Utilregnelig?

Rettsaken mot ugjerningsmannen fra 22. juli nrmer seg.

Fr rettsaken kan finne sted, m uttalelsen fra de "nye" rettspsykiatrisk sakkyndige foreligge. Er de enige med "frstevoterende" Synne Srheim og Torgeir Husby i at Behring Breivik er strafferettslig utilregnelig?

Er det psykiatriske miljet i Norge s stort - og s pent - at det er plass tilfaglig uenighet i en sak som er s omfattende og s prestisjefylt som denne?

F - om noen - mener at Anders Behring Breivik "er som han skal vre". Normale mennesker sprenger ikke hus i lufta og skyter ned sakeslse personer som politiske ytringer. At Behring Breivik lider av alvorlige personlighetsforstyrrelser er det neppe berettiget tvil om.

Men det er ikke det saken dreier seg om. Sprsmlet er om han i gjerningsyeblikket var i en slik sinnstilstand at han etter loven var ansvarlig for sine handlinger og derfor kan straffes.

Begrepet "strafferettslig tilregnelig" er finurlig. Det pner for skjnn - m.a.o. subjektiv tolkning ogvurdering av tanker og adferd.

Hitler var et forferdelig menneske. Tilsynelatende uten moralske motforestillinger forbrt han seg mot menneskeheten og frte millioner av mennesker ut i elendighet. Ville han vre anse som strafferettslig tilregnelig etter dagens norske mlestokk?

Hva med de andre stornazistene? Kan noe "normalt menneske"utfre slike uhyrligheter som de gjorde seg skyldige i? M de ikke ha vrt "forstyrrede"? Kan de ha vrt strafferettslig tilregnelige? Burde Nrnberg-prosessen konkludert med at de var utilregnelige og ikke kunne straffes, men burde f behandling. Og burde de vrt satt p fri fot nr behandlingen hadde brakt dem p bedre tanker og gjort den "friske" i lovens forstand?

Og Quisling og Rinnan? Ville de blitt erklrt "strafferettslig tilregnelige" av norsk psykiatri i 2012? Ble de utsatt for et rettslig overgrep da de ble dmt for sine gjerninger? Ville de blitt dmt i dag?

Quisling hadde en helt annen virkelighetsoppfatning enn seierherrene - bde fr, under og etter krigen. Det ble han hnet og kritisert for. Var han egentlig syk? Dmte og henrettet vi en mentalt syk person som burde vrt erklrt strafferettslig utilregnelig? Hva mener dagens rettpsykiatere? Burde Quisling vrt erklrt utilregnelig og undergitt behandling i lukket anstalt inntil han eventuelt ble frisk?

Og hva med Rinnan? Torturisten Rinnan. Kan han ha vrt frisk og tilregnelig i lovens forstand?

Br russerne - og ikke minst ukrainerne - og menneskene i de ulike sovjetrepublikkene - se med mildere yne p Josef Stalin som lot drepe politiske motstandere og sultet ihjel tusener i et vanvittig landbrukspolitisk eksperiment?Han kan jo ikke ha vrt"frisk"? Og er man "syk i hodet" kan man ikke gjres ansvarlig for de ugjerningene man forrsaker? Ikke sant?

Jo strre ugjerninger, desto strre sjanse for at noe ikke er som det skal. Oppe i hodet. Og med flelseslivet - og med evnen til empati - hvor i kroppen den mtte vre forankret.

Anders Behring Breivik har gjort seg skyldig i ugjerninger av en slik karakter og av et slikt format,at normale mennesker ikke kan forst dem. Og han angrer ikke. Sies det.Han gjorde det han gjorde, for vr skyld. At det var uomgjengelig og til vrt eget beste,skjnner vi ikke enn. Men en dag vil det g opp for oss - eller for vre etterkommere. Da vil han bli forsttt - og takket. Mener ugjerningsmannen.

Mener han det, m han vre dum, vil noen si. Eller syk.Han er penbart uten virkelighetsforankring og lideravvrangforestillinger - om den trusselen Norge utsettes for, og om sin egen rolle som redningsmann og frelser. Han kan ikke vre "vel bevart".

Og det kan vre riktig.

Men betyr det at han ikke oppfyller lovens krav til strafferettslig tilregnelighet? Visste han ikke hva kan gjorde? Hadde han ikke kontroll over sine egne tanker og sine egnegjerninger? Under forberedelsene? P gjerningsdagen?

Det skal bli interessant se hva de "nye" psykiaterne kommer til. Og hva retten kommer til. For det er retten som avgjr. La oss hpe at den har selvbevissthet og integritet nok til dmme ut fra det som framkommer under rettsforhandlingene.

Det - og ingen ting annet.

Kay Olav Winther d.e.


8. mars

Jeg er for likestilling mellom kjnnene. Men imot feminisme. Og for den saks skyld imot maskulinisme.

Jeg er tilhenger av individualisme. Det vil si at alle uansett kjnn skal f lov til vre den de er og f anledning til realisere seg med utgangspunkt i sine spesifikke anlegg og interesser. presse individer inn i et kjnnsrollemnster mot deres eget nske, er et overgrep. Det gjelder for barn og for voksne. Ut over det fde barn, anerkjenner jeg ingen kjnnsgrenser.

I dag er det kvinnedagen. Den er jeg for. Jeg skulle gjerne gtt i tog. For kvinners rettigheter. Hadde det ikke vrt for alle de meningslse - og i noen tilfelle dumme! - parolene som har skjemmet de fleste togene i min relativt lange levetid.

Feministene har kuppet kvinnedagen. Det er de som syns. Godt hjulpet av mediene som liker oppstuss, motsetninger og det ytterliggende. I den tro at det er det som appelerer til folk ogselger.

Feminisme er mene at samfunnet skal styres p grunnlag av "feminine egenskaper", og at kvinner skal ha forrang. Feminisme er det motsatte av likestilling. Det er diskriminering. Mellom det som varierende, toneangivende kvinnegrupper til enhver tid anerkjenner som detfeminine og det maskuline. Feminisme er akkurat like diskriminerende som maskulinisme - eller mannssjvinisme.

Motstand mot feminisme er ikke kvinnediskriminering. Og det er ikke likegyldighet over for kvinners problemer med oppn fulle retigheter til selvrealisering p lik linje med mannen. Motstand mot feminisme er en kamp for at kvinner - hvilket i praksis vil si den enkelte kvinne -p egne premisser skal ha rett og reell mulighet til velge overbevisning og livsveg. Det vil si: Samme rett som enhver mann har,til selv velge hvordan livet skal brukes og hvilket innhold det skal gis.

Rett til selvrealisering forutsetter intellektuell, sosial og seksuell frihet. Og ulike former for familiedannelser. Og valg av livspartner p tvers av alle grenser, som kjnn, rase og sosial stand trekker opp. Den forutsetter ogs fri rett til utdannelse og at kvinner harsamme adgang til arbeidsmarkedet og til de enkelte yrker, som mannen har. Alle stillinger i samfunnet -s vel i privat som offentlig sektor - m vre tilgjengelige for alle som aksepterer stillingens forutsetninger.Enhver innskrenkning i slike rettigheter, er diskriminerende - og utlelig.

Arbeidet - i noen tilfelle: kampen - for kvinners rettigheter i det norske samfunnet er kommet langt. Vesentlige resultater er oppndd. Men enn str en del igjen. P flere livsomrder. Arbeidetm derfor fortsette. 8. mai m brukes til rette skelyset mot problemer - og til peke p lsninger.

Alle overdrivelservil bidra til vekke til live undvendig motstand og til trekke et latterlighetens slr over kvinnekampen. Ekstremistiske utgrupper skader arbeidet. Serise kvinnesaksforkjempere og tilhengere av likestilling br av den grunn ikke snu ryggen til 8. mars. P samme mte som den serise delen av arbeiderbevegelsen ikke overlater 1. mai til ekstreme utgrupper, br politiske partier og andre serise forkjempere for kvinners like rettigheter i det norske samfunnet, ta 8. mars i bruk og markere sine kvinnepolitiske ml og midler.

Jeg har poengtert at "kvinnefrigjring" er en personlig og individuell sak. Fordi personer er forskjellige. Og fordi egenaskaper og interesser ikke er avhengige av kjnn.

Det er likevel n gruppe i samfunnet som av ulike rsaker ikke har den frihet til selvstendig valg som resten av den kvinnelige befolkningen nyter godt av. Det er innvandrerkvinnene.

Ogs i denne gruppene er det - selvflgelig - store forskjeller. Det er likevel saklig grunnlag for betrakte disse kvinnene som en gruppe med utpregede felles hovedtrekk. Deresmulighet til utfoldelse og selvrealiseringer i vesentlig grad hemmet av kulturelle begrensninger som ofte har utgangspunkt i religise vrangforestillinger om kvinnens gudegitte, sekundre posisjon og underlegenhet i forhold mannen.

Disse kvinnene er en del av det norske samfunnet, og br omfattes av den samme frihet til innta selvstendige oppfatninger og til realisere seg selv, som andre norske kvinner har. kjempe for slike rettigheter, vil vre vise "kvinnesolidaritet" p et omrde der kampen ville koste. Men hvor det er mye kjempe for.

Denne kampen har norske kvinner sviktet. Om rsaken er unnfallenhet eller misforsttt respekt for kulturbetinget annerledeshet, er usikkert. Kanskje har forklaringen elementer av bde feighet, mangel p empati og evne til forst innvandrerkvinnenes situasjon, manglende aktivitet fra innvandrerkvinnene selv - og tilbakeholdenhet p grunn av sakens religist-kulturelle karakter.

Resultatet er imidlertid klart - og relativt entydig: Norske kvinner gr ikke i bresjen for innvandrede kvinners emansipasjon! De ligger lavt i terrenget. I stedet for kraftfull kamp for at alle norske kvinner skal nyte like rettigheter, overlates f.eks. 8. mars-dagen til grupper som har som ml markere seg ved sl inn pne drer med strst mulig bulder og brak.

De f norske kvinnene som har engasjert seg i kampen mot religist og kulturelt betingede fordommer, er stigmatisert og anklaget for rasehets og manglende forstelse for fremmede kulturelementer og for ndvendigheten av gi plass for disse i det norske samfunnet og internalisere dem i en fornyet norsk kulturbevissthet.

Dagbladet ble i sin tid beskyldt for vre i mot prester, men for kvinnelige prester. Kvinnebevegelsens - og mange andre norske kvinners - holdning til kvinneundertrykkende fremmede kulturer er av det samme slaget. De kvir seg for mene noe klart og utvetydig om religiseog andre kulturbetingede elementer, som holder kvinner fast i en underordnet, undertrykt og klart diskriminerende rolle. Det er feigt og en utilgivelig unnlatelsessynd.

I dag, p kvinnedagen, burde norsk kvinnebevegelse og andre bevisste norske kvinner, fylt avisene, eteren, mtelokalene og gatene med krav om at alle norske kvinner uansett bakgrunn og avstamning skal ha fulle rettigheter i det norske samfunnet. Enhver begrensning av rett og mulighet til fritt velgeoverbevisning og levesett innenfor lovverkets grenser, er uakseptabelt i vrt samfunn. Medbrakte fordommer og undertrykkelsesmekanismer fra andre kulturer, kan ikke tles og m bekjempes.

Men dette arbeidet - eller kampen - for likestilling preger ikke dagensfeiring av kvinnedagen. Derfor framstr dagen somubetydelig. Ja, for mange - bde kvinner og menn - totalt likegyldig. Nrmest som en lekegrind for utgrupper og andre spesielt interesserte. Men uten betydning for fellesskapet - og for utviklingen av det norske samfunnet.

Det er synd. For 8. mars har potensial. Dette potensialet er det bare bevisste, modige kvinner som kan ta i bruk. For gjre Norge til et bedre land. For alle. Kvinner som menn.

Kay Olav Winther d.e.


Stakkars SV

SV er hjemskt.

Oppslutningen svikter, og partiet vaker rundt sperregrensen.

P toppen av det hele har han som skulle vre partiets fornyer og redningsmann, rotet det ettertrykkelig til for seg. Og for partiet. S ettertrykkelig at han har mttet forlate sin statsrdpost. Av fri vilje. Men dog.

Statsrd Lysbakken har tilgodesett egne venner og meningsfeller med penger fra det offentlig. Vanlige prosedyrer er fraveket, og habilitetskrevet er nonsjalant oversett. Hensikten har helliget midlet.

Om Lysbakken og hans kumpaner i den politiske ledelsen i departementet har trodd at nepotisme er vanlig, akseptert praksis, eller om de har tenkt at de fr benytte muligheten til hjelpe sine egne, nr de frst er kommet i posisjon til det, vet jeg ikke.

De kan imidlertid ikke ha handlet i god tro. For etter sigende ble de advart av administrasjonen. Hvorfor de neglisjerte advarslene ogufortrdent fortsatte p den brede veg mot fortapelsen, skulle det vre interessant vite. Lukket de ynene for realitetene fordi de ikke skjnte alvoret? Var de rett og slett s uvitende om offentlig administrasjon og utvelse av det politiske hndverket, at de ikke forstod at grensen til det utillatelige ble passert? Men hvis de var s fremmede i det terrenget hvor de beveget seg,burde de jo nettopp lyttet til advarslene fra kjentfolk. Det er som kjent ingen skam snu - i tide. Hvorfor gjorde de ikke det?

Audun Lysbakken er en sympatisk ung mann. Som gjr et fordelaktig inntrykk p TV. Noen pstr i tillegg at han er en politisk begavelse. Det er mulig.

Politisk begavelse bestr imidlertid av mange komponenter. En av de viktigste er kritisk sans.Kunnskaper, forutseenhet og sunt skjnn, er absolutte forutsetninger for et vellykket politisk lederskap. I den aktuelle saken har ikke Lysbakken dokumentert at han har noen av disse egenskapene i overbevisende mengde. Da hadde han ikke gerdet ut i det politiske terrenget hvor han til slutt gikk seg bort.

Kristin Halvorsen hevder hardnakket at hennes protesj og arvtaker har taklet motgangen med lftet hode og rak rygg, og at han trolig kommer styrket ut av den.

Kanskje tar hun ikke helt feil. Kanskje har Lysbakken lrt en lekse. P det personlige plan. Det fr vi i alle fall hpe. Og tro. Han virker jo relativt oppegende. Og alle gjr en feil fr eller siden. Som Kristin sier. Hun vet sikkert hva hun snakker om.

Men for en politiker holder det ikke bli klokere avprving og feiling. Og slett ikke for en partileder. Og enda mindre for lederen av et regjeringsparti. En partileder som har innrettet seg slik at han ikke kan sitte i regjering og bestyre et departementet, har ikke lenger allminnelig tillit. Hver gang han m treffe en avgjrelse og gjre et vegvalg, vil tvilen melde seg hos dem han sker tillit hos. Enten det er partimedlemmer, velgerne, politiske samarbeidspartnere - eller politiske motstandere.Har han tenkt? Grundig? Eller har han handletp impulsog trukkettvilsomme konklusjoner p grunnlag avoverfladisk skjnn? M.a.o.: Kan vi stole p vurderingsevnen hos den der Lysbakken. Han har sviktet fr. Hvorfor skal vi stole p hans vurderingsevne og legge vr skjebne i hans hender?

At SV's leder ikke sitter i regjeringen, er en ulempe, men skaper ingen uoverkommelig hindring, sier statsministeren. Og Kristin. Dette vil vi finne en praktisk lsning p.

Det er nok riktig. Rent teknisk lar det seg lse. Men det er upraktisk. Og rsaken til at Lysbakken ikke sitter i regjeringen vil verken mediene eller velgerne glemme. Den manglende vurderingsevnen som frte til problemene, vil vi stadig bli minnet om. Kanskje hper SV at det er den "rakryggede retretten" som vil bli husket, men da tror jeg at de nskedrmmer. Lysbakken vil for alltid vre han som mtte forlate sitt departement , og som skapte store problemer for sitt parti - og for den regjeringen han var medlem av- fordi han - etter eget utsagn - for sentskjnte at reglene skulle flges og at han ikke kunne tilgodese sine egne med offentlige midler.

Det er bare noen dager til Lysbakken skal velges til SV-leder.Uten motkandidat. Heikki Holms stod p forbausende lenge og provoserte nok noen med det, men trakk seg til slutt. I dag kan det vel hende at bde han og andre i partiet kunne nske at han hadde sttt lpet ut.Slik at de hadde hatt en alternativ til formannskandidaten som selvforskyldt mtte g ut av regjeringen - med revet skinn og halen mellom beina.

Skjnt, alle ser det neppe slik. Noen vil trolig takke forsynet for at SVs neste leder kommer til Stortinget og er fri for de bindingene som en plass i regjeringen representerer. N kan han klarere markere seg og markedsfre SV ved innta standpunkter som det ikke ville vre samme armslag for dersom partilederen satt i regjeringen. Regjeringsansvaret er en tvangstrye. Som Lysbakken n har kastet av seg.

Den som tror at SV-ledereren kan vre i opposisjon til den regjeringen hans eget parti er med i, tror feil. SVs stortingsgruppe m vre lojal mot regjeringen. Og kravet om lojalitet forplikter partilederen mer enn de menige medlemmene.

nsker SV strre frihet, er det bare n ting gjre: g ut av regjeringen. Men det ville vre dumt. Regjeringssamarbeidet har gitt SV mulighet til realisere mange av sine politiske mlsettinger. Sier Kristin Halvorsen. forlate regjeringen vil derfor vre drepe hna som legger gulleggene.

Nei, f Lysbakken til Stortinget, vil neppe styrke partiet.SV gr betydelig svekket ut av den situasjonen som den ptroppende partilederen har brakt partiet opp i. Oppslutningen vil med all sannsynlighet fortsette svikte. Og partiets posisjon og gjennomslag i regjeringen er svekket. Tap opp og tap in mente.

Nei, Heikki Holms, dutrakk deg nok for tidlig. Og noe come back p landsmtet kan vi vel ikke vente?

Stakkars SV!

Kay Olav Winther d.e.