Skifte for skiftets skyld?

Venstre og Kristeli Folkeparti snakker stadig om det politiske sentrum. Hvor er det?

Sentrum ligger per definisjon i midten. I politikken er det - dersom vi forstr de to minipartiene rett - ikke slik. De prver iherdig framstille "sentrum" som et eget politisk alternativ. Et alternativ til dem p hyre og p venstre fly.

Men her m de to smpartiene - godt hjulpet av mediene - ha gtt surr i begrepene. Hvis de ligger i sentrum, mener de jo - fortsatt per definisjon - ikke noe annet enn det alle andre mener. For ogs de partiene som strekker seg langt ut mot periferien og viker av til hyre eller venstre, har sitt opphav i sentrum. Dvs. i et felles verdigrunnlag og i saker - dvs. oppgaver og forslag til lsninger - som alle - bortsett kanskje fra noen marginale utgrupper - er enige om. plassere seg i politikkens sentrum, er derfor erklre at man str for selvflgelighetene og mener det alle, eller de aller, aller fleste, mener. Det gir liten mening, og det mer forvirrer enn veileder velgerne.

Og hvordan kan et parti som brer navnet Venstre, hevde at det er et sentrumsparti? Et parti i opposisjon til venstresiden i norsk politikk? Det er begrepsmessig og politisk forvirrende og villedende. Og for s vidt i godt samsvar med partiets diffuse identitet. Venstre var en gang en kraft i norsk politikk. Et alternativ til Hyre. N er det et parti som snuser forvirret til hyre og venstre for finne saker markere seg p.

Nr Venstre og Kristelig Folkeparti vil hjelpe Hyre og Fremskrittspartiet til makten, er de langt fra det de selv definerer som det politiske sentrum. Hyre - og i srdeleshet Fremskrittspartiet - hyller verdier og str for politisk tenkning og lsninger som befinner seg langt unna det "politiske sentrum". Og langt unna den politikken "sentrumspartiene" selv hevder at de str for.

Dette faktum ser de to smpartiene gjennom fingrene med. Vi trenger en ny regjering. En regjering med friskere ideer, andre konkrete politiske lsninger og strre gjennomfringskraft, sier de.

At de med en bl regjering p mange omrder vil f en politikk som de selv er uenig i, ser de glatt bort fra. Vi skal srge for at vrt verdigrunnlag blir det grunnleggende, og at vre politiske lsninger fr gjennomslagskraft, sier de.

Det virker som stormannsgalskap. Eller politisk vertigo.

At Erna Solberg skal lukke dra for Siv Jensen og krabbe til kys med Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande er en s eventyrlig tanke at ikke engang brdrene Grimm eller H.C. Andersen ville kommet p den. Hvorfor skal Hyre som endelig har latt guarden falle, nr alt ser ut til flaske seg, snu ryggen til Fremskrittspartiet for danne en vaklende mindretallskoalisjon med Kristelig Folkeparti og Venstre? Det vil jo vre nummeret inntil parlamentarisk harakiri.

Skulle de skalte "borgerlige" partiene f flertall, er det 99,9 prosent sikkert at Erna og Siv gr i kompaniskap. Erna lengter seg syk etter kunne sette seg i statsministerstolen, og Siv har tonet ned populismen, gitt avkall p velgere og brukt r p gjre Fremskrittspartiet s vidt stuerent at det kan bli akseptert som regjeringspartner. Ingen av de to vil la drmmen bli knust av Knut Arild eller Trine. S meget mer som de jo vet at de to smpartilederne vil sttte dem i tykt og tynt fordi de har knyttet sin prestisje til at Jens skal ut av regjeringskontorene. Skal de to minipartigeneralene f til det, m de svelge kameler. Og det er de beredt til. Koste hva det koste vil. Fanden spare.

Under helgens landsmte lovet Trine Skei Grande utfre mirakler nr hun bare kom i regjering. Der er jeg redd hun tok munnen for full. Venstre har ikke poilitiske muskler til sette hardt mot hardt og vil bare kunne utrette akkurat som mye som det fr lov til av de to store. Venstre har ikke rd til vre den som undergraver eller feller en borgerlig regjering. Hyre og Fremskrittspartiet vet derfor at de har Trine Skei Grande og Venstre i sin hule hnd. Venstre kommer ikke til innta rollen som politisk alternativ eller korrektiv i en bl regjering. Venstre blir klakkr og stemmekveg. Akkurat som Kristelig Folkeparti blir - enten det gr inn i regjeringen eller inntar rollen som sttteparti i Stortinget.

Forhpentlig kommer vi ikke i den situasjon at vi fr prvd sannhetsgehalten i spdommene ovenfor. Jens, Liv Signe og Audun kan fortsatt vinne. Men det forutsetter at velgerne orienterer seg. At de setter seg inn i politikken og studerer alternativene og spr seg hva slags samfunn de vil ha.

Har de falt for den primitive retorikken og tror at forandring for forandringens skyld er bra,br de tenke seg om en gang til.

Stabilitet er bra. Og st kurs. Vi har det bra her i landet, men fortsatt er det ulste oppgaver. Ikke alle kan lses straks og p n gang, men politikk er bygge stein p stein. Over tid.

Ville du skiftet entreprenr for forandringens skyld hvis du var i ferd med bygge hus?

Ikke jeg heller.

Kay Olav Winther d.e.


Lys i jernbanetunnelen?

Sentralstyret i Senterpartiet mente at NSB, Flytoget og Jernbaneverket burde sls sammen. Det ville det ha med i det nye stortingsprogrammet.

S vidt jeg kan se, ble det ikke programfestet. Det er synd for det er en meget fornuftig tanke - som br realiseres jo fr jo heller.

Jernbaneverket og NSB skulle aldri vrt skilt. Og Flytoget skulle vrt en integrert del av et samlet statlig eid jernbaneselskap fra frste stund. Det ville gi bedre grunnlag for en helhetlig jernbanepolitikk hvor alle elementer ses i sammenheng. Det vil med all sannsynlighet gi et bedre transporttilbud til en lavere kostnad.

Jernbane er ikke et forretningsforetakende. Jernbane er infrastruktur. Det gjelder bde skinner og tog. Jernbane kan derfor ikke g med konomsk overskudd eller underskudd. Jernbanen m - i likhet med veger og andre fysiske eller teknologiske kommunnikasjonsmidler - vurderes og mles med mlestokken nytte. Infrastrukturen - deriblant de basale kommunikasjonene - skal tjene samfunnet. De m derfor vurderes ut fra sin nytteverdi.

Dette forstod ikke Stortinget p slutten av 1980-tallet. Landets nasjonalforsamling hang fast i den hendende jappetidens tankegang, og skjnte ikke forskjell p infrastruktur, samfunnsnyttige tjenester og privat nringsliv. Derfor ble tankegang og driftsformer fra privat nringsvirksomhet ukritisk flyttet over p offentlig tjenesteytende virksomhet. I likhet med blrussen i nringslivet trodde blrussen i offentlig tjenesteytende nringer - og altfor mange etterplaprende politikere - at penger var alle tings mlestokk. Og driften og forvaltningen av jernbanen ble stykket opp og skulle drives etter forretningsmessige prinsipper.

At "lnnsomhet", overskudd og underskudd er mlene p hvordan jernbanen skal vre og hvor den skal g, er det en del som mener enn. Dessverre. De skjnner ikke at anlegg og drift av jernbane er investeringer for n overordnede politiske ml. Jernbanen skal f.eks. bidra til bosetting og nringsutvikling. Og srge for miljvennlig kommunikasjon

rsakene til forvirringen, uklarhetene og de politiske motsetningene p omrdet er flere. Noen partier har gtt seg vill i forestillinger om privatisering og konkurranseutsetting. De ser ut til mene at felleskapslsninger i offentlig regi, per definisjon er ulnsomme og br erstattes med privat eierskap og jakt etter overskudd og fortjeneste. De har enn - som sagt - ikke innsett at offentlige tjenester ikke er varer som skal selges med fortjeneste, men fellesskapets hjelpemidler for lette samhandlingen mellom innbyggerne.

Da jernbanedriften i sin tid ble splittet opp, ble det hevdet at en oppdeling ville vre kostnadseffektiv og gi god synergieffekt. Det kan neppe sies ha sltt til i overbevisende grad. Utbyggingen av nye jernbanetilbud har ikke holdt tritt med samfunnsutviklingen, kapasiteten er for liten, driftssikkerheten er fortsatt ikke god nok, og hvis man lurer p om punkligheten og pliteligheten er tilfredsstillende, kan man bare sprre pendlerne som ferdes med jernbanen til daglig. Og fortsatt fraktes altfor mye gods p veg.

All transport forutsetter inngrep i naturen og produserer forurensende avfallsstoffer. Elektrisk drevet jernbane er det minst forurensende og meste naturvennlige alternativet - bde over lange og mellomlange avstander. Ja, til og med dieseldrevet jernbane er mer naturvennlig enn fly og lastebiler. Samfunnet br derfor bygge ut jernbanen slik at den kan dekke en langt strre del av trafikkbehovet enn tilfellet er i dag.

Skal det kunne skje, m jernbanen sees og administreres som en helhet. Politikerne m tenke og handle helhetlig, og de som fr i oppgave administrere denne samferdselssektoren m se utfordringer og lsninger i sammenheng.

En effektiv utbygging og drift av jernbanen forutsetter en visjon. En visjon om hvordan vi p en rasjonell, men samtidig ressursvennlig mte skal bygge ut og drifte en jernbane som p best mulig mte fremmer de samfunnspolitiske mlene vi setter, og i minst mulig grad skader naturen vi omgir oss med.

Det kan ikke vre slik at den venstre handa ikke skal vite hva den hyre gjr. Heller ikke kan det vre slik at hensynet til kortsiktig "lnnsomhet" skal avgjre hvordan vi bygger ut vr infrastruktur. nsker vi beholde en godt fordelt bosetting og bruke vre naturressurser, m jernbane og veger g ut i distriktene.

I likhet med tilgangen p rent vann, er den grunnleggende infrastrukturen verdier som vi ikke kan stykke opp og selge ut. Salg fratar oss herredmmet og gjr oss avhengige av andres profitjag og forgodtbefinnende. De som er interessert i kjpe disse verdiene, nsker styre oss slik at de kan tjene penger p oss.

bli styrt er ikke i vr interesse, men styre. Derfor m vi beholde eiendomsretten og lage et styrings- og administrasjonssystem som gjr det mulig bygge ut og bruke jernbanen som et tjenlig og effektivt redskap og virkemiddel i utviklingen og styringen av samfunnet.

La oss hpe at Senterpartiet ikke gav opp tanken om en samordning av jernbanesektoren, men tar den opp i regjeringen. Der br den f helhjertet oppslutning.

Kay Olav Winther d.e.


We GET annoyed!

Vi har kjpt ny TV. En liten hendig sak p 32 tommer som skal st i stua i underetasjen og vre til disposisjon for den eller de som vil se noe annet enn den som har lagt beslag p "hoved-TV'en".

Da jeg installerte nyervervelsen og stakk antennekabelen i uttaket p veggen, fant den 18 kanaler. Det var tilfredsstillende.

Men hvor lenge var Adam i paradis?

I dag fr vi beskjed om at vi i morgen vil miste 8 av kanalene hvis vi ikke anskaffer GET-boks. De tte kanalene var alts ikke et reelt tilbud som vi fr automatisk via kabelsystemet som vi abonnerer p, men en lokkevare som skulle vise oss hva vi gr glipp av hvis vi ikke investerer i en GET-boks. Alts et rent salgstriks.

N har vi allerede en GET-boks i huset. Den er tilknyttet det noe strre og mer brukte TV-apparatet i stua oppe. Men det er alts ikke nok - for GET. Vi m ha en GET-boks for hvert apparat ellers mister vi kanaler som svensk TV2, National Geografic - og Cartoon Network som et par av barnebarna liker se p - og mange flere.

P apparatet som er knyttet til boksen, har vi 32 kanaler. Vi fikk alts inn langt frre via antennekabelen, men det var vi forberedt p.

Men hvorfor mister vi 8 av de kanalene som kom inn? Hvorfor m vi ha nok en boks nr signalene nr fram til apparatet via antennekabelen? penbart for at GET skal tjene penger. Tekniske eller teknologiske rsaker kan det ikke vre, for signalene som kommer rett fra uttaket i veggen, er upklagelige. Kvaliteten er den beste.

Men slike enkle lsninger kaster alts ikke nok av seg for Get. Som har kjpt kabelanlegget som gr over eiendommen vi eier sammen med vre naboer.

N mener ikke jeg at GET skal holde meg med TV-signaler gratis. Mitt argument er at vi allerede er abonnenter hos GET, mottar og betaler for TV-signaler som sendes gjennom selskapets kabler og betaler for en GET-boks som er knyttet til et annet TV-apparat et annet sted i huset. Men det er alts ikke nok. GET vil selge mer. Og tjene mer. Derfor forlanger GET at man utvider abonnementet hvis man skaffer seg et apparat nummer to. Hvis ikke m man nye seg med en ndtrftig liten kanal-pakke som kommer inn i huset direkte via kabelen. Som man alts betaler for.

Anskaffelse og bruk av GET-boks er ikke bare et konomisk sprsml. Boksen er labil og ikke til stole p. Bilder "fryser", tale og musikk forvrenges og sendninger forstyrres av skurring og av smell som lyder som gevrskudd. Klager man, fr man vite at slike feil trolig skyldes forhold inne i huset og derfor faller utenfor GETs ansvarsomrde. En reparatr kan gjerne komme, men viser det seg at GET ikke er skyld i feilen, vil man mtte betale dyrt for oppmtet.

At vi skal bruke penger p skaffe oss en GET-boks til "slss" med, er derfor lite trolig. Vi har nok ergrelser som vi har.

Noen av naboene har satt opp parabolantenne. De har trolig ftt nok av drlige erfaringer og hye kostnader. Vi har kviet oss for gjore det samme da "skoger" av paraboltallerkner ikke er det vakreste vi vet. Men kanskje br vi vurdere p ny.

bytte leverandr burde ikke vre vanskelig f til. Vi fr stadig henvendelser fra telefonselgere som tilbyr gunstige avtaler med andre selskaper, og som sier at moderne antenner er bde sm, diskrete og effektive.

Hittil har vi takket nei, vrt lojale og holdt oss til GET. N henger lojaliteten i en tynn trd. Skifter vi leverandr vi ogs, har GET seg selv takke.

Man kan bli for grdig!

Og vi abonnenter "GET annoyed" - for si det i et sprk selskapet kanskje forstr bedre enn norsk.

Kay Olav Winther d.e.