Hva er en politiker?

I flge enkelte medier er en politiker en person som har politikk som heltidsbeskjeftigelse og som driver med politikk hele livet. I alle fall burde det vre slik, ser enkelte kommentatorer ut til mene. Har du sltt inn p politikerbanen, br du holde deg der.

Den tidligere stortingsrepresentanten og statsrden Bjarne Hkon Hansen blir stadig framholdt som et skrekkens eksempel p en politiker som har sviktet sitt kall. Ikke nok med at han forlot politikken for i stedet gi dyre rd til andre, men han tjener i tillegg mye mer enn fr. Det er nesten det verste. En politiker som bruker de kunnskapene han har ervervet seg og attp til tjener penger p det.

At Bjarne Hkon Hansen er - eller var? - Arbeiderpartimann gjr ikke saken bedre. For kan en ekte Arbeiderpartimann selge seg p den mten? En Arbeiderpartimann br selge seg billig og holde til p "glvet". En som forlater politikken og tjener godt p dele sine kunnskaper med den som betaler mest, kan ikke vre Arbeiderpartimann. Han m seile under falsk flagg. Det Bjarne Hkon Hansen har gjort, m vre det ultimate eksempel p foraktelig brdpolitikk og ideologisk flukt. Fy skam! Ikke rart at politikerforakten florerer. Hevder noen. Til stadighet. Og fr bde spalteplass og store oppslag.

Kritikken er imidlertid forfeilet. Den bommer fordi den bygger p en ureflektert, utilfredsstillende og misvisende oppfatning av hva en politiker er.

Politikk er ikke en profesjon, og politiker er ikke et yrke. Politikk er samfunnsdugnad. En politiker er rett og slett en person som for kortere eller lengre tid bruker av sin arbeidskraft og sin tid til delta i politisk arbeid for fremme samfunnspolitiske lsninger som vedkommende har tro p. Rundt omkring i Norges land er det tusenvis av personer som utfrer politisk arbeid - og alts er politikere. Kun et beskjedent mindretall har politikken som fulltidsbeskjeftigelse - f. eks. som rikspolitikere eller politisk valgte p fylkes- eller kommuneniv. Og bare et ganske liten andel av disse driver med politikk p heltid hele livet.

En politiker er m.a.o. en person som deg og meg. Men en som skiller seg fra mengden ved stille seg til disposisjon for fellesskapet og ta aktiv del i det representative demokrati. En politiker er kort sagt, en person somutfrer arbeid for fellesskapet - alts for samfunnet - med utgangspunkt i det ideologiske grunnsynet og de praktisk politiske lsningene, som vedkommende har tro p.

En politiker er alts en ganske vanlig person som har ptatt seg et politisk oppdrag. Vedkommende er politiker akkurat s lenge som oppdraget varer. For noen varer det livet ut. Andre stikker innom politikken og gjr en tidsavgrenset innsats. Samfunnet trenger begge kategorier.

Noen vil mene at dette er selvflgeligheter. Noe alle vet. Det burde det vrt, men dessverre er det ikke slik. Ikke for mediene - og ikke for den "jevne" mann og kvinne som stadig utsettes for ensidig kritikk mot politikken og politikerne og pvirkes av medienes uopphrlige terping om politikere som svikter sitt kall eller p andre mter blottstiller sin utilstrekkelighet, og legger grunnlag for en hyst forstelig politikerforakt. Som det gjerne heter.

For den som vet hva politisk arbeid er, og hvilken betydning den har for et velfungerende folkestyre, er begrepet politikerforakt meningslst. Normale, tenkende mennesker fler ikke forakt for personer som uselvisk og p idealistisk grunnlag aktivt tar del i den samfunnsdugnaden som politikken er. Man kan vre uenig i det som blir sagt og gjort, men ikke fle forakt. Politikerforakt er et ord som stort sett brukes av personer som mangler kunnskap om og innsikt i, hva politikk er og om hvordan samfunnsmaskineriet fungerer. Personer som ikke selv kan tenke seg yte en innsats for fellesskapet, men gjerne str ved sidelinjen og ser p - og kritiserer dem som tar i et tak.

Det siste ret har uvanlig mange unge politikere sagt at de ikke stiller til gjenvalg til Stortinget. Mediene og de profesjonelle kommentatorene er bekymret.

rsakene til at unge mennesker trer ut av politikken, kan vre flere. Kanskje koster et liv i medienes skelys mer enn det smaker? Kanskje den ndelse forflgelsen og granskingen av hjerter og nyrer blir for mye? Kanskje nsker de ikke leve et liv hvor ethvert feiltrinn ikke bare blir sltt ned p, men blir forstrret og brettet ut i avisene dag etter dag? Et liv hvor familien ikke kan sl p TV uten mte et av familiens medlemmer hengt ut til spott og spe? Eller kanskje vil de rett og slett prioritere annerledes? Gjre noe annet.

I tidligere tider hadde stortingsrepresentantene gjerne erfaring fra arbeidslivet nr de ble valgt inn. I dag slipper partiene ofte fram unge velutdannede personer som ikke har rukket bli trre bak ra fr de skal vre med og ta ansvar for landets ve og vel. Personer med erfaringer fra utdanningsinstitusjoner og partienes ungdomsorganisasjoner, men lite - eller kanskje helst ingenting - annet.

Dette er personer som ikke har sin sosiale og konomiske status og sine inntektsmuligheter knyttet til stortingsvervet. Flere av dem ville med sannsynlihet tjene mer og bli hyere ansett om de arbeidet i nringslivet eller i toppbyrkratiet. Hvem kan fortenke personer med slike valgmuligheter i ta med seg sine erfaringer og sin smule status fra politikken og flge Bjarne Hkon Hansens veg ut i arbeidslivet?

Fremskrittspartiets "vidunderbarn" Ketil Solvik-Olsen er en av dem som ikke vil mer. Senterpartiets "wonderboy" Ola Borten Moe er en annen.

Manglende stayerevne hevder noen, og framstillerden manglende viljen til fortsatt innsats i politikken som en karakterbrist og et tegn p manglende serisitet. Politikere som en gang har latt seg velge til storting, fylkesting eller kommunestyre skal fortsette stille seg til rdighet. I motsatt fall svikter de partiet og velgerne. Ser mediene ut til mene. Som motvekt holder de - med drlig skjult beundring - fram tilrskomne veteraner som Astrid Nkleby Heiberg og Inge Lnning som har kastet seg inn i kampen om nye r p tinget.

At ikke alle som en gang er valgt inn p Stortinget - eller i fylkesting eller kommunestyrer - blir sittende der til de gr av med "pensjon", er en styrke for demokratiet - alts folkestyret. Blandingen av erfaring og rekruttering gir kombinasjonen sammenheng og fornyelse. Ledige verv bidrar til variasjon og mangfold, og til at bredere lag av folket med ulik bakgrunn gis plass i folkevalgte organer.

Rekrutteringen til politikken er mindre enn den burde vre i et levende demokrati. beklage at verv gr p omgang og nye personer aktiveres, er derfor paradoksalt. Gjengangerne i politikken - bde i rikspolitikken og lenger nedover p den politiske stigen - er fortsatt mange nok til at kontinuitet og overfring av erfaringer og annen kunnskap sikres. Problemet er - i alle fall forelpig - ikke at folk trekker seg, men at altfor mange gror fast. Utskifting sikrer - paradoksalt nok - overlapping og kontinuitet. Slik br det fortsette.

Skal vi holde folkestyret levende, m vi arbeide for et bredt, folkelig politisk engasjement. Skal dyktige, ambisise personer nske engasjere seg i politisk arbeid, m de ha realistiske muligheter til n fram dit hvor beslutningene fattes. Hyppigere utskifting av politisk tillitsvalgte er en forutsetning for engasjement og rekruttering.

At Borten Moe og Solvik Olsen og andre ikke altfor gamle topp-politikere gr ut av politikken for en stund eller for alltid, er derfor ikke beklage slik mediene synes tro. Det er et sunnhetstegn.

Det som er beklagelig er at stortingsrepresentanter som har sittet p Stortinget i flere perioder, kjemper for sitt "politiske liv" og biter seg fast i taburetten slik at yngre kandidater holdes borte fra nasjonalforsamlingen. Det tyder mer p egeninteresse enn p samfunnsansvar.

Disse "gjengangerne" burde mediene g nrmere etter i smmene.

Kay Olav Winther d.e.