Simpelt av Dagbladet

Dagbladet er kjørt i grøfta og slåss for livet. I kampen for å overleve skyr avisa ingen midler.

 

I går brukte den sterkt nedsettende omtale av kronprinsesse Mette-Marit for å skaffe seg lesere. Den svenske påtroppende kronprinsessegemalen er "bedre enn Mette-Marit" kunngjorde den med krigstyper på første side.

 

Det er en såkalt "kongehusekspert" som uttaler seg, men Dagbladet synes at uttalelsen er så viktig og relevant at den bruker det ondsinnede tøvet som førstesideoppslag.

 

For det er tøv det dreier seg om. Jeg har hørt Dagbladets kilde, herr Johan T. Lindwall, ytre seg på TV. Han er ingen ekspert. Han er ganske enkelt en sladrespaltist som har gjort seg et levebrød av å formidle nyheter og rykter om den svenske og de andre nordiske kongefamiliene. En pratemaskin full av selvfølgeligheter og svada som han med påtatt alvor serverer den mest ukritiske delen av fjernsynsseerne.

 

Nå har han altså oven i kjøpet avslørt at han er uten moralske skrupler og menneskelig hensyn. I sin streben etter øyeblikk i oppmerksomhetens sentrum, kaster han ut sårende karakteristikker av Mette-Marit uten tanke på hvordan hans dumheter rammer et sårbart menneske som ikke har gjort noe annet "galt" enn å være elsket av vår kronprins.

 

Herr Lindwall er av samme ulla som vår egen såkalte "ekspert" Carl-Erik Grimstad som gang på gang har vist at han er villig til å gjøre og uttale det meste uten tanke på hvilke skadevirkninger hans utholdende forfølgelse har på de menneskene det gjelder. Han var selvfølgelig heller ikke i stand til å la denne sjansen til kritikk og bakvaskelse gå fra seg.

 

I stedet for å kommentere den svenske forlovelsen, bruker han anledningen til nok en gang å gi seg på Mette-Marit. "Sju års læretid er noe annet enn å ta toget rett inn i et kongelig samboerskap, rett fra Quartfestivalen," sier "eksperten" Grimstad i følge Dagbladet.

 

Jeg kjenner ikke Grimstad, så jeg er ikke i stand til å avgjøre om han er uvitende eller om han uttaler seg mot bedre vitende. De sju årene er ikke gått fordi "hertig Daniel" ønsket læretid, men fordi "kungen och Silvia  och det svenska hovet" ikke kunne akseptere at en enkel "pojcke" av folket skulle få "prinsessan och hela kungariket". At den "blivande hertigen" har lært en del i løpet av de sju årene han har måttet tjene for Victoria, får vi gå ut fra.

 

Hadde herrene Grimstad og Lindwall innehatt et aldri så lite grann av den "ekspertisen" de påberoper seg, hadde de i stedet for simpel personforfølgelse, kunnet si noe om den løypa det norske kongehuset har brøytet, og som deres svenske slektninger og kollegaer nå følger etter  i.

 

Men det er ikke disse herrenes interesse og oppgave å levere samfunnsanalyse og å trekke opp utviklingslinjer. Deres oppgave er å spre skvalder. Å bidra med sladder til en medieskapt virkelighet uten tanke på at det er mennesker og menneskeskjebner de behandler - uten respekt og uten empati.

 

Når disse herrene ikke har selvrespekt og selvinnsikt nok til å holde tann for tunge, kunne man håpe på at mediene visste å holde dem fra livet. Men det er åpenbart for mye å vente.

 

Dagbladet har en lang og ærefull historie, men er i dag en skvalderavis. Innholdsmessig og journalistisk utmerker den seg ikke lenger. I alle fall ikke i positiv retning. Den redaksjonelle ledelsen gjør tydelig hva den kan for å senke kvalitetsnivået.

 

Trolig regner den med at dette skal skaffe flere lesere. Mye taler for at den forregner seg. Resultatet blir i stedet at de av oss som har sett på Dagbladet som et alternativ til Se og Hør - og Se og Hør-journalistikkens lightvariant, VG - vender avisa ryggen.

 

Gårsdagens oppslag var en ny spiker i kista. Slik søppeljournalistikk er det mange av oss som ikke vil bidra til å holde liv i. Hold fram slik, så er utfallet sikret: Exit Dagbladet!


Kay Olav Winther d.e.  

Mennene som steller hjemme

Kvinnfolkene på Husøy i Troms forlot barn og menn.

 

Fjernsynskameraene fulgte dramaet på nært hold, og nå ruller resultatet over fjernsynsskjermene. Hvordan gikk det? Klarte mennene seg på egen hånd? Maktet de å ta seg av barna? Eller gikk barna for lut og kaldt vann?

 

Menn er jo så hjelpeløse. Så upraktiske. Og kjent for å ikke kunne ha to tanker i hodet på en gang. Dette må da ha endt med forferdelse?

 

Hadde rollene vært snudd og tilsvarende antakelser og implisitte påstander vært fremmet om kvinnenes utilstrekkelighet, ville likestillingsombudet vært koblet inn, og TV-stasjonen anklaget for kjønnsdiskriminering.

 

Menn er derimot fritt vilt. Mannediskriminering er underholdning. For de åndsfattige.

 

Det hele er selvfølgelig "fake". Hvis utsiktene til at det skulle gå galt var til stede, burde barnevernet vært varslet. Noe annet ville vært ansvarsløst. Man utsetter ikke barn for vanstell, for så å filme prosessen og resultatet.

 

Men barnevernet er så vidt vi kan forstå, ikke koblet inn. Kanskje var ikke forventningene så negative som programskaperne forsøker å innbille oss. Kanskje skjønte både TV-teamet og TV-selskapet at mennene ville klare brasene?

 

Selvfølgelig gjorde de det. Menn klarer alt det kvinner klarer. Og omvendt. Både når det gjelder stell av barn, arbeid i huset og ellers.

 

Det finnes personer av hankjønn som er noen kraker, og det finnes kvinner som er overfladiske og upraktiske. Men det store flertallet er tildelt både vett og praktiske anlegg. Det gjelder både menn og kvinner.

 

Det verken var eller er noen ekte spenning knyttet til den moderne varianten av "Mannen som skulle stelle hjemme". Derfor har programmakerne tatt sine forholdsregler, og lagt inn kunstige "spenningsmomenter" som uenighet om søtsaker på barnehagetur og et frieri med påfølgende overraskelsesbryllup.

 

Bryllupet har ingen ting med konseptet å gjøre, men er klistret på etter verste amerikanske manér. Å skape konstruert "på liksom-spenning" ved hjelp av visuelle og litterære virkemidler er en amerikansk spesialitet.

 

Er dette tøvet verdt et innlegg på en seriøs blogg?

 

Isolert sett, nei. Men programmet er et godt eksempel på hvordan fjernsynet gir seg ut for å være noe det ikke er. Hvordan "reality-TV" langt fra er virkelig, men manipulert og tilrettelagt for skamløst å kunne fri til dine "tittertilbøyeligheter", din nysgjerrighet, dine fordommer og vrangforestillinger - og din dårlige smak.

 

Går du på limpinnen og lar deg fange inn av denne uekte "virkeligheten" og kunstige, konstruerte "spenningen", er du den ideelle TV-konsument. Det ideelle medium for dem som ønsker å manipulere deg, skape en "virkelighet" for deg og fortelle deg hva som er riktig og viktig.

 

"Reality"-fjernsyn skildrer ikke virkeligheten. Det dreier seg om manipulering. Om tilretteleggelse og presentasjon - altså en redigert story som har samme formål som annen fiction, nemlig å lokke deg inn i en diktet virkelighet og få deg til å identifisere deg med personer som spiller roller de er blitt tildelt av en mer eller mindre synlig regissør.

 

Ukebladene er fulle av fortellinger fra virkeligheten. De fleste er funnet på og skrevet av forfattere som vet at du lett lar deg lokke av muligheten til å titte inn i andres private liv.

 

Slik er det på TV også. Det er ikke virkeligheten du ser, men mennesker som spiller noen som minner om dem selv i en "virkelighet" som TV-produsentene har tilrettelagt. Amatører som i større eller mindre grad er ofre for sitt ønske om å få noen tilmålte minutter i rampelyset, stiller opp.

 

Dem er det ingen grunn til å bebreide. De er bare hjelpeløse statister.

 

Regissørene er det imidlertid ingen grunn til å tilgi. De vet meget godt hva de gjør.

Det burde du vite også!


Kay Olav Winther d.e.

Det er lenge til 14. september

Meningsmålinger er ikke valg. Det er noe vi alle vet, men som mediene - og partiene når det passer sånn - liker å glemme.

Meningsmålingene tar vi interesserte observatører med en klype salt. Selvfølgelig er det hyggelig med medgang for de rød-grønne, men det er lenge til 14. september, og mye kan skje. Så la oss ikke ta seieren på forskudd.

 

Velgerne er ikke som tidligere. Før i tiden kunne man regne med at velgerne i hovedsak holdt seg til det partiet som stod dem ideologisk nærmest, men slik er det ikke lenger. I dag vet altfor mange velgere knapt hva ideologi er. Den mest labile delen av velgermassen tar standpunkt fra sak til sak og velger ikke på grunnlag av analyse og prinsipiell tenkning.  Dukker det opp en sak eller flere som de er spesielt enig - eller uenig - i, skifter de parti like lett som de skifter skjorte.

 

Det kan i prinsippet slå begge veger, men med en rød-grønn regjering som ser ut til å ha spesialisert seg på mislykkede stunt og halsbrekkende politiske øvelser, og som arbeider vedvarende og effektivt på å undergrave den tilliten den har i befolkningen, og på å skyve tradisjonelle velgergrupper fra seg, vet man aldri.

 

Som medlem i mer enn 40 år, synes jeg at jeg har rett til å forvente at Arbeiderpartiet legger klart definerte sosialdemokratiske og sosialliberale prinsipper til grunn for sin politikk, og at det slutter å famle i blinde for å finne populistiske standpunkter som kan tekkes - eller hindre kritikk fra - nye, potensielle velgere. Jeg forventer at mitt parti vet hva slags samfunn det vil ha, og at det fører en politikk som bidrar til å bringe oss dit.

 

Arbeiderpartiet har en lang og stolt historie. Det har spilt en hovedrolle i frigjøringen av land og folk fra den økonomiske, sosiale og kulturelle undertrykkelsen som i århundrer holdt vanlig folk nede i overtro og fattigdom. Arbeiderpartiet skal ha sin store del av æren for at vi i dag kan nyte velstand, åndsfrihet og trosfrihet i et sekulært samfunn.

 

Dette er verdier som vi ikke skal skusle bort - verken med åpne øyne eller på grunn av naivitet eller likegyldighet.

 

Det norske samfunnet har en rekke grunnleggende kvaliteter som vi skal ta vare på. Det skal først og fremst Arbeiderpartiet sørge for. Hvis noen kommer til oss med tro og tanker som truer disse grunnleggende ideene, og stiller krav om rett til å gå på tvers av reglene i det egalitære samfunnet vi har bygd opp, må vi ha ryggrad til å stå opp og bekjempe disse framstøtene.

 

Det er verken liberalt eller radikalt å gi avkall på egne verdier til fordel for det som er fremmedartet. Noen ganger vil et parti med et ideologisk fundament måtte ta standpunkter som ikke faller i god jord og vekker begeistring hos alle. Slik det gjennom historien har ført kamp for åndelig og sosial frigjøring, må det si i fra om forsøk på å skru klokka tilbake. Og skulle det vekke motstand og kreve kamp, er det en belastning et parti må tåle. Også i et valgår.

 

Motstand avholder ikke seriøse partier fra å si sin oppriktige mening, eller fra å fortsette den kampen mot sosial eller religiøs undertrykkelse som har gitt oss det samfunnet som andre kommer for å dele med oss.


Det er som sagt lenge til 14. september. Mye kan skje. Mange muligheter kan skusles bort. Størst sjanse for seier ved valget har Arbeiderpartiet hvis det klart toner flagg. Hvis det er bevisst sin historiske gjerning, og sier tydelig fra om sitt verdigrunnlag og hvilket samfunn det ønsker, og hvilke midler det vil ta i bruk for å sikre de skansene som er inntatt i historiens løp, og hva det vil gjøre for å fortsette arbeidet for et egalitært samfunn uten opprivende sosiale og kulturelle motsetninger.  

 

La populistene til høyre og venstre ta seg av populismen, og la naivistene lukke øynene for utfordringene.

 

I det lange løp står det partiet sterkest som viser velgerne at det står trygt i den sosialdemokratiske tradisjonen som har gitt oss dagens demokratiske norske samfunn.

Kay Olav Winther d.e.


Ikke trojanske hester

Legene Mads Gilbert og Erik Fosse er nominert til "Den store journalistprisen". Det er ikke alle like tilfreds med.

Det er ikke jeg heller.


Ikke fordi det på noen som helst måte bringer prisen eller journalistikken i miskreditt. Man bør ikke være journalist for å bedrive journalistikk. Å hevde at journalistprisen bør forbeholdes journalister, er både trangsynt og smalsporet.

 

Årsaken til min skepsis er heller ikke at den nyhetsformidlingen de to stod for, ikke holder mål. Det gjør den. De gjorde begge to en formidabel formidlerjobb.

 

Men det de gjorde, gjorde de som øyenvitner. De fortalte spontant og ubearbeidet hva de så og opplevde. Fordi Israel hindret normal mediedekning, ble de medienes kontakter på stedet og formidlet sine syns- og følelsesinntrykk slik de opplevde dem der og da.

 

Gilbert og Fosse er politisk radikale. Mye tyder på at det var deres politiske overbevisning og engasjement som fikk dem til å reise til Gaza for å hjelpe. Det står det respekt av.

 

Noen som selv har åpenbare politiske motiver, har villet ha det til at de brukte sin enestående posisjon til å fore mediene med overdrivelser og venstrevridd propaganda. Det er en kritikk som det er vanskelig å ta alvorlig. Døgn med bombing av tett befolkede områder, krever ingen overdrivelser. Det skjønner en hver - selv om man sitter i trygghet langt unna åstedet. Mistanken om manglende objektivitet er altså heller ikke årsaken til min skepsis.

 

Min bekymring og mine betenkeligheter er at en journalistpris og den rubriseringen og oppmerksomheten som følger med den, skal flytte fokus fra at de to var på stedet som leger og gjøre dem til et slags fordekte medierepresentanter. At deres legegjerning skal bli oppfattet som et skalkeskjul og nyhetsformidlingen bli gjort til en hovedsak.

 

M.a.o. at bieffekt blir gjort til hovedsak med den følge at begges legetiske autoritet undergraves. For dermed undergraves også deres status og troverdighet som øyenvitner.

 

Selv om det langt fra er hensikten, nører en journalistpris opp under mistanken om at de to sørget for å være på pletten ikke for å hjelpe syke og skadde, men for å få anledning til å spre sitt venstrepolitiske budskap med utgangspunkt i Israels nådeløse bombinger og nedslaktingen av sivile palestinere. Et slikt inntrykk vil være uheldig for de to, både her hjemme og i utlandet, og det finnes nok av dem som gjerne bidrar til at en slik feilaktig oppfatning får bre seg.

 

"Den stor journalistprisen" kan derfor - uansett hvor velment tildelingen er - lett vise seg å være en bjørnetjeneste. En reduksjon av to modige og edelmodige leger, til propagandister eller mediafolk i forkledning.

 

Det finnes ingen grunn til å tro at de to har brukt sitt legeoppdrag som en trojansk hest for å komme på innsiden, men den blotte mistanken kan være ødeleggende - både for de to og for andre legers muligheter til å komme inn der hvor en militær overmakt ønsker å holde mediene ute.

Mads Gilbert og Erik Fosse har gjort en viktig jobb som leger i Gaza. Det bør de berømmes for. I tillegg har de uredde fortalt om krigens ofre og deres lidelser. Det kan de også påskjønnes for, men ikke med "Den store journalistprisen".

 

Det bør de to, og de som senere føler seg kallet til å følge i deres spor, bli spart for.


Kay Olav Winther d.e.

Kort sagt: Vi og apene

I dag er det 200 år siden Charles Robert Darwin ble født i Shrewsbury i England.

Ennå er det strid om hans evolusjonslære enkelte steder i verden.

Det er som det skal være.

Det er skepsis og undring som bringer mennesketen framover, og folk må selv få bestemme hva de vil tro på.

En god del amerikanere for eksempel benekter at menneskene stammer fra apene.

Det tror nå forresten ikke jeg heller.

Men til forskjell fra evolusjonsbenekterne i USA, tror jeg at aper og mennesker er to stadier i en uendelig, ikkelineal evolusjonsrekke hvor jeg og mine like enn så lenge befinner seg ved det foreløpige sluttpunktet mens apene ikke ligger så veldig langt bak.

Jeg tror m.a.o. at apene og vi er i slekt på en måte - akkurat som vi er i slekt med alle andre "skapninger".

Jeg føler meg ikke mindre verd av å se det slik.

Skjønt "skapninger"?

Jeg tror ikke at mennesket eller verden er skapt slik bibelen forteller, men heller altså mer til Darwins teori om en langsom utvikling.

Jeg er m.a.o. en slik avskuelig evolusjonist som forfekter så formastelige tanker at de mest fanatiske benekterne setter advarselsmerker på lærebøker med evolusjonstanker for å hindre at skolebarna skal la seg forføre av  evolusjonsteorien - som jeg altså tror på.

Som sagt: Det plager ikke meg at andre tviler. De må få tro hva de vil.

Både om hvor de kommer fra - og om hvor de skal hen når jordelivet er slutt.

Og om Darwin. Det tar han neppe skade av.

Trolig mener de at dr. Robert Waring Darwin - faren til Charles - fikk rett da han skrøftet sin 16 år gamle sønn og foreholdt ham at "du vil bli en skam for deg sjøl og hele din familie!"

Noen millioner av oss ser annerledes på det.

Vi mener at Charles Darwin kanskje var et konfliktsky rotehue, og ingen imponerende systematiker, men at han nærmest ved en inngivelse etter mye lesning, plutselig så - eller kanskje snublet over - sammenhenger som til da hadde ligget skjult, og at han åpnet våre øyne og våre sinn for flere av livets store mysterier.

Han gav oss ikke alle svarene, men gjorde det mulig å stille spørsmålene.

Det skal han takk for på 200 årsdagen.

Og skulle det senere åpenbare seg viten som ugjendrivelig viser at han tok feil i hovedsak eller detaljer, så tilgir vi ham gjerne.

Det ville i så tilfelle være et naturlig neste steg i utviklingsrekken.

Er man evolusjonist, får man godta evolusjon.


Kay Olav Winther d.e. 

Kort sagt: Politisk harakiri

Det var aldri et spørsmål om det skulle skje, bare når.

Å tro at Høyre skulle motstå fristelsen til å skape personbrudulje foran valget, er ikke som å tro på julenissen. Det er å tro på engler.

Nå kan mediene fortelle at Per-Kristian Foss skal ha sagt til nominasjonskomiteen i Høyre at han vil stille som statsministerkandidat for partiet om han skulle bli bedt om det.

Han er altså villig til å skape intern splid ved å prøve å utmanøvrere partileder Erna Solberg som er partiets selvskrevne kandidat til statsministerverdigheten.

Dette er politisk snikmord med påfølgende harakiri.

Et slikt oppgjør vil ingen av de to involverte komme politisk levende i fra.

Ikke at jeg har noe i mot et svekket Høyre, men i et demokrati skal det være valg mellom realistiske alternativer.

Et splittet - og dermed svekket - Høyre reduserer sjansene for borgerlige alternativer, for Høyre er grunnstammen både i Frp-Høyrealternativet og Høyre-Kristelig Folkeparti-Venstre-alternativet.

Sannsynligheten taler for at Jens fortsetter sammen med Kristin og Liv Signe etter valget.

Men skulle resultatet bikke i "borgerlig" retning, kan det bli Erna og Siv.
Trolig er Siv så sulten på regjeringsmakt at hun til og med kan godta å spille annenfiolin i et orkester hvor Erna er konsertmester.

Skal hun kjøpe Erna fri fra klørne til Dagfinn og Lars må hun være forberedt på å betale hva det koster.
Jeg vil derfor ikke i likhet med Frank Aarebrot utelukke Høyres kandidat som statsminister, m
en det er klart at med intern strid i Høyre, og marginalvelgere som gir sin stemme til andre - mest sannsynlig til et liberalistisk-populistisk Fremskrittsparti - fordi de ikke orker mer tullball fra Høyre, så vil sjansene bli mindre for en blå statsminister.
Enten kandidaten heter Erna eller Per.
I urolige tider vil folk ha stabilitet og trygghet.
Partier som ikke klarer å styre unna interne stridigheter og prestisjekamp i en usedvanlig vanskelig tid, og heller bruker tid og krefter på å bekjempe egne partimedlemmer enn å utmynte en politikk som kan styre landet unna de økonomiske brottsjøene, fortjener ikke politisk tillit.
 
Kay Olav Winther d.e.

Hijab

Muslimske kvinnelige politipersoner skal få bære hijab. Politiets fellesforbund er i mot det, men Politidirektoratet synes at det er greit. 

Trolig har ikke Politidirektoratet klart for seg hva hijab er. Hijab er ikke et hodeplagg på linje med baskerlue eller skaut. Hijab er et meget iøyenfallende signal om at bæreren tilhører en spesiell religiøs gruppe og har en religiøs tro som påvirker vedkommendes verdi- og rettsoppfatning i den grad at dette må demonstreres selv om det bryter med hevdvunne prinsipper i det norske samfunnet. Hijab er m.a.o. et tegn på at bæreren ikke er "nøytral", men en person som setter sin tro og sine egne verdier foran hensynet til arbeidet som representant for politiet. 

Er det i orden at politifolk i tjenesten bærer synlige tegn på at de tilhører et bestemt politisk parti? For eksempel Fremskrittspartiet? Eller Kommunistpartiet? Eller et hvilket som helst parti? Er det akseptabelt at politifolk i uniform bærer iøyenfallende ytre tegn på at de tilhører Scientologikirken eller er Syvendedagsadventister? At de er Frimurere eller medlemmer av Odd Fellow? 

Folk må få mene og tro hva de vil. Privat. Men søker man jobb i politiet, må man i Norge gjøre det på politiets og samfunnets premisser. Man kan ikke dra med seg religiøs eller politisk overbevisning inn i et arbeid som man skal utføre som en nøytral, uhildet person på fellesskapets vegne. Hvis man ikke forstår det, har man allerede i utgangspunktet tilkjennegitt at man ikke besitter den vurderingsevnen som et slikt arbeid forutsetter. 

De fleste av oss må legge vekk mange av våre private oppfatninger når vi går på jobben. Det er ikke holdningsløshet eller meningsprostitusjon, men en konsekvens av det går et skille mellom privatpersonen og yrkesutøveren. Uten evnen til å trekke - og leve etter - slike skiller, ville mange ikke kunnet være lærere - eller dommere og politifolk.

Ønsket om å bære hijab uten hensyn til situasjon og sted, er ikke diktert av behovet for mer trosfrihet og større rom for åndelig mangfold, men utslag av manglende respekt for den tjenesten man skal tre inn i, og for de menneskene man skal arbeide med enten disse er kristne, ikketroende - eller muslimer. 

Jeg har ikke noe i mot at muslimer som mener at hijab er en del av deres religiøse identitet, bærer hijab på jobb. Ekspeditører i forretninger må gjerne bære hijab. Drosje- og bussjåfører også. Sjåføruniformer må gjerne suppleres med religiøse hodeplagg. Mannlige sikher i samme situasjoner må gjerne bære turban. 

Men å være politi er noe helt annet enn å være sjåfør - eller for den saks skyld vekter. Politiet er en statsmakt. Det er det sekulære samfunnets ordensmakt. Det skal være uhildet og fritt for enhver mistanke om at det kan tenkes å gi noen positiv eller negativ særbehandling. 

Regjeringen har nettopp med nød og neppe kommet seg på føttene etter en selvpåført beinkrok i blasfemisaken. Hijabsaken er dessverre en ny sak av samme karakter. Den bærer ikke bud om toleranse og vilje til å akseptere meningsmangfold, men avslører at noen høyt oppe i makthierarkiet ikke forstår forskjellen på helt grunnleggende prinsipper og "adiafora" som man kan behandle med lemfeldighet og etter fritt skjønn. 

Hvis regjeringen åpner for at enhver person innen politiet fritt kan demonstrere sin religiøse tro og politiske oppfatninger ved merker og klesplagg når de bærer uniform, så er det en viss pervertert logikk i vedtaket om å tillate hijab som del av politiuniformen. Da har vi kastet vrak på en del viktige prinsipper. Hvis svaret er nei til en slik generell tillatelse, og at spørsmålet om hijab er en helt spesiell sak hvor tillatelse kan gis uten at det må få konsekvenser for andre religiøse og andre oppfatninger, har regjeringen ikke fattet hva det dreier seg om. Da har den med åpne øyne foretatt en diskriminerende forskjellsbehandling.

Fordi den har vært satt under press fra miljøer som ikke forstår at likebehandling er en av demokratiets fundamentale verdier, har den selv mistet det overordnede perspektivet. Likhet og grunnleggende verdier fremmes noen ganger best ved at man sier nei. Nei til pressgrupper som ikke innser at det de selv oppfatter som rettigheter, vil krenke andres rettigheter og være brudd på de prinsippene vårt samfunn bygger på. Blasfemisaken - og nå hijabsaken - viser at vi har en regjering som ikke forstår - og er i stand til å ta hensyn til - viktige, helt grunnleggende verdier i et sekularisert samfunn. 

Kay Olav Winther d.e.

Kort sagt: Mentale fotlenker?

Idretten kjemper mot doping. Det er prisverdig.
Skal dopingprøver ha noen hensikt, kan de ikke varsles i god tid. De må komme overraskende.
Men: Hensikten med misbruk av dopingmidler, er å øke prestasjonsnivået.
Dopingen skal ha en langtidsvirkning.
Misbruk kan derfor i de fleste tilfelle påvises selv om misbrukeren ikke avsløres in flagranti.
Det burde derfor være unødvendig å pålegge idrettsutøverne meldeplikt og plikt til tilstedeværelse som sterkt forringer deres handlefrihet og livskvalitet.
En advarsel stammer fra en gang en dopingkontrollør kom på besøk klokken 7.05, mens jeg skulle være tilgjengelig fram til klokken 7, forteller volleyballstjernen Vegard Høidalen som er frikjent for beskyldninger om brudd på meldeplikten.
Da dreier det seg ikke om kontroll ved stikkprøver, men om en ordning som fungerer som en mental fotlenke.
Slike forhold bringer dopingkontrollen i miskreditt.
Terrortesting midt på natta for å skape utrygghet - slik Hallvard Hanevold ønsker - bør eventuelt bare kunne skje under mesterskap.
Noe annet vil være et alvorlig krenkelse av privatlivets fred. Idrettsutøvelse er tross alt ikke kriminell virksomhet.
Det er viktig å komme dopingondet til livs, men forbund og kontrollører må vise anstendighet og folkeskikk.
Sørg for hyppige og effektive kontroller, men mist ikke hodet.
Fanatisme korrumperer det meste.
Gode forsetter forsvarer ikke overgrep.
 

Kay Olav Winther d.e. 

Blasfemi

Regjeringen har gått ned i knestående. I dobbelt forstand.

 

Den har gått ned på kne sammen med de strengt religiøse, og har lagt seg på kne og bøyd hodet i stedet for å stå opp for norsk kultur og norske idealer og verdier.

 

Vi må verne religiøse følelser, sier regjeringen, og dette vernet må vi lovfeste. Det er mange av oss totalt uenige i.

 

Religion, tro og religiøse følelser er en privatsak. Det er noe som foregår inne i det enkelte menneske. Ingen ting jeg som ikketroende gjør eller sier, anfekter dypere sett den troendes tro. Fordi troen som følge av sin egenart ikke har noe forhold til, eller forutsetter medvirkning fra omgivelsene, men er et internt produkt av tanker og følelser, eksisterer den helt uavhengig av ytre påvirkninger.

 

Å påberope seg respekt for troen er derfor ikke et ønske om vern om egen religiøsitet, men et forsøk på å tvinge omgivelsene til å dele - eller respektere i betydningen ikke kritisere - tro og religiøse forhold som de stiller seg negative til.

 

Beskyldninger om blasfemi er m.a.o. intolerante forsøk på å tvinge annerledes troende til å betrakte og behandle forhold som de ikke tror på, som hellige og ukrenkelige.

 

Arten og styrkegraden av "blasfemiske" ytringer er irrelevant. Verken aktiv antireligiøs virksomhet, hatefulle angrep, nedlatende overbærenhet eller likegyldighet berettiger inngripen fra samfunnets side for å hindre "sårende" og "krenkende" uttalelser eller handlinger, så lenge den enkeltes rett til å dyrke sin tro ikke begrenses.

 

Dette synes ikke regjeringen å ha forstått. Egentlig er det Senterpartiet som ikke har skjønt det. Men regjeringen er å bebreide fordi den ikke har tatt inn over seg at den her behandler et grunnleggende element i et moderne, åpent samfunn: Retten til ikke å tro - og dermed retten til å behandle det som for andre er troselementer - på lik linje med alle andre forhold i et sekularisert samfunn.

 

At vi gjennom en del år har mottatt nye landsmenn som har brakt med seg sterk tro, religiøse fordommer og sosiale vrangforestillinger, og som krever en "respekt" som innebærer fravær av religionskritikk, burde ikke gjøre vår årvåkenhet mindre.

 

Krav om straff for "blasfemi" er ikke bare et angrep på den formelle ytringsfriheten, men det er ment å være en begrensning av retten - og muligheten! - til fri meningsdannelse. Ønsket om en blasfemibestemmelse, er ikke bare et ønske om sensur, men om tvang til tro. Nemlig troen på at noe er hellig og ukrenkelig.

 

Arnulf Øverland kalte kristendommen den 10. landeplage, og ble trukket for retten for det i 1933, men ble frikjent. Siden den tid har den norske befolkningen tatt lange steg mot større åndelig uavhengighet, uten at dette på noen måte har redusert de troendes rett til å tro det de vil og dyrke sin gud slik de ønsker. Det gjelder dem som har bodd her i generasjoner, og dem som senere har kommet til oss.

 

Det er et slikt samfunn vi vil ha. Men det har ikke regjeringen forstått - for da hadde den allerede i utgangspunktet sagt nei til Senterpartiets ønske om å gjøre statsråd Kleppas private religiøsitet til standard for norsk åndsfrihet.

 

Kanskje har flertallet i regjeringen ment at når vi nå har hatt en sovende blasfemiparagraf i så mange år, kan det vel ikke gjøre så mye om vi flytter på den og skjerper den litt. I et samfunn som vårt vil den fortsatt sove.

 

Kanskje det. Og kanskje ikke. Ikke bare i den muslimske, men også i den kristne delen av befolkningen, finnes det fanatikere som godt kan føle behov for å vekke en slik paragraf til live, og bruke den mot annerledes tenkende og mot kulturelle krefter og frie ytringer som de ser som en trussel ikke bare mot sin egen tro, men også mot den makten de selv besitter på religionens vegne. Dette finnes det skremmende eksempler på.

 

Det er derfor ikke likegyldig hva som står i loven. Arbeiderpartiet og SV bør derfor våkne fra sin kulturelle dvaletilstand og sin naive forståelse for "krenket" religiøsitet, og sørge for at lovverket støtter opp om - og ikke motarbeider - utviklingen og konsolideringen av et åpent liberalt samfunn med tros og ytringsfrihet.


Kay Olav Winther d.e.