Trenger vi minnesmerker over drap og vold?

En del reagerer p at det skal settes opp minnesmerker etter udden som fant sted 22. juli 2011. Noen finner det upassende med minnesmerker i det hele tatt. Og noen vil ikke ha eventuelle minnesmerker der hvor de bor.

Jeg forstr skepsisen og motstanden. Men det kan vre p sin plass nyansere saken og debatten.

Nico Widerberg har laget en stein til minne om de som ble drept. Flere titalls mennesker ble drept eller skadet. I regjeringskvartalet og p Utya. At det settes opp minnesteiner for at vi ikke skal glemme dem som s meningslst ble frarvet livet, er bde naturlig og riktig. Widerbergs minnestein fungerer p samme mte som de minnesmerkene som er laget for de falne i kriger, eller for ofrene for store naturkatastrofer. Disse minnesmerkene sttter vr kollektive hukommelse, og hjelper oss til minnes dem som ble revet bort.

Noen form for minnesmerker som skal hjelpe oss huske selve ugjerningene, trenger vi ikke. Disse skjenselsgjerningene br vi forske trekke et glemselens slr over. De traumatiske hendelsene som det norske folk ble utsatt for denne skjebnesvangre julidagen, trenger vi ikke minnesmerker for for huske. Minnesmerker er ikke bare undvendige. De er unsket. Fordi de bidrar til gjre voldsdden i regjeringskvartalet og massakren p Utya til minneverdige handlinger. Handlinger som skal sikres plass i vr kollektive bevissthet ved at vi fullfrer vandalens verk ved rive Hyblokka og skjende naturen p Ringerike.

Ugjerningene som ble utvd 22. juli 2011, kan ikke strykes ut av vr bevissthet. Det som er hendt, er hendt. Men de psykiske og fysiske sporene etter dem br slettes ut s godt det lar seg gjre. Slettes fra vre omgivelser. Og fra vr hukommelse.

Vi trenger ingen iynefallende pminnelse om det som skjedde. Ikke i regjeringskvartalet. Og ikke p Utya. Regjeringskvartalet br bygges opp igjen som det var, for viske ut flest mulig spor etter ugjerningsmannen og hans voldsdd. Terroristen ville fjerne maktens hyborg og drepe eller skade flest mulig av maktens utvere og hndlangere. Han lyktes bare delvis. rive Hyblokka eller andre bygninger i regjeringskvartalet, vil vre fortsette voldsmannens pbegynte verk, og la ham sette et tydelig spor etter seg i vr visuelle historie.

I stedet for bygge minnesmerker, br vi bestrebe oss p gjre gjerningsmannen til en ikke-person. Ikke ved omskrive historien, men ved unnlate gi ham den plassen han penbart etterstrebet da han planla og gjennomfrte sine uhyrlige gjerninger. Vi trenger ingen synlige tegn p hva terroristen nsket, og p hva han klarte utrette. Vi trenger g videre.

Sorg og savn er private flelser. De som ble drept eller skadet for livet, i regjeringskvartalet og p Utya er ikke helter. De er ofre. Ofre for fanatisme og meningsls vold. Sorgen gjres ikke mindre ved at det reises monumenter. Pminnelser ker smerten.

unnlate reise monumenter og minnesmerker er ikke nedvurdere eller krenke dem som ble drept eller skadet. Minnesmerker reises ikke av respekt for ofre og etterlatte. De etterlatte br ikke gjre kampen for foresltte minnesmerker til sin sak. Noen etterlatte nsker ikke at navnet til deres drepte skal st p bautaer og andre minnesmerker. De har forsttt at minnesmerker ikke bare holder minnet om de dde ved like, men ogs bidrar til at gjerningsmannen og hans udd holdes levende i vr erindring.

unnlate markere de traumatiske hendelsene og lidelsene som terroristen forrsaket, er vise forakt for gjerningsmannen. Og gjerningene.

Det burde myndighetene tenkt p fr de satte i gang arbeidet med lage offisielle minnesmerker - bl.a. p Ringerike. Minnesmerker skaper trafikk og uro, og medvirker til at sr holdes pne. Et minnesmerke blir ogs et minnested. Som kan misbrukes. F. eks. til mytologisering og som markeringssted for personer eller grupper som deler ugjerningsmannens politiske oppfatninger.

Av hensyn til den kunstneren som har ftt aksept for sitt utkast, og som har ftt i oppdrag realisere vinnerutkastet, kan det vre vanskelig stanse prosessen. Men det burde vrt gjort. 22. juli 2011 rettferdiggjr ingen ekstraordinre minnesmerker. Det eneste vi trenger, er tiltak for fjerne de fysiske sporene etter ugjerningene. Regjeringskvartalet br snarest mulig settes tilbake til tilstanden fr terrordden. Og Utya br p ny tas i bruk som leir- og samlingssted for AUF.

slette sporene etter terroristen og henvise ham til glemselens dype mrke, er det beste minnesmerket vi kan reise over dem som ble frarvet liv eller helse i Oslo og P Utya 22. juli 2011.

Kay Olav Winther d.e.