Ulykker og sykdom som straff

Personer med anlegg for overtro og konspirasjon har alltid utlagt sykdommer og ulykker som tegn fra enguddom. Enten som advarsler eller som straff. Forskjellen er ikke stor. Fenomenet forekommer i alle religioner.

Tendensen til forklare det uforstelige medguddommeligstyring eller inngripen har basis i menneskets begrensede innsikt.Man sker forklaring p det uforklarlige. Der intellektet ikke strekker til, overtar fantasien - og overtroen.

Dette er spesielt vanligi panteistiske religioner og i enkle, religionsbaserte kulturer, men rester av slike primitive oppfatninger og forklaringer er ogs solid rotfestet i de verdensomspennende religionene. Og selv etter at religionene i rhundrenes lp er slipti mtet med vitenskap og nyerkjennelse, finnes det fortsatt godt ml av overtro igjen blant de troende.

Ogs i kristendommen har slik overtro overlevd. Trolig i langt strre utstrekning enn vi liker tenke p. Til daglig lever overtroen og vrangforestillingenehelst i private - ofte familire - relasjoner og i skjul i lukkede miljer hvor de fr godt med nring, men fra tid til annen stikker de hodet fram i lyset og presenterer seg i all sin primitive enkelhet.

Nylig stakk de hodet fram i Sarpsborg. P et mte arrangert av Sarpsborg Kristelig Folkeparti utla foredragsholderen, Per Haakonsen, ugjerningene 22. juli som advarsler fra gud. Og han var ikke snauere enn at hanogs laAleksander Kielland-ulykken i vektskla. Uddene den 22. juli og plattformulykken, varadvarsler fra gud som ikke liker vr behandling av jdene og staten Israel. Mente foredragsholderen.

Jeg har lest Haakonsensforedrag. Det er selsom lesning. En hver kan lese og se selv.

Pnettsiden sin presenterer Haakonsen seg som en person med hyere utdanning. Han er magister i statsvitenskap og har arbeidet i Forsvarsdepartementet, Landbruksdepartementet, kommunal forvaltningog ved Norges Landbrukshgskole- n Universitetet for milj og biovitenskap - hvor han var kontorsjef. Utdannelse og stillinger som en skulle tro ville forutsette en viss kritisk sans og evne til refleksjon. At Haakonsen p tross av sin bakgrunn huser primitive forestillinger om kausalitet mellom hendelser p jorda ogen guddommelig vilje, og at han ser p menneskelige tragedier som mishagsytringer fra en personlig, hevngjerrig guddom, viser at kunnskap og sosial aksept ikke er noen garanti mot religis fanatisme.

Haakonsen er opptatt av Israel er guds folk, og at Palestina er gitt av gud som hjemstavn forjdefolket. Israel har derfor rett til ta landet tilbake. Han sier ikke uansett midler, men synes mene det. Nr andre land motsetter seg denne "repatrieringen", pdrar de seg guds vrede. Norge frer ikke en s israelsvennlig politikk, som Haakonsen - og gud - mener at vi burde gjre. Landet har derfor pdratt seg guds - og Haakonsens -vrede. Derfor rammes landet av ulykker. Haakonsens gud er alts en gud som sender en forvirret drapsmann til Utya for slakte ned uskyldige, forsvarslse ungdommer for advare det norske folk mot kritisere staten Israel og motarbeide dens ovegrep mot dens palestinske naboer.

Haakonsen - og hans trosfeller - m selvflgelig f tro og mene hva de vil. gi uttrykk for sine oppfatninger m de ogs f lov til. Men de m finne seg i motargumenter fra personer som er uenig med dem. Personer som ser p det gamle testamente som en samling myter som er skrevet av jder om jdefolket, og som derfor selvflgeligframstiller jdene som guds eget folk. Dialogenemellom en personlig, monoteistisk gud og jdenes ledere er selvflgelig oppspinn. Oppfatningen av gud som en lett irritabel gubbe som diskuterer med en gjenstridig Moses, er hjernespinn. Personer som tar dette p alvor, og som ser p jdenes rett til landet Palestina som gudegitt, mangler realitetssans.

Bibelens fortellinger er folklore. En del av det er interessant diktning. Noe er vakkert. Mye er utdaterte forestillingersom hadde sin tid i en helt annen virkelighetenn den vi i dag lever i. Den stadig kende sekulariseringen skyldes at stadig flere tilegner seg ny kunnskap og erkjennelse og innser at bibelens fortellinger og forklaringer ikke har rot i den virkelige verden, men er basert p fortidensmanglende kunnskap om rsakssammenhenger, p fantasifulle forklaringer p forklarlige og uforklarlige fenomener, og p underkastelse og frykt for en straffende gud som bare finnes i menneskenes egen fantasi.

Jeg vil ikke berve noen deres tro. Heller ikke Per Haakonsen. Hans tro overlever nok mine motforestillinger, og bde han ogKristelig Folkeparti i Sarpsborg m, som sagt, f mene og tro hva de vil. Og de m f ha rett til gi uttrykk for sine overbevisninger. Bde i mter i Kristelig Folkepartis lokallag og i andre fora. Selv om deres oppfatninger i mine yne er aldri s dumme.

Men det ville ikke skade om Haakonsen og andre som mener at de har ftt innsikt og del i det antatt guddommelige, tok hensyn til sine medmennesker. Har manmistet sine kjre i Aleksander Kielland-ulykken, i regjeringskvartalet eller p Utya, virker det srende og opprivende f hre at dette skyldes guds straffedom. Eller en advarsel fra gud.Hvilket irealiteten erett og det samme.

Men fanatikere har det ikke med ta hensyn. Det gjelder uansett hvilken tro eller overbevisning de tilhrer. De er som regel blinde - og dve - i sin "rettroenhet".

Dumhet br ikke forbys. Uvitenhet og vrangforestillinger heller ikke. Men de br heller ikke stilltiende aksepteres. Folk m reagere ved ta til gjenmle mot overtroen. Ved ta avstand og ved ke opplysnings- og kunnskapsnivet i samfunnet. De m bruke ytringsfriheten. Selv om det koster.

For neste trinn i en diskusjon som dette, er gjerne trussel om straff for den formastelige. Om hersidige ulykker og hinsidig pine. Slik har de "troende" tradisjoneltog til alle tider terrorisert annerledes tenkende til taushet eller til finne sin plass i folden. I vr tid vet stadig flerefor mye til la seg terrorisere. Vi tror ikke p guds forsyn, og vi tror ikke p hans straffedom. Vi tror rett og slett ikke at han er der- men er skapt av mennesker i menneskets bilde.

Vi tror derfor ikke at Per Haakonsen taler p vegne av en gud eller har noen spesiell innsikt i meningen med sykdommer og ulykker som rammer menneskeheten. Vi tror at det han forfekter, er vrangforestillingerog tankespinn skapt i hans eget hode. Det er menneskeskapte tanker ikledt autoritet fraen framfantasert guddom og hentet fra en bok som er skrevet av mennesker. Og derfor egentlig ingen ting bry seg om. Eller ta anstt av.

Men slike oppfatninger som dem Haakonsen gir uttrykk for, er egnet til skremme barn og andre som er spesielt srbare og mottakelige. Den formen for overtro som Haakonsen serverer, er det derfor p sin plass bekjempe enten vrangforestillingene har rot i kristendommen eller i andre religioner som bruker trusler om herlighet eller straff i det hinsidige for domineregodtroende mennesker og styre deres tanker og gjerninger. Ingen mistforsttt toleranse m hindre at denne formen for ndelig terror blir motarbeidet. Uansett i hvilken religion den forekommer.

Ugjerningene 22. juli ble ikke styrt av et overnaturlig, guddommelig vesen, men av et menneske med forskrudde meninger og en forkvaklet selvoppfatning. Gjerningsmannen er en fanatiker som pberoper seg et oppdrag som har gjort det ndvendig for ham beg de ugjerningene vi kjenner s altfor godt og som har rammet oss alle. Formlet helliger etter hans mening, drap og lemlestelse av uskyldige. Slik sett skiller han seg ikke mye fra de fanatikerne som mener at ugjerningene er en guds styrelse, og at undertrykkelsen og forflgelsene i andre deler av verdener sanksjonert av en hyere makt.

Kampen mot slike forestillinger er en ndskamp. La oss ta den!

Kay Olav Winther d.e.


La ham skrive

Attentatmannen og drapsmannen fra 22. juli vil skrive bok. Det br han f lov til.

Noe av det som gjorde mest inntrykk i tiden etter de tragiske hendelsene denne sommerdagen var uttalelsene om at de ikke skulle fre til et mindre pent samfunn. N er tiden innefor omsette ord i handling. Ytrings- og publiseringsretten br vi beholde ubeskret. For alle.

Om drapsmannen skal f beholde de pengene han eventuelt tjener p skrive eller fortelle sin historie, er en annen sak. Nr hans sak kommer for retten, br hans erstatningsansvar over for de skadelidte og samfunnet bli klarlagt. holde dette sprsmlet utenfor rettsforhandlingene vilvre galtover for de skadelidte.

For en utenforstende synes det klart at gjerningsmannen br dmmes til erstatte den tort og svie som de rammede har mttet utst. Det br gjelde bde personlig og materiell skade. S langt de lar seg erstatte. Skaden voldsmannen har forvd, er s enorm at han aldri - uansett hvor mye han enn tjener - kan betale sin skyld fullt ut. Han vil derfor aldri selv kunne nyte godt av de midlene en eventuell bok vil innbringe. Hvis domstolen gjr det den skal.

To skalt "sakkyndige" kjennere av menneskesinnet harfunnet ut at terrorbomberen fra regjeringskvartalet og drapsmannen fra Utya ikke er strafferettslig ansvarlig. Skulle retten komme til samme standpunkt, vil det formodentlig innvirke p sprsmlet om erstatningsansvar. Kan en utilregnelig person plegges erstatte den skaden vedkommende har forvoldt?

Hvis lovverket ikke hjemler beslag i slike inntekter, m det ajourfres. Her kan "Stine Sofies Stiftelse" ha et poeng. Hva man skal gjre med de inntektene forlaget og andre ledd i produksjons- og salsgprosessen eventuelt fr, er et langt mer omfattende og innflktsprsml.

Et regulrt forlag har ikke noe ansvar for den udden som er begtt. Skal det da forbys tjene penger p en publisering? Og hvor skal grensen g? Skal bker om henhendelsene skrevet av forfattere og journalister vre tillatt? Selv om de er aldri s "spekulative"? Skal forlagenes inntekter p slike bker godtas som etisk forsvarlige, mens fortjeneste p forfatterens egne ord skal anses som "skitne" og inndras til fordel for statskassen eller de skadelidte? Hva er den etiske - og juridiske - forskjellen? Hvordan skal samfunnet kunne hndtere en slik balansegang mellom "hvite" og "svarte" forlagsinntekter?

Generalsekretren i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, uttaler til Dagsavisen at det m vre et ansvar for forlagsbransjen ha en hy nok etisk standard til unnlate utgi slike bker. Skal vi likevel innfre sensur? En forfatter med en sikker bestselger unngr forvrig dette problemet ved utgi boka p eget forlag - eller et forlag opprettet av likesinnede. Hvor inntektene f.eks. gr til en "ideell" stiftelse. Br slike "avsatte" midler kunne inndras? Hva blir konsekvensene?

Hvis utgivelse hindres eller vanskeliggjres i Norge, kanboka utgis i utlandet hvor inntektene kan settes p bok eller investeres og brukes av gjerningsmannen nr vedkommende en gang settes p fri fot. Eller stilles til disposisjon for grupper og personer som tar opp arven etter ugjerningsmannen fra 22. juli.

Fr eller siden vil det bli laget filmer om det som skjedden 22. juli. Filmer som i strre eller mindre grad involverer gjerningsmannen og hans interesser, og som vil gi filmskapere og dristributrer inntekter - ikke bare av dokumentarfilmer og serise dramafilmer, men ogs av spekulative filmer som bare har som forml tjene penger p folks morbideinteresse for katastrofen.

Hvordan vil et lovverk uten virke begrensende p ytringsfriheten og uten ramme vilkrlig, makte skjelne mellom moralsk akseptable og uakseptable inntekter? Skal enhver inntekt som skriver seg fra omtale, eller kunstnerisk behandling, av tragedien, anses som generert av gjerningsmannen og dermed bli gjenstand for inndragning? Jeg spr igjen: Hvor skal grensen g?

Avisene - og slett ikke bare lssalgsavisene - har i et halvt r levd hyt p de tragiske hendelsene som fant sted 22. juli. Resultater av hederlig journalistisk gravearbeid, av lekkasjer og utidige spekulasjoner er servert i en salig blanding. Bilder av gjerningsmannen har "prydet" avissidene og bidratt til ke salget. At avisene har tjent penger psaken, m anses som utvilsomt.

Hva er den moralske forskjellen p de inntektene som dette har gitt, og de inntektene forlagene vil ha p bker skrevet av utenforstende om saken? Eller bker skrevet av gjerningsmannen selv?

Og: Hva vil samfunnet ha mest nytte av? Spekulative bker fra folk som bruker saken som springbrett, eller av gjerningsmannens egne ord? For uansett hvor mange psykiatere man bruker, er det bare gjerningsmannen selv som kan fortelle oss hvordan han har tenkt, hvor han har hentet sitt tankegods fra, hva som har inspirert eller "trigget" ham og hvordan han kunne utfre en udd s stor og grensesprengende at den savner sidestykke i den siviliserte verden.

Kan det ikke rett og slett vre slik at samfunnet - det vil si du og jeg - kan ha nytte av at personen bak uddene fr fortelle sin historie? At vi kan trekke lrdom av den? Som privatpersoner og som samfunn?

At noen vil bruke et slikt verk som enkelte brukte Hitlers "Mein Kampf", kan ikke forhindres. Like lite som vi kan hindre outsidere med forkvaklede sinn som vil fle seg inspirert av at ugjerningsmannen knebles. Hemmelighold og undertrykkelse avler mistenksomhet og myter.

Denne saken krever ikke frst og fremst rask handling, men klkt. Grundig gjennomtenkning og kloke beslutninger for unng uforutsette skadevirkninger. Mlet bevare det pne samfunnet br st fast. Ytringsfriheten er en umistelig verdi. Uten publiseringsrett er ytringsfriheten bare et ord. "bevare" ytringsfrihet i navnet, men hindre ytringer i gavnet, er ingen tjent med. Det er et bedrag. Og et selvbedrag. Her gjelder det holde hodet kaldt, tanken klar og hjertet varmt.

Det pne samfunneter en skjr plante som lettbukker under i lovverketsvillnis. S la ugjerningsmannen skrive.

Kay Olav Winther d.e.


Janne Kristiansens feiltrinn

PST-sjef Janne Kristiansen mtte g. Det var ventet. Etter uttalelsene om Norges etterretningsvirksomhet i Pakistan, var det ingen veg tilbake.

Om Kristiansen gikk "frivillig" og etter eget initiativ, eller ble gitt mulighet til en slippe f sparken, er likegyldig. Alle vet at det ikke var mulig for henne fortsette. Tabbekvoten var oppbrukt, og hun hadde ikke ndvendig tillit hos justisministeren.

N blir den tidligere PST-sjefen etterforsket. Hvis etterforskningen viser at hun har rpet sikkerhetspolitiske hemmeligheter, kan hun bli dmt til fengselsstraff.

S langt br det ikke g. Hun burde ikke vrt etterforsket heller. Janne Kristiansen er ingen kriminell. Hun har ikke med velberdd hu rpet hemmeligheter. Ikke for egen vinning, og ikke for begunstige fremmede makter.

Janne Kristiansen ble utsatt for et uhell. Hun gled p et bananskall som Ahktar Chaudry i vanvare kastet foran henne. Janne Kristiansen er et offer for omstendighetene. Og for urealistiskekrav til PST om penhet og hemmelighold.

Etter Lund-kommisjonen har sikkerhetstjenestene - og srlig PST - hatt en uklar status. Politikerne, mediene og allmennheten har p en og samme gang forlangt penhet og hemmelighold. Krav som det ikke er mulig leve opp til. PST og Janne Kristiansen har levd i en kryssild av uforenlige forventninger. Det har - selvsagt - skapt rolleforvirring og usikkerhet om hvilke tiltak politikerne ville akseptere, og hvilken grad av hemmelighold etaten kunne praktisere uten gjre seg skyldig i brudd p forventningene om penhet og klar tale.

Det kan ikke rde noen tvil om at PST har ment ha opptrdt i samsvarmed rdende signaler fra det politiske miljet nr etaten har prioritert vie oppmerksomhet til potensielle trusler fra det radikale islamitiske miljet, framfor bruke ressursene p holde ye med den ytterliggende politiske hyresiden. Denne prioriteringen var PST ikke alene om. Fr de fikk vite hvem som stod bak ugjerningene den 22. juli, ville samtlige medier, 90 prosent av stortingsrepresentantene og s si hele regjeringen ha utropt radikale islamister som faremoment nummer 1. Og de ville hatt tilslutning fra nr inn p 100 prosent av den norske befolkningen. Fr sannheten kom for en dag, mente samtlige fjernsynsjournalister, programledere, kommentatorer og skalte "eksperter" at uddene mtte vre utfrt av islamitiske krefter utenfra.

S kan man si at det burde vregrunn til vente noe mer av landets sikkerhetstjeneste. Men PST fungerer ikke i et vakuum. Tjenesten tar - direkte og inndirekte - signaler fra det politiske miljet. Bde nr det gjelder identifisere trusler, og nr det gjelder praktisere penhet og hemmelighold.

Janne Kristiansen har som PST-sjef ikke hatt noen heldig hnd med mediene. Men hennes situasjon har heller ikke vrt lett. Hun har penbart valgt den grad av penhet som hun mente at landets politiske ledelse forventet av henne. Derfor gled hun intetanende p det verbale og politisk sleipebananskallet som Ahktar Chaudry kastet foran henne.

Hun skulle selvflgelig sagt: Dette kan jeg ikke kommentere i detalj, men vi mottar opplysninger som vi finner kunne ha tillit til. Mer kan jeg ikke si.

Hadde hun sagt dette, hadde hun med stor sikkerhet blitt kritisert for holde unna opplysninger for Stortinget. Hun ville ftt hre at hun viste samme mangel p penhet og samarbeidsvilje som preget sikkerhetstjenesten fr Lund-kommisjonen "ryddet opp". Og noen ville ppekt hennes tidligere "tabber" og krevd hennes avgang. Men hun ville ikke kommet i den situasjonen som hun er i n.

N valgte hun i stedet penhet. Rodde seg for langt utp. Og mtte likevel g.

Hun fikk en lite refull sorti, men br vre glad for at hun er kvitt ansvaret. Og de sprikende, uforenlige forventningene.

Men etterforskningen og eventuelle rettslige oppflgingsskritt ser hun neppe fram mot med glede. Dette burde hun da ogs vrt spart for. Mener man at forsnakkelsen - eller kanskje heller det misforsttte forsket p komme Stortinget i mte og svare p det hun ble spurt om - kan representere en fare for landets sikkerhet og for vre spioner i andre land, gjr man vondt verre ved grave i sakene og ved gi mediene anledning til frtse i lekkasjer og spekulasjoner .

Det eneste fornuftige er legge saken dd for s gjenskape PST som en hemmelig tjeneste som ikke opptrer i pne hringer eller str til svars for mediene, men som rapporterer til justisministeren og til de lukkede organene som regjeringen og Stortinget etablerer for sikre demokratisk kontroll med den delen av etterretningen som PST tar seg av.

Tilsvarende br den militre etterretningstjenesten rapportere til forsvarsministeren og til de samme politiske organene som PST rapporterer til. Verken sikkerhetstjenestens eller etterretningstjenestens tjenester egner seg for pne hringer.

Konstitusjonelt sett burde ikke PST-sjef Janne Kristiansen representert tjenesteni den pne hringen. Hun burde vrt bisitter for justisministeren som har det politiske ansvaret over for Stortinget. Da Kristiansen bevet seg inn p minelagt omrde, burde justisministeren grepet inn fr skaden fikk det omfanget den fikk.

Nr Faremo ikke gjorde det, skyldes det trolig at alvoret i overtrampet ikke gikk opp for henne med en gang. Det taler ikke til hennes fordel. Heller ikke de vrige tilstedevrende s ut til fatte sakens omfang og alvor. Det taler til PST-sjef Janne Kristiansens unnskyldning.

Som sagt: Det br umiddelbart legges lokk p saken. Etterforskningen er ikke annet enn politisk anstaltmakeri.

Det som haster, er f foretatt en rolleavklaring og ansvarsplassering. Hvor mye hemmelighold vil vi - og br vi ha? Og: Har PST de ressursene etaten trenger for kunne gjre en fullgod jobb i enverden med skarpe ideologiske motsetninger, pne grenser og stor folkeforflytning?

I denne sammenhengen er Janne Kristiansens misforsttte penhet for en bagatell regne! Justisministeren har utspillet.

Kay Olav Winther d.e.


Ikke Brille-fint

Jeg er ikke fan av Harald Eia og Brd Tufte Johansen. Ikke slik at jeg har noe i mot dem personlig, men de er ikke morsomme. Synes jeg.

Jeg har aldri hatt sans for dem. Ikke for noe de har gjort. "Kyllingstntet" til Brd Tufte Johansen utenfor Rikshospitalet oppfatter jeg som en prototyp p den humoren de str for. I mine yne var dette pfunnet ikke morsomt i det hele tatt. Bare hjelpelst. Hjelpelst og dumt.

N har NRK p ny gitt duoen mulighet til boltre seg i beste sendetid. Tolv mandager sender NRK 1 programmet "Brille" med Harald Eia som programleder og Brd Tufte Johansen som fast deltaker. Det frste programmet gikk p lufta 16. januar - og var akkurat s drlig som man kunne vente.

"Ideelt skal man lre litt hver gang," sier de to programmakerne til Aftenposten.

Det eneste man kunne lre av program 1, er hvordan et underholdningsprogram ikke skal vre. Tyleslst tullprat er ikke underholdende og formidler ikke kunnskap. Her var det ingen humor, ingen underfundighet, ingen treffsikker ironi, ingen satire med utgangspunkt i aktuelle hendelser. Her var det bare mas. Deltakere som snakket hyrstet i munnen p hverandre, og en rotete, snvlete programleder som fant mtte ty til rop og store geberder for tyle deltakerne og komme til orde for straffe gale svar med minuspoeng.

En improvisert sprrekonkurranse i et lett belivet familieselskap har strre underholdningsverdi en dette programmet.Som ligger an til bli en flopp. Hvorfor bruker NRK penger p snt?

Budskapet er at kunnskap er gy, sier Eia til Aftenposten. Og legger nrsynt og selvopptatt til at "det er ingen p Blindern som mister bevillingen sin etter Brille". Han sikter til etterdnningene etter det skandalepregete programmet Hjernevask som han var programleder for.

Hjernevask var en sterkt subjektivprogramserie hvor enkelte av deltakerne deltok p det de selv oppfattet som "falske premisser". De mente at de intetanendeble lurt utp glattisen av programleder Eia, og at de uttalelsene de kom med, ble satt inn i en sammenheng og brukt p en mte som fikk bidragsyternetil framst som lite plitelige og serise.

Denne gangen skal ingen stilles i gapestokken. I alle fall ikke ufrivillig.

Men det sprs om ikke deltakerne likevel kan komme til pdra seg riper i lakken, et frynsete rykte og redusert anseelse som "serise" komikere. For er det de blir trukket med p i Brille morsomt? Og ikke minst: Er det intelligent moro?

Det frste programmet overbeviste ikke. " ... folk m venne seg til det. Dette er er typisk program som vokser p seg," sier Brd Tufte Johansen til Dagbladet. Han har et poeng. Det er utrolig hva folk kan venne seg til. Vi har en tendens til justere forventningene i forhold til det som blir bydd oss. Nettopp derfor er pseudohumoristiske programmer s skadelige. De bidrar til senke nivet,forventningene og vr kritiske sans.

Det er NRKs ansvar se til at de programmene de tilbyr, ogde programmakerne de benytter, holder et visst niv. Selvsagt kan de av oss som ikke er fornyd med kvaliteten p de programmene vi fr tilbud om, sl av eller skifte til en annen kanal. Det gjr vi ogs. Vi aksepterer at kommersielle kanaler sender underldige programmer som verken holder ml nr det gjelder innhold eller form. Vi bare velger dem bort.

Nr det gjelder NRK, er forholdet et annet. NRK er ikke en kommersiell kanal som kan forske erobre seere ved fri til publikums drlige smak eller fiske etter hye seertall ved senke kravene til kvalitet i hp om at "folkelighet" skal appellere til det brede lag.

NRK har et kulturelt oppdrag. Som lisensfinansiert "statskanal" har den forpliktelser. Den skal sende stoff som betalkanalene ikke finner lukrativt, og heve vrt kunnskaps- og dannelsesniv ved gi oss programmer av ypperste kvalitet. Ikke skravlete, intetsigendetys p selskapslekniv.

Brd Tufte Johansen mener alts at programmet vil ta seg opp, og interessen stige. Det skal bli spennende se. Jeg gr ut fra at NRK mler seeroppslutningen og lar oss f del i utviklingen.

Skulle det vise seg at programmet trekker seere og klarer holde p dem, ser jeg mrkt p framtiden. Da er jeg bekymret for den norske folkesjelen.

Kay Olav Winther d.e.


Pokalen ryk for bursdagsbarnet

Der ryk pokalen, sa Maja fra Nesbru.

Jeg er redd for at Petter Northug kan si det samme. Etter grsdagens lp -da han ble parkert av Dario Cologna -kan han ikke gjre seg realistisk hp om vinne rets "Tour de Ski". Alt tyder p at sveitseren tar sin tredje sammenlagtseier.

Russerne har gjort betydelig framgang i sporet denne sesongen. De har ikke bare en ener, men flere. Enn s lenge har Alexander Legkov gjort det best i rets "Tour". Jeg beklager mtte si det, men slik situasjonen er n, og formkurven tatt i betraktning,erLegkov en vel s realistisk utfordrer til bestige toppen av seierspallen som Northug er.

De siste to lpene harvist oss en Petter Northug somhar sand i maskineriet. Kanskje har han hatt drlige ski - noe som kan rettes p. Og kanskje brygger han p "noe" slik at kroppen ikke yter optimalt. Men problemet stikker trolig dypere enn som s.

Northug virker defensiv. Usikker p seg selv. Kanskje er han blitt negativt overrasket over at han ikke er s overlegen i sporet som han hadde ventet - og som frjulsesongen gav bud om. Han virker sliten og har ikke den spruten i bakkene og p opplpet som han tidligere - ogs under "Touren" - har gitt eksempler p.

Ikke noe er avgjort, sier Petteri Dagsavisen i dag. Det m han jo si - og det m han mene. Ellers ville slitet vrt meningslst. S derfor: Hold fast p at lpet ikke er kjrt og yt maksimalt til siste stavtak er tatt. Slik opptrer en god idrettsutver.

Men realistisk betraktet er sjansene for sammenlagtseier sm. Ytterst sm.

Petter Northug er en fantastisk idrettsmann. Skulle han ogs i r g tapende ut av duellen med Cologna, er han fortsatt en idrettsutver av ypperste klasse. En konkurransemann som trass i en del merkelige sprell har gitt det idrettsinteresserte publikum langt ut over Norges grenser, store idrettsopplevelser og god underholdning.

Petter Northug er en ung mann. Han fyller 26 r i dag. Jeg hper at han ikke gr lei og slr spillet over ende fordi om han ikke nr sine ml s raskt og ubestridt som han gjerne ville, men at han fortsetter trene og representere Norge i alle fall til han blir 30. Om han ikke str p toppen av pallen nr "Tour de Ski" er over for denne gangen, kommer det nye muligheter.

Og skal vi vre rlige, er det kanskjebra for skisporten om Petter Northugikke vinner rets "Tour de Ski". Bra at en lper fra mellom-Europa hevder seg i en"nordisk disiplin" og bra at en ikke-norsk vinnerslik atlangrennsporten i folks bevissthet ikke ender som"norsk displin" i stedet for "nordisk".

Sett i dette perspektivet, betrakter jeg detsom et lyspunkt at russerneer i ferd med gjre et ambisist og ganske vellykket come back i langrennslypene. Svenskene har bde enere og bredde. De baltiske landene,Tyskland, Frankrike og Italia og enkelte av de landene som tilhrte Sovjetunionen,henger med - ikke bare Russland. N savner vi en framrykking p bred front fra Finnland, s har vi en bredde i deltakelse og rekruttering som sikrer utendrssporten langsrennsframtid.

S verden gr ikke under selv om du ikke vinner rets utgave av "Tour de Ski", Petter. Og ikke du heller. Takler du motgangen riktig, vokser du p den - bde mentalt og nr det gjelder fysisk styrke og stayerevne.

Og vi som flger deg og gleder oss over dine idrettsprestasjoner, er ikke skuffet over deg. Eller dine prestasjoner. Vi vet at du er et menneske - med nesten overmenneskelig styrke, og noen ganske alminnelige, menneskelige svakheter. Det gjr deg ikke mindre.

Bit derfor tennene sammen og ta det kommende nederlaget sammen med den derav flgende skuffelsen, med fatning. Det kommer dager etter disse. Bde for langrennsporten - og for deg.

Gratulerer med dagen, Petter. Feir med mte. Og gi jernet i de gjenstende lpene. Rekker du ikke helt fram,s har vi forstelse for det. Vi kan forsone oss med at du ikke er best hele tiden.

Det br duogs kunne.

Kay Olav Winther d.e.


Stakkars Carl i Hagen

Jeg har ofte kritisert Carl i Hagen. Med god grunn. N nsker jeg imidlertid uttrykke min sympati.

Carl I. Hagen har kjrt p to fotgjengere. I et fotgjengerfelt. Ingen kanvel ha forstelse for noe snt? Er man ute i trafikken med bil, m man vise rvkenhet. Det kan ikke Carl I. Hagen ha gjort. Derfor er han sterkt kritisere. Vil sikkert mange mene.

For s vidt ja. Men: Riktignok uten kjenne de nrmere omstendigheter ved saken, tror jeg at et uhell som dette lett kunne skjedd med alle som kjrer bil. Man br ikke vreuforsiktig eller ndsfravrende for komme opp i en slik situasjon. Det rekker at man ikke er forutseende nok. At man ikke forstr hva som kan skje. Fr det skjer.

Jeg tror p Carl I. Hagen nr han sier at plutselig var de der.

Men man har da absolutt stoppeplikt for et fotgjengerfelt med fotgjengere i?

Ja. Jeg vil endog g s langt som til si at man har "stoppeplikt" for fotgjengere over alt. Til en hver tid.Heller et stopp for mye enn et stopp for lite.

Likevel vil det skje uhell - og ulykker -hvor fotgjengere blir pkjrt fordi det er urd for bilisten reagere hurtig og adekvat nok nr en fotgjenger plutselig og uanmeldt befinner seg i kjrebanen.

Som sagt: Jeg kjenner ikke de nrmere omstendigheter ved Carl I. Hagens uhell. Og: Jeg vil ikke legge stein til byrden for de pkjrte ved antyde at de har gjort noe galt eller kritikkverdig. finne ut hvem gjorde hva, og hvem som til syvende og sist er bebreide, fr politiet ta seg av.

Men jeg vil som bilist med mer enn 50 rs fartstid p norske gater ogveger, f si at det ikke bare er kjreferdighet, men ogs en god del hell som er rsak til at jeg - og sikkert mange med meg! - ikke er havnet i den ulykkelige situasjonen som Carl I Hagen n er i.

Fotgjengere er et uberegnelig folkeferd. Bde de sm og de store. Det er egnet til overraske, etter somet meget betydelig antall fotgjengere er bilister som har parkert bilen for yeblikket. I alle fall denne delen av fotgjengerstanden burde vitehvor farlige biler er i mte med mennesker og hvor lang tid det tar for en gjennomsnitlig god sjfr styre unna eller bremse ned en slik mototorisert koloss av blikk og glass dersom et menneske plutseligkommer i vegen.

Mange gr ut i vegen uten varsle. Og de gr ut i fotgjengerfeltet uten varsle. Ofte er detskremmende vanskelig avgjre om folk som gr langs vegen - i vegkanten, p gang- og sykkelvegen eller p fortauet - skal videre rett fram, eller om de etter innfallsmetoden kan komme til krysse vegen. Og er det unger det er snakk om, er sjansen for uanmeldte innfall enda strre.

I slike tilfelle m bilisten vre forsiktig og ta uventede situasjoner med i betraktningen. Det er riktig, men forsiktigheten kan ikke med rimelighet ende med at bilisten eliminerer en hver fare ved stanse til situasjonen er avklart. Trafikken m g sin gang. Bde der hvor det ikke er fotgjengerfelt - og der hvor det er.

Kanskje br vi vurdere om alt fokus p bilistenes stoppeplikt ved fotgjengeroverganger,egentlig representerer et faremoment? Og svekker rvkenheten? Hos fotgjengeren? Som fr inntrykk av at de bare kan g. Uansett.

Selvflgelig m biler ha stoppeplikt. Og selvflgelig skal barn og voksne lre om det. Men kanskje burde det legges langt strre og avgjrende vekt p de pliktene fotgjengerne har? P de forsiktighetsreglene de m ta? Ogs nr de skal krysse en fotgjengerovergang?

Vil ikke det redusere bilistenes rvkenhetsplikt og ansvar, kan man sprre.

Jeg tror ikke det. Derimot tror jeg det vil bedretrafikksikkerheten fordi alle parter fr en klart uttalt plikt til vre rvkne og forutsigbare. Noe slett ikke alle fotgjengere kan sies vre i dag. Altfor mange - og slett ikke alltid de yngste - gr ut i vegen eller fotgjengerfeltet uten det minste vink til bilistene. De stoler tilsynelatende p at bilistene ivaretar sin stoppeplikt. Og noen ser ut til tro atbilister har en ekstra sans som forteller hva fotgjengeren der framme har tenkt gjre om tre sekunder.

Jeg gjentar at jeg ikke har noen grunn til tro at det unge paret som Carl I. Hagen var s uheldig kjre p, har noen del av ansvaret for det som skjedde. Men etter 50 rs erfaring som bilist p norske veger og i norske gater vet jeg at mange norske fotgjengere kan takke skjebnen, hellet og dyktige sjfrer for at de ikke er havnet p panseret.

Carl I. Hagens uhell har fttomfattende omtale i media. Den oppmerksomheten saken har ftt, burde aktualisere en gjennomgang av gjeldende regler og praksis. Vil vi ha frre ulykker og uhell i form av pkjrte fotgjengere i og utenfor fotgjengerfelt, m vi klarere understreke fotgjengerens ansvar. Ikke for svekke bilistens ansvar, men for srge for at alle viser ansvar i trafikken.

Skjer det noe, er det den svakeste part det gr hardest utover. Det er i alle tilfelle fotgjengeren. En skjerping av fotgjengerens ansvar er derfor et tiltak til fotgjengernes beste. Samtidig med at det med all sannsynlighet vil bidra til at noen bilister slipper gjennomg det marerittet som en pkjrsel av en gendem vre enten den skjer i et fotgjengerfelt eller utenfor.

Kay Olav Winther d.e.