Den gamle mannen og havet

Myndighetene har bestemt at det skal finnes flytevest i bten nr bten er i bruk. Det er en lovbestemmelse man kan like eller mislike - men den gjelder. For alle. Uansett alder. Og uansett hvor i landet man bor.

En 90-rig mann fra Bogen i Nordland, hadde ikke vest i bten da han ble praiet av Kystvakta p sjen utenfor huset der han bor. Det fikk han 500 kroner i bot for. Men den nektet han betale. betale faan ikkje n bot frr ikkje ha vst! sier han. S derfor mtte han mte i retten. Dom faller seinere. Jeg vil heller g i fengsel enn betale boten, uttaler den opprrske og kverulantiske hobbyfiskeren som mener at en 90-ring br f fiske i fred.

Mediene har - som man kan tenke seg - stor glede saken. Bde etermediene og avisene har gitt den bred omtale. Kverulanten har ftt lov til gi uttrykk for sitt syn. Flere ganger. I beste sendetid. Hans syn er at han finner mtte si fra nr Kystvakta og politiet blander seg inn i hans gjren og laden. En gamling p 90 r m f lov fiske i fred p blikkstille hav rett utenfor sta hjemme, mener han. For han har levd p havet siden han var fem r gammel og seilt mange r i utenriksfart. Han kjenner derfor havet og respekterer det, sier han til NRK.no.

P Facebook er det opprettet en stttegruppe for den vestlse flyndrefiskeren. Gruppa har per d.d. vel 33.000 medlemmer. Og like fr jul ble den halsstarrige fyren kret tilrets Nordlending.Det var avisa Nordlys som stod bak kringen. Refleksjonsnivet p sosiale medier er som oftest ikke sjenerende hyt. At mer enn 30 000 medkranglefanter syns at den 90-rige fiskeren er en tffing som fortjener sttte i sin kamp mot "overfrrmynderiet", overrasker ikke. Det fins mange enkle mennesker. Men at en seris avis syns at den korttenkte kverulanten fortjener en hedersutmerkelse, er vanskeligere begripe. Det er primitivt publikumsfrieri av verste sort. Og tjener Nordlys til liten re.

For hobbyfiskeren fra Bogen er ingen helt. Han har ikke utrettet noe det str respekt av. Det eneste han har gjort, er vise forakt for lover og bestemmelser. Og latt det g prestisje i den unnlatelsesynden han ble tatt p fersken og btelagt for.

Folk som mener at de er hevet over loven fordi de vet best, og kan ta vare p seg sjl, er en plage. De er en fare for seg sjl - og til ergrelse for andre som egenrdigheten gr ut over. Og for dem som m betale regninga nr noe skjer.

Vi er alle underlagt lover og bestemmelser som vi finner unyttige - eller direkte gale eller urettferdige. Men de fleste av oss pberoper oss ikke rett til sortere i lovverket og rett til forkaste de bestemmelsene vi ikke liker. Det skal vre likhet for loven. Verken hy alder eller hy sosial rang gir fritak for flge loven i vrt land. Derfor spenner vi p oss bilbeltet nr vi setter oss bak rattet, enten vi er tjukke eller tynne, og enten vi lider av klaustrofobi eller ikke. Og vistjeler ikke i butikken selv om varene frister oss og er utstilt slik at sjansen for bli tatt er liten. Vi leveret lovlydig liv, og forstr at lovbestemmelser og lovlydighet er til felles beste. Ogs de bestemmelsene vi ikke liker. Vi viser sosial intelligens og tilpasser oss.

Men noen vil heller krangle. Som den aldrende hobbyfiskeren og bteieren fra Nordland. Jeg er ingen kranglefant, sier han. Men det er akkurat det han er. En kranglefant med overdreven tro p egen fortreffelighet og med minimal forstelse av reglene for sosialt samspill.

Nordlendingen mener at han ikke har bruk for flytevest. "Jeg sitter alltid i bten," sier hobbyfiskeren som var i ferd med dra flyndregarn da han ble oppbrakt av Kystvakta. Kanskje han satt. De fleste str nr de trekker garn. Dessuten har kverulanten en aluminiumsbt som ikke kan kantre. Hevder han. Derfor kan ikke de bestemmelsene som gjelder for alle oss andre, gjelde for ham. Han mener at smbtlovens krav om at man skal ha flytevest i bten, er tullete. I det aktuelle tilfellet var hanalene i bten. Og han tar fullt og helt ansvar for seg selv. Skulle han vre s uheldig falle over bord - noe han alts anser som utenkelig - ville dessuten blsene bre ham. I alle fall en stund. Enhver voksen m selv bestemme om det er behov for ha flytevest p seg, mener den snusfornuftige og selvbevisste nordlendingen som minner om at vi alle skal d en gang. S hva er det Kystvakt og politi brker for?

Hobbyfiskeren fra Bogen er kanskje en erfaren sjmann. Men noen stor tenker er han ikke. Hans argumentasjon henger ikke p greip. Mener han at enhver skal kunne velge hvilke lover og bestemmelser de skal flge? At vi skal kunne se bort fra lover vi ikke liker - eller syns er tullete? Eller skal den juridiske reservasjonsretten kun gjelde for personer over en viss alder? Jeg er 76 r. Kan jeg snart begynne se bort fra lover jeg ikke liker? Eller m jeg frst fylle 90?

At det bor en kranglefant p Bogen i Nordland, er til leve med. Hans ptatte forargelse og hardnakkete motstand mot gjre opp for seg, er en bagatell. Bortsett fra at han underbygger myten at nordlendinger er noe for seg sjl.

Nr jeg likevel skriver om saken, er det fordi ukritiske medier og 30 000 kranglefanter p Facebook har gjort den til en stor sak. En prinsippsak. Og et eksempel p hvordan samfunnet herjer med den "lille mann". Men dette er ikke en sak om den lille, tapre mann mot myndigheten, og folkevettetmot byrkratiet. Det er en sak om kranglefanten mot fellesskapet - om egoisme kontra solidaritet. Slipper han fra det, str det mange i k som vil prve seg. Og hva vil myndighetene gjre med andre som er btelagt for samme forsyndelse dersom hobbyfiskeren fra Bogen slipper unna?

Enkelte av "opprrerens" stttespillere p Facebook finner det kritikkverdig at myndighetene gr til sak og bruker s mye av fellesskapets midler for tukte en person som vil bestemme over seg selv - og sette livet p spill nr det passer ham. Men det er ikke myndighetene som der fellesskapets midler. Det er kranglefanten - som insisterer p rettssak i stedet for betale den boten han rettelig ble plagt - som pfrer oss utgifter.

Han m f mene hva han vil. Og gjre hva han vil. Men da m han ta konsekvensen. Ogs den konomiske og sosiale konsekvensen.Han br derfor tilpliktes betale omkostningene.S kan jo avisa Nordlys, andre medier som har profitert p ham - samt stttespillerne hans p Facebook - holde ham skadesls ved gi ham en konomisk handsstrekning.

Kay Olav Winther d.e.


De skalte ekspertene

Mange skalte "eksperter" har ikke peiling. De baserer ikke sine spdommer p innsikt og analyse, men p gjetninger - og p sympatier og antipatier. Alle de skalte ekspertene over disse linjene tok feil av hvilke lag som ville rykke ned og hvilket lag som ville kvalifisere seg. M.a.o.: De var ikke eksperter. De var synsere. Drlige synsere.

Jeg har gjennom et langt liv truffet mange skalte eksperter. Noen har holdt ml. Andre har ikke hevet seg over gjennomsnittet. Til gjengjeld har de vrt velsignet med hy grad av selvtillit. Og noen har i tillegg hatt frekkhetens ndegave.

Da jeg var rektor p en skole, skulle vi ta i bruk et nytt ABC-verk. De fire lrerne som skulle ha frsteklassene var dyktige lrere med erfaring fra mange rs undervisning. For introdusere leseboka sendte forlaget en ekspert. En ung, selvbevisst dame som ikke bare fortalte hvilken metodikk boka var laget for, men ogs gav de fire, erfarne lrerne rd om hvordan de skulle undervise 1. klassinger. "Eksperten" snakket til dem som om de skulle vre nybegynnere.

Mediene holder seg ogs med skalte "eksperter". De skal gi inntrykk av faglige innsikt og med det troverdighet til journalistikken. De fleste skalte "eksperter" er imidlertid ikke eksperter, men synsere. Det gjelder ikke bare innenfor skoler og medier, men p de fleste samfunnsomrder.

"Ekspertene" selger sine rd. Gode rd er dyre, heter det. Men ogs drlige rd er dyre. Det avskrekker ikke de som har penger. De kjper - gode rd og drlige rd. Og tror de fanger gullfuglen. Mens de i mange - kanskje de fleste - tilfeller kjper katta i sekken. Hvert r bruker nringslivet millioner av kroner p konsulenter. Konsulenter som lager fikse rapporter med fine ord og finurlige grafer - og beregner seg skyhye honorarer. Det offentlige er ikke stort bedre. Kommuner og fylkeskommuner og staten og statlige institusjoner har stramme budsjetter. De m kutte bde her og der. Men pengene til konsulenthonorarer flyter ut av slunkne kasser i stride strmmer.

Er det noen som gr ekspertene etter i smmene og vurderer nytten av ekstern ekspertise - systematisk? Er "eksperter" utenfra i stand til sette seg inn i de komplekse saksomrdene og problemene de tar seg godt betalt for gi rd om? Eller tilbyr de hovedsaklig standardsvar p standardsprsml? Gir de rd som kun har begrenset relevans i det aktuelle tilfellet? Jeg spr igjen: Hvem foretar en systematisk, gjennomgripende vurdering av problembeskrivelse og mloppnelse? Hvor ofte settes den faglige insikten som firmaets - eller f.eks. kommunens - egne ansatte har, til side for innkjpte konsulentuttalelser? Og: Hvor mange dyre rapporter ligger begravd i dype skuffer? Fordi de "innsiktsfulle" lsningene ikke var s innsiktsfulle og nyttige likevel?

Og blir konsulentene - dvs. ekspertene og deres firmaer - stilt til ansvar nr saken praktisk og konomisk ikke fr et utfall som er i pakt med oppdragsgivers nske og forventninger? innrmme at konsulentene ikke kunne gi svaret, er en innrmmelse av at bestilleren har vurdert og handlet feil. Kritikk er sl seg selv p munnen.

En by jeg har en viss kjennskap til, har bygd nytt torg med parkeringshus under. Torget var ikke en gang ferdig fr man mtte bryte opp steinbelegningen og erstatte deler av den. Steinene gjorde det vanskelig for funksjonshemmede g og kjre rullestol. Etter hvert har andre mangler kommet for en dag. Torget fungerer ikke etter forutsetningene. N ligger byens myndigheter i strid med ekspertisen.

Den samme byen bygde en egenartet lyssyle ved gjennomfartsren. Men lyssylen lyste ikke. Ekspertisen fikk den ikke til fungere.

En annen kommune jeg kjenner godt, har bygd kunstgressbane og kunstisbane. Kunstgressbanen skulle gi idrettslaget og den videregende skolen mulighet til drive utendrsaktiviteter om vinteren. Men p kunstgressbanen danner det seg is. P kunstisbanen vil ikke isen ligge. N fr politikerne som har vedtatt prosjektene, kritikk. S rene flagrer. Men er det politikernes skyld at banene ikke fungerer? Eller er det kommuneadministrasjonen som skal bebreides?

Eller er det ingen av dem? "Den strste skylda den har n snekker'n som lagde stegan t rtne bord," sa Prysen. Kommunen kjpte ekspertise hos ekspertene. Godt betalte konsulenter som vurderte utfordringene, beskrev hva som mtte gjres, lagde kravsspesifikasjoner og fulgte arbeidet. Men s gikk det alts galt. Likevel. Isen la seg p feil bane. Ingen av banene kunne brukes uten betydelige utbedringer og etterbevilgninger. Budsjettene sprakk, og regnskapene svulmet opp. Og kommunen satt igjen med skjegget i postkassa.

Men opinionen ser ikke ut til ville legge ansvaret p den eksterne ekspertisen som de to kommunen kjpte inn fordi de mente at de ikke hadde den ndvendige fagkunnskapen i egne rekker. Nr den eksterne ekspertisen feiler, er det de fast ansatte - eller i kommunenes tilfelle, politikerne som m ta ansvaret og rake kastanjene ut av ilden. Skal man stille ekspertisen til rette for drlige rd og slett arbeid, m man g til sak. Det gjelder ogs nr bedrifter og kommuner bruker PR- og omdmmekonsulenter.

Konklusjon: Troen p hva ekspertene kan avstedkomme er betydelig overdrevet. Hvert r kastes millioner p millioner ut av vinduet og rett i fanget p "ekspertisen".

Mener jeg da at kommuner og bedrifter, ikke under noen omstendigheter skal engasjere personer utenfor egne rekker for kartlegge situasjoner og utarbeide forslag til lsninger p utfordringer som firmaer eller offentlige instanser mener at de ikke selv har forutsetninger for lse?

Nei, det mener jeg ikke. Men jeg mener at det har gtt inflasjon i bruken av eksterne konsulenter. Bde fagkonsulenter, eksperter p kommunikasjon, omdmmeeksperter og alle andre mer om mindre tvilsomme - og svrt ofte helt undvendige - eksperter som skal fortelle oss hva vi skal gjre. PR-byrer, kommunikasjonselskaper og omdmmeeksperter gjr oftest ikke produktivt arbeid. De lser skinnproblemer. Det samme gjr svrt mange andre eksperter. Og de uttaler seg med skrsikkerhet p tynnest mulig grunnlag. I prinsippet er det ikke vesensforskjell p astrologer og "eksperter". De uttaler seg om forhold som ikke fins i virkeligheten.

Ta en titt p avisutklippet p toppen av denne siden. Samtlige "eksperter" tar feil. Grundig feil. Bde analyse og konklusjon er bort i staur og vegger.

Hvorfor? Fordi ekspertene ikke har greie p det de snakker om. De har ikke mer peiling enn du og jeg har. Snn er det p de fleste samfunnsomrder. Ekspertene er ikke eksperter. I de fleste tilfelle er de fordyrende mellomledd. Helt undvendige fordyrende mellomledd.

Hvis du ikke tror p meg, kan du jo rdfre deg med en ekspert!

Kay Olav Winther d.e.


Godt nytt r, Jens

- Morn'a, Jens ropte Siv Jensen valgnatta.

N svarer velgerne. I flere meningsmlinger gr Arbeiderpartiet fram og Hyre tilbake. I flge en mling Ipsos MMI har gjort for Dagbladet, er Jens den politikeren som de fleste foretrekker som statsminister. 37 prosent av velgerne uansett partisympati nsker ham. Det er en framgang p tre prosentpoeng fra september - og fem prosent mer enn Erna fr. Kun tre prosent vil ha Siv i statsministerstolen. Ikke engang Fremskrittspartivelgerne, vil ha hennes hand p roret. Her kan det passe rope: - Morna, Siv! Du er avskrevet av de fleste - ogs av dine egne.

Meningsmling er ingen eksakt vitenskap. Tilfeldigheter pvirker resultatene, og man m regne med rommelig feilmargin. Ernas tilbakegang er imidlertid p 9 prosent. Det er derfor grunn til anta at det foreligger en reell endring i velgernes preferanse. M.a.o.: En betydelig andel av velgerne - mange av dem stemte p Erna og hennes parti - angrer n sin stemmegiving og kunne nske at Jens hadde fortsatt som statsminister. Kun 59 prosent av Hyrevelgerne foretrekker Erna framfor Jens. Alts noe over hver annen Hyre-velger.


At velgerne foretrekker Stoltenberg som statsminister, betyr ikke at de mener Solberg gjr en drlig jobb. Selvde som stemmer Arbeiderpartiet, mener at hun gjr en god eller middels god jobb. Likevel nsker mange av dem Jens Stoltenberg som statsminister.

Dette er et bemerkelsesverdig resultat somm oppleves som et sviende nederlag bde av Erna Solberg og av Hyre.For selv om folk mener at hun gjr en bra jobb for sin politikk, vil de ikke ha henne. De vil ha en annen. De vil ha Jens.

Men for sent skal synderen angre. N sitter flertallsvelgerne og vi andre med den bl-bl regjeringen. Med Erna som statsminister med "nye og bedre ideer" og strre "gjennomfringskraft" enn sin forgjenger. Det var i alle fall det Hyre hevdet fr valget.

S fr vi se etter som tiden gr, om de bl-bl fr bange anelser. Mtet med virkeligheten kan vre hardt for nysltte statsrder. Etter hvert som de lrer saksomrdet og virkeligheten kjenne, og forstr at flosklenes tid er over, blir de gjerne mer realistiske - og forsiktige. Da heter det gjerne "vi var ikke klar over at..." eller "vi trodde at ..." Noe som bekrefter at de i opposisjon har uttalt seg uten innsikt og saklig grunnlag. Men overbevisende nok til at ureflekterte velgere har svelget agnet og bitt p kroken.

Jeg er blant dem som syns Erna har gjort en bra jobb. Hittil. En bra jobb p sine premisser. Hun er valgt for fre en politikk som jeg for en stor del er uenig i. Og det gjr hun. Sammen med sitt mannskap endrer hun Norge. Det tar lang tid snu ei stor skute, men sakte - og sikkert - dreier hun rattet og styrer mot hyre.

Jeg svarer jevnlig p sprsml fra ulike meningsmlingsbyrer. Hvis jeg hadde ftt sprsml om hva jeg syns om Erna, ville jeg svart at hun klarer seg bra - men at jeg ville foretrukket Jens. Og Arbeiderpartiets politikk. Jeg er ikke overvettes begeistret for de nye - og psttt bedre - idene som Erna gikk til valg p, og som hun fikk velgernes tilslutning til prve ut p oss.

Men det er det lite vi kan gjre med n. Erna sitter der hun sitter, og Jens ser ut over landets grenser. Han er engasjert av FN til arbeide med miljsprsml - slik Gro var. Han sier at han vil fortsette som partileder, stortingsrepresentant og parlamentarisk leder, men skal han f gjort noe for FN - og for miljet - m han renonsere p noe. Dgnet har bare 24 timer.

Jens faser nok derfor ut her hjemme etter hvert. Det gir Erna strre spillerom. Det er synd, men forstelig. Jens Stoltenberg er eslet for strre oppgaver. At han vil fle seg fram uten kutte fortyningene her hjemme umiddelbart, kan man forst. Men av hensyn til Arbeiderpartiet br han overlate formannsvervet og det parlamentariske ledervervet til andre som kan bygge seg opp. Det vil bde kandidatene og partiet tjene p.

Jens ser vi neppe som statsminister i Norge mer. Han har vokst ut av konfirmasjonsdressen. Miljoppdraget for FN vil trolig fungere som en portpner hvis han skjtter jobben godt. Og det gjr han nok. Slik Gro gjorde.

Du gr et spennende nytt r i mte, Jens. Lykke til.

Det gjr for s vidt vi ogs. Det srger Erna og Siv for. Det er imidlertid en spenning enkelte av oss gjerne skulle vrt for uten.

Kay Olav Winther d.e.