Ingen grunn til "deppe"

Jeg er ikke blant dem som er mest opptatt av Grand Prix. Men jeg synes at Norge stilte med en fengendemelodi med musikalske kvaliteter til rets konkurranse. Og ikke minst: At Didriks framfring var av hy klasse.

Derfor satt jeg -gamle mannen! - for frste gang oppe og s og hrte p. To the bitter end.

IDagsavisen p lrdag skrevGeir Rakvaag at "Norge kommer til Melodi Grand Prix-finalen med et av vre svakeste bidrag gjennom alle tider. En pomps ballade som attptil hres ut som den er basert p en rekke gamle pompse ballader".

Det er jeg ikke enig i.

At det ikke var balladenes r, og at det "nye" Europa,med et betydelig innslag avtidligere stblokkland, ikke likte den norske melodien - eller i alle fall ikke mente at den hrte hjemme blant "top 12", fr vi bare ta til etterretning. Verken Didriks prestasjon eller melodien blir drligere av det.

Didrik m ikke "deppe". Og ikke la skuffelsen over mangel p suksess forsure livet og forstyrre karrieren. Han er en srdeles dyktig og begavet artist. Og dette var ikke noe nederlag for ham.

Omde 19 melodiene som fikk flere poeng, var bedre enn det norske bidraget, er en smaksak. Det beror p rene som hrer. Og rene er ikke nytrale. Smak og behag er resultat av kultur og sedvane.

Ikke tror jeg at de som avgav stemme, har et s bevisst forhold til musikk at de var i stand til kjenne igjen eventuelle elementer fra andre melodier i det norske bidraget.

Og ikke tror jeg at utfallet skyldes at landene i det mer sentrale Europa stemte p hverandre.Fenomenet "kompisstemming" er trolig langt mindre utbredt enn mange er tilbyelige til tro. Atnaboer - m.a.o. personer fra samme kulturgeografiskeomrde - stemmer p hverandre, er logisk og neppe konspiratorisk. Det er naturlig at de har samme smak. Og belnner naboens bidrag som lyder irefallende for dem.

Faren ved Melodi Grand Prix - eller Eurovision Song Contest - er ikkekameraderi ogbelnning av av regional egenart. Faren er tvert i mot at egenarten forsvinner og musikken standardiseres og forflates for at den skal falle i smak hos flest mulig.

Melodiene - om jeg skal driste meg til kalle dem det - som topper lista etter endt avstemning, avspeiler hva slags musikk folk vil ha. Og nr land etter land gir toppscore til samme bidrag - enten det er Elexander Rybak eller tyske Lene - er den felles musikksmaken ikke til ta feil av.

At avstemningsresultatet skulle vreresultat av et nske om overse eller straffe Norge fordi "My heart is yours" er et konglomerat av tjuvgods fra Michael Jackson og kreti og pleti, er det ingen grunn til tro. Den slags spekulasjoner er mye mer interessante for musikkjournalister enn for det store publikum.

Detvar rett og slett ikke balladenes tur i r. Og ikke var det Norges. Og ikke Sveriges og Finlands heller. Mens danskene yppet seg i det gode selskap. En stund klatret demot toppen. Som de imidlertid ikke ndde.

Det gjorde imilertid 19-rige Lena fra Tyskland. Med en sang som raskt vil vre glemt. Slik sett er alt i vanlig gjenge.

Det gjenstr bare si at NRK gjorde en kjempejobb. Teknologien grenset inn til det overnaturlige, og de tre programlederne var s profesjonelt dyktige at manskulle tro at de hadde gjort det samme mange ganger tidligere.

N gjelder det bare at de norskeTV- og radiokanalene fortsetter spille "My heart is yours". Det fortjener bde personene som har laget sangen, Didrik - og vi.

Som sagt: Den er ikke blitt drligere av at den ikke gikk til topps i gr.

Kay Olav Winther d.e.