Simpelt av Dagbladet

Dagbladet er kjrt i grfta og slss for livet. I kampen for overleve skyr avisa ingen midler.

I gr brukte den sterkt nedsettende omtale av kronprinsesse Mette-Marit for skaffe seg lesere. Den svenske ptroppende kronprinsessegemalen er "bedre enn Mette-Marit" kunngjorde den med krigstyper p frste side.

Det er en skalt "kongehusekspert" som uttaler seg, men Dagbladet synes at uttalelsen er s viktig og relevant at den bruker det ondsinnede tvet som frstesideoppslag.

For det er tv det dreier seg om. Jeg har hrt Dagbladets kilde, herr Johan T. Lindwall, ytre seg p TV. Han er ingen ekspert. Han er ganske enkelt en sladrespaltist som har gjort seg et levebrd av formidle nyheter og rykter om den svenske og de andre nordiske kongefamiliene. En pratemaskin full av selvflgeligheter og svada som han med ptatt alvor serverer den mest ukritiske delen av fjernsynsseerne.

N har han alts oven i kjpet avslrt at han er uten moralske skrupler og menneskelig hensyn. I sin streben etter yeblikk i oppmerksomhetens sentrum, kaster han ut srende karakteristikker av Mette-Marit uten tanke p hvordan hans dumheter rammer et srbart menneske som ikke har gjort noe annet "galt" enn vre elsket av vr kronprins.

Herr Lindwall er av samme ulla som vr egen skalte "ekspert" Carl-Erik Grimstad som gang p gang har vist at han er villig til gjre og uttale det meste uten tanke p hvilke skadevirkninger hans utholdende forflgelse har p de menneskene det gjelder. Han var selvflgelig heller ikke i stand til la denne sjansen til kritikk og bakvaskelse g fra seg.

I stedet for kommentere den svenske forlovelsen, bruker han anledningen til nok en gang gi seg p Mette-Marit. "Sju rs lretid er noe annet enn ta toget rett inn i et kongelig samboerskap, rett fra Quartfestivalen," sier "eksperten" Grimstad i flge Dagbladet.

Jeg kjenner ikke Grimstad, s jeg er ikke i stand til avgjre om han er uvitende eller om han uttaler seg mot bedre vitende. De sju rene er ikke gtt fordi "hertig Daniel" nsket lretid, men fordi "kungen och Silvia och det svenska hovet" ikke kunne akseptere at en enkel "pojcke" av folket skulle f "prinsessan och hela kungariket". At den "blivandehertigen" har lrt en del i lpet av de sju rene han har mttet tjene for Victoria, fr vi g ut fra.

Hadde herrene Grimstad og Lindwall innehatt et aldri s lite grann av den "ekspertisen" de pberoper seg, hadde de i stedet for simpel personforflgelse, kunnet si noe om den lypa det norske kongehuset har brytet, og som deres svenske slektninger og kollegaer n flger etter i.

Men det er ikke disse herrenes interesse og oppgave levere samfunnsanalyse og trekke opp utviklingslinjer. Deres oppgave er spre skvalder. bidra med sladder til en medieskapt virkelighet uten tanke p at det er mennesker og menneskeskjebner de behandler - uten respekt og uten empati.

Nr disse herrene ikke har selvrespekt og selvinnsikt nok til holde tann for tunge, kunne man hpe p at mediene visste holde dem fra livet. Men det er penbartfor mye vente.

Dagbladet har en lang og refull historie, men er i dag en skvalderavis. Innholdsmessig og journalistisk utmerker den seg ikke lenger. I alle fall ikke i positiv retning. Den redaksjonelle ledelsen gjr tydelig hva den kan for senke kvalitetsnivet.

Trolig regner den med at dette skal skaffe flere lesere. Mye taler for at den forregner seg. Resultatet blir i stedet at de av oss som har sett p Dagbladet som et alternativ til Se og Hr - og Se og Hr-journalistikkens lightvariant, VG- vender avisa ryggen.

Grsdagens oppslag var en ny spiker i kista. Slik sppeljournalistikk er det mange av oss som ikke vil bidra til holde liv i. Hold fram slik, s er utfallet sikret: Exit Dagbladet!


Kay Olav Winther d.e.

Mennene som steller hjemme

Kvinnfolkene p Husy i Troms forlot barn og menn.

Fjernsynskameraene fulgte dramaet p nrt hold, og n ruller resultatet over fjernsynsskjermene. Hvordan gikk det? Klarte mennene seg p egen hnd? Maktet de ta seg av barna? Eller gikk barna for lut og kaldt vann?

Menn er jo s hjelpelse. S upraktiske. Og kjent for ikke kunne ha to tanker i hodet p en gang. Dette m da ha endt med forferdelse?

Hadde rollene vrt snudd og tilsvarende antakelser og implisitte pstander vrt fremmet om kvinnenes utilstrekkelighet, ville likestillingsombudet vrt koblet inn, og TV-stasjonen anklaget for kjnnsdiskriminering.

Menn er derimot fritt vilt. Mannediskriminering er underholdning. For de ndsfattige.

Det hele er selvflgelig "fake". Hvis utsiktene til at det skulle g galt var til stede, burde barnevernet vrt varslet. Noe annet ville vrt ansvarslst. Man utsetter ikke barn for vanstell, for s filme prosessen og resultatet.

Men barnevernet er s vidt vi kan forst, ikke koblet inn. Kanskje var ikke forventningene s negative som programskaperne forsker innbille oss. Kanskje skjnte bde TV-teamet og TV-selskapet at mennene ville klare brasene?

Selvflgelig gjorde de det. Menn klarer alt det kvinner klarer. Og omvendt. Bde nr det gjelder stell av barn, arbeid i huset og ellers.

Det finnes personer av hankjnn som er noen kraker, og det finnes kvinner som er overfladiske og upraktiske. Men det store flertallet er tildelt bde vett og praktiske anlegg. Det gjelder bde menn og kvinner.

Det verken var eller er noen ekte spenning knyttet til den moderne varianten av "Mannen som skulle stelle hjemme". Derfor har programmakerne tatt sine forholdsregler, og lagt inn kunstige "spenningsmomenter" som uenighet om stsaker p barnehagetur og et frieri med pflgende overraskelsesbryllup.

Bryllupet har ingen ting med konseptet gjre, men er klistret p etter verste amerikanske manr. skape konstruert "p liksom-spenning" ved hjelp av visuelle og litterre virkemidler er en amerikansk spesialitet.

Er dette tvet verdt et innlegg p en seris blogg?

Isolert sett, nei. Men programmet er et godt eksempel p hvordan fjernsynet gir seg ut for vre noe det ikke er. Hvordan "reality-TV" langt fra er virkelig, men manipulert og tilrettelagt for skamlst kunne fri til dine "tittertilbyeligheter", din nysgjerrighet, dine fordommer og vrangforestillinger - og din drlige smak.

Gr du p limpinnen og lar deg fange inn av denne uekte "virkeligheten" og kunstige, konstruerte "spenningen", er du den ideelle TV-konsument. Det ideelle medium for dem som nsker manipulere deg, skape en "virkelighet" for deg og fortelle deg hva som er riktig og viktig.

"Reality"-fjernsyn skildrer ikke virkeligheten. Det dreier seg om manipulering. Om tilretteleggelse og presentasjon- alts en redigert story som har samme forml som annen fiction, nemlig lokke deg inn i en diktet virkelighet og f deg til identifisere deg med personer som spiller roller de er blitt tildelt av en mer eller mindre synlig regissr.

Ukebladene er fulle av fortellinger fra virkeligheten. De fleste er funnet p og skrevet av forfattere som vet at du lett lar deg lokke av muligheten til titte inn i andres private liv.

Slik er det p TV ogs. Det er ikke virkeligheten du ser, men mennesker som spiller noen som minner om dem selv i en "virkelighet" som TV-produsentene har tilrettelagt. Amatrer som i strre eller mindre grad er ofre for sitt nske om f noen tilmlte minutter i rampelyset, stiller opp.

Dem er det ingen grunn til bebreide. De er bare hjelpelse statister.

Regissrene er det imidlertid ingen grunn til tilgi. De vet meget godt hva de gjr.

Det burde du vite ogs!


Kay Olav Winther d.e.

Det er lenge til 14. september

Meningsmlinger er ikke valg. Det er noe vi alle vet, men som mediene- og partiene nr det passer snn - liker glemme.

Meningsmlingene tar vi interesserte observatrer med en klype salt. Selvflgelig er det hyggelig med medgang for de rd-grnne, men det er lenge til 14. september, og mye kan skje. S la oss ikke ta seieren p forskudd.

Velgerne er ikke som tidligere. Fr i tiden kunne man regne med at velgerne i hovedsak holdt seg til det partiet som stod dem ideologisk nrmest, men slik er det ikke lenger. I dag vet altfor mange velgere knapt hva ideologi er. Den mest labile delen av velgermassen tar standpunkt fra sak til sak og velger ikke p grunnlag av analyse og prinsipiell tenkning. Dukker det opp en sak eller flere som de er spesielt enig- eller uenig- i, skifter de parti like lett som de skifter skjorte.

Det kan i prinsippet sl begge veger, men med en rd-grnn regjering som ser ut til ha spesialisert seg p mislykkede stunt og halsbrekkende politiske velser, og som arbeider vedvarende og effektivt p undergrave den tilliten den har i befolkningen, og p skyve tradisjonelle velgergrupper fra seg, vet man aldri.

Som medlem i mer enn 40 r, synes jeg at jeg har rett til forvente at Arbeiderpartiet legger klart definerte sosialdemokratiske og sosialliberale prinsipper til grunn for sin politikk, og at det slutter famle i blinde for finne populistiske standpunkter som kan tekkes - eller hindre kritikk fra- nye, potensielle velgere. Jeg forventer at mitt parti vet hva slags samfunn det vil ha, og at det frer en politikk som bidrar til bringe oss dit.

Arbeiderpartiet har en lang og stolt historie. Det har spilt en hovedrolle i frigjringen avland og folk fra den konomiske, sosiale og kulturelle undertrykkelsen som i rhundrer holdt vanlig folk nede i overtro og fattigdom. Arbeiderpartiet skal ha sin store del av ren for at vi i dag kan nyte velstand, ndsfrihet og trosfrihet i et sekulrt samfunn.

Dette er verdier som vi ikke skal skusle bort- verken med pne yne eller p grunn av naivitet eller likegyldighet.

Det norske samfunnet har en rekke grunnleggende kvaliteter som vi skal ta vare p. Det skal frst og fremst Arbeiderpartiet srge for. Hvis noen kommer til oss med tro og tanker som truer disse grunnleggende ideene, og stiller krav om rett til g p tvers av reglene i det egalitre samfunnet vi har bygd opp, m vi ha ryggrad til st opp og bekjempe disse framsttene.

Det er verken liberalt eller radikalt gi avkall p egne verdier til fordel for det som er fremmedartet. Noen ganger vil et parti med et ideologisk fundament mtte ta standpunkter som ikke faller i god jord og vekker begeistring hos alle. Slik det gjennom historien har frt kamp for ndelig og sosial frigjring, m det si i fra om forsk p skru klokka tilbake. Og skulle det vekke motstand og kreve kamp, er det en belastning et parti m tle. Ogs i et valgr.

Motstand avholder ikke serise partier fra si sin oppriktige mening, eller fra fortsette den kampen mot sosial eller religis undertrykkelse som har gitt oss det samfunnet som andre kommer for dele med oss.


Det er som sagt lenge til 14. september. Mye kan skje. Mange muligheter kan skusles bort. Strst sjanse for seier ved valget har Arbeiderpartiet hvis det klart toner flagg. Hvis det er bevisst sin historiske gjerning, og sier tydelig fra om sitt verdigrunnlag og hvilket samfunn det nsker, og hvilke midler det vil ta i bruk for sikre de skansene som er inntatt i historiens lp, og hva det vil gjre for fortsette arbeidet for et egalitrt samfunn uten opprivende sosiale og kulturelle motsetninger.

La populistene til hyre og venstre ta seg av populismen, og la naivistene lukke ynene for utfordringene.

I det lange lp str det partiet sterkest som viser velgerne at det str trygt i den sosialdemokratiske tradisjonen som har gitt oss dagens demokratiske norske samfunn.

Kay Olav Winther d.e.


Ikke trojanske hester

Legene Mads Gilbert og Erik Fosse er nominert til "Den store journalistprisen". Det er ikke alle like tilfreds med.

Det er ikke jeg heller.


Ikke fordi det p noen som helst mte bringer prisen eller journalistikken i miskreditt. Man br ikke vre journalist for bedrive journalistikk. hevde at journalistprisen br forbeholdes journalister, er bde trangsynt og smalsporet.

rsaken til min skepsis er heller ikke at den nyhetsformidlingen de to stod for, ikke holder ml. Det gjr den. De gjorde begge to en formidabel formidlerjobb.

Men det de gjorde, gjorde de som yenvitner. De fortalte spontant og ubearbeidet hva de s og opplevde. Fordi Israel hindret normal mediedekning, ble de medienes kontakter p stedet og formidlet sine syns- og flelsesinntrykk slik de opplevde dem der og da.

Gilbert og Fosse er politisk radikale. Mye tyder p at det var deres politiske overbevisning og engasjement som fikk dem til reise til Gaza for hjelpe. Det str det respekt av.

Noen som selv har penbare politiske motiver, har villet ha det til at de brukte sin enestende posisjon til fore mediene med overdrivelser og venstrevridd propaganda. Det er en kritikk som det er vanskelig ta alvorlig. Dgn med bombing av tett befolkede omrder, krever ingen overdrivelser. Det skjnner en hver - selv om man sitter i trygghet langt unna stedet. Mistanken om manglende objektivitet er alts heller ikke rsaken til min skepsis.

Min bekymring og mine betenkeligheter er at en journalistpris og den rubriseringen og oppmerksomheten som flger med den, skal flytte fokus fra at de to var p stedet som leger og gjre dem til et slags fordekte medierepresentanter. At deres legegjerning skal bli oppfattet som et skalkeskjul og nyhetsformidlingen bli gjort til en hovedsak.

M.a.o. at bieffekt blir gjort til hovedsak med den flge at begges legetiske autoritet undergraves. For dermed undergraves ogs deres status og troverdighet som yenvitner.

Selv om det langt fra er hensikten, nrer en journalistpris opp under mistanken om at de to srget for vre p pletten ikke for hjelpe syke og skadde, men for f anledning til spre sitt venstrepolitiske budskap med utgangspunkt i Israels ndelse bombinger og nedslaktingen av sivile palestinere. Et slikt inntrykk vil vre uheldig for de to, bde her hjemme og i utlandet, og det finnes nok av dem som gjerne bidrar til at en slik feilaktig oppfatning fr bre seg.

"Den stor journalistprisen" kan derfor- uansett hvor velment tildelingen er- lett vise seg vre en bjrnetjeneste. En reduksjon av to modige og edelmodige leger, til propagandister eller mediafolk i forkledning.

Det finnes ingen grunn til tro at de to har brukt sitt legeoppdrag som en trojansk hest for komme p innsiden, men den blotte mistanken kan vre deleggende- bde for de to og for andre legers muligheter til komme inn der hvor en militr overmakt nsker holde mediene ute.

Mads Gilbert og Erik Fosse har gjort en viktig jobb som leger i Gaza. Det br de bermmes for. I tillegg har de uredde fortalt om krigens ofre og deres lidelser. Det kan de ogs pskjnnes for, men ikke med "Den store journalistprisen".

Det br de to, og de som senere fler seg kallet til flge i deres spor, bli spart for.


Kay Olav Winther d.e.

Kort sagt: Vi og apene

I dag er det 200 r siden Charles Robert Darwin ble fdt i Shrewsbury i England.

Enn er det strid om hans evolusjonslre enkelte steder i verden.

Det er som det skal vre.

Det er skepsis og undring som bringer mennesketen framover, og folk m selv f bestemme hva de vil tro p.

En god del amerikanere for eksempel benekter at menneskene stammer fra apene.

Det tror n forresten ikke jeg heller.

Men til forskjell fra evolusjonsbenekterne i USA, tror jeg at aper og mennesker er to stadier i en uendelig, ikkelineal evolusjonsrekke hvor jeg og mine like enn s lenge befinner seg ved det forelpige sluttpunktet mens apene ikke ligger s veldig langt bak.

Jeg tror m.a.o. at apene og vi er i slekt p en mte- akkurat som vi er i slekt med alle andre "skapninger".

Jeg fler meg ikke mindre verd av se det slik.

Skjnt "skapninger"?

Jeg tror ikke at mennesket eller verden er skapt slik bibelen forteller, men heller alts mer til Darwins teori om en langsom utvikling.

Jeg er m.a.o. en slik avskuelig evolusjonist som forfekter s formastelige tanker at de mest fanatiske benekterne setter advarselsmerker p lrebker med evolusjonstanker for hindre at skolebarna skal la seg forfre av evolusjonsteorien - som jeg alts tror p.

Som sagt: Det plager ikke meg at andre tviler. De m f tro hva de vil.

Bde om hvor de kommer fra - og om hvor de skal hen nr jordelivet er slutt.

Og om Darwin. Det tar han neppe skade av.

Trolig mener de at dr. Robert Waring Darwin - faren til Charles- fikk rett da han skrftet sin 16 r gamle snn og foreholdt ham at "du vil bli en skam for deg sjl og hele din familie!"

Noen millioner av oss ser annerledes p det.

Vi mener at Charles Darwin kanskje var et konfliktsky rotehue, og ingen imponerende systematiker, men at han nrmest ved en inngivelse etter mye lesning, plutselig s- eller kanskje snublet over - sammenhenger som til da hadde ligget skjult, og at han pnet vre yne og vre sinn for flere av livets store mysterier.

Han gav oss ikke alle svarene, men gjorde det mulig stille sprsmlene.

Det skal han takk for p 200 rsdagen.

Og skulle det senere penbare seg viten som ugjendrivelig viser at han tok feil i hovedsak eller detaljer, s tilgir vi ham gjerne.

Det ville i s tilfelle vre et naturlig neste steg i utviklingsrekken.

Er man evolusjonist, fr man godta evolusjon.


Kay Olav Winther d.e.

Kort sagt: Politisk harakiri

Det var aldri et sprsml om det skulle skje, bare nr.

tro at Hyre skulle motst fristelsen til skape personbrudulje foran valget, er ikke som tro p julenissen. Det er tro p engler.

N kan mediene fortelle at Per-Kristian Foss skal ha sagt til nominasjonskomiteen i Hyre at han vil stille som statsministerkandidat for partiet om han skulle bli bedt om det.

Han er alts villig til skape intern splid ved prve utmanvrere partileder Erna Solberg som er partiets selvskrevne kandidat til statsministerverdigheten.

Dette er politisk snikmord med pflgende harakiri.

Et slikt oppgjr vil ingen av de to involverte komme politisk levende i fra.

Ikke at jeg har noe i mot et svekket Hyre, men i et demokrati skal det vre valg mellom realistiske alternativer.

Et splittet- og dermed svekket- Hyre reduserer sjansene for borgerlige alternativer, for Hyre er grunnstammen bde i Frp-Hyrealternativet og Hyre-Kristelig Folkeparti-Venstre-alternativet.

Sannsynligheten taler for at Jens fortsetter sammen med Kristin og Liv Signe etter valget.

Men skulle resultatet bikke i "borgerlig" retning, kan det bli Erna og Siv.
Trolig er Siv s sulten p regjeringsmakt at hun til og med kan godta spille annenfiolin i et orkester hvor Erna er konsertmester.

Skal hun kjpe Erna fri fra klrne til Dagfinn og Lars m hun vre forberedt p betale hva det koster.
Jeg vil derfor ikke i likhet med Frank Aarebrot utelukke Hyres kandidat som statsminister, m
en det er klart at med intern strid i Hyre, og marginalvelgere som gir sin stemme til andre- mest sannsynlig til et liberalistisk-populistisk Fremskrittsparti - fordi de ikke orker mer tullball fra Hyre, s vil sjansene bli mindre for en bl statsminister.
Enten kandidaten heter Erna eller Per.
I urolige tider vil folk ha stabilitet og trygghet.
Partier som ikke klarer styre unna interne stridigheter og prestisjekamp i en usedvanlig vanskelig tid, og heller bruker tid og krefter p bekjempe egne partimedlemmerenn utmynte en politikk som kan styre landet unna de konomiske brottsjene, fortjener ikke politisk tillit.

Kay Olav Winther d.e.

Hijab

Muslimske kvinnelige politipersoner skal f bre hijab. Politiets fellesforbund er i mot det, men Politidirektoratet synes at det er greit.

Trolig har ikke Politidirektoratet klart for seg hva hijab er. Hijab er ikke et hodeplagg p linje med baskerlue eller skaut. Hijab er et meget iyenfallende signal om at breren tilhrer en spesiell religis gruppe og har en religis tro som pvirker vedkommendes verdi- og rettsoppfatning i den grad at dette m demonstreres selv om det bryter med hevdvunne prinsipper i det norske samfunnet. Hijab er m.a.o. et tegn p at breren ikke er "nytral", men en person som setter sin tro og sine egne verdier foran hensynet til arbeidet som representant for politiet.

Er det i orden at politifolk i tjenesten brer synlige tegn p at de tilhrer et bestemt politisk parti? For eksempel Fremskrittspartiet? Eller Kommunistpartiet?Eller et hvilket som helst parti? Er det akseptabelt at politifolk i uniform brer iyenfallende ytre tegn p at de tilhrer Scientologikirken eller er Syvendedagsadventister? At de er Frimurere eller medlemmer av Odd Fellow?

Folk m f mene og tro hva de vil. Privat. Men sker man jobb i politiet, m man i Norge gjre det p politiets og samfunnets premisser. Man kan ikke dra med seg religis eller politisk overbevisning inn i et arbeid som man skal utfre som en nytral, uhildet person p fellesskapets vegne.Hvis man ikke forstr det, har man allerede i utgangspunktet tilkjennegitt at man ikke besitter den vurderingsevnen som et slikt arbeid forutsetter.

De fleste av oss m legge vekk mange av vre private oppfatninger nr vi gr p jobben. Det er ikke holdningslshet eller meningsprostitusjon, men en konsekvens av det gr et skille mellom privatpersonen og yrkesutveren. Uten evnen til trekke - og leve etter- slike skiller, ville mange ikke kunnet vre lrere- eller dommere og politifolk.

nsket om bre hijab uten hensyn til situasjon og sted, er ikke diktert av behovet for mer trosfrihet og strre rom for ndelig mangfold, men utslag av manglende respekt for den tjenesten man skal tre inn i, og for de menneskene man skal arbeide med enten disse er kristne, ikketroende - eller muslimer.

Jeg har ikke noe i mot at muslimer som mener at hijab er en del av deres religise identitet, brer hijab p jobb. Ekspeditrer i forretninger m gjerne bre hijab. Drosje- og bussjfrer ogs. Sjfruniformer m gjerne suppleres med religise hodeplagg.Mannlige sikher i samme situasjoner m gjernebre turban.

Men vre politi er noe helt annet enn vre sjfr- eller for den saks skyld vekter.Politiet er en statsmakt. Det er det sekulre samfunnets ordensmakt. Det skal vre uhildet og fritt for enhver mistanke om at det kan tenkes gi noen positiv eller negativ srbehandling.

Regjeringen har nettopp med nd og neppe kommet seg p fttene etter en selvpfrt beinkrok i blasfemisaken.Hijabsaken er dessverre en ny sak av samme karakter. Den brer ikke bud om toleranse og vilje til akseptere meningsmangfold, men avslrer at noen hyt oppe i makthierarkiet ikke forstr forskjellen p helt grunnleggende prinsipper og "adiafora" som man kan behandle med lemfeldighet og etter fritt skjnn.

Hvis regjeringen pner for at enhver person innen politiet fritt kan demonstrere sin religise tro og politiske oppfatninger ved merker og klesplagg nr de brer uniform, s er det en viss pervertert logikk i vedtaket om tillate hijab som del av politiuniformen.Da har vi kastet vrak p en del viktige prinsipper. Hvis svaret er nei til en slik generell tillatelse, og at sprsmlet om hijab er en helt spesiell sak hvor tillatelse kan gis uten at det m f konsekvenser for andre religise og andre oppfatninger, har regjeringen ikke fattet hva det dreier seg om. Da har den med pne yne foretatt en diskriminerende forskjellsbehandling.

Fordi den har vrt satt under press fra miljer som ikke forstr at likebehandling er en av demokratiets fundamentale verdier, har den selv mistet det overordnede perspektivet.Likhet og grunnleggende verdier fremmes noen ganger best ved at man sier nei. Nei til pressgrupper som ikke innser at det de selv oppfatter som rettigheter, vil krenke andres rettigheter og vre brudd p de prinsippene vrt samfunn bygger p.Blasfemisaken- og n hijabsaken- viser at vi har en regjering som ikke forstr- og er i stand til ta hensyn til- viktige, helt grunnleggende verdier i et sekularisert samfunn.

Kay Olav Winther d.e.

Kort sagt: Mentale fotlenker?

Idretten kjemper mot doping. Det er prisverdig.
Skal dopingprver ha noen hensikt, kan de ikke varsles i god tid. De m komme overraskende.
Men: Hensikten med misbruk av dopingmidler, er ke prestasjonsnivet.
Dopingen skalha en langtidsvirkning.
Misbruk kan derfor i de fleste tilfelle pvises selv om misbrukeren ikke avslres in flagranti.
Det burde derfor vre undvendig plegge idrettsutverne meldeplikt og plikt til tilstedevrelse som sterkt forringer deres handlefrihet og livskvalitet.
En advarsel stammer fra en gang en dopingkontrollr kom p besk klokken 7.05, mens jeg skulle vre tilgjengelig fram til klokken 7, forteller volleyballstjernen Vegard Hidalen somer frikjent for beskyldninger om brudd p meldeplikten.
Da dreier det seg ikke om kontroll ved stikkprver, men om en ordning som fungerer som en mental fotlenke.
Slike forhold bringer dopingkontrollen i miskreditt.
Terrortesting midt p natta for skape utrygghet - slik Hallvard Hanevold nsker - br eventuelt bare kunne skje under mesterskap.
Noe annet vil vre et alvorlig krenkelse av privatlivets fred. Idrettsutvelse er tross alt ikke kriminell virksomhet.
Det er viktig komme dopingondet til livs, men forbund og kontrollrer m vise anstendighet og folkeskikk.
Srg for hyppige og effektive kontroller, men mist ikke hodet.
Fanatisme korrumperer det meste.
Gode forsetter forsvarer ikke overgrep.


Kay Olav Winther d.e.

Blasfemi

Regjeringen har gtt ned i knestende. I dobbelt forstand.

Den har gtt ned p kne sammen med de strengt religise, og har lagt seg p kne og byd hodet i stedet for st opp for norsk kultur og norske idealer og verdier.

Vi m verne religise flelser, sier regjeringen, og dette vernet m vi lovfeste. Det er mange av oss totalt uenige i.

Religion, tro og religise flelser er en privatsak. Det er noe som foregr inne i det enkelte menneske. Ingen ting jeg som ikketroende gjr eller sier, anfekter dypere sett den troendes tro. Fordi troen som flge av sin egenart ikke har noe forhold til, eller forutsetter medvirkning fra omgivelsene, men er et internt produkt av tanker og flelser, eksisterer den helt uavhengig av ytre pvirkninger.

pberope seg respekt for troen er derfor ikke et nske om vern om egen religisitet, men et forsk p tvinge omgivelsene til dele- eller respektere i betydningen ikke kritisere- tro og religise forhold som de stiller seg negative til.

Beskyldninger om blasfemi er m.a.o. intolerante forsk p tvinge annerledes troende til betrakte og behandle forhold som de ikke tror p, som hellige og ukrenkelige.

Arten og styrkegraden av "blasfemiske" ytringer er irrelevant. Verken aktiv antireligis virksomhet, hatefulle angrep, nedlatende overbrenhet eller likegyldighet berettiger inngripen fra samfunnets side for hindre "srende" og "krenkende" uttalelser eller handlinger, s lenge den enkeltes rett til dyrke sin tro ikke begrenses.

Dette synes ikke regjeringen ha forsttt. Egentlig er det Senterpartiet som ikke har skjnt det. Men regjeringen er bebreide fordi den ikke har tatt inn over seg at den her behandler et grunnleggende element i et moderne, pent samfunn: Retten til ikke tro- og dermed retten til behandle det som for andre er troselementer- p lik linje med alle andre forhold i et sekularisert samfunn.

At vi gjennom en del r har mottatt nye landsmenn som har brakt med seg sterk tro, religise fordommer og sosiale vrangforestillinger, og som krever en "respekt" som innebrer fravr av religionskritikk, burde ikke gjre vr rvkenhet mindre.

Krav om straff for "blasfemi" er ikke bare et angrep p den formelle ytringsfriheten, men det er ment vre en begrensning av retten - og muligheten!- til fri meningsdannelse. nsket om en blasfemibestemmelse, er ikke bare et nske om sensur, men om tvang til tro. Nemlig troen p at noe er hellig og ukrenkelig.

Arnulf verland kalte kristendommen den 10. landeplage, og ble trukket for retten for det i 1933, men ble frikjent. Siden den tid har den norske befolkningen tatt lange steg mot strre ndelig uavhengighet, uten at dette p noen mte har redusert de troendes rett til tro det de vil og dyrke sin gud slik de nsker. Det gjelder dem som har bodd her i generasjoner, og dem som senere har kommet til oss.

Det er et slikt samfunn vi vil ha. Men det har ikke regjeringen forsttt- for da hadde den allerede i utgangspunktet sagt nei til Senterpartiets nske om gjre statsrd Kleppas private religisitet til standard for norsk ndsfrihet.

Kanskje har flertallet i regjeringen ment at nr vi n har hatt en sovende blasfemiparagraf i s mange r, kan det vel ikke gjre s mye om vi flytter p den og skjerper den litt. I et samfunn som vrt vil den fortsatt sove.

Kanskje det. Og kanskje ikke. Ikke bare i den muslimske, men ogs i den kristne delen av befolkningen, finnes det fanatikere som godt kan fle behov for vekke en slik paragraf til live, og bruke den mot annerledes tenkende og mot kulturelle krefter og frie ytringer som de ser som en trussel ikke bare mot sin egen tro, men ogs mot den makten de selv besitter p religionens vegne. Dette finnes det skremmende eksempler p.

Det er derfor ikke likegyldig hva som str i loven. Arbeiderpartiet og SV br derfor vkne fra sin kulturelle dvaletilstand og sin naive forstelse for "krenket" religisitet, og srge for at lovverket sttter opp om- og ikke motarbeider- utviklingen og konsolideringen av et pent liberalt samfunn med tros og ytringsfrihet.


Kay Olav Winther d.e.