Den som ble overrasket, visste for lite

"Brann og Erik Huseklepp fikk det uventet tft i Sarpsborg", skriver Thomas Orten i Bergens Tidende. Han karakteriserer Sarpsborgs 3-0-seier som den strste overraskelsen i eliteseriens frste serierunde.

Uventet?Hvorfor var det s uventet og overraskende? Hvorfor var det grunn til vente s mye mer av Brann, og s mye mindre av Sarpsborg?

Hvert r prver skalte "eksperter" ved fotballsesongens begynnelse forutsi hvordan lagene vil gjre det i rets serie. Lars Tjrns - som bl.a. skriver i Aftenposten - er den mest dumdristige. Han legger lista hyt, og tipper p forhnd tabellplasseringen ved sesongens slutt for hvert enkelt lag. Som regel blir resultatet et helt annet enn det Tjrns tror. Men han holder p. r etter r.

Mange tror sikkert at Tjrns og andre "eksperter" har greie p det de skriver om. Men det har de ikke. Det beviser de gang p gang. Uten at de ser ut til ta lrdom av sine feil. Avisene anser det som godt stoff. Selv om det ikke mer saklig hold i spekulasjonene enn i den astrologien ukebladene forsyner sine lesere med.

Folk som har lest Tjrns' "analyser" og spdommer i Aftenposten og andre steder - og andre skalte eksperters ukvalifiserte gjetninger - har sikkert trodd at det bare var for Brann reise til Sarpsborg og hente tre poeng.

Men slik gikk det alts ikke. Sarpingene hadde spillet, scoret mlene, vant kampen og beholdt poengene i Sarpsborg. Akkurat n topper sarpelaget eliteserietabellen.

Utfallet av kampen p Sarpsborg stadion var ikke overraskende. Og ikke ventet. Hadde Brann vunnet, ville heller ikke det vrt overraskende. Eller ventet. Som alle de andre kampene, var denne pen. Og fotballen er som kjent rund. Det vil si at spillet gir rom for det "uventede".

De selvoppnevnte ekspertene ser ut il legge avgjrende vekt p hvordan lagene gjorde det foregende r. Det er selvflgelig - som vi alle vet nr vi tenker oss om - et fullstendig verdilst og ubrukelig utgangspunkt. Noen lag er blitt drligere enn fr. Noen er blitt bedre. Noen har mistet viktige spillere. Andre har ftt forsterkninger.

Og noen har anskaffet nye trenere. Som nok kan ha oppndd glimrende resultater andre steder, men som enn ikke har rukket sette sitt preg p laget de har tatt over. Vintertrening og treningskampresultater er under enhver omstendighet noe ganske annet enn seriekamper. Noen trenger derfor lenger tid enn andre for komme skikkelig i gang og yte optimalt.

Ingen ting tyder p at de skalte "ekspertene" har inngende kjennskap til de lagene de uttaler seg om og prver forutsi den endelige tabellplasseringen for. At de har fulgt dem p nrt hold over lengre tid. Og har sett dem spille treningskamper i lpet av vinteren og vren. "Ekspertene"synser og blffer og gjetter. P syltynt grunnlag.

De som flger "ekspertene" og tror p det de skriver, blir selvflgelig forbauset nr den som er utpekt til underdog, viser seg vre best. Som nr et nederlagsdmt Stabekk mrbanker Sogndal. Og et nedvurdert sarpelag slr et Brannlag , som fotballens astrologer - etter ha lett etter tegn i stjernene - mener er gode nok til vinne rets serie.

Snn sett forstr jeg overraskelsen - og skuffelsen i Bergen. Men Brann-optimismen og forventningene om lettjente poeng, var ubegrunnete. Jeg sier ikke at Sarpsborg kommer til befinne seg p vre halvdel av tabellen nr rets serie er ferdigspilt. Jeg vger ikke engang fastsl at de unngr nedrykk. Men jeg er helt sikker p at en del motstanderlag med oppblst selvtillit, kan komme til f seg en overraskelse i lpet av sesongen. Slik Brann fikk.

Og ikke bare p Sarpsborg stadion. Hvis laget fra Olavs by klarer bevare det mentale overskuddet, lekenheten og spillegleden - og hvis den begrensede spillerstallen ikke rammes av for mange skader - kan sarpingene hente poeng p hvilken som helst eliteseriearena landet rundt.

Dette kan bli en sesong full av glede - selv for en patriot som lider all verdens kvaler hver helg. Om vinteren er det ishockeylaget Sparta som holder nervene i helspenn. I fotballsesongen er det Sarpsborg 08.

Sarpsborg er med. S moro er det lell. Men hardt for nervene. Og bedre blir det ikke av at de skalte ekspertene tukler det hele til med ukvalifiserte gjetninger og spdommer.

Kay Olav Winther d.e.


"Ni ska' inte gra som jag gr utan som jag sger!"

Neida, alle er ikke like. Noen er likere enn andre.

Den skalte finanseliten for eksempel. Den hver inn penger og har et skyhyt forbruk. Kaksene unner seg luksus som andre bare kan drmme om. Samtidig mener de at arbeiderne m vise moderasjon ved lnnsoppgjrene.

De som skal vise moderasjon for redde Norges konomi, er lnnstakerne - eller alts arbeiderne. De som har minst fra fr. For kapitaleierne gjelder det andre regler. De pengene de tar ut, virker ikke inflasjonsdrivende og svekker yensynlig ikke konkurransekraften. Nr styrtrike kapitalister bor som grever, har hyttepalasser ved sjen og p fjellet, luksusbter p strrelse med hurtigruta og egne fly, er det ikke fordi de er ekstravagante eller nytelsessyke. Nei, det skyldes at de arbeider s hardt for vrt felles beste, at de m ta seg igjen. Den smule luksus de unner seg, er en slags medisin som de m ta for holde formen oppe og kunne drive forretninger og tjene penger som de kan investere til fellesskapets beste. Uten rikfolk, ingen investeringer. Uten investeringer, ingen arbeidsplasser. S enkelt er det. Rikfolks forbruk er et utslag av samfunnsansvar.

Dessuten - og det er viktig for "finanseliten" - tjener norske bedriftsledere og finanstopper mye mindre enn personer i tilsvarende jobber i utlandet. M.a.o.: Vre ledere er billige! Egentlig altfor billige. Derfor m de hver for seg og hvert r motta bonuser og lnnstillegg som tilsvarer den totale lnna til flere arbeidere. Likevel er de alts underbetalte - i flge dem selv og bedriftenes PR-ansatte som har som oppgave forklare allmennheten hvorfor mye er for lite, mens lite er for mye nr det gjelder lnn og levestandard.

Skal arbeidslivet - eller mer presist: nringslivet - kunne lse sin samfunnsoppgave, m det ha konomi til utvikling. Det er avhengig av folk som investerer. Derfor m noen tjene og eie mer enn andre. Det sier seg egentlig selv.

S vidt jeg skjnner arbeidsgiverne, er arbeidsfolk rene utgiftsposter for bedriftene - og for samfunnet. Kostnadsdrivende utgiftsposter. Dessuten er arbeiderne mange. Selv beskjedne lnnstillegg multipliserer seg derfor opp til enorme belp. Derfor m arbeiderne holdes i sjakk nr de ubeskjedent og grdig vil ha sin del av velstandskaka. De nsker hy lnn, men skjnner ikke at det frer til hyere kostnadsniv, dyre norske varer og tapte markedsandeler. Med hyere lnn setter arbeiderne landets konomi og sine egne arbeidsplasser i fare. Arbeiderne vet m.a.o. ikke sitt eget beste. Derfor m rikingene - som er bde velorienterte og ansvarsbevisste - holde dem i kragen s de ikke lper lpsk.

Heldigvis for oss alle skjnner arbeidsgiverne og kupongklipperne dette. Slik at de holder igjen. Heldigvis fins det politikere som ogs forstr de prinsippene kapitalismen hviler p. Statsminister Erna f.eks. Derfor advarer hun mot grdighet.

Arbeidernes grdighet vel merke. Lnnsfastsettelsene utenom lnnsoppgjrene er en annen sak. Lederlnninger, bonuser og fortjeneste p kapital er nrmest for ideell virksomhet regne. For hvem ville sette penger i bedrifter om det ikke betalte seg? Og hva skulle vi gjre, hvis ingen investerte? Da ville det ikke bli arbeidsplasser. Og heller ingen inntekter for arbeidstakerne. S hyt utbytte for investert kapital er en forutsetning for at vi skal ha levedyktige bedrifter og noe leve av. Og hvem skulle investere og skape nye arbeidsplasser hvis ikke rikingene tok ut s stort utbytte at de bde kan dekke sine personlige behov og f penger til overs som de kan investere i ny virksomhet?

Arbeiderne - og arbeidernes organisasjoner som f.eks. LO - skjnner ikke - eller lukker ynene for - at arbeidernes kravmentalitet gr ut over fortjenesten til rikingene som dermed ikke fr nok til overs slik at de kan investere, finansiere, spekulere og holde hjulene i gang. Skal de ha rd - og lyst - til gjre dette, m de selv tjene mye, ha lave skatter og gunstige avskrivingsvilkr. Hye lederlnninger og gunstige vilkr for kapitalistene, er alts til fordel for nringslivet. Ja, ikke bare en fordel, men en forutsetning. Mens godt betalte arbeidere er en hemsko og en fare for norsk nringsliv, norsk konomi og for norske arbeidsplasser. Som sagt: Noen er likere enn andre!

Arbeidernes - og enkelte venstrevridde mediers - hylydte og falske klagesang over hye lederlnninger og finansinntekter, er - i vre dager som til alle tider - basert p misunnelse. Norske arbeidere har lite klage over. Mener rikingene. Og de vet det nok. Skal ikke arbeiderne delegge norsk konomi og vr alles velferd, m de vise moderasjon - og helst ikke kreve noe i det hele tatt - ved rets lnnsoppgjr.

Dessuten br de slutte klage over at noen tjener litt mer enn dem. Misunnelse er en ukledelig egenskap. Dessuten: Rikingenes rikdom er som sagt, til felles beste. Ingen rikinger, ingen velstand for noen av oss. Det er kapitalistisk ABC.

Og skulle noen som tjener litt mer enn gjennomsnittet, sitte igjen med litt penger som de ikke fr investert i produksjonen med en gang, er vel ikke det s galt. Pengene blir jo ikke liggende og slenge.

Som f.eks. nr Stein Erik Hagen kjpte bt. Eller ikke han personlig da, men familieselskapet hans, Canica. "Vi hadde et par milliarder i ledig kapital, og det var spennende med seilbt," sa Hagen i retten - hvor saken helt uforstelig og ganske malplassert havnet. Misunnelsen kjenner ingen grenser.

Yachten var ikke privat luksus, men en investering! Et forretningstiltak som Canica skulle skape arbeidsplasser med - og tjene litt penger p. Alts et samfunnsgagnlig tiltak.

Noblesse oblige, heter det. Det samme er tilfelle med kapital og kapitalisme. Kapital og rikdom forplikter. Egentlig er rikdom en byrde. The rich man's burden, for vri litt p Kipling. Det kan sikkert vre vanskelig for vanlige folk forst. Men da fr de bare hre p folk som vet hva de gjr og hva de snakker om.

Det var vel Selma Lagerlfs oppdiktede prest, Gsta Berling, som sa: "Ni ska' inte gra som jag gr utan som jag sger!" da menigheten klaget p at han ikke levde som han lrte.

Det er et godt rd som arbeiderne br merke seg nr n lnnsforhandlingene begynner for alvor. Likhet er ikke at alle har like mye. Noen er likere enn andre. Dere skal ikke gjre som rikingene gjr, men som de sier.

Det mener i hvertfall rikingene.

Kay Olav Winther d.e.


Kriminelt p Krim

Konflikten mellom Russland og Ukraina viser Putins sanne ansikt. Han er fredelig og demokratisk instilt akkurat s langt som hans interesser rekker. Nr det kommer til stykket, brer han arven fra det falne sovjet- konglomeratet videre. Bde i ord og handling.

Putin har rett i n ting: Maktovertakelsen i Ukraina, var ingen demokratisk handling. Den var et kupp. Mot en folkevalgt president. Kuppmakerne er ikke rendyrket radikale, konservative eller reaksjonre. De er en blanding av alt dette - og mere til. De representerer m.a.o. et bredt utsnitt av det ukrainske folket. Men de har ikke kommet til makten ved valg. Det er riktig nok. Man kan derfor sette et stort sprsmlstegn ved det nvrende styrets legitimitet.

Kuppet og Ukrainas videre skjebne er imidlertid Ukrainas egen sak. Ikke Russlands. Ikke Putins. Sovjetsamveldet er opplst. Ukraina er en egen, suveren stat. Med den suverene statens rett til velge mte og veg og til bestemme over seg selv. Uten innblanding fra andre.

Russland har rett til ivareta sine egne interesser, har Putin uttalt. Ja - og nei. Russland kan drive diplomati, men har ikke rett til "ivareta sine interesser" ved true med militrmakt eller ved gjre alvor av truslene og invadere Ukraina eller andre land hvor det i strid med folkeretten mener ha "interesser. Krim-halvya er en del av Ukraina. Russland og Putin kan mislike at Krim ble overdratt til Ukraina p 50-tallet, men kan ikke med folkeretten p sin side reversere historiens gang med vpenmakt og legge beslag p Ukrainsk omrde. Den russisktalende delen av befolkningen p Krim bor i Ukraina. Det er en 60-rig historisk realitet. forske endre dette faktum med vpenmakt, er kriminalitet.

Skal befolkningen p Krim ved folkeavstemning selv f bestemme hvilket land halvya skal tilhre, er det en sak Ukraina m treffe beslutninger om. Ikke Russland. Og heller ikke russerne p Krim. Og det er et sprsml Ukraina m avgjre p fritt grunnlag uten gevrpiper eller bajonetter i ryggen. Den russiske overtakelsen av militre kontrollposter p halvya er ren kriminalitet.

Den avsatte ukrainske presidenten Janukovitsj var p mange mter en russisk vasall. Han styrte Ukraina p Russlands - dvs. Putins - nde. Og han var som Putin en tsar. Da han p Ukrainas vegne skulle inng en avtale med EU, fikk han beskjed av Putin om komme til ham i stedet. Og som den veldresserte bandhunden han var, logret Janukovitsj og gjorde som han ble bedt om. Det var mer enn Ukrainas befolkning kunne tle. At presidenten p nasjonens vegne vendte Europa ryggen for krype til kys med Russland, fikk opposisjonen til g mann av huse. Demonstrasjonene endte med at presidenten mtte rmme, og at "folket" tok makten.

P sett og vis kan man si at Putins "overtalelseskunster" og Janukovitsj` manglende evne til st i mot det russiske presset, var foranledningen til maktovertakelsen i Kiev. N skjnner tsaren i Kreml at Ukraina kan vre tapt. Han satser derfor p erobre Krim og sikre de russiske militre interessene i Svartehavsomrdet, som et frste skritt p vegen til tvinge Ukraina tilbake til folden.

Uenighet mellom land m lses ved hjelp av diplomati. Ikke ved hjelp av vpen. At vestmaktene ikke har raslet med sablene eller arrangert "vpenvelser" i Russlands nrhet for demonstrere sin militre makt, er bra. Men de kunne ubetinget med fordel lagt strre diplomatisk og konomisk press p tsaren i Kreml. Konflikter br bremses - og aller helst stanses - s raskt som mulig og fr det gr altfor mye prestisje i sakene. Jo lenger utviklingen fr g, desto lengre og mer ydmykende blir tilbaketoget.

For hver dag som gr, blir det verre etablere staus quo ante "bellum". Jeg skriver "bellum" i parentes for noen regulr krig har det enn ikke vrt, selv om spenningsforholdet p Krim er drastisk opptrappet. For den ukrainske befolkningen p Krim, er situasjonen s lik vpnet konflikt som den kan komme. Selv om "ryktene" om 30 000 russiske invasjonssoldater p halvya skulle vre overdrevet, har russerne overmakten p fremmed jord. Det kalles okkupasjon.

Da han kom hjem etter ha snakket Hitler etter munnnen i august 1938, trodde den brittiske statsministeren Neville Chamberlain at han hadde sikret "fred i vr tid". Mindre enn et r senere var krigen i gang.

Jeg tror ikke Vladimir Putin har territoriale ambisjoner utenfor den gamle sovjetunionens grenser. Men jeg ser ikke bort fra at han kan tenke seg samle s mange som mulig av de gamle vasallstatene i et konglomerat som kan fungere som en konomisk og sikkerhetspolitisk motpol til EU og USA. Fr han sin vilje p Krim og deretter i resten av Ukraina, og skjnner at han ikke kan stanses, men kan gjre som han vil, kan han f blod p tann.

Det gjelder stanse kriminaliteten p Krim s snart som over hodet mulig og vise tsaren i Kreml at folkeretten gjelder! overlate Krim til Russland, er som gi bort Sudetenland til Hitler.

Kay Olav Winther d.e.