Kort sagt: Ikke bedre enn andre

President Obama har snudd og nekter n offentliggjre bildene som viser USAs mishandling av fangene i Abu Ghraib-fengselet i Irak.
De bildene vi ikke har ftt se, visertortur og
voldtekter.
Noen soldater - bl.a. den kvinnelige soldaten Lynndie England - ble dmt for de ovegrepene som de gjorde seg skyldige i.
Urettferdig. Vifulgte ordre, hevder de dmte.
Lynndie England som har sluppet ut av fengslet etter halvsonet dom, etterlyser en unnskyldning fra de egentlig skyldige.
Bare de mest forblindede tror at fangemishandlingen i fengselet Abu Ghraib som ble drevet avamerikanerne,ble initiert av menige soldater og lavere befal p stedet.
De skyldige befant seg i Washington.
Detvar hyerestende militre ledereog politikere p toppniv i det amerikanske samfunnet.
Derfor blir sannheten n tildekket - slik at presset for finne de egentlig skyldige ikke skal bli for sterkt, og i hp om at folk skal glemme slik at USA kan fortsette framst som forsvarer av demokrati, humanisme og menneskerettigheter.
Dette er de egentlige rsakene.
Ikke frykten for taktiske komplikasjoner.
Mange vil g p den limpinnen.
Noen fordi de ikke nsker vite.
Vi andre vet hva USA er i stand til nr de finner det opportunt.
Landet er ikke et hr bedre enn andre stormakter.
USA er humanistisk akkurat s lenge landet har fordel av det.
Vi som hadde hpet at Obama skulle representere en fornyelse ogs p dette omrdet, har ftt vr frste skuffelse.
De militre og haukene i Washington har vunnet sin frste seier over presidenten.
Det blir neppe den siste.

Kay Olav Winther d.e.


Kort sagt: Sosialistisk enhetsskole

Jeg vil ikke snakke om hva de andre partiene mener. Jeg vil snakke om FrPs politikk, sa Siv Jensen, og det lftet holdt hun i landsmtetalen sin.
Og godt var det, for hva de andre partiene str for, kan hun og partiet hennes tydeligvis ikkes mye om.
P Fremskrittspartiets nettside finnes noe som kalles "stortingsgruppens politiske faktaark".
Fakta er det ikke.
Men interessant lesning, for en del av det som str der, viser i klartekst at FrP ikke forstr vesentligesider ved den politiske virkeligheten partieter omgitt av.
"Vi er ikke like, men unike, og vi trenger et utdanningssystem som setter enkeltindividet i sentrum,"sier "faktaarket".
Det er det ikke stor uenighet om.
Det har vrt norsk skolepolitikk i uminnelige tider.
I tillegg er det viktig at skolen gjr de unge til samfunnsborgere- ikke til perspektivlse egoister som kun er opptatt av mele sin egen kake.
Men nr Fremskrittspartiet omtaler dagens skole som "regjeringens sosialistiske enhetsskole der alle m og skal lre akkurat det samme, og der mlsettingen er at barn og unge skal tenke likt, snakke likt og oppfre seg likt," tar partiet et langt steg bort fra virkelighetens verden.
Finn fram et leksikon og prv lre hva sosialisme er, og sl opp i mlformuleringene og lreplanene for dagens skole for- om mulig- f litt kunnskap som grunnlag for "meningene".
Begrepet "regjeringens sosialistiske enhetsskole" er politisk snikksnakk beregnet p et uinformert publikum som lar seg informere og styre av slagord, fyord og enkle resonnementer som appellerer til ignoranse, fordommer og lavere instinkter.
P TV framstod FrP som et velsmurt, meningsfabrikkerende valgmaskineri med et visst amerikansk tilsnitt.

Men det er visst fortsatt et stykke fram til at partiet kan betraktes som et serist politisk alternativ.

Kay Olav Winther d.e.


Belnning til de friske?

Et munnhell sier at det er bedre vre frisk og vellykket, enn syk og fattig.

De fleste har hittil forsttt at det er selvinnlysende, men at de frreste av oss har mulighet til velge. Bare ikke Fremskrittspartiet. De vil opphyeordleken til politikk.

Partiets programkomit har foresltt belnne dem som er heldige og er friske, fordi de gr p jobb. Saken skal behandles p partiets landsmte som str for dra.

Sykdom er noe vi ikke kan gardere oss mot. Den rammer uten persons anseelse. Og helt uten objektiv eller subjektiv skyld. Heldigvis kan man i dag rde bot p sykdommer som fr medfrte den visse dd. Men kuren kan ta tid. I mellomtiden m de syke i de fleste tilfelle vre borte fra jobb.

Det br de straffes for, mener FrP. Det vil si: De sier ikke akkurat det, men det de sier, medfrer fravr av belnning. Konsekvens er at de syke "straffes". konomisk og mentalt. Nr de er s dumme bli syke, kan de ha det s godt.

Det finnes mange slags sykdommer. Synlige beinbrudd og ikke fullt s synlige psykiske og psykisk-somatiske lidelser. Langvarige og kortvarige. Mange er jobb relaterte. Det vil si at de utlses av forhold p jobben.

Uten si det, sier FrPs forslag at den enkelte har seg selv takke. Hvis du bare tar deg sammen, kan du g p jobben, og gjr du det, br du bli belnnet for det. Det br ogs de som er syke og gr p jobb likevel. Frammte og tilstedevrelse er viktigst. Hva det koster den enkelte og samfunnet i delagt helse p lengre sikt, er mindre interessant.

Tror jeg da at alt skalt sykefravr er velbegrunnet?

Nei, det tror jeg ikke. Jeg har hrt personer p ramme alvor mene at de har krav p "3-dagern" enten de er syke eller ikke. Og enkelte har en "svak karakter". At noen av disse skofter jobben under dekke av vre syke, er det ingen grunn til tvile p.

At Staten som brer utgiftene, og arbeidsgiverne som lider tapene, nsker f ned sykefravret er forstelig. Men det m ikke fre til at personer som er reelt syke- kortvarig eller langvarig- blir stigmatisert og kommer drligere ut av det enn dem som er utstyrt med en god helse.Vi har et solidarisk samfunn. De konomiske hjelpeordningene bygger p at de sterke deler med de svake, og de friske med de syke. I mange land ser de annerledes p det. De topper ikke statistikken over land som det er best bo i.

Hvis vi skulle vre s uheldige at Fremskrittspartiet skulle f avgjrende innflytelse p samfunnsutviklingen, tyder mye p at vi ville f et enklere samfunn. Enklere i betydningen mer primitivt. Et samfunn som er mer preget av troen p at enhver er sin egen lykkes smed, og mindre p at solidaritet er en hyere, og mer hyverdig, grad av sosial bevissthet.

Den tiden da man kunne velge bekjempe FrP ved fortielse og latterliggjring, er over. Partiet m tas p alvor. Ogs av velgerne.

P mange omrder foreskriver FrP virkningslse eller tvilsomme medisiner som kur mot samfunnets lidelser. I mange tilfelle gjr medisinene sykdommen verre og smertene strre. Velgerne br derfor tenke seg meget godt om fr de gir partiet mulighet til innta regjeringskontorene for eksperimentere med den velferdsstaten og de solidariske, sosiale hjelpeordningene som vi har innfrt.

N har ikke FrP vedtatt programkomiteens forslag. Enn. Vi kan fortsatt hpe p at landsmtet legger det bort. Men skulle det bli vedtatt, skal enhver vite at sykdom kommer som kasta p deg. Ogs skalte livsstilsykdommer, som noen mener at de syke selv er skyld i, kommer uanmeldte og rammer tilfeldig og "urettferdig".

Hold deg derfor borte fra partier som tror at sykdom er noe du finner p, eller som tror at livet er en avansert form for bingo der de som fr utdelt lykketallene er de som skal ha rett til rope inn gevinsten. De fleste norske politiske partier- og forhpentlig ogs de fleste av velgerne- er kommet lenger i politisk modenhet og sosial bevissthet.

Vis det 14. september.

Kay Olav Winther d.e.

Kort sagt: Kartlegging av jdehat.

Norske myndigheter br gjre mer for underske antisemittiske holdninger i Norge, sier lederen av Holocaustsenteret, Odd-Bjrn Fure til VG Nett.
Bakgrunnen for uttalelsen er at noen tullinger har tagget ned gravsteder p den historiske jdekirkegrden p Sofienberg i Oslo med nazisymboler og slagord.

Anne Sender som er leder i Det mosaiske trossamfunnet, nsker at angrep p jder skal registreres spesifikt og ikke bare inng i sekkebegrepet "hatkriminalitet".

Jeg er enig med Fure og Sender.

La oss f fakta p bordet.

Men skal en slik registrering vise tingenes reelle tilstand, m vi ha en korrekt, meningsfulldefinisjon av hva antisemittisme- eller mer presist: jdehat- er.

Uenighet om og angrep p den politikken Israel frer, er verken antisemittisme eller jdehat!

Vi m ha en klar grense mellom uvettig opptreden utfrt av tullinger uten vurderingsevne og folk som gir utilstedelig uttrykk for hat mot jdene som folkegruppe og mot jdiske personer i kraft av deres etniske tilhrighet.

Og: Vi m f vite hvilke personer og grupper som huser slike fordommer, og hva som har utlst hatet.

Kunnskap gir oss muligheter til sette inn mottiltak.
Fikk vi en slik plitelig registrering, kunne det dessuten kanskjevise seg at jdehatet er mindre enn enkelte antar.

Og skulle det motsatte bli bekreftet, br vi sette i gang en intellektuell ryddeaksjon for fjerne mest mulig av slik ndelig forurensning fra det norske landskapet.

Uansett hvor det "brune" grumset mtteholde til.

Kay Olav Winther d.e.


Kort sagt: Ekstrem islamisme

Politiets sikkerhetstjeneste har avslrt en gruppe p 25 voksne menn som "knyttes til ekstrem islamisme".

Det er slik islamisme som Martin Kolberg fikk kjeft for ha advart mot - for den slags islamisme har vi ikke i Norge i flge forstsegperne.

I andre land, ja, men ikke i Norge.

En sentral person i miljet er en tidligere Talibanminister fra Afghanistan.

Han er imam i en muslimsk menighet i Oslo.

Men slike avslringer gjr selvflgelig ikke inntrykk p de naive idyllikerne.

De mener sikkert at saken har ftt feil proporsjoner og dimensjoner- eller at den rett og slett er konstruert.

Hva gjr han med det dve ret? spr Jan Erik Vold, og svarer: Det dve ret hrer han med.

Snn er det med naivistene ogs.

De hrer med det dve ret.
Og ser med det blinde yet.

Kay Olav Winther d.e.


Kort sagt: En provokasjon

Da det ble avslrt at deltagerne p LO-kongressen ble vartet opp av servitrer uten tariffavtale, ble det kaos i Folkets Hus, kan VG Nett fortelle.

Kaos ble det neppe.

LO og forbundene lar seg ikke s lett vippe av pinnen.

Men bestyrtelse ble det nok.

Og forargelse.

Og det med god grunn.

hyre inn en bedrift som ikke gir de ansatte tariffavtaler, er en utrolig tabbe av Kongressenteret, dvs. Folkets Hus.

Ekstra provoserende var det at det var selveste LO-kongressen som skulle betjenes, men arbeiderbevegelsens egen hyborg, skal selvflgelig ikke bruke uorganiserte arbeidstakere og bedrifter med uryddig arbeids- og organisasjonsforhold, ellers heller.

LO har bidratt sterkt til utviklingen av det norske velferdssamfunnet ved srge for at arbeidstakerne ikke utnyttes og ikke skaltes og valtes med, men har trygge arbeidsforhold med forutsigbar lnn og sosiale rettigheter.

Sterke samfunnskrefter er i mot alt hva LO str for og vil gjerne skru klokka tilbake.

De resultatene LO har oppndd erikke kommet av seg sjl.
LO haraldri ftt noe gratis og har til alle tider mttet kjempe for de resultatene organisasjonen har oppndd p vegne av oss alle.

Hadde fadesen med de uorganiserte servitrene ikke blitt oppdaget, ville LOs motstandere hovert.

Se, dere m selv benytteuorganiserte ogbedrifter som er billigst fordi de ikke flger LOs "rigide?" tariffbestemmelser.

LO gjorde kort prosess i saken.

Det var det eneste riktige.

Forhandlinger med den oppsagte bedriften for bringe ansettelsesforholdene i orden, fr komme etterp.

Det er en forbundssak.

Kay Olav Winther d.e.

Stopp russefeiringen!

Russevesenet har overlevd seg selv. Det er p tide sette en stopper for tyset.

En gang var russefeiringen uskyldig moro med visse tillp til dumheter. I dag er den stort sett dumheter med visse tillp til moro.

Den videregende skolen skal gi de unge kunnskap og holdninger.

Russefeiringen er formelt sett privat, men i realiteten en del av skolens opplring og oppdragelse. Rent bortsett fra at den utelukkende bidrar negativt og bryter alle de gode forsettene som skolen har og bruker flere r p virkeliggjre.

Russeordningen legaliserer dumheter, pbelopptreden og kriminell atferd. La dem holde p, man er russ bare en gang i livet, sier de feigeste for glatte over og for slippe gjre seg upopulre. Slik velger de se gjennom fingrene med utilbrlig oppfrsel og moralsk forkastelige handlinger, i stedet for ta ansvar og erklre at nok er mer enn nok.

straffe alle for dumheter som et mindretall gjr seg skyldig i, er drlig pedagogikk. Men det dreier seg egentlig ikke om straff. Ingen kan- eller vil- hindre privatpersoner i komme sammen for ha det morsomt- p en mte og i en mlestokk som samfunnet kan akseptere.

Det man br sette en stopper for er den nasjonaliserte, organiserte, uniformerte og kollektive utskeielsen som russefeiringen er.

En gang var russevesenet en slags uskyldig utblsning med ls snipp og utsltt hr, etter disiplinert skolegang. En markering av cornua depositurus, av at man i lpet av skoletiden hadde ervervet seg kunnskap og visdom og derfor kunne legge hornene og det dyriske av seg fordi man var blitt et dannet menneske og kunne tre inn i den akademiske stand.

I dag tror de unge penbart at russetiden er til for at de skal markere at de fortsatt er uvitende og har sviktende dmmekraft, og lite og ingen ting har lrt i lpet av den lange skolegangen som fellesskapet har kostet p dem.

Norge er ikke alene om ha ritualer som markerer overgangen fra barn til voksen eller fra "hornprydet dyr til kultivert menneske", men ingen andre land har s banaliserte og abnormaliserte skikker som det den norske russefeiringen representerer.

Tiltak som for eksempel flytte p eksamen, har ikke hatt den nskelige effekt. Lftede pekefingre virker heller ikke. Russen bare turer fram I dobbelt forstand. Mange avgangselever prioriterer russeutskeielser framfor studier og eksamen. For altfor mange bidrar russefeiringen til delegge rs skolegang og forpurre eller utsette realiseringen av framtidsplaner.

Den som ptar seg belastningen med avskaffe russefeiringen slik vi n kjenner den, vil bli mtt med protester og forsk p obstruksjon fra den framtidige russen- og ikke minst fra alle dem som lever hyt p rskullenes ekstravaganse. For i dag er russefeiringen et kommersielt jippo som holder liv i hele bransjer av utstyrsleverandrer og klesimportrer.I tillegg til at russetiden er demoraliserende og tillater at unge- men tross alt voksne!- personer opptrer ansvarslst og til dels kriminelt under dekke av at det dumme som de gjr, er "uskyldig russemoro".

Russ kan feire lokalt og regionalt, og ha det morsomt i sosialt akseptable former. De landsomfattende raidene som preges av hordementalitet og hvor russen bruker det offentlige rom til forum for brk og kvalme, er det umulig holde kontroll med og styring p. Lovls og uvettig opptreden kan ikke overses eller unnskyldes. Russetid er ikke en formildende omstendighet, men en skjerpende. Formaninger har ikke hjulpet hittil. Det burde vre klart for de fleste hva som m til.

La oss en gang for alle sette en stopper for russefeiringen slik vi i dag kjenner den.

Kay Olav Winther d.e.


Hyre lider av selvskadesyndrom

Hyre sliter. Meningsmlinger viser at partiet har sin svakeste oppslutning p tre r. Partiet er nede under 12 prosent. Tilbakegangen er nesten to prosent. Det eret ras vi er vitne til.

Jeg har tidligere skrevet at Hyre lider av selvskadesyndrom. Det gjentar jeg med god samvittighet.

Vi er pne for et samarbeid med alle og vil ikke stenge for noe borgerlig alternativ, sier Erna og tror at hun avklarer Hyres posisjon. I realiteten kludrer hun den til.

For det dreier seg ikke om hvem hun er villig til lukke ynene og g til sengs med, men om hva de skal foreta seg sammen i sengehalmen.

Hvilken konomisk politikk skal en eventuell FrP-Hyre-regjering fre? Det store FrPs eller det lille Hyres? Man str verken trygt eller komfortabelt p to hester som lper i hver sin retning. Det skjnner velgerne, men ikke Erna.

Velgerne skjnner ogs at det er betydelig politisk avstand mellom FrP og Hyre p en rekke andre politikkomrder. Tror Erna at hun kan f velgerne til se bort fra dette? Det er som tro at hun kan gjemme seg ved stikke hodet i sanden.

Strrelse- og styrkeforholdet tilsier at en FrP-Hyre-regjering, i realiteten og i praksis blir en Siv Jensen-regjering med Hyresttte. Erna Solberg m gjerne poengtere at hun er Hyres statsministerkandidat, men det gjr neppe inntrykk p s mange. At FrP skulle la Erna remplassere Siv som statsminister er totalt utenkelig. Det skjnner de nok i Hyres Hus ogs- om de skal vre rlige.

P den norske, partipolitiske skalaen er Hyre et sentrumsparti etter at FrP har entret arenaen og vokst seg stort og sterkt ved hevde klare populistiske og liberalistiske standpunkter. Skal Hyre gjenerobre skansen p ytterste Hyre fly, m partiet bytte ut en rekke politiske oppfatninger og utstyre seg med noen brunaktige striper i det bl.

Det ville glede en del pengefolk som nsker seg et mer liberalistisk Hyre. Ikke ndvendigvis et parti som er mer nringspolitisk orientert, men et parti med klarere liberalistiske synspunkter og holdninger. Et parti som gir friere spillerom til kapitalen, og som vil fremme markedets betydning p bekostning av politisk styring. M.a.o. et parti som kan gjre vulgrkapitalismen mer stueren enn FrP kan, og som markedsfrer FrPs politikk i en mer dannet og sosialt akseptabel tone.

Om Hyre er villig til gi avkall p sin moderne historie og sin sjel for kunne boltre seg med FrP mens pengefolkene- dvs. kapitalistene- sker tilfredsstillelse ved se p i kikkhullet, br helgas landsmte gi signal om.

Hyres eneste realistiske alternativ er markere egne synspunkter- dvs. egen oppskrift p lsning av aktuelle politiske utfordringer- og erklre seg villig til samarbeide med partier med samme ml og midler.

Da kan partiet bli trodd og tatt p alvor. Men da knytter det seg samtidig til et regjeringsalternativ som forutsetter at de to minipartiene KrF og Venstre ikke bare holder seg flytende, men kommer seg opp av vannet og tar arbeidsklrne p. Men det er lite som tyder p at det skal skje. KrF befestet nylig sin stilling som partiet for en liten, utgruppe med ultrakonservative moralholdninger, og Venstre har n synlig politiker og han banaliserer partiets politikk ved brumme mer om regjeringens utilstrekkelighet enn om hvilke politiske lsninger Venstre har by p. KrF og Venstre er partiene for dem som allerede tilhrer menighetene. De sanker ingen nye velgere, men kan i heldigste fall gjre seg hp om vinne tilbake noen vandrere.

Politikk er primrt meninger, men det er ogs mennesker. Dvs. et sprsml om hvem vi kan ha tillit til- og tro p. Velgerflukten har bl.a. sammenheng med diskusjonen rundt min person, sier Erna Solberg.

Det er selvflgelig riktig. Erna Solberg framstr ikke som en person som man entusiastisk gir politisk makt og innflytelse til. Det hun sier virker enkelt tenkt, og benekte fakta og presentere urealistiske drmmer, tenner en ubetydelig del av de velgerne som sitter p gjerdet eller leter etter et politisk alternativt til dagens regjering. Da framstr Siv Jensen som langt mer klar, bevisst- og ikke minst besluttsom.

Og s har hun til forskjell fra Erna og Hyre en langt mer konsistent, klar og lett forstelig politikk. Med en politikk som staket ut kursen for et samfunn som str over for store utfordringer, kunne Erna sttt fram som et alternativ til Jens og Siv. I stedet har hun flyttet fokus fra politikken til taktikken, og sagt at hun er villig til sluke kameler og g til kys med hvem som helst bare hun kommer i regjering. Det er en holdning som imponerer stadig frre. Akkurat n er det mindre enn 12 prosent av landets befolkning som liker det de hrer.

Erna har bedyret at hun vil fortsette p samme galei og markedsfre dette perspektivlse taktikkeriet nr hun skal tale til det partiet hun er leder for. Hvis Hyre vil sitt eget beste, benytter det landsmtet til flytte oppmerksomheten fra den perspektiv- og holdningslse diskusjonen om taktisk samarbeid til de politiske realitetene.

Og til si: Vi samarbeider med dem som er enige med oss. Vi er et serist og anstendig parti. Vi vil gjerne regjere, men vi er ikke villige til selge vr sjel for komme i regjeringsposisjon. Vi er Hyre, ikke FrP light.


Kay Olav Winther d.e.

Har vi valgt feil?

Fremskrittspartiet vurderer kreve at kjpet av Joint Strike Fighter jagerfly til det norske forsvaret granskes.

Det er p sin plass.Nr det gjelder et gigantkjp med s stor betydning for norsk forsvarsevne og norsk konomi, m det ikke herske noen tvil om at alt har gtt riktig for seg. Dvs. at alle relevante data og opplysninger er kommet fram og er tatt saklig hensyn til.

Statssekretr Barth Eide har tidligere beroliget allmennheten med at det endelig ordet ikke er sagt ,og at man har konomiske garantier som vil sikre oss mot "uforutsett" prisstigning eller andre ubehagelige overraskelser. Det m bety at kjpet kan omgjres hvis forutsetningene svikter. Skulle en grundig, uhildet analyse vise at tallene taler for JAS Gripen, er det alts ikke for sent snu, i flge regjeringen.

Jeg har p denne bloggen gitt utvetydig uttrykk for at Norge burde velge svensk. Klikk p denne lenkenog se argumentene.Regjeringen er kommet til et annet resultat.

Det bde overrasker- og overrasker ikke. De konomiske dataene som regjeringen la til grunn for sin beslutning stemmer drlig over ens med dem som har versert i media s vel fr som etter regjeringens beslutning. Etter flere eksperters mening er det grunn til frykte at det amerikanske alternativet blir langt dyrere enn regjeringen mener. Og at det vil gi mindre tilbake til norsk industri i form av produksjonsoppdrag og deltakelse i forskning og utvikling.

Man har kunnet f inntrykk av at regjeringen har "skjnnmalt" det amerikanske tilbudet.Tilsvarende synes det svenske alternativet vre overpriset og teknisk, teknologisk og strategisk undervurdert.Disse momentene overrasker.

Hva som ikke overrasker , er at regjeringen velger amerikansk som en viderefring av amerikansk-norsk forsvarssamarbeid, stor og mangfoldig amerikansk innflytelse i det norske forsvaret og langvarigsamarbeid om bruk og vedlikehold av amerikanske fly.

Dette er et i hyeste grad relevante momenter i sammenhengen. Men forsvarsstrategiske forhold m ikke kamufleres med konomiske eller andre argumenter. Vi vil vite hvordan ting virkelig henger sammen, hvilke beveggrunner regjeringen har og hvordan de ulike hensynene innvirker p de beslutningene som tas.

Kanskje er regjeringens vurderinger og beslutning de riktige. Men det hefter alvorlig usikkerhet ved saken. Uklarhet ogs. Og n dukker en velrenommert forsvarsanalytiker opp og mener at gransking er pkrevd. Det gjr oss- dvs. allmennheten, regjeringens oppdragsgiver- ikke nettopp roligere.S la oss f en gransking av saken og alle dens implikasjoner - forsvarsstrategiske, konomiske og politiske.

Hvem som skal foreta en slik gransking vet jeg ikke. Men den br foretas av folk som ikke kan mistenkes for g til oppdraget med forutfattede meninger eller bundet mandat. Det siste vi trenger er en granskingsrapport som ker uklarhetene og befester eventuelle mistanker om at alt ikke har gtt riktig for seg, eller at det er gjort alvorlige feilbedmmelser og trukket konklusjoner p sviktende grunnlag.

En slik gransking br regjeringen straks si ja til. Den er i sakens og nasjonens og dermed ogs i regjeringspartienes interesse. Flykjpet skal vi leve med, gjre oss nytte av og betale p i mange tir framover. Skulle framtiden vise at regjeringen har beregnet feil og besluttet feil, vil det vre en alvorlig belastning- ikke minst for det "statsbrende" Arbeiderpartiet. Det er en potensiell "arvesynd" som slektledd etter slektledd vil mtte slite med, og som verken partiet eller nasjonen har rd til.

S la oss vre sikre p at alle fakta er kommet p bordet, og at flykjpet kan forsvares militrt, nringspolitisk og konomisk. Skulle granskingen vise noe annet, f. eks.at vi burde valgt svensk, m kjpet gjres om. Det er det full mulighet til, skal vi tro regjeringens talsmann.

Kay Olav Winther d.e.


Skal vi ofre de unge?

500 personer i Oslo har demonstrert for "fri hasj"! og legalisering av marihuana kan VG Nett fortelle.


S vidt jeg kan forst, er det en rviss foreteelse, for en person ved navn Torkil Bjrnsson, har deltatt i tilsvarende marsjer siden 1999. Han er talsperson for en organisasjon som kaller seg NORMAL. Det er forkortelse for Norsk organisasjon for reform av marihuanalovgivningen.

Rustilhengerne og naivister m f kjempe for sine interesser og "rettigheter", men de fr finne seg i at f oppegende, ansvarsbevisste, voksne personer tar dem alvorlig og slutter seg til deres korstog.

"Normale" er forkjemperne for mer legalisert rus ikke- heldigvis. Normen i Norge er fortsatt skepsis til avhengighetsskapende rusmidler. Rusforkjemperne er en liten utgruppe.

Og godt er det. Godt for ubefestet ungdom som fler seg fristet av "snill", "ufarlig"dop. Unge som bare skal prve, og som kan slutte akkurat nr de vil. Som tror at de har sterk karakter, og vet hva de gjr, og som slett ikke er i"nteresserte i havne p kjret". De er jo ikke dumme heller! Mener de selv. I sin naivitet.

Hasj og marihuana er milde narkotika, men ikke ufarlige. De er avhengighetsskapende. Ta en tur p "Plata" og andre steder hvor rusavhengige vanker og foreta en skikkelig underskelse av hvordan de narkomane kom ut p skrplanet og begynte reisen utfor. Svaret vil i de aller fleste tilfelle vre: Det begynte med hasj. Jeg trodde det var ufarlig, men plutselig satt jeg i klisteret.

Rusmidler er avhengighetsskapende, uansett hva liberalistene tror - eller sier. De skaper kjemisk og sosial avhengighet. komme ut av rushelvetet krever ikke bare frigjring fra rusmidlene, men lsrivelse fra det sosiale miljet hvor rusmidlene er det viktigste sammenbindende limet.

Hvis det hadde vrt s lett ikke bli avhengig og lsrive seg fra dopavhengigheten og miljet som enkelte vil ha det til, hadde mange- trolig de fleste- misbrukerne sluttet ruse seg. Nr de ikke slutter, er det ikke fordi de ikke vil, men fordi de ikke kan.

Vegen til mindre misbruk gr via begrensninger av tilgangen p dop. Legalisering er pne kranene. Fortsatt forbud betyr vanskeligere tilgang og en markering av at bruk av rusmidler er juridisk, og sosialt og medisinsk uakseptabelt.

Til det vil noen innvende at dagens forhold viser hvor uheldig den rdende narkotikapolitikken er. Ja, vi har uheldige og uverdige forhold, men ingen ting tyder p at liberalisering eller legalisering vil endre forholdene til det bedre. En del rusavhengige vil trolig f det "lettere", og samfunnet vil sannsynligvis bli spart for en del rusrelaterte forbrytelser, men rekrutteringen vil med all sannsynlighet ke.

Tilgang gir bruk. Bruk skaper avhengighet.


Rusmisbruk er selvpfrt. Likevel br samfunnet- dvs. fellesskapet- ta ansvar for dem som har mistet styringen p livet og ligger under for rus- enten problemene skyldes alkohol eller narkotika. Akkurat som det behandler all lungekreft - ogs den som flger av tobakksryking. Eller skadde som har oppfrt seg som villmenn i trafikken. Det er slik man lser medisinske utfordringer i et sosialt ansvarsbevisst samfunn. Ikke ved pne kranene og overlate problemet til markedet.

Behandlingstilbudet for rusavhengige er i dag hyst utilfredsstillende. Samfunnet har en "verkebyll", men gjr lite for lindre smertene eller hele skadene. Alternativet til liberalisering er strre sosialt ansvar og mer og bedre hjelp. Ikke vende ryggen til for slippe se.

"Jeg har foreldre som har multippel sklerose, og det hjelper veldig for smertene ryke marihuana," forteller en av aksjonistene til VG Nett.

Medisinsk bruk av narkotika forutsetter ikke legalisering. Det vet nok aksjonistene ogs. De sier seg forvrig fornyde med oppmtet til aksjonen, men "legger vekt p viktigheten at flere marihuanarykere str fram".

Dermed har de- uten egentlig si det- gjort klart hvem som er den egentlige interessegruppen her. Det er misbrukerne. Hensynet til dem som trenger narkotika som medisiner er et vikarierende motiv.

Og den ubefestede ungdommen blir det eventuelle offeret.

Kay Olav Winther d.e.


Hvem latterliggjr egentlig "skaperverket"?

Kristelig Folkeparti er i mot den kjnnsnytrale ekteskapsloven.

Det er ikke noe nytt. Det nye er at partiet gr s fordomsfullt og aggressivt ut. Det er som om partiet skulle vre inspirert av debatten om Nina Karin Monsen og gjerne vil kaste seg p vogna nr den likevel er i gang.

"Det norske folk har vrt utsatt for et ran. Politikere uten respekt har solgt unna noe av det mest dyrebare folk har; vr arv," uttaler et av partiets sentralstyremedlemmer.

Han kunne like gjerne sagt: Loven krenker en av mine kjreste fordommer. For det er penbart fordommer det dreier seg om. Ikke primrt hensynet til barn som "blir bervet sin far", og ikke frykten for at ekteskapet skal bli "utvannet" og miste sin betydning som institusjon.

"Den nye loven er en hn og en trakassering og latterliggjring av Guds skaperordning," sier en landsmtedeltaker fra stfold i flge VG Nett. Han mener at den guden han tror p, har skapt menneskene og delt dem i kjnn. Desom er slik at de blir seksuelt tiltrukket av personer av samme kjnn, har han yensynlig ikke skapt.

Aner delegatene over hodet ikke den logiske bristen de gjr seg skyldig i? Hvis man frst tror at en allmektig, ufeilbarlig gud har skapt menneskene i sitt bilde, har han vel ogs skapt de homofile og de lesbiske? Slik de er? De er alts like "fullkomne" som resten av oss.

Hvis de da ikke m betraktes som feilvare? Vrakgods som br stpes om?Slikt sier man jo ikke rett ut i et "anstendig" parti. Men er det det man mener?

Kristelig Folkepartis gud er vel allmektig? Og ufeilbarlig? Skaper han feilvare?

Kan det vre slik at det er de selvrettferdige landsmtedelegatene som hner og trakasserer skaperverket? At de blander skaperverk og "guds vilje"med menneskelige fordommer? Rett og slett fordi "skaperverket" ikke er slik som de i sin smborgerlige, fordomsfulle, innsiktslse "klokskap" gjerne hadde sett at det var? M.a.o. at det er mennesker- og ingen gud - som lager regler for hvilke uttrykk for menneskelig kjrlighet som kan aksepteres?

Kristelig Folkeparti er opptatt av at alle barn skal vokse opp i en "trygg ramme". Det er bra. Men gr grensen mellom barn av lesbiske og homofile p den ene siden og barn av herofile p den annen? Vokser alle barn av herofile opp i en "trygg ramme"?

Kan det ikke tenkes at enkelte barn av lesbiske eller homofile par vokser opp i strre trygghet og mter mer kjrlighet enn mange barn i heterofile ekteskap? Bde heterofile ekteskap som gr i stykker og ekteskap som formelt sett er vellykkede og henger sammen?

I s tilfelle er det ikke foreldrenes- eller de foresattes- seksuelle legning som er avgjrende, men selve det faktum at enkelte er drlige foreldre, og at altfor mange barn ikke har det godt.

Hvis dette resonnementet har noe for seg, blir Kristelig Folkepartis- og Nina Karin Monsens!- argumenter hyklerske. De blir vikarierende motiver for frata ikke-heterofile verdighet og retten til ha barn.

Eller mer presist sagt: Til ha barn innenfor ekteskapets ramme. For hvem kan hindre at lesbiske og homoseksuelle skaffer seg barn uten vre gift?

skulle noen falle p svare at man fr godta at de fr kjdelige barn, men adoptere skal de ikke ha rett til, s blir dobbeltmoralen pfallende tydelig. For da blir det OK at noen barn vokser opp i "utrygge kr", bare det ikke blir for mange av dem, og bare ufrivillig barnlse ikke fr se sin kjrlighet ut over barn som de ikke har avlet selv.

Kristelig Folkeparti vil endre den nye ekteskapsloven s snart de fr en anledning til det. Da m de i tilfelle g i kompaniskap med Fremskrittspartiet, for det er der i grden man deler Kristelig Folkepartis oppfatninger i dette sprsmlet. Men Fremskrittspartiet er vel ikke stuerent? Eller?

Rd Ungdom og Skeiv ungdom mtte opp under pningen av Kristelig Folkepartis landsmte og serverte muffins. Det skal nok betydelig mer muffins til fr partiet fr reversert ekteskapsloven. Men det er klart at for et nesten usynlig parti som befinner seg i skyggenes dal, kan det vre fristende ha en kampsak som skiller det fra andre. En sak som gir det oppslag p nettet, i papiravisene og etermedia. Som kort sagt gjr det synlig.

Men politisk gjennomslag br partiet ikke vente seg. Verken de andre partiene eller velgerne er s lette lure. Det blir nok med forargelsen og de store ordene. Heldigvis.


Kay Olav Winther d.e.