Petter - eller forhndssuksessen som uteble

Den norske ski- og OL-ledelsen hadde store forventninger til Petter Northug. I utgangspunktet var han uttatt til rubbel og bit. Mye tyder p at de norske lederne s for seg at han skulle "g seg i form" og plukke medaljer slik man plukker plommer i Hardanger.

Etter et par gedigne nederlag ante de yensynlig at full pakke ville vre i meste laget og satte Petter p hvilebenken - en liten stund. S satte de ham inn igjen. Blant annet p 5 mila. Enda det er tre r siden Petter presterte noe snakke om p lengre lp. Det gav - som de hye herrer burde forsttt - nytt nederlag. Petter ble nummer 18 og forlot Sotsji etter to uker og mange lp uten ha vrt i nrheten av pallen.

Jeg bebreider ikke Petter. At han ikke kom til oppfylle forventningene var noe til og med en amatr som jeg skjnte. P forhnd! Forventningene var urealistiske. S jeg bebreider ikke Petter. Han gjorde s godt han kunne. Men jeg bebreider skiledelsen. Bde for at de fyde skam til skade ved overeksponere Petter som penbart er nede i en blgedal, og for at de lot Petter fortrenge andre lpere - som ville hatt glede av f prve seg, og som kanskje, i likhet med Ola Vigen Hattestad, kunne gitt seg selv og oss suksess og heder.

Finn Hgen Krogh for eksempel. Han var lovet plass p sprinten, men mtte likevel st over. En annen tok plassen hans. Den som tok plassen, var ikke Ola Vigen Hattestad, men Petter Northug. Ola kvalifiserte seg. Petter fikk plassen som sinekyre. Han hadde ikke noe der gjre, men fikk g like vel. P 5-mila ble Sjur Rthe ofret. Petter er den som burde vrt satt ut. For nasjonens del - og for sin egen del.

Favoriseringen av Petter gikk alts ut over andre utvere. Og den reduserte vre sjanser til edelt metall. Dessuten var den til skade for Petter.

Petter har vrt knallgod. Tidligere. Det er han ikke lenger. I idretten kan man ikke forsette leve p tidligere bragder. Man m kvalifisere seg til representasjonsoppgaver. Hele tiden.

Skal Petter bebreides for noe, er det fordi han har gitt ski-ledelsen feil tilbakemeldinger. Etter lagsprinten erklrte han i flge NTB, at formen var bra. NTB skrev: "Med et solid rykk, sgar med bare n stav, viste han konkurrentene at han er i form og blir regne med p sndagens avslutningsdistanse." Selv skrudde han opp forventningene ved si: "Formen er bra. Jeg kjenner at nr jeg gr i motabkke i et felt klarer jeg g veldig avslappet. Jeg kjente meg egentlig bra ogs p 30-kilometeren, der jeg var med helt til den siste bakken. Det er sm marginer, der dagsformen og antall dager i denne hyden kan spille inn." Petter mer enn antyder alts at det gr den rette vegen. Han kan sl til nr som helst.

Fasiten kjenner vi.: Petter ble nummer 18.

Hva som er rsaken til at Petter Northug har sakket akterut er usikkert. Trolig skyldes det et samvirke av flere komponenter. Redusert trening p grunn av sykdom. Feil trening. For lite trening - f.eks. som flge av overdrevet tro p egen overlegenhet. For lite treningsfaglig og sosialt milj med for f kritiske rster.

Vil Petter Northug vre i stand til komme tilbake? Han er fortsatt en habil skilper. Bevares. Men vil han p ny kunne prestere i toppskiktet? Er han egentlig mett? Orker han ikke g i kjelleren og hente krefter og kondis for p ny n toppen? Trening er blodslit. Blodslit som man skal ha overskudd til orke nr sola steiker, asfalten er varm, engene og grftekantene er grnne og andre mennesker nyter fritid og ferie. Dette er plager man skal vre sulten for holde ut. Sulten p re og bermmelse.

Suksess slik Petter Northug hadde for 2-3 r siden, gir grunnleggende trygghet. Man opplever at man fr til det man vil.

Sannsynligheten taler for at denne trygge selvtilliten er borte etter Sotsji. Skal vi tro Petter, mente han at han var i form. Likevel havnet han langt bak i leksa. Uten at han vet hvorfor. Det skaper grunnleggende utrygghet. Det er ski-ledelsen medskyldig i. Den feilbedmte situasjonen. Og hadde urealistiske forventninger til ham.

Det er to mter takle slik utrygghet p. Den ene er trene hardere og forbanne seg p at man skal bli best igjen. Den andre er lete etter unnskyldninger, skylle p andre, holde p at man har gjort alt rett, fortsette kjre sitt eget sololp, prioritere penger foran sportslige resultater og holde fast ved at formen er like rundt hjrnet, og at det n er like fr ...

Petter Northug hadde ikke noe han skulle ha sagt i Sotsji. Mange andre var bedre. Mye bedre. Forhpentlig frer nedturen til at han kommer sterkere tilbake. Men da m han snarest slutte tro - eller oppfre seg som om han tror - at han fortsatt egentlig er verdens beste, at han fortsatt er skikongen, men bare har et midlertidig tilbakeslag. Petter tok ml av seg til vre eneren - og enstingen - som skulle gjre alt sjl og bli enda bedre. Alenegangen bidro til at han mistet taket. Kom deg tilbake i folden, Petter.

Har du ikke mer gi, er det greit. Du har gitt oss mange gleder. Gjr du krav p representasjonsoppgaver som takk for gammel innsats, blir du lett patetisk. Spar oss for det. Var det du opplevde i Sotsji et mene tekel?

Jeg er redd for det. Men ser gjerne at denne spdommen blir gjort til skamme.

Kay Olav Winther d.e.


Tv i TV2

Nok en gang har lsmunnede kommentatorer p TV2 skrudd forventningene i taket. Og nok en gang har de norske utverne ikke vrt i nrheten av oppfylle de urealistiske mlene som TV-kommentatorene har stilt opp for dem.

Norge hadde det beste laget, s alt annet enn gull p damestafetten ville vre fiasko, slo kommentatorene p OL-kanalen TV2 fast. P forhnd.

Forutsigelsen viste seg vre det rene tv. Norge var ikke best. Ikke nest best en gang. Vi kom ikke p pallen, og ble nummer fem. Best ble Sverige - som i flge TV2s eksperter ikke var blant favorittene en gang.

Dorte Skappel fikk kritikk for mangle kunnskap om og innsikt i den idretten hun kommenterte. Hennes eventuelle manglende innsikt i kunstlpsportens finesser, er for ingen ting regne, mot den totale mangelen p faglig edruelighet og innsikt i langrennsporten som TV2s skikommentatorer i Sotsji oppviser. Skilp vinnes ikke p papiret. Eller i kommentatorbua. Skilp vinnes - og tapes! - i skilypa.

Da det norske laget etter fire tunge kter slepte seg inn til en femteplass, hadde TV2s "sidekommentator" forklaringen klar.N synes jeg oppriktig synd p jentene. Det er kanskje feil snakke om skiene til enhver tid, men det her er en skandale, sa tidligere landslagstrener Svein Tore Samdal. Smresjef Knut Nystad var ikke snauere. Han kalte det en tragedie.

Kanskje hadde de norske drligere ski enn de andre. Kanskje ikke.

I en stafett som bestr av fire etapper har man mulighet til lre under veis. Har utveren p frste etappe drlige ski, kan man gi nytt og bedre smringsunderlag til de tre neste fr man sender dem ut.

Gjorde ikke nordmenne det? Gikk alle fire p like drlige ski? Eller skjnte ikke lederne og de aktive at skiene var drlige fr nederlaget var et faktum? M.a.o.: Er drlige ski en unnskyldning vi griper til i nederlagets stund?

De norske skijentene er ikke drlige. Problemet er at flere av de andre er bedre. I alle fall akkurat n. Formodentlig har de forberedt seg bedre og vrt flinkere til prikke inn formen til 2014s viktigste konkurranse: OL.

Vi gleder oss nr de norske kan klatre hyest opp p seierspallen. Men aner verken fiaskoer, tragedier eller skandaler i nederlagenes kjlvann. Jeg forlanger ikke at de aktive skal vinne og tape med samme sinn. For dem str mye p spill. Men kommentatorene br kunne holde hodet kaldt. Tap p idrettsarenaen er verken tragedie eller skandale. I stedet for skru opp nederlagsstemningen br kommentatorene i TV og radio roe ned gemyttene og minne om at idrett er lek og underholdning. Selv i nederlagets og skuffelsens stund, m vi prve bevare fatningen og slynge minst mulig tv ut i eteren.

Kay Olav Winther d.e.




Nedtur i Sotsji - og medaljen vi ikke skulle ha hatt

Vre har ikke innfridd i Sotsji. Men s var da ogs forventningene skyhye. Urealistisk skyhye. Skulle man tro enkelte medier og kommentatorer, ville de norske utverne bare kunne reise til Sotsji og hente de gjeveste og fleste medaljene. Men s enkelt var det selvflgelig ikke.

De norske utverne har forberedt seg s godt har kunnet til den store dysten. Men det har de andre gjort ogs. Selvflgelig. At de norske m slite iherdig for komme p pallen, er derfor naturlig - og selvflgelig. Eller: Det burde vre selvflgelig. Men det er det penbart ikke for alle. Norske medier har det med utrope vre til de beste. P forhnd. Og de lrer ikke av erfaring. Trass i mange tilbakeslag, driver de p, og har ingen ting lrt.

Petter Northug har prestert langt under sitt tidligere niv hele sesongen. Men det ser ut til ha unngtt norske sportsjournalister og kommentatorer. Det har i alle fall ikke pvirket deres forhpninger om edelt metall. De hadde ham som gullmedaljekandidat til flere av skivelsene. Forventninger som han - selvflgelig! - ikke hadde noen mulighet til innfri. Petter er ikke i slag. Han er ikke beste nordmann. Og han er sjansels mot flere av sine utenlandske konkurrenter.

Fordi forventningene er urealistisk hye, "skuffer" han gang p gang. Det er motgang som kunne vrt moderert hvis mediene hadde vrt mer realitetsorienterte.

Mediene skal imidlertid ikke ha hele skylda. Den norske langrennsledelsen har gjort hva den har kunnet for skru opp forventningene og holde dem ved like. Like inn i det siste m den ha trodd p at et mirakel skulle omskape en medioker Northug til en uovervinnelig kjempe av gammelt format bare konkurransene kom i gang. De gav den slitne helten plass p alle lag. Og hadde kjempemessige forventninger. Som selvflgelig ikke ble innfridd. Urealistiske som de var.

De gav ham til og med plass p sprintlaget hvor han fortrengte Finn Hgen Krogh. For det var Petter, og ikke Finn Hgen, som skulle avgitt plassen til Ola Vigen Hattestad. Men Petter hadde klippekort. Heldigvis kom Ola med. Flaksen var strre enn vettet i ledelsen, kan man si.

P dagens langrennsdistanse ble beste nordmann nummer 6. Ikke mye skryte av, men ikke noe skamme seg over. Dario Cologna har - som den formidable skilperen og konkurransemannen han er - tatt to gull - forelpig. I kvinneklassen har Justyna Kowalczyk tatt gull med brist i foten og parkert vre - blant andre skidronning Marit Bjrgen. Flere av vre har sviktet, sies det. Det har de selvflgelig ikke - ikke seg selv og ikke oss hvis prestasjon bestr i sitte foran TV-apparatene og forlange prestasjoner av andre. Petter har ikke sviktet. Han er god, men de andre er bedre. Marit, Therese, Heidi og de andre damene er ogs gode, men ikke alltid best.

For ikke snakke om Tora. Hun er kjempegod, men det har ikke klaffet for henne - hittil. Heller ikke i dag. Men sviktet har hun ikke. Det har ikke Hegle Svendsen heller. Han har grunn til vre skuffet fordi han ikke presterer optimalt nr det gjelder. Men sviktet? Nei. Ole Einar har tatt gull. Mot alle odds. Det unner vi ham. Heia, Ole Einar! Og Norge.

Martin Johnsrud Sundby har ogs tatt medalje. Riktignok bronse. Den unner vi ham ikke. Han skulle vrt disket! For "urent trav". Jeg tapte ballansen og kom over i det andre feltet, sa han. Det var ikke det som skjedde p min TV. Han skiftet spor og forstyrret russeren. Juryen har ifrt seg bind for yene, lekt fru Justitia og latt tvilen komme tiltalte til gode. Det skulle den ikke gjort. Fair play er et ufravikelig krav. Beklager Martin: Den medaljen skulle du ikke hatt. Tenk hvilket moralsk mot du hade vist, hvis du hadde sagt: Beklager! I stridens hete forskte jeg med alle midler komme meg fram. Jeg ble for ivrig og egoistisk. Jeg dela for andre og fortjener ikke bronsen!

Hadde du sagt det, Martin, hadde jeg vrt stolt p nasjonens vegne. N m jeg slukret innrmme at vi etter halvgtt "lp" ikke har tatt p langt nr s mange medaljer som vi hadde drmt om i skisporene i Sotsji, men at vi - dessverre! - har "tatt" en medalje vi ikke skulle hatt.

Vi fr hpe at det bedre i neste uke. Lykke til!

Kay Olav Winther d.e.