OL-kommentar: Guldet blev till sand

Svenskene er uhyre stolte av "Tre kronor".

Som har skaffet de bl og gule mye heder og re gjennom tiden.

Ishockey er p mange mter nasjonalsporten hos broderfolket.

For svenskene var nummer 1 i Norden. Og i en klasse for seg. I mange r. Inntil finnene var frekke nok til puste dem i nakken.

Men i Vancouver gikk det galt.

Der endte svenskene utenfor pallen.

Mens Finland tok "bronspengen".

Ja, Sverige opplevde det forsmedelige havne i samme kategori som det underutviklede hockeylandet Norge: Uplassert.

Og som om ikke det skulle vre ille nok: Sverige ble sltt ut av det samme laget som Norge ble sltt ut av.

Ja, som Norge spilte likt med. Lenge. Til Slovakene var "heldige" og fikk inn vinnermlet.

Det finnes mange ml p suksess.

Norge truet lenge Slovakia som slo ut Sverige og tapte knepent for Finland i kampen om bronsen.

Norge tapte riktig nok alle sine kamper i turneringen.

Men kampen mot Slovakia var nesten for en seier regne.

Ikke minst nr Slovakia viste seg i stand til sl ut Sverige.

Som hadde reist til Vancouver for "ta hem guldet".

Men guld ble det ikke. Denne gangen.

"Guldet blev till sand" som Benny Andersson skriver i den kjente visa fra "Kristina frn Duvemla".

Det beviser at svenskene kan sls.

Kanskje ogs av lille, ubetydelige Norge?

Vi spilte i alle fall like godt mot Slovakia som Sverige gjorde.

S da er det vel von i hangande snre?


Kay Olav Winther d.e.

OL-kommentar: P veg ned i en blgedal

Vr kjre nabo og konkurrent, Sverige, har gjort det bra i OL.
Spesielt i langrennssporet har de gitt oss mer og hardere konkurranse enn mange nordmenn setter pris p.
Det skyldes at svenskene er blitt bedre. Og mange.
Men dessverre ogs at vi er blitt "drligere". I den forstand at bredden er blitt mindre. Og at det er tynnere i toppen.
Det er bare Bjrgen og Nordtug som kan konkurrere om det gjeveste metallet.
Forelpig.
Bak Bjrgen kan vi likevel ane et par-trelovende rekrutter. Som kan sl til nr de fr styrke og rutine.
Bak Northug er det imidlertid tynt.
Heldigvis er det noe bedre i sprint. Situasjonen er derfor ikke helsvart.
Men slett ikke lys.
Og ikke slik at vi kan sl oss til ro.Og trste oss med at vi kan ikke vinne alt.
Vi er med stor sikkerhet p veg ned i en blgedal.
Dessverre tror jeg ikke at vi enn har ndd bunnen.Det er mange skuffelser i vente. I tradisjonelt langrenn.
I skiskyting er det noe bedre.
Unggutter som Emil Hegle Svendsen og Tarjei Be lover godt for de nrmeste to-tre rene.
Det samme gjr Ann Kristin Flatland
Menvi burde hatt etbredere lag av lovende rekrutter for kunne sikre et hyt niv i rene som kommer.
Skiledelsen kan selvflgelig hevde at interessen er stor, og at vi har rekruttene, men at de naturlig nok er hjemme fordi de enn ikke er gode nok for OL.
Men en slik forklaring er trolig ikke i samsvar med de faktiske forhold.
Og vi tjener ingen ting p feie problemene og utfordringene under teppet!
Mye tyder p at det p tross av toppidrettsgymnas, idrettsutdanning p hyskolenivog stor interesse fra publikum og medier, ikke har vrt drevet en slik rekrutteringspolitikk som nasjonalidretten fortjener.
Det samme er tilfelle i hoppbakken. Hvor vi billedlig talt "lander p kulen". Og hvor utviklingen er uteblitt.
Jeg nsker ingen jakt p syndebukker.
Men finner det riktig sprre: Er lederne ambisise nok?
Og dyktige nok?
Den debatten br vi ta. N!
Samtidig som vi selvflgelig spr oss: Hva vil vi med skiidretten? Og hvorfor?
Hvis vi kommer til at innsatsen i skisporet ved siden av vre god underholdning, er viktig for vr nasjonale identitet, og for markedsfringen av varemerket "Norge", br vi satse.
Ikke halvhjertet. Og etter tvilende nling.
Men straks. Og effektfullt.
Mange mesterskap venter.
Det er mange om beinet. Og flere blir det.
Og det er bare fire r til neste OL.
Konkurrentene vre sitter ikke p baken og drar seg.
I alle fall ikke vre venner p den andre siden av Kjlen.
Det er ingen grunn til somle til vi fr et svensk SAS: Svensk Alt Sammen.

Kay Olav Winther d.e.

Strmprisen skyldes gal politikk

Strmprisene skyter i vret.

Det skyldes kulde og vannmangel, sies det. Men det gjr det ikke. Det skyldes "fri konkurranse", feilsltt energipolitikk- og grdighet. Fra energiselskapenes side.

Da energiomsetningen ble liberalisert, ble det hevdet at fri konkurranse ville gi lavere priser.

Denne pstanden er markedsliberalistenes mantra og glansnummer p alle nringsomrder. Konkurranse er til fordel for forbrukerne. Det utrolige er at den blir trodd.

For det stemmer ikke. I alle fall ikke i de fleste sammenhenger. Siden strmmarkedet ble gjort til gjenstand for spekulasjoner og jakt p strst mulig fortjeneste, er prisen gtt opp. Kraftig. Leverandrene selger strmmen der de fr best betalt. Om ndvendig i utlandet. Og norske forbrukerem betale gildet. I form av skyhye priser. Og uholdbare forklaringer. Fra grdige produsenter og leverandrer.


Ogs nettleien gr opp. Selv om nettet str der og ikke er avhengig av vannsituasjonen eller kulda. Hensikten er tjene mestmest mulig. P deg. Du er melkeku for nettselskapene. Rett og slett.

Det er alts ikke kulda eller den naturgitte vannstanden i magasinene som er skyld i at strmprisene i Norge er hye. Enkelte steder abnorme. Det er energiselskapene som har ansvaret. Og skylda. Ikke akkurat de sm. Som selv m betale overpris for den strmmen de selger til deg. Men de store. Produsentene. Og markedslederne.

Som har drevet rovdrift p magasinvannet for kunne selge strm til andre land hvor de tjener mer enn her hjemme. De sparer og rasjonerer ikke for srge for at du fr strm til en anstendig pris. Men tar ut fortjenesten hvor og nr de kan oppn den. Derfor er magasinene n slunkne. Og det m du betale for.

Energiselskapet lurer deg ikke bare ved selge strmmen "din". De har ogs innfrt et prissystem som lurer deg trill rundt. Er du av den naive sorten, tror du at flerprissystemet er til din fordel. At du ved vre vken kan sikre deg en gunstig avtale. Med gunstig pris.

Men du blir manipulert. Og lurt. Riktignok er enkelte leveringsavtaler noe mer gunstige enn andre, men det hjelper lite nr prisene er for hye enten du velger spotpris, variabel pris eller fastpris. Eller hva selgerne velger kalle systemet.

Dette er selgers marked. Som kjper m du akseptere markedsforholdene og prisutviklingen. Som du ikke har noen innflytelse p. Uansett hvilket prissystem du satser p.

Men innflytelse har du, vil du kanskje innvende. Du kan bruke mindre. Eller skifte selskap.


Ved snakke om hvordan du kan spare, prver strmleverandrer og myndigheter gi deg flelse av du selv er skyld i ditt hye forbruk. Men det er bare spillfekteri. Antakelig har du allerede tatt konsekvensen av de hye prisene, s det er lite spare. Hvis du ikke skal g med lange underbukser og boblejakke inne. Det er n du trenger varme. M.a.o. strm.

Men ja, du kan tjene noen re per kWt p skifte leverandr.Nr tilbudet er strre enn behovet. Men i tider som n, nr behovet er enormt, og prisene skyter i vret fordi fortjenestemulighetene er s si ubegrensede, m "billigselskapet" ditt selv kjpe strmmen dyrere enn ellers. Da vet du hvordan det gr. "Billigselskapet" m ke prisen. Og er kanskjefortsatt litt "billigere" enn de dyreste. Men dyrt nok til ta knekken p husholdningsbudsjettet og -regnskapetditt.

S mye for den frie konkurransen. Som skulle gi deg billigere strm. Det er den - og de som pstr at et lssluppent marked er prisgunstig for deg - du kan takke for de "blodprisene" du n betaler.

Men det er ikke bare energiselskapene som har svin p skogen.

P vestlandet ligger det er par store, moderne, flotte gassverk. Som ikke brukes!

De kunne produsert en masse strm, og senket strmprisene for husholdninger og industri hvis de var blitt satt i drift. Men det vil ikke de politiske myndighetene. Dvs. Stortingets flertall og regjeringen.

For de vil ikke bruke norsk gass. I Norge. Hvor den forurenser. De selger derfor gassen til utlandet. Hvor den forurenser akkurat like mye. Men da er forurensningen ikke lenger Norges problem. Og ansvar. Mener regjeringen. Og miljorganisasjonene. Og andre som opptrer som om global oppvarming skulle vre et lokalt fenomen. Derfor: Skit i Norge! Leve Toten!

Selv ikke under de ekstreme vr- og markedsforholdene vi har hatt i r, har regjeringen lagt to pinner i kors for bidra til holde strmregningen din p et noen lunde akseptabelt niv. sprre om det er SV, SP eller AP som har skylda, er formlslst. Regjeringen er en enhet. Som dessverre har det til felles med en lenke, at den ikke er sterkere enn det svakeste leddet.

Og de skalte naturvernerne er trolig fornyde. De har nemlig ment at strmmen br vre dyr. Svinedyr! For at du skal bruke mindre. Og "spare naturen".

At dette knekker din konomiske ryggrad. Samt at mange ikke kan fyre med annet enn strm. Fr dem ikke til besinne seg. De synes yensynlig at det er til pass. Nr folk innretter seg s naturfiendtlig.

Meldinger om at industrien m redusere og permittere fordi den dyre strmmen tar knekken p konkurranseevnen, mottar de trolig med glede.

Rimelig strm har i Norge vrt et samfunnsgode. Som bde den enkelte og nasjonen har hatt nytte og glede av. I noen f generasjoner. Men det var fr. Fr markedsliberalistene gjorde strmmen til et spekulasjonsobjekt. Fordi de mente at konkurranse ville gi billigere strm. Og bedre konomi for forbrukerne. Sm som store. Og i alle fall strre avkastning p investert kapital.

N ser vi resultatet. Prisene er skyhye. Og gjr deg ussel og arm!

Det skyldes ikke kulda. Ikke naturlig tomme vannmagasiner heller. Menmarkedsliberalisme. Og en totalt feilsltt energipolitikk.

S hvis du er liberalist og tror p markedet, kan du n ha det s godt. Da har du ftt det som du fortjener.

Hvis du mener at vi br eksportere gassen vr, forurense i utlandet for skinnhellig kunne framst som naturvennlige p hjemmebane, har du ogs ftt det slik du fortjener. Da er du trolig fornyd med mtte betale skjorta av kroppen.

Men er du av den oppfatning at strm - i likhet med veger, jernbane, skoler, sykehus m.v. - er et samfunnsgode -dvs. et fellesgode - som er ndvendig for at vi skal kunne leve her oppe i det kalde nord, og at det br fres en helt annen markeds- og energipolitikk enn den du i dag m betale den ublu prisen for, fryser du p.g.a. andres uforstand. Da br du stille krav til politikerne dine.

Om en radikal omlegging av politikken. Straks.


Kay Olav Winther d.e.


OL-kommentar: Kramer mot Kramer

Nederlenderen Sven Kramer er verdens desidert beste skytelper. For tiden.

Og han er kongen over langdistansene.

Ingen over. Ingen ved siden.

Men gull p 10000 meter ble det ikke. Selv om han under vanskelig forhold gikk inn til beste tid.

Han ble nemlig disket.

Et yeblikks mangel p konsentrasjon - og et psttt feil signal fra trener Gerard Kemkers - gjorde at Sven Kramer gikk to innersvinger p rad. Dermed ryk OL-gullet.

Det var synd. Uendelig synd.

Hjallis fikk g om igjen etter ha blitt blendet av en blits i 1952.

Det er alts "tradisjon" for bruke hodet. Men Hjallis var uten skyld i det som hendte.

Kramer gjorde en feil.

Det er forskjellen. Rent teknisk. Og juridisk.

Men var avgjrelsen "rettferdig"?

Hvor mye tjente Kramer p feilen? Hvor mange meter? Og hvor mye tid?

Og framfor alt: Hvor mye tjente han i forhold til tidsdifferansen mellom ham og 2.mann,Seung-Hoon Lee?
M.a.o.: Skyldtes Kramers bedre tid at hadde gtt to indre?
Eller hadde tildragelsen ubetydelig innvirkning p tiden? Og ingen innvirkning p det faktum at Kramer gikk fortest? Og var best?
Og enda mer: Hva om det bevises inntil ugjendrivelighet at Kramer var p veg inn i riktig bane, men ble forledet over i feil bane av treneren?
Er det teamet som stiller til start? Og er solidarisk ansvarlige for at alt skjer i flge boka?
Eller er det lperen som alene konkurrerer?
M.a.o.: Er treneren en utenforstende som delegger for lperen ved gjre en feil? Ensomforleder lperen til gjre en feil?
La g at reglene slr fast at lperen selv er ansvarlig for g riktig. Men hva om lperen blir forledet?
Kramer er den egentlige vinneren av 10000 meteren. Han er den moralske vinneren ogs. Han var best.
Renhrige konkurrenter burde beklaget hans situasjon.

I stedet feiret Seung-Hoon Lee gullet med flagg og jubel, mens Ivan Skobrev kysset isen som takk for slvet. Medaljer som ingen av dem hadde fortjent.

Kunne juryen kommet til et annet resultat?

Kunne den latt Kramer beholde gullet?

For eksempel ved justere tiden ved et beregnet fradrag for fordelen ved g en innersving for mye?

Vi lever tross alt i elektronikkens tidsalder.

Liknende situasjoner kan oppst igjen.

Det internasjonale skyteforbundet br tenke igjennom om de har funnet den beste lsningen p situasjoner som denne.

Det fortjener bde skytelperne.

Og publikum.

Kay Olav Winther d.e.


OL-kommentar: Ole Einar Bjrndalen

Ole Einar Bjrndalen er en formidabel idrettsmann.
I dette mesterskapet har det meste imidlertid gtt galt for supermannen fra Simostranda.
Han skyter som en nybegynner. Og makter ikke legge inn overgearet i sporet.
Hvorfor er jeg ikke overrasket?
Trolig er han ikke "sulten" nok.
Selvflgelig har han lyst p seire, gull og re.
Men nr det ryner p, makter han ikke hente fram reservene.
Det blir noe halvhjertet over innsatsen.
Han renonserer. Og blir defensiv. Nesten passiv.
Og tenker kanskje ogs at det har jo gtt bra tidligere, s det gr nok bra n ogs, nr han trekker av uten ndvendig konsentrasjon.
Og s blir det bom. Og bom igjen.
Det er menneskelig.
Men synd.
For med denne innsatsen trer han p sitt renomm.
Han risikerer bli husket som en som skuffet.
Som ikke levde opp til vre forventninger.
Og det vil vre blodig urettferdig.
For Ole Einar Bjrndalen er en av de strste idrettsmenn Norge har fostret.
Det er slik vi br huske ham.
Som giganten p skiskytterarenaen. Som gang p gang har gjort det umulige.
Som harseiret og skaffet bde seg selv og oss glede og re.
Din tid er trolig over, Ole Einar?
Fortsatt kan du nok glimte til og vinne et og annet lp. Men gullrushet er trolig slutt.
Kanskje du burde ta det ad notam?
Ingen kan med strre rett enn du hvile p laurbrene. Som du har mange av.
Nyt ditt otium.
Og overlat kampen i lypa og p standplass til yngre krefter.
Det er ikke feigt. Og defensivt. Men klokt.
Takk for mange uforglemmelige stunder med stor idrett.
Du er en av gigantene i norsk idrettshistorie.
Ikke delegg det.

Kay Olav Winther d.e.

OL-kommentar: Arrogant eller snderknust?

Petter Nordthug er ikke akkurat noe sjarmtroll. Verken i med- eller mot-gang. Til det har han for stort ego. Ogpenbart stor selvhevdelsestrang.

Det behver ikke vre noen ulempe for en idrettsutver.

Petter Northugs problem er at han ikke er i stand trenge egoet i bakgrunnen i mte med andre mennesker. Han har yensynlig ikke evne til "forestille" seg og anlegge en "falsk" maskefor kunnehndteresosiale utfordringer og situasjoner.

Det er et problem. For en idrettsmann. Som skal bli akseptert av et grdig opplevelseshungrig publikum. Og medier som ikke bare skal tilfredsstille publikum, men hevde seg i sin spesielle konkurranse om vre best .

Kanskje manglerPetter Nothugevne til empati. Slik at han ikke skjnner hvordan hans oppfrsel virker p andre. Eller kanskje gir han rett og slett blaffen. I hva omgivelsene mener. Og fler.

Fordi han nekter stille opp for mediene, blir hanbeskyldt for vre arrogant.

Myetyder p at han er det. Men arroganseer neppe rsaken til at han vender det dve ret og en tilknappet munn mot mediene og omverdenen forvrig nr livetgr ham i mot.

Mer sannsynlig er det at hanrett og slett er snderknust. Av skuffelse. Og selvbebreidelser. Og ikke har det mentale overskuddet som skal til for snakke om nederlaget og skuffelsen. I alle fall ikke p en mte som ikke skaper ytterligere problemer. Kanskje er han klok av skade.

Det er ofte slik med personer som opplever sterke selvbebreidelser, at kritikk fra andre - uttalt, underforsttt eller innbildt - fr begeret til renne over. Man orker ikke hre fra andre alt det man allerede har sagt til seg selv.Mange ganger.

Og harmanet velutviklet konkurranseinstinkt, har trent hardt og utholdende, og har store forhpninger, er det lov bli skuffet nr man ikke lykkes. I slike situasjoner trenger noen tid for seg sjl. Og med seg sjl.

Anders Jacobsen var s skuffet etter hopprennet i stor bakke, at han sa i fra til TV-journalisten at han ikke orket snakke om det. Men journalisten fortsatte sprre. Og Anders svarte. Enda det var tydelig for alle og en hver at sprsmlene og oppmerksomheten plaget ham der han stod. Slukret. Uten medalje. Uten "re". Bare full av bitter skuffelse. Og hplshet.

Petter orker heller ikke snakke om det. Men det har mediene ingen respekt og forstelse for. De gir seg ikke.

Det er hensynslst. Men det er ikke masete journalister uten "sosialt gehr" som fr kritikken. Det er den skuffede, mentalt utsltte idrettsutveren som ikkeorker mte journalister, kameraer og publikum ye til ye for svare p innpslitne - ofte impertinente - sprsml.

Men medieoppmerksomhet hrer vel med? Det er vel noe idrettsutverne m finne seg i. Og leve med. Og: Vil de ha oppmerksomhet i medgang, m de vel ogs tle mtte svare for seg i motgang?

Nei.

Idrettsutvere er mennesker. Ikke maskiner. De har ulikpsyke. Livssituasjon. Alder. Mental utrustning. Temperament. De er rett og slett individer. Som m behandles individuelt. Ogs av mediene.

Mediene m behandle dem som deindividene de er. Og mediene m ta hensyn til den situasjonen som idrettsutveren er i. Ikke bare ture fram.

Den som hevder seg i idrett, har ingenforpliktelse til st til disposisjon for medier og publikum til enhver tid. Uansett situasjon, tidspunkt og mentalt overskudd. Ikke den som vinner Melodi Grand Prix heller.

Idrettsutvernes oppgave er prestere p idrettsarenaen. Ikke vre medieklovn,hoggestabbe eller hakkekylling for journalister som skal lage stoff p at en person som de selv har hausset opp, ikke presterer i forhold til de forventningene de selv har skapt.

Men mediene - og spesielt etermediene - er tilstede p vegne av oss alle sammen. avvise mediene er vel da avvise publikum - dvs. alle dem p en eller annen mte betaler gildet. Vi m vel kunne vente noe igjen?

Ja. Idrett.

Jeg tror alts ikke at Northugs taushet skyldes arroganse. Jeg respekterer at han ikke orker snakke. For forventningene var skyhye. Og urealistiske. Han har ikke "levert", som det heter blant sportsjournalister. Derfor har han det vanskelig n. Og har nok med seg selv.

Det burde mediene forsttt. Og respektert. Og idrettslederne burde stilt opp for ham, og tatt mediene i skole.

I stedet logrer de for journalistene. Og lar Northug i stikken. Det er drlig ledelse. Og tyder p sviktende psykologisk innsikt.

Var det ikke slik at troppen hadde med seg et par psykologer?

Bruk dem. P lederne. Og har psykologene tid til overs, br de ta en prat med med de mest ignorante journalistene ogs.

Og til Petter br de si: Gi blaffen i mediene. La deg ikke lure til si dumheter. Som du senere fr problemer med. Konsentrer deg om g p ski. Akkurat n er du ute av form. Du tar neppe gull denne gangen. Men gjr det beste ut av det. Det gr flere tog.

Kay Olav Winther d.e.

OL-kommentar: Svenskene er best

Svenskene er i ferd med overta hegemoniet i herrelangrenn.
Nordmennene har "hallkad fter" som svenskene vel ville uttrykke det.
Og det er dessverre en dekkende beskrivelse av situasjonen.
Det er skremmende tynt etter Northug.
Og Nordthug er p langt nr s god som norske medier, norske skitrenere og han selv, liker tro.
I gr ble det gull og bronse p svenskene. Mens Northug ble nummer 11. Og beste norske.
Svenskene gikk taktisk klokt. Teknisk godt. Og hadde krefter som holdt helt til ml.
Grattis, Sverige.
Ni r bst. Just nu.
Och det r nu som det r OS.

Kay Olav Winther d.e.

OL-kommentar: Norske klovnebukser og svenska mssor

Look to Norway, sa president Franklin D. Rosevelt.
Det har verdenspressen tatt seg ad notam.
De norske curlingherrenes fargerike bukser vekker oppmerksomhet og fr medieoppslag i hele den vintersportsinteresserte og motefikserte verden.
The world looks to Norway.
Om curlinglaget har startet en "trend", vil det ikke komme som noen overraskelse.
For buksene er flotte, de. Morsomme. Og uvrne. M.a.o.:Unorske.
Hittil har de gitt sporten og det norske laget verdifull PR.
Det heter olympiske leker. Selvhytidelighet er det motsatte av lek.
Man blir ikke mindre seris av se litt lett p livet. Og lsne p snippen. S sant man kan det man driver med.
Det kan curlingherrene.
At verden ikke er mer interessert i det strikkede hodeplagget som vre svenske venner vandrer rundt i, er mer overraskende.
Jeg finner den bl-gule "huvudprydnaden" i overkant feminin.
Det skyldesselvflgelig at jeg er en gammel, forstokket mannssjvinist som henger igjen i enkjnnsrolleoppfatning som tiden har gtt - nei, lpt - i fra.
Men som den fortidslevningen jeg er, mener jeg at man ikke kanvente kneggende brunst, selvhevdelsestrangog testosteron-innsats fra menn som er ikledd lststrikket kvinnelue.
Det sier seg selv. Mener jeg.
S her har vre svenske naboer og brdre gjort en bommert.
Bort med de feminina mssorna og p med en rejl karlamssa s kommer resultaten i herrvningarna.
I motsatt fall kan ni glmma medaljerna.
Det er bara att vlja: Mssor - eller medaljer.
Det er enkel psykologi.

Kay Olav Winther d.e.

OL-kommentar: Gull, gull - og 4. plass

Medaljene renner inn.
Det er tydelig gtt hull p byllen.
Marit Bjrgen, som jeg ikke tiltenkte en eneste gullmedalje, har hittil tatt to. P en srdeles overbevisende mte. Jeg vil ikke bli overrasket om hun tar enda flere.
Aksel Lund Svindal spedde p slvmedaljen i "utfor" medgull i "super-G".
Han er bare utrolig. At han er i stand til slippe seg ls, gi maksimaltog kjre ned de bratte bakkene - og ikke minst: ta de farlige svingene - slik han gjr, er nrmest unaturlig.
Etter det stygge fallet - hvor han skadet seg - skulle han egentlig vrt redd. Underbevisstheten skulle ha hindret at han tok sjanser og utsatte seg for fare p ny. Det er slik vi mennesker er innrettet.
Men ikke Aksel Lund Svindal. Tydeligvis.
En som ikke fikk gull, er Kristin Strmer Steira.
Ikke ble det slv eller bronse heller.
Dessverre. For det hadde hun "fortjent".
Detble en fjerdeplass. Igjen.
Huntapte med enhalv skolengde.
Ikke fordi hun var drligere enn Justyna Kowalczyk, men fordi hun kastet seg framover med hodet og kroppen.
I stedet for stikke fram foten.
Hadde man regnet etter hvem som fikk hodet og kroppen frst over mlstreken, hadde hun blitt dmt foran sin polske konkurrent.
S sm er marginene.
Fjerdeplassen er derfor ikke noe tap, Kristin.
Du gikk glipp av et stykke metall til legge i en skuff og glemme nr livet gr videre, men du vant vr sympati.
Bde for innsatsen i sporet. Og mten du taklet skuffelsen p.
Og heldigvis er krigenikke tapt. Det skal stflere slag.
Du er enstor idrettsutver. Og kan godt komme p pallen.
Men husk: Kommer du i samme posisjon en gang til, stikker du foten fram. S hurtig og langt du kan.
Glem n ikke det.

Kay Olav Winther d.e.

OL-kommentar: Marit tok gull

Jeg trodde ikke at hun skulle greie det, men Marit Bjrgen gjorde mitt tips til skamme.
Det er jeg glad for.
Selv om jeg til min unnskyldning m si at jeg ikke foruts at Petra Majdic skulleake ut i skogen og skade seg.
Med tre brukne ribbein ble hun nummer tre.
Hva ville hun blitt om hun var fit for fight?
Men det blir hplse spekulasjoner. Litt destruktive ogs. Om jeg skal vre rlig.
S i stedet for rasjonalisere, byer jeg meg i rbdighet for Marit Bjrgen.
Fasitsvaret str fast:
Svenskenes gullhp, Hanna Falk, som jeg fryktet nest mest, mtte gi tapt.
Bjrgen gikk det ene superlpet etter det andre.
All motstand ble feid til side.
Hun vant med klar margin.
Og er en verdig gullvinner.
Jeg unner henne triumfen.
Etter all motgangen hun har hatt.
They never come back, heter det i boksesporten.
I skisporten er det tydeligvis annerledes.
Der kommer de tilbake bde den ene og den andre.
Marit Bjrgen f.eks. jobbet seg ut av den store hplsheten og kunne i gr entre det verste podiet p seierspallen og motta medaljen av edleste merke.
En stor dag for Bjrgen. En stor dag for medaljesultne Norge.
Medgang avler gjerne medgang. Endorfinene flder.
Har du mer p lager, Marit, n nr du har ftt igjen troen p deg sjl?
Jeg tar gjerne feil en gang til.
Eller flere!

Kay Olav Winther d.e.

Muslimene br protestere mot ekstremisme

Jeg har p denne bloggen flere ganger advart mot islamisme. Og mot at den fr utvikle seg i Norge.

Neppe aktuelt her mener naivistene. Faren for ekstrem islamisme er betydelig overdrevet.

Eller: Det har de i alle fall ment. Er vi heldige har noen av dem de siste dagene kommet p bedre tanker.

De aller, aller fleste muslimer er bra mennesker. Og gode samfunnsborgere. Mange med ideer, idealer og oppfatninger som jeg ikke deler, men det er i orden. Normale mennesker kan leve med uenighet.

Man kan riktig nok noen ganger lure p hvorfor enkelte kom hit nr de er s uenige i det verdigrunnlaget vi har basert vrt samfunn p. Men dem om det. De trenger kanskje tid til omstille seg. Mentalt og praktisk. Og til rive seg ls fra den sosiale kontrollen som ligger i et altfor nrt naboskap med likesinnede.

S uenighet tler vi. Uenighet om religion ogs. Selv er jeg ateist. Men jeg tler bde kristne og muslimer. Hinduer og buddhister ogs for den saks skyld.Men toleransen har en grense. Jeg forbeholder meg rett til mene det jeg etter et livs overveielser er kommet fram til. Og jeg forbeholder meg rett til gi uttrykk for hva jeg tror p. Og ikke tror p. Hvorfor jeg ikke tror. Og hva jeg mener om religionene.

Jeg forbeholder meg ogs rett til mene at tro er et "ndssprsml", etindre anliggende, og ikke kan krenkes eller besudles av noe som foregr utenfor mennesket. Verken av ord eller tegninger.

Opplevelse av blasfemi er etter min oppfatning en logisk feilslutning. Og jeg forbeholder meg rett til forholde meg der etter.Nr noen forsker overtale, tvinge, true eller terrorisere meg til tro som de selv gjr, da reagerer jeg. Og protesterer jeg. Og forsker de pvirke samfunnsutviklingen for hindre meg og likesinnede i si eller gjre det vi finner riktig, protesterer jeg hylydt. Og peker p at det er mitt sosiale fellesskap det er snakk om.

Vi lever i etsekulrt samfunn. Et liberalt, sekulrt samfunn med tale- og trykkefrihet. Et samfunn hvor religis oppfatning- eller fravr av tro- er en privatsak.Slik er det i Norge.

Og slik br det fortsatt vre. For det er slik vi vil ha det. Vi som har skapt eller arvet dette samfunnet. Som er et av de mest velfungerende som verden har sett. Et rikt velferdssamfunn som gir innbyggerne stor personlig frihet, menogs sosiale forpliktelser, og hvor vi kan vre uenige- ogs om grunnleggende verdier- uten at vi fler behov for skade eller drepe hverandre.

Det har ikke alltid vrt snn. Men sakte har vi forlatt feudalsamfunnet og hode- og hals-retten og sammen lagt stein p stein og bygd det folkestyrte, sekulre byggverket som det norske velferdssamfunnet er.

S kommer folk utenfra og vil bo her. De ser at vi har det bra, og vil dele godene med oss. De fleste klarer overgangen. Ikke ndvendigvis uten problemer. Men med anstrengelser og iherdig innsats finner de en plass i det norske samfunnet. Som de har valgt bli en del av. De gir ikke avkall p sin tro og sin kultur, men innser at Norge er et annerledes land enn det landet de er kommet fra. Og de tar konsekvensene av det. De innretter seg som best de kan. Og tar sin del av samfunnsdugnaden. Det er deres plikt. Og rett.

Men det finnes unntak. Det finnes personer som av forskjellige grunner ser ned p det samfunnet som de har skt tilflukt i. Personer som ikke forstr demokratiets spilleregler. Som vil innfre teokrati. P sine og sin religions premisser.Personer som fler seg krenket av at samfunnet omkring dem har andre verdier enn de selv har, tillater forhold som de nsker f forbudt, og forbyr handlinger som de nsker skal vre tillatt og som de begrunner med tro og gudsdyrkelse.

Slike personer kan bli farlige. Fordi deres tro leder dem til mene at samfunnet br omstyrtes. Om ndvendig med vold og makt. Fordi den guden de tror p, vil se seg tjent med at de aksjonerer og griper til vpen for sette makt bak sine religise - og noen ganger politiske- vrangforestillinger. At annerledes troende ved sin "vantro" egentlig ber om guds straffedom, og at de selv er utvalgt til sette straffen ut i livet.

Dette er mennesker man ikke kan snakke til rette. Eller hfligbe om bruke hodet. De m stanses av samfunnet. Og de trenger massiv avideologisering. I noen tilfelle psykiatrisk behandling. Ikke som ledd i politisk eller religis undertrykkelse, men fordi de er trdt over en grense. Og representerer en fare for andre.

PST-sjefen opplyser i dag at de hemmelige tjenestene ser en potensiell fare for at slike miljer kan ty til terror. I Norge.

Det er betryggende at PST har sin oppmerksomhet henvendt p fenomenet. Men det er ikke nok.Det dreier seg her om et samfunnsproblem som vanskelig kan bekjempes uten medvirkning fra de miljene som disse misforsttte og forvrengte religions- eller kulturbetingede oppfatningene har sitt utspring i. Det er der autoriteten- og autoritetene- er finne.

Det hviler derfor et sort ansvar p de muslimske menighetene, p imamene- og p vanlige, troende muslimer som har forsttt at religionenes ml ikke er vold og terror, men et bedre liv p jorden- og en eventuell salighet i den etterjordiske tilvrelsen som de har valgt tro p. De kan ikke fri seg fra ansvar ved vise til at de selv ikke huser slike oppfatninger.

Ingen seris person tror at muslimer flest er potensielle terrorister. Men den jevne, alminnelige muslim m si klart fra om hva de venter- og kan akseptere- av sine trosfeller. Primrt de ekstreme. Og rabiate.Som de selv ikke identifiserer seg med.

Dette er en sosial kontroll som ikke bare er tillatt, men pkrevd i et flerkulturelt samfunn. En modererende pvirkning som skal hindre ekstremisme og voldsbrukog fremme en harmonisk sameksistens bygd p grunnverdiene i det samfunnet som flyktninger og innvandrere har valgt komme til og sl seg ned i.

Det er gledelig at enkeltpersoner med muslimsk bakgrunn- og formodentlig tro- stiller opp p fjernsynet og i pressen og tar avstand fra ekstremisme. Men det er ikke nok.Tiden er penbart kommet for at muslimene i Norge skal g ut p gater og torg.

Ikke for protestere mot marginale, imaginreproblemer somtegninger i Dagbladet eller andre steder, men for markere at de solidariserer seg med, og nsker vre en integrert del av, det samfunnet de har oppskt og valgt tilbringe livet i.

En slik demonstrasjon vil koste. Sosialt og kulturelt. Men den vil vre viktig. For Norge. Og for alle de forskjellige menneskene med ulik religis og kulturell ballast som er kommet for leve her.

Et fryktsomt og mistenksomt samfunn med markante interessemotsetninger mellom ulike befolkningsgrupper vil ingen av oss, ha fordel av.Muslimer flest br derfor reise hodet og markere hvor de hrer hjemme.

Kay Olav Winther
d.e.

OL-kommentar: Mer svensk?

Er det Norges tur til ta et gull eller to i dag?
Eller blir det mer svensk.
Prologen er avviklet, ordkrigen er p sitt heiteste, og det ligger an til en "rejl fight" med vrt grannland ister nok en gang.
Bde i dame- og herreklassen.
Svenskene er gode i sprintlypene. Det vet vi av bitter erfaring.
S dette blir to "gastkramare" fr kvelden er over, og vi kan g til sengs.
Enten iforvissning om at vi har tatt gull.
Eller resignert.
Etter nok en gang ha mttet erkjenne at svenskene er best.
Ved disse olympiske lekene.
For det er leker det er, ikke sant?
Eller?

OL-kommentar: Ingen dreit seg ut

Bjrn Ferry fosset inn til nok et svensk OL-gull.
Mens de norske skiskytterne nok en gang mtte slikke sine sr og innse at de ikke var best da det gjaldt.
Forventningene var da ogs helt vanvittige.
Ole Einar Bjrndalen er en formidabel idrettsmann.
Men regne med at han skulle kunne avansere til toppen av pallen med et handikapp p mer enn halvannet minutt, var selvflgelig den rene utopi. Teoretisk mulig. Men langt fra sannsynlig.
Og den stakkars Emil! Han m jo ha vrt knekt av forventningene.
Ikke minst av sine egne.
Hvor har psykologene vrt?
"Jeg dreit meg ut," sier EmilHegle Svendsen til TV2 Sporten.
Nei, Emil. Det gjorde du ikke. Du er en stor idrettsmann og leverte en god prestasjon. Men ikke god nok til komme p pallen.
Der er det bare tre plasser.
Og det er meget lang vegopp til den verste.
Bjrn Ferry hadde dagen.
Og er en verdig vinner.
De vrige to som bar de norske fargene, skuffet heller ikke.
De presterte som forventet.
Det er bare ukritiske medier og ledere uten imponerende gangsyn som har trodd at de skulle kunne hevde seg i denne konkurransen.
Det samme gjelder for de kvinnelige skiskytterne.
Urealistiske forventninger, gir skuffelser.
Finnes det noen tapere etter disse konkurransene, er det mediene.
Og noen urealistiske ledere som har skrudd forventningene i taket.
Uten evne til foreta en realistisk vurdering av mannskaper og muligheter.
Min pstand er klar: Forelpig har vre "gutter" og "jenter" prestert akkurat det vi med rimelighet kan vente.
Kanskje kan n av dem overg seg selv i en av de gjenstende konkurransene.
Men Norge: Vr realistisk!
Vi er ikke best denne gangen.
Det var vi ikke i Torino heller.
S det burde ikke komme som noe sjokk.

Kay Olav Winther d.e.

OL-kommentar: Smrernes skyld?

De norske lperne kom hjelpelst til kort p grsdagens 15 km fristil enkeltstart.
Det skyldtes galt preparerte ski.
Hevdes det.
Andre modererer den urimelige kritikken og sier at smrernenok menteat det valget de gjordevar best, men s viste det seg at det var noen nasjoner som hadde funnet noe som var bedre.
Har alts nasjonene til de 40 lperne som slo Petter Northug, smrere med bedre kunnskap og mer erfaring enn skinasjonen Norge?
Denne pstanden holderneppe vann. Heller ikke i moderert utgave.
Skyld ikke p smrerne.
Fadesen skyldtes nokguttene oppe p skia.
De var ikke gode nok. De andre var rett og slett bedre.
Stort ego er ikke nok om man skal vinne store, internasjonale konkurranser.
Overdrevet selvtillit gir ikke edelt metall.
Konkurrentene til de norske deltakerne i skisporet harmaktet legge opp treningen og prikke inn formen slik at de er best nr det gjelder som mest.
Det vil nok ogs vise seg i de lpene som gjenstr.
Derfor tror jeg - som tidligere skrevet - at det blir en heller mager medaljehst for Norge i skisporet.
Er Northug heldig, lykkes han i ett lp.
Hvis han virkelig har trodd at han kunne starte i samtlige lp og hanke hjem storeslem, har han vrt i overkant urealistisk.
Og noen burde ha snakket ham til rette. Ikke minst for hans egen skyld.
Men ogs for Norges.
Og av hensyn til andre lpere.
Som ogs kanskje synes at det er gjevt f representere Norge i OL.


OL-kommentar: Grattis, Sverige!

Sverige tok gullet i 10kilometer fri for damer.
Charlotte Kalla klemte til fra start og gjennomfrte med bravur.
Som ved et under holdt hun seg p beina i den siste utforbakken, og kunne cruise inn til gull forancomeback-kometen Kristina Smigun-Vaehi.
MaritBjrgen gikk et meget bra lp, og tok inn p Kallaog Smigun-Vaehi mot slutten, men mtte nye seg medbronse.
Noe som ikke var et tap, men en personlig seier.
Kristin Strmer Steira gikk et bra lp uten n helt fram,men de andre to norskedeltakerne, Vibeke Skofterud og Marthe Kristoffersen,havnet et stykke ute i leksa.
Sverige har sterke lpere bde p dame og herresiden.
Dette blir ikke den eneste "gullpengen" de tar.
Akkurat n er nok Norgelillebror i sporet.
S grattis, Sverige.Sug p karamellen och njut av det mens Ni kan.
Vi kommer strkt tilbaka.
Om fyra r.

Kay Olav Winther d.e.



OL-kommentar: Tre gull?

Forventningene om gullmedaljer i OL har vrt skyhye.
Men dessverre helt urealistiske. Etter min mening.
vg.no vil ha det til at kronprinsen tror p mange norske gullmedaljer.
Det har han ikke sagt.
Han sier at vi har mange sjanser til gullmedaljer.
Det er dessverre ikke det samme. Sjanser er en ting. Medaljer noe ganske annet.
Jeg tror p tre norske gull. I alt.
En i skiskyting, en i langrenn for herrer - og en som jeg forelpig har vanskelig for plassere.
Northug skal f problemer. Det finnes en ung mann som heter Lucas Bauer.
Og s har vi alle outsiderne. Som har trent med disse lpene for ye. De er som opptrekksdokker. Og funker som best akkurat nr det gjelder.
S kanskje klarer Northug n.
Bjrgen nr heller ikke opp. Tror jeg. Sorry, Marit.
Skisprinterne fr det hardt. Ikke minst fordi "sta bror" er p hugget og gjerne vil tukte "kaxiga nordmnn".
Skyter og hopp har jeg avskrevet. I god tid fr OL.
Nei, noe gullrush blir det ikke.
Tror jeg.
Men jeg skal med glede ete i meg mine dystre spdommer hvis det viser seg at jeg tar feil.
Men det gjr jeg nok ikke.

Kay Olav Winther d.e.

OL-kommentar: Hopperne ikke gode nok

Et knapt flertall p en meningsmling p vg.no tror at de norske hopperne vil ta medalje i OL-bakkene.
"Avstemningen" pgr etter de beskjedne norske resultatene i liten bakke.
At en nordmann kommer p pallen tror ikke jeg.
Nordmennene er rett og slett ikke gode nok. Verken teknisk. Eller mentalt.
Dessverre fikk de noen relativt flatterende resultater kort fr OL.
Mediene kunne ikke dy seg. De skrudde opp forventningene og gjorde den stakkars Anders Jacobsen tilfavoritt.
Det er typisk norsk vre best. P forhnd.
Favorittstempel er en tung br bre. Spesielt nr det er uberettiget. Da blir prestasjonene lett krampaktige.
Unge personer som driver toppidrett under kyndig vegledning, er riktignok ikke som andre unge. De tler mer.
Men de er fortsatt bare mennesker. Unge mennesker. Som lett lar seg overvelde av forventningspress. Og av medienes omtale og hensynslse opphaussing.
Og av drlige rd.
Hadde Jacobsen deltatt i kvalikomgangen, kunne han kanskje hoppet av seg noe av nervsiteten.
Etter lrdagens beskjedne innsats sitter det norske folk igjen med inntrykk av at Anders Jacobsen og de andre norske hopperne sviktet. Da det gjaldt som mest.
Det gjorde de selvflgelig ikke.
Selv om de - eller rettere sagt ledelsen -feilet nr det gjaldt forberedelsen.
Hopperneytte det de var gode for. Problemet var at andre varbedre. Noen langt bedre.
I stor bakke derimot skal vi vise verden vintervegen. Tenker trolig noen. Det er mer "vr greie".
I stor bakke kommer det trolig til g psamme mte. Skyhye forventninger. Som ikke blir innfridd.
Jeg tipper at beste nordmann blir nummer fem.
Storfuglene fra mellom- og st-Europa kan "vre gutter" neppe gjre noe med.
Jeg hper at jeg tar feil.
Men sjansen for det er forsvinnendeliten.
Dessverre.

Kay Olav Winther d.e.

OL-kommentar: Interessert, men ingen sportsidiot

Jeg er nysgjerrig. Og interessert i det meste.
Ogs i sport. Men er ingen sportsidiot.
Derimot er jeg patriot. Norgespatriot. Med sterk nasjonalitetsbevissthet.
Og nske om at det skal g bra for de norske utverne.
Men kravet om fair play gr foran patriotismen.
OL byr p mange opplevelser foran TV'en, men jeg m ikke se alt.
Jeg m ikke se ting nr de skjer heller.
Dessuten er jeg avisoman. Jeg henter gjerne informasjon, opplftende nyheter og ergrelser fra aviser. Nettaviser inkludert.
Og jeg hrer gjerne radio.
TV-titting blir nrmest som et supplement regne.
En kilde til nrmere studier nr det er noe jeg vil ha bekreftet eller avkreftet ved selvsyn.
P grunnlag av de nyhetene som nr meg via aviser, radioog "behersket" TV-titting, kommer jeg p denne bloggen de nrmeste 14 dagene til legge ut noen synspunkterog spontane reaksjoner p det som skjer i OL.
Det blir blanda kost. Smtt og stort. Unnskyldninger, forklaringer. Og krtikk.
n ting kan jeg forutsi: Det meste av det jeg skriver, vil ergre de "store".
Men noen "sm" vil det more.
Forhpentlig.

Kay Olav Winther d.e.

Skal vi straffe de syke?

Paret Kristin Clemet og Michael Tetchner har gjort det til en felles oppgave gjre forholdene verre for syke mennesker. Den som har sykefravr fra jobben, br straffes p pungen mener de.

Clemet er leder for den skalte tenketanken Civita som har laget en "rapport" med forslag til tiltak som skal f ned sykefravret i arbeidslivet. Syke br for eksempel trekkes 30 prosent i lnn. For at du skal bite p og svelge agnet, foreslr den selvoppnevnte hjernetrusten at ufre skal f mer enn i dag.

Denne forbedringen skal alts ikke betales av fellesskapet. Eller ved at samfunnet legger flere og strre konomiske forpliktelser p de rike. Etter Kristin Clemet's og Civita's mening br de syke betale for de ufre.

For de sykmeldte er trolig ikke s syke som de vil ha det til. Mener yensynlig Clemet. Og den politisk konservative "tenketanken" hennes. Samt gemalen. Fr "sjuklingene" bare mindre lnn, kommer de seg nok p jobben.

Det er ikke noe nytt i et slikt resonnement. Slik har politisk konservative mennesker tenkt til alle tider. Og det vil de trolig fortsette med. At en slik ordning vil ramme tusenvis av reelt syke og gi dem konomiske bekymringer i tillegg til de problemene sykdommen skaper, bekymrer ikke folk som selv sitter godt i det. De har alltid ment at folk med problemer br ta seg sammen.

I alle fall er det ikke "skattebetalerne" som skal betale. For at andre skal kunne g hjemme og dra seg. Med full lnn. Derfor br det koste vre hjemme.Og har ikke folk rd til unne seg den luksusen- ja, s br de se komme seg p jobben. Og gjre nytte for seg.

Det de konservative besserwisserne med "fot-i-hose-lsninger" p andres problemer, glemmer- eller trolig ikke forstr- er at konomiske bekymringer ikke gjr folk friskere. Tvert i mot. Det skaper flere problemer.

presse syke til g p jobb ved gjre det konomisk vanskelig eller umulig for dem vre hjemme, er derfor ikke noe sparetiltak. Verken for bedriften, samfunnet eller den som er syk. Eller for "skattebetalerne" som motstanderne av velferdsordningene gjerne er bekymret for.

Man kan spare seg til fant. Og "stimulere" syke til g p jobben, vil - for snu p et gammelt begrep- trolig raskt vise seg vre "en inntekt til utgifts ervervelse".

La meg sl det fast: holde syke mennesker i jobb, sparer ikke samfunnet for undvendige utgifter. Slik Civita og Clemet later til tro.

Det som virker - bde p lang og kort sikt- er bidra til at folk holder seg friske. Det gjr man ved legge arbeidsforholdene til rette. Skape et trygt, godt, inkluderende og utviklende arbeidsmilj. Fjerne, eller endre, arbeidsoperasjoner som resulterer i sykdom og fravr. Og stimulere til at folk tar vare p helsa si.

Men forslag om slike tiltak, finner man f av i "rapportene" og den politiske argumentasjonenfra Civita. Eller tiradene fra Kristin Clemet. Og Michael Tetchner. De kjenner stort sett bare ett virkemiddel: konomiske sanksjoner.Derfor er det ingen grunn til ta dem p alvor. De gr ikke tilstrekkelig dypt i problemet. Men nyer seg med krafse litt i overflaten. Akkurat som regjeringens skalte "ekspertutvalg" gjorde.

Det vi trenger, er ikke politiske kjerringrd. Ikke lettvinte, overflatiske "lsninger" p viktige, komplekse samfunnsforhold.

Det vi trenger er en grundig gjennomgang av hvordan sykefravret i Norge egentlig er. Hvorfor det er som det er. Hva folk selv mener at de blir syke av. Hvilke sykdommer vi lider av. Kartlegging av langtidsfravr og korttidsfravr. Om folk er borte fra jobben uten grunn. Hvordan fravret varierer fra yrke til yrke og arbeidsplass til arbeidsplass. Hvilke faktorer som bidrar til fravr. Og hvilke mekanismer som reduserer forekomsten av sykdom og dermed fravr fra jobben.

Det er slik man lser problemer i et moderne, avansert samfunn. Ikke ved gi nring til fordommer og ved undergrave fellesskapets velferdsordninger. Eller ved stigmatisereog mistenkeliggjredem som gjr seg nytte av dem.

La Civita, Kristin Clemet og Michael Tetchner - og de som tenker som dem -drive p med sitt.Men regjeringen br tenke lenger. Grundigere. Og mer sosialt ansvarsbevisst.

Sett skelyset p forholdet og skaff fram den kunnskapene og de dataene som er ndvendig for at vi skal kunne skaffe oss en kvalifisert innsikt i og over sikt over saken.Deretter kan vi diskutere lsninger.Hvis forskningenviser at problemet er s stort som enkelte vil ha det til.

Det er det forelpig all mulig grunn til tvile p.

Kay Olav Winther d.e.

Havre til dende hest

Luftfarten har problemer. Inntjeningen str ikke i rimelig forhold til utgiftene. De mindre, nasjonale og tverrnasjonale flyselskapene klarer ikke holde seg p vingene ved egen hjelp. De fusjonerer.

Pengebingen til det skandinaviske samarbeidsprosjektet SAS er lekk. Pengene renner ut. I stride strmmer. Underskuddet er i milliardklassen.

N vil selskapet ha ny kapital. Det ber om en kapitaltilfrsel p 5 milliarder svenske kroner.

5 milliarder. Det er ikke smpenger. Selv om det dreier seg om svenske penger.

I flge Nrings- og handelsdepartementet er den norske staten villig til pne dra til nasjonalformuen og bidra til en emisjon.Men den stiller noen vilkr. Bl.a. kraftige kostnadsreduksjoner. Og refinansiering av ln som forfaller i r.

Statsrd Trond Giske ser dessuten alvorlig inn i kamera og bedyrer at dette er siste gang. Hjelper ikke denne pengeoverfringen heller, er det slutt. Da gir ikke Norge mer.

Det er selvflgelig fornuftig stille krav. Men lar de seg innfri? Er det rimelig tro at SAS vil vre i stand til kutte utgifter, operere med konkurransedyktige priser og opprettholde ruter og yte ndvendig service over for de reisende? Samtidig? I et meget vanskelig marked?

Er kravene realistiske? Eller bare lokkemat som skal avholde lvene fra angripe? Er ny kapitaloverfring egentlig som bre havre til en dende hest? Man holder den i live- en stund. I mellomtiden m den utst store smerter. Men utfallet er gitt: Til slutt str man i igjen uten verken hest eller havre.

Nrings- og handelsminister Trond Giske har tro p et under. Foretar vi de konomiske grepene som n er foresltt, vil SAS vre konkurransedyktig, sier han.


Gid han mtte ha rett. Men er det grunn til tro p det?


Trolig ikke. Det er mer et sprsml om nr den endelige konomiske krasjlandingen skjer.


Danmark og Sverige har ikke penger i overflod. Det har egentlig ikke vi heller. Og slett ikke familien Wallenberg.


Jeg tipper p at resultatet blir salg. Eller at SAS blir spist. Noen vil kalle det fusjonert. Med et strre utenlandsk ledet konsern. Et konsern som ser p Norge som en ikke srlig hyt prioritert utkant.


Til det kan man si at situasjonen ikke kan bli stort verre enn den er. Og alltid har vrt. Danskene sikret seg trafikknutepunktet p Kastrup, og ellers har svenskene i alle r gjort det de har kunnet for bekrefte at SAS str for "svensk alt sammen". Virksomheter er flyttet til vre naboer. Hvor det etter sigende skulle vre s mye mer rasjonelt og konomisk lnnsomt ha dem.


De pengene SAS n ber om, er trolig tapt i samme stund som de blir bevilget. De tjener ikke til annet enn f salgsobjektet til se bedre ut. Ren styling, med andre ord. Kanskje virkningsfullt. Men altfor dyrt.


Det riktige- i alle fall for Norge! - vil trolig vre sette foten ned og si: Nok er nok. Snilt at vi nok en gang skal f lov til vre med og betale, men n er det slutt. Enten rydder konsernet opp innenfor rammen av de ressursene det i dag disponerer. Eller vi selger- eller fusjonerer - med det samme. Hvis noen vil ha oss.


Men kan man selge en dende hest? Er det anstendig?


S lenge kjperen har fakta klart for seg, er det OK.


En eventuell kjper er trolig ikke interessert i hesten, men i markedet som blir ledig. kjpe markedsandeler er vanlig forretningsskikk.


S derfor, Trond Giske: Steng pengebingen! Tapene er store nok som de er.


Sett like godt frst som sist fornuftige folk til lage en alternativ plan for norsk luftfart. SAS har gtt ut p dato. Og har kostet oss mer enn det har smakt. Bruk ikke norske oljepenger p et prosjekt som er dmt til ende med knall og fall. Hittil har du vist deg som en initiativrik og framsynt nringsminister. Denne gangen ser det ut til at du satser p feil hest. Den er bde halt og syk.


Men det er ikke for seint snu. Det er ingen skam snu heller. Det er klokt.


SAS har utspilt sin rolle. Og u-hjelp over for Sverige, Danmark og familien Wallenberg har vi ikke rd til.

S rike er vi ikke!


Kay Olav Winther d.e.

Kort sagt: Farlig uten pigger

N har svenskene funnet ut at piggdekk er sikrest p vinterfre.
Nyheten sls opp som om dennekunnskapen skulle vreny.
Og revolusjonerende.
Duverden.
Dette har de av oss som kjenner litt tilfysikkens lover, og dessuten er i stand til lre av erfaringer, visst s lenge piggdekk har vrt p markedet.
Arbeidet for at flere skal kjre piggfritt, har ikke trafikksikkerhet somml.
Det er et miljtiltak.
I og for seg prisverdig, men miljgevinsten betales med redusert sikkerhet, flere ulykker, flere skadde mennesker og mer sorg og ulykke.
Og utgifter for samfunnet.
Derfor bruker jeg piggdekk.
Av hensyn til egen familie. Og andre.
Men kjrer minst mulig.
Restriksjonerp trafikken vinterstid er nok et bedre miljtiltak enn nordmenn p glattisen uten pigger.
Og bedre for trafikksikkerheten.
M.a.o.: Bedre for oss alle sammen.

Kay Olav Winther d.e.

Forfeilet forflgelse

Medier og opposisjon har p ny gjort felles sak. N leter de med lys og lykte for finne noe kritisere regjeringen for.

Bakgrunnen for jakten denne gangen er at to mindrerige norske borgere i utlandet fikk hjelp da de skte asyl i den norske ambassaden i Marokko.

Hadde de ikke ftt hjelp, ville de samme mediene og den samme opposisjonen jaktet p regjeringen for stille den til ansvar for at utenrikstjenesten - dvs. utenriksdepartementet, dvs. regjeringen - ikke hadde stilt opp for norske statsborgere med behov for hjelp.

Etter noen dager ville de mindrerige norske statsborgerne ut av ambassaden igjen.

Det var ingen lovlig grunn til holde dem tilbake. nsket ble derfor etterkommet. Men etter som det dreide seg om mindrerige, ble de ikke satt p gata. Eller sluppet ut p egenhnd. De ble kjrt til et sikkert sted og overlatt til en person som moren deres- som er tilkjent foreldreretten - hadde utpekt og gitt fullmakt til ta hnd om barna.

Ambassaden ordnet det alts slik at overleveringen kunne foreg under tryggest mulige omstendigheter. Det var ndvendig fordi s vel de to asylantene som ambassadepersonellet var blitt utsatt for overvking og trusler fra barnas far.

Norske myndigheter ytte m.a.o. to norske personer den hjelpen de som norske statsborgere hadde krav p.

Men da er vel alt vel og bra?

Ikke for mediene. Og ikke for den politiske opposisjonen.

Ikke det at kritikerne har noe henge hatten p. Men de vil s gjerne finne noe. Eventuelt lage noe. En fjr til fem hns for eksempel. Derfor fortsetter de grave og mase. Kanskje i tro p at drpen uthuler steinen. Eller at gjentakelsen fordunkler sannheten. Den teknikken er jo brukt fr. Med et visst hell.

Vi m f alle kort p bordet, uttaler representanter for Hyre og Fremskrittspartiet. Etter at utenriks- og forsvarsministeren har holdt pressekonferanse og grundig redegjort for sakens realiteter.

Men det er ikke nok for opposisjonen som med sine uttalelser insinuerer at utenriksministeren- og kanskje ogs forsvarsministeren- har holdt noe tilbake. At de vet mer enn de vil ut med. Det var ikke slik at bortfringen ble iverksatt av norske myndigheter da? Eller at de i alle fall hjalp til lite grann?

At det har foregtt ting i denne saken som ikke er som de skal vre, er utvilsomt. Men de overtrampene som er foretatt, har ingen ting med utenrikstjenesten, utenriksdepartementet - eller regjeringen- gjre. Det synes penbart etter de to statsrdenes redegjrelse.

Det vet mediene. Og opposisjonen. Men det er penbart mer sprengstoff i jakte p statsrder enn p foreldre som slss om barna etter en skilsmisse. Selv om den ene av foreldrene er en verdenskjent idrettsmann.

Etter at de to mindrerige norske statsborgerne- som ogs har marokkansk pass - var overlevert til morens representant, ble de smuglet ut av Marokko. Til Norge. De ble m.a.o. bortfrt.

Ikke av ambassaden. Og ikke av utenriksdepartementet. Men av moren. Og personer hun hadde alliert seg med.

At dette kunne skje, visste ambassaden. Og utenriksdepartementet. Som begge advarte mot det. Men ikke var part i handlingen, og ikke var i posisjon til hindre den.

Barna kunne ikke holdes igjen i ambassaden mot deres egen og morens vilje.

Mot klare rd fra norske myndigheter valgte moren fjerne barna fra farens kontroll. Og smugle dem ut av Marokko. Bortfringen var helt og holdent hennes valg. Og ansvar.

At norske myndigheter kjente til at dette kunne skje, gir dem ikke medansvar. Nr barnas far- som er en helt i hjemlandet og kjent over hele verden- hevder at bortfringen er planlagt og utfrt av norske utenriksmyndigheter- in casu utenriksminister Jonas Gahr Stre- br det skrives p kontoen for fortvilelse, desperat tro p at lgn blir sant hvis man gjentar den ofte nok, og tillit til at sensasjonshungrige medier som vrer statsrdblod, vil forflge statsrden til han "sprekker".

Disse spekulative beskyldningene burde gravende, serise norske medier evnet gjennomskue.

I stedet for vre mikrofonstativ for faren og PR-kte opposisjonspolitikere, burde den brukt kreftene p finne ut hvordan personer tilknyttet forsvaret kunne delta i bortfringen. M.a.o. hvordan topptrente norske militre ansatt i forsvaret, kan selge sine tjenester til private. Ferie eller ikke ferie.

Handlingen tyder p sviktende vurderingsevne hos de impliserte. For vrig er omstendighetene uklare.

Her har forsvaret penbart en jobb gjre. Mediene ogs.

Men en politisk sak er det ikke.

Uansett hva mediene og opposisjonen mtte finne p for stille utenriksministeren og regjeringen i gapestokken.


Kay Olav Winther d.e.