norske treneren br ta sin hatt og g, sier kritikerne.

 

De som ventet at Norge skulle spille jevnt med - enn si sl - Tyskland, har ikke peiling. Tyskland er et av verdens beste landslag. Norge er et av de drligere. Det var klart fr kampen p Ullevaal. Og det ble bevist til evidens mens kampen pgikk. Tyskland og Norge tilhrer ulike divisjoner. Tyskland er topp. Norge er ikke bnn, men ikke s langt i fra.

 

Det er ikke Per Mathias Hgmo's skyld. I alle fall ikke hans alene. Han gjr det beste ut av det spillermaterialet han har. Vre gutter er ikke bedre.

 

Norge har hatt mange landslagstrenere. Ingen av dem har klart lfte Norge opp p eliteniv. De som har vrt nrmest er Asbjrn Halvorsen og Egil Roger Olsen. Under deres ledelse glimtet landslaget til ved noen anledninger og overgikk seg selv. Bronselaget slo f.eks. Tyskland under de olympiske lekene i Berlin fr krigen, men ellers har det vrt jevnt grtt - og kjedelig.

 

Verken ge Hareide, Nils Johan Semb, Ingvar Stadheim, Nils Arne Eggen, Kjell Schou-Andreassen, ivind Johannessen eller Ragnar Larsen har maktet gjre Norge til en fremragende fotballnasjon. Flere av dem var utmerkede fotballspillere. Og noen av dem gjorde det godt som klubbtrenere. Men sving p det norske herrelandslaget i fotball fikk ingen av dem.

 

N er det Per Mathias Hgmos tur til stange hodet i veggen. Han prver forskjellige formasjoner og gir tillit til nye generasjoner av spillere, men like hplst er det. Flere av de spillerne han bruker, gjr det godt i utmerkede utenlandske klubber, men p det norske landslaget lykkes de ikke. Der spiller de som amatrer og kommer til kort for motstandere som det burde vre mulig beseire.

 

Det norske landslaget spiller stort sett ineffektiv fotball. Laget mangler system og driv. Nr medspillerne har ballen, str de norske og venter p f den. Vi s det mot Tyskland. Norske spillere som ble spilt p, stod og ventet p ballen mens aktive tyskere skte ballen, fikk tak i den og brt potensielle norske angrep.

 

Og hvor var de norske spillerne nr Tyskland spilte seg framover med presisjon og framdrift? De var passive og gav de tyske spillerne rom. Store pne rom som tyskerne selvflgelig visste utnytte.

 

Jeg tror at Tyskland blir gruppevinner. Men jeg ser ikke bort fra at de kan g p et nederlag eller to. Nord-Irland er gode. Det er ogs Tjekkia.

 

At Norge skal bli nummer 2 i denne gruppa, er lite sannsynlig. Det er nok mer en drm enn en realistisk mulighet. S lenge det norske landslaget spiller s ineffektivt og upresist - jeg hadde nesten sagt: destruktivt - som n, m vi vre glade om de blir nummer 4.

 

Trsten fr - som s ofte fr - vre at vi ikke har noe i VM gjre. Fr vi kan spise kirsebr med de store, m vi legge flere alen til vr vekst. Skippertak og flaks kan gi en og annen hyggelig overaskelse, men varig kvalitetsheving forutsetter systematisk arbeid over lang tid.

 

De verste gaphalsene vil kaste Per Mathias Hgmo. Se nye p lista over trenere lenger oppe i artikkelen. De har alle vrt genierklrte og idioterklrte etter tur. Hver gang vi har skiftet trener, har noen ment at det ville bringe oss til himmels. N er det Stle Solbakken som er trollmannen som vi br hente inn.

 

Stle har vist at han er en utmerket trener. Men er han den redningsmannen Norge s srt trenger?  Vil det ikke g med ham slik det gikk med ge Hareide, Nils Arne Eggen og de andre som er nevnt foran?

 

bli trener for det norske herrelandslaget i fotball er som stike hodet inn i en rennelkke. Nr motgangen kommer - og det gjr den - blir de begeistrede tilhengerne raskt til en lynsjemobb. Skulle Per Mathias f fyken og staffetpinnen g til deg Stle, s tenk deg om. Jobben som landslagstrener har ingen kommet heldig fra. Til og med Drillo fikk sparken. Husk: Det er kort veg fra Capitol til Den tarpeiske klippe!

 

Kay Olav Winther d.e.

 

 

 


Jeg er lovet en drmmekropp!

Jeg kan f en drmmekropp. Hvis jeg bare kjper og bruker Coffee Forte.

Det er litt av en lfte, for jeg er en mann p snart 78 r. Men firmaet Vitaliv as, som lover meg drmmekroppen, tar ingen forbehold - verken om alder eller andre forhold som kan pvirke kroppens fasong eller evne til forandre seg. Etter som tilbudet er sendt til meg personlig, gr jeg ut fra atVitaliv ved hjelp av Coffee Forte, mener at det kan gjre nettopp meg til en mann med idealkropp.

Drikker jeg Coffee Forte - som er laget p grnne kaffebnner - vil"flere centimeter forsvinne fra midjen" slik at jeg til slutt sitterigjen med denflate magen jeg alltid har nsket meg.Fettet p rumpa kan jeg ogs bli kvitt. "De ekstra kiloene p rumpa kan vre noen av de vanskeligste bli kvitt," vet Vitaliv berette, men det er ingen grunn til fortvile. "Coffee Forte hjelper deg p veien til en fast og spretten rumpe."

Kjempebra.Min snart 78-rige rumpe er riktignok ikke preget av for mye fett. Snarere tvert i mot. Men fast og spretten er denikke. Den har avgjort et visst forbedringspotensial, for si det snn. Men med Coffee Forte vil jeg p ny f en ungdommelig rumpe som er bde fast og spretten, lover Vitaliv. Fantastisk. Jeg gleder meg.

Vidunderkaffens virkning p lrene er jeg mer skeptisk til. Coffee Forte er nemlig "et naturlig supplement" somkan hjelpe meg med forbrenne fett p lrene og gjre meg klar for den korte sommerkjolen.

Her stter vi p et par problemer. Mine gammelmannslr er ikke for tjukke. De likner mer p et par pipestilker. fjerne ytterligere fett fra dem, vil ikke vre bra. Verken for krefter eller utseende. Skal jeg f den "drmmekroppen jeg alltid har nsket meg", m vi heller legge litt fett - eller helst muskler, da - p lrene.

Og sommerkjole? I lpet av mine snart 78 r, har jeg aldri brukt kjole. Jeg tror ikke at jeg som en relativt tilrskommen mann vil fle meg vel i et slikt plagg. Det skyldes kanskje fordommer, konservatisme og redsel for prve noe nytt, men faktum gjenstr: Jeg tror ikke kjole - og kjolekropp - er noe for meg. Jeg er nok av den mer maskuline typen. Min drmmekropp er derfor en mannskropp som jeg kan vise fram uten skjemmes. Etter som Coffee Forte skaper drmmekropper, ordner vel vidundermiddelet dette ogs uten anstrengelser, og uten at jeg m ty til "ekstreme dietter eller treningsregimer" som reklamen sier?

Om jeg har kjpt Coffee Forte og prvd? Nei, ikke enn. Frst skal jeg sende dette innlegget til Vitaliv for hre om Coffee Forte virkelig kan gi en mann p 77 - snart 78 - r drmmekroppen slik firmaet lover i innlegg etter innlegg i min e-post-mappe.

Er svaret nei, blir jeg skuffet. Da er jeg tilbyelig til kalle de gjentatte framsttene med de gyldne lftene for falsk reklame. Eller rett og slett lurendreieri. Men la oss n ikke dmme p forhnd. Kanskje undrenes tid ikke er over.

Eller hva sier dere i Vitaliv? Kan en sliten 77-ring vente f drmmekroppen hvis han drikker Coffee Forte? Og hvis - mot formodning -ikke: Kanskje dere kunne spare meg for flere reklameframstt i e-postmappa?

Kay Olav Winther d.e.

PS. Venter spent p svar.


Tar barnebarna livet av bestefar?

Menn som har barnebarn, har strre sjanse for d tidlig.Menn uten barnebarn lever lenger. Det viserennorsk, vitenskaplig underskelse. Jeg har ikke studert underskelsen, men har lest et utdrag. Det er nok. Man trenger ikke spise et helt eple for konstatere at det er rttent!

Selvflgelig dr vi ikke av bli - eller vre - bestefedre. Det er strre grunn til tro at det virker foryngende - oglivsforlengende. I alle fall hvis man slr av TV'en, kommer seg opp av godstolen og er sammen med barnebarna - p den oppvoksende slekts premisser. Selvflgelig har man redusert ork, men det er lov ta en pust i bakken. Gleden ved samvret oppveier slitet og utlser endorfiner som gjr livet bedre og livslpet lengre. Dessuten er det som kjent, slik at en glad latter forlenger livet. Samvret med barnebarna gir grunnlag for bde smil og latter.

Selv om du er glad i barnebarnet ditt, kan det bli tft se seg selv i speilet og si: Jeg er en bestefar," str det lese i en avisartikkel om saken. Makan! Hvem er det som er s dum at han ikke forstr at livets hjul ruller og gr, uten at barnebarna minner ham p det? Normalt intelligente mennesker fr ikke fatalt "endretselvbilde" av bli bestefar. Verken frste gangen, eller den tiende gangen. Det kan jeg si av erfaring. Jeg har ti barnebarn.

Forsker Solveig Glestad Christiansen, som har foretatt bestefar-underskelsen,tror imidlertid at erkjennelsen av ha blitt gammel,er den mest sannsynlige forklaringen p atbestefedre har ti prosent hyere sannsynlighet for d enn jevnaldrende som har barn, men ikke barnebarn. Grunnlaget for den forskningsbaserte datainnsamlingen er "hele den norske besteforeldrestanden og deres avkom i to generasjoner, med data fra blant annet Folkeregisteret". Det innhentede datamaterialet gir sikkert et riktig bilde av det faktiske grunnlaget. Forskene p forklaringer, er derimotikke vitenskap. De minner om fri diktning. Nr du blir bestefar, kan du plutselig fle deg mye eldre og kanskje mindre maskulin. Dermed kan det hende at du ogs begynner oppfre deg eldre og lever mer usunt," sier forskeren tilforskning.no. Hunmener at hunhar gjortfunn som underbygger denne forklaringen. "Det er nemlig den store overgangen fra ingen barnebarn til ett barnebarn som betyr noe. Flere barnebarn gir ikke tilsvarende strre sannsynlighet for d. Da er selvbildet allerede endret."

Eldre og mindre maskulin? Fordi man er blitt bestefar? Taler ikke sannsynligheten - og logikken - heller for at barnebarn - og spesielt det frste - styrker kjnnsidentiteten? Og livslysten?Hvis hankjnnets biologisk betingede oppgave er spre sine gener og sikre etterslekten, oppleves det frste barnebarnet mer sannsynlig som en bekreftelse p at mannen er potent ogi stand til oppfylle livets ml. Bekreftelsen fr neppe bestefar til legge inn rene og fortye bten. I stedetbr barnebarnet og bestefarverdigheten stimulere nsket om flere barnebarn forytterligere ke sjansene forat genene skal leve videre. Jo flere barnebarn, desto strre mulighet for at genene skal g i arv til nye slektledd. M.a.o.: Bde frste og flgende barnebarn burde gi bestefar styrket selvbevissthet og nske om leve forsikre barnebarna - og dermed genene - en trygg oppvekst og utvikling slik at de i sin tur kan levere bestefars gener til nye generasjoner. At barnebarn nummer ett skulle slukke bestefars livslyst og fre tilmentalt og kroppslig forfall, er lite sannsynlig.Det minner omrester av feministiske fordommerikledt vitenskaplige kledebon.

Bestefar er et primitivt seksualdyr. Hans jobb er gjort, nr forplantningsakten er fullfrt. Ansvaret for pleie vokte barn og barnebarn overlater han som den egoisten han er,til bestemor. Ja, ikke bare det. Trolig fler han seg forsmdd nr konabruker tid p barnebarnet. Han dr av ensomhet, sjalusi og egoisme, mens bestemor tar ansvar og ofrer seg for barn og barnebarn. Derfor dr han tidligere, mens hun lever lenger. Hendene er her Esaus, men rsten rper forskeren. Den erJacobs. Bestemor er helten i forsker Christiansenseventyr. Selvflgelig.

Bestemdre over 50har lavere ddelighet enn medsstre uten barnebarn.P dette forholdet har forskerenden "kjnnsriktige" og politisk korrekte forklaringen p rede hnd. "Det kan komme av at det faktisk er stas for disse kvinnene bli bestemdre," sier hun. Kvinner som til vanlig ikke en gang vil rpe sin alder, syns alts at det er stas bli bestemdre og "gamle". Mens bestefedre som stort sett ikke bryr seg om hvor gamle der, dr nr de - til sin overraskelse -oppdager at rene gr. Logikken er vanskelig f ye p. Unge bestemdre rundt 40 derimot, har i motsetning til 50-ringenekt sannsynlighet for d. Hvordan forklarer forskeren det? Jo, forklaringen kan vre at de yngre kvinnenereagerer som mennene. De opplever sjokket over plutselig ha blitt gammel, mens deres venninner fortsatt kan sl ut hret og fle seg unge p byen.De unge bestemdrene m gi mye omsorg mens de enn har jobb og mange andre jern i ilden. De unge bestemdrene sliter seg alts i hjel, mens bestefedrene dr fordi de gir blaffen og forfaller kroppslig og mentalt.

Skjnt, helt klar er konklusjonenkanskje likevel ikke. Forsker Christiansen er geners. Hun innrmmer atdet ogs kanvre andre forklaringer p den kte ddeligheten blant alle bestefedre og deyngre bestemdre. Disse forklaringene behver ikke ha noe direkte med det at de er besteforeldre gjre. Besteforeldre kan av andre rsaker leve annerledes. Dermed kan de f drligere helse og kt risiko for d. Den som vil bli ansett som seris forsker, br vre forsiktig med trekke konklusjoner p sviktende grunnlag.

Tilfeldige sammenfall sier ikke uten videre noe om rsak og virkning.Og man br ikke lete etter rsakssammenhenger som man gjerne vil finne fordi de vil bekrefte en forutfattet arbeidshypotese eller vil oppfylle behovet for f"bevist" vrangforestillinger som sakner vitenskaplig belegg.En forsker br ikke lete etter forklaringer p fordommenes og mytenes roteloft. Det gir "vitenskap" avtvilsom verdi. Og det gir"fakta" som mer skader enn gavnervitenskapens anseelse. For ikke snakke om i hvor hy grad tvilsomme "vitenskaplige" fakta skader den gruppen - in casu bestefedrene - som "vitenskapen" befatter seg med.

Hvis forsker Christiansen vil gjre nytte for seg, burde hun bruke det verdifulle dataunderlaget hun har til sette i gang en storstilt sken etter de reelle grunnene til at enkelte menn dr en altfor tidlig dd. Viker hun tilbake for oppgaven, fins det kanskje andre som kan overta grunnlagsmaterialet og forske serist for finne forklaringer og eventuelle rsakssammenhenger.

Temaet er altfor alvorlig til bli tyset med.

Kay Olav Winther d.e.