Knut Arild og Siv er sant!

Kristelig Folkeparti foretrekker Fremskrittspartiet framfor Arbeiderpartiet.

Den endelige avgjrelsen tas til sommeren en gang, men signalene er tydelige og ikke til misforst: Kristelig Folkeparti vil ha ny regjering. Partiet vil kaste den rdgrnne regjeringen til fordel for en "borgerlig" regjering.

Noen kaller den sittende regjeringen for "sosialistregjeringen". Det er selvflgelig bare tys.

Trolig finnes det en og annen sosialist i SV, men dagens Arbeiderparti er sosialdemokratisk. Det er nok de fleste SV'ere ogs nr det kommer til stykket. Og i Senterpartiet er det trolig bde sosialdemokrater, bondedemokrater - og moderate og konservative "borgerlige". Ispedd et visst antall nasjonalister med Europa-fobi.

S den rdgrnne regjeringen er ikke sosialistisk. Verken i navnet eller i gavnet. Like lite som en "borgerlig" regjering vil vre borgerlig.

For hva er "borgerlig" i dagens egalitre, klasselse samfunn?

Hyre er det nye arbeiderpartiet hevdet Hyres Torbjrn Re Isaksen p Hyres landsmte. Det var selvflgelig et forsk p bondefangeri. P samme mte som da Carl I Hagen i sin tid prvde seg med det samme valgtrikset. Men samtidig hadde Re Isaksen kanskje mer rett enn han var klar over. Om enn p en litt annen mte enn han hadde tenkt.

For i dagens norske samfunn er klassegrensene s godt som utvisket. Inndelingen i arbeiderklasse og borgerlighet kan - kanskje - fortsatt ha interesse for samfunnsforskere og historikere, men i praksis er skillene borte. Ikke forskjellen p fattige og rike. Men rubriseringen og plasseringen i samfunnsklasser er uten mening i den moderne velferdssamfunnet.Ogs klasseflelsen er borte. Og de som ser seg tjent med tviholde p klassedelingen, har problemer med definere klassene og ppeke hvor klassegrensene gr.

Inndelingen i sosialistiske og borgerlige partier er derfor meningsls. Og helt uten verdi for den som sker orientere seg i det politiske landskapet. Kroppsarbeidere stemmer Hyre, og nringslivsledere Arbeiderpartiet. Den som stemmer "sosialistisk" - i praksis alts sosialdemokratisk - i dagens Norge sttter automatisk en rekke ideologiske holdninger og praktiske politiske lsninger som tradisjonelt har vrt oppfattet som "borgerlige". Og den som stemmer "borgerlig", fr tradisjonelt sosialdemokratiske lsninger med p kjpet. Ja, sannsynligheten taler for at mye av det som i renes lp har ervervet seg plass i det norske Hyres ideologi, av konservative f.eks. i USA, vil bli betraktet som ren sosialisme - eller endog kommunisme.

De gamle begrepene som var tjenlige i klassesamfunnet, er uegnet som beskrivelser og politiske vegvisere i dagens Norge. Nr partiene, politikerne og mediene fortsatt bruker dem, skyldes det trolig delvis at de ikke har innsikt og energi nok til tenke nytt, og delvis at de ser seg tjent med bruke de gamle begrepene - ikke bare p tross av at de er tilslrende, men fordi de er tilslrende. Polariseringen gjr det enklere markere forskjeller. Og enklere for velgerne velge. Mener partiene. I alle fall hevder de det.

Men i praksis er det selvflgelig motsatt. Uklare begreper gjr valget vanskeligere. Fordi velgerne risikerer f noe helt annet enn det de tror de vil f.

Som f.eks. nr de stemmer p Kristelig Folkeparti. Da fr de Fremskrittspartiet og Siv Jensen med p kjpet - hvis hyresiden skulle komme i posisjon til danne regjering. For sannsynligheten for at det skal bli ny regjering uten Siv Jensen, er mindre enn liten. Det skjnner trolig Kristelig Folkeparti ogs. Vi vil ikke vre sttteparti en gang til, sier Siv. Vi sttter bare regjeringer vi er med i. S da kan Knut Arild si hva han vil. nsker han regjere, m han regjere sammen med Siv.

Skal det bli en hyreorientert regjering uten Fremskrittspartiet, m det skje et under. N er jo egentlig Kristelig Folkepartis eksistens basert p troen p undere - m.a.o. p at det natturstridige skjer bare man tror sterkt nok. I dette tilfelle tror jeg nok at underet vil utebli.

Nr n Kristelig Folkeparti snur ryggen til Arbeiderpartiet og orienterer seg mot hyre, betyr det at det sier seg villig til krype til kys med Fremskrittspartiet. Det er for s vidt helt OK. Det bidrar til en polarisering - in casu en todeling av det politiske landskapet som blir ryddigere og tydeligere. Velgerne vet hvem de har med gjre. Mange av oss vil ikke savne de skalte mellompartiene. Som riktignok gir velgere med spesialoppfatninger mulighet til markere egenart, men som ikke alene har noen politisk innflytelse.

Jeg hper bare at Kristelig Folkeparti vet hva det gjr - og hvilke konsekvenser valget av partnere fr. Jeg regner med at Hareide har studert eget partiprogram og sammenholdt det med ideologien og de politiske mlene til samarbeidspartnerne. M.a.o.: At han har klart for seg hvilken politikk han og partiet hans sttter og hva slags samfunn han bidrar til utvikle.

Hvis i en slik situasjon skulle falle p svare at vi str sjlvsagt p vrt eige program og vil arbeida for dei lysingane som vi finn riktige, s er han i overkant naiv. Skulle Siv Jensen - og for den saks skyld, Erna Solberg - sl en strek over sine politiske ml for imtekomme og tekkes Kristelig Folkeparti?

Tror Knut Arild Hareide og partiet hans det, har de en lei overraskelse i vente.

Kay Olav Winther d.e.


Hacking en alvorlig forbrytelse

Kripos har siktet to ungdommer for hacking. De skal i flge pressen ha rettet omfattende datangrep mot bl.a. Norsk Tipping, DNB og politiet. Etter sigende ble de avslrt av andre hackere.

Elektronisk databehandling er en viktig del av samfunnsmaskineriet. Innbruddi datasystemene for forrsake uautoriserte endringer, hente ut data elller forve deleggelse, er alvorlige anslag mot fellesskapet. Forsk p innbrudd og fullbyrdede innbrudd og derav flgende skadeverk m straffes hardt.

Det er grunn til sprre om unge mennesker med mer datakunnskap enn vett og ansvarsflelse, vet hvor alvorlige deres anslag mot datasystemene er. Enkelte ser p datainnbrudd som en avansert form for sport - nrmest som et spill. Et spill hvor klktige, kunnskapsrike ungdommer slss mot en anonym, ansiktsls motstander som har de fleste fordelene p sin side. Desto strre blir triumfen nr motstanderen kan lures og nedkjempes - kanskje til og med uten at han vet at han er med i spillet.

Jeg har snakket med personer som bruker tid og krefter og penger p utvikle hackingsystemer og p bryte seg inn i nettsystemer hvor de ikke har lovlig adgang. De legger ikke skjul p hva de driver med. Og de kan ikke forst mine og andres fortrnede reaksjoner.

Nettsteder med drlig sikkerhet fr ikke annet enn det de fortjener, mener de, og snakker pent og med entusiasme om hvilke dumheter og ulovligheter de har vrt med p. De omtaler sine bravader som om det skulle dreie seg om en virtuell "virkelighet" - om dataspill.

Det skremmende - og tankevekkende - er at dette erpersoner som ikke engang ville drmme om foreta et reelt, fysisk innbrudd i de lokalene hvor dataanleggene er plassert. De forstr penbart ikke at den elektroniske dabehandlingen og programvaren som benyttes, er en integrert og helt ndvendig del av den fysiske virkeligheten og et redskap i arbeidet med f samfunnet til fungere.

Den mangelen p innsikt og etikk som dataforbrytelsene representerer, skyldes trolig flere - til dels samvirkende - forhold. Frst og fremst et forsmt fokus p samfunnsrelatert etikk og moral generelt. Men ogsen total forsmmelse av opplring i hvilken samfunnsfunksjon elektronisk databehandling har. Og mangel p dataetisk oppdragelse. Ikke bare i skolen, men i hele samfunnet.

De seneste to-tre 10-rene har den elektroniske databehandlingen invadert arbeidslivet og privatsfren. Den har kommet som kastet p oss. Uten at vi har vrt mentalt og moralsk forberedt p de utfordringene som dette nye hjelpemidlet stiller oss over for. Myndighetene har bare latt det skje. Uten drfte utfordringene. Og uten forske motvirke og forebygge skadevirkninger. Det er som om vi skulle sluppet bilen ls i samfunnet uten lover og regler - og uten en opplring og oppdragelse til ansvar i trafikken.

PC'er og Mac'er har pnet en helt ny verden for oss, i arbeidslivet, i samfunnsforvaltningen - og som medium for spill og lek og moro. Skillet mellom samfunnsnyttig virksomhet og spill og lek er blitt uklart. Dette har flyttet vre moralske stabbesteiner og tilslrt grensene mellom virkelighet og virtualitet. Fenomener som ikke aksepteres i samfunnet forvrig, drives penlyst p "nettet". I enkelte miljer er tyveri en "respektabel geskjeft". Folk forsyner seg uten motforestillinger og drlig samvittighet med resultatene av andres utviklingsarbeid. Kulturelle ytringer som f.eks. musikk, stjeles i stor skala under begreper og betegnelser som tilslrer at det dreier seg om tyveri.Og nr fenomenet diskuteres, er det ofte de som stjeler, som fr medienes oppmerksomhet og beundring.

To unge menn er alts n grepet og siktet for hacking. Det gjenstr se om de blir dmt. Og - dersom de er skyldige - om de fren dom som svir og str i rimelig forhold til den samfunnsskadelige virksomheten som hacking er.

Jeg antar at data-hackingog data-deleggelser ved hjelp av virusersom et flytende isfjell. Bare en mindre del syns p overflaten. Det aller meste er skjult for yet. Og det er den usynlige delen som representerer den strste faren. Dataforbrytelser er anslag mot samfunnets sikkerhet. overvke slik virksomhet er en oppgave for PST. Det burde vre en prioritert oppgave.

For ikke lenge siden gikk statsministeren ut og fortalte om regjeringens ambisjoner om legge hele statsadministrasjonens saksbehandling inn p data. Mye er gjort allerede - bde i departementene og i underliggende etater. Nringslivet og finansinstitusjonenen bruker - og er avhengig av - elektronisk databehandling. I likhet med et stadig strre antall privatpersoner. Datakriminalitet er ikke noe vi kan ta lett p.

Jo mer vi gjr oss avhengig av elektronikk og andre tekniske og teknologiske hjelpemidler, desto mer srbare blir vi. Ikke bare for tekniske feil, men for sabotasje. I stor mlestokk - og i mindre. Personer og grupper som nsker delegge - eller ikke forstr alvoret i ulovlig inntrengning og forurensning - kan utrette uopprettelig skade.

Dette m myndighetene ta p alvor. Det krever et oppdatert lovverk og en dmmende myndighet som forstr at det dreier seg om en samfunnsfunksjon av strste viktighet og betydning.

Myndighetene kan ikke mte denne utfordringen ved bare i etterkant straffe dem som har truet, trengt seg inn i eller delagtfellesskapets datasystemer. De m ogs srge for drive mlrettet opplring og bevisstgjring av alle som har adgang til bruke data. Spesielt de unge. Gjennom skolen vil man n framtidige generasjoner databrukere. Men opplringen og bevisstgjringen m ogs rettes mot de av databrukerne som har lagt skoletiden bak seg. Budskapet m spres per data, gjennom andre etermedier, via aviser og blader og i trykksaker beregnet p ulike brukergrupper.

Noen vil trolig mene at dette er en naiv tanke. Og at personer med sviktende vurderingsevne og ansvarsflelse ikke lar seg pvirke av informasjon og holdningsskapende misjonering.

At noen vil vre immune mot argumenter, er sikkert riktig. Slik er det p alle livets omrder. Lover, regler og oppdragelse preller alltid av p noen. Men vi legger ikke ned skoler og slutter ikke med oppdragelse av den grunn. Vi m tro p at kunnskap kan formidles, og p atoppdragelse virker. Det er grunnlaget for kunnskapsoverfringen og holdsskapingen i et moderne, avansert samfunn.

S ogs nr det gjelder nye samfunnsfenomener som bruk av elektronisk databehandling. Vi har forsmt oss og latt anarkiet gripe om seg. Konsekvensene er store, og kan bli enda strre. N m vi lre av vre feil og rette opp forsmmelsene. Men det br skje raskt. Og det vil kreve helhjertet innsats fra myndigheter og medier.

Anslaget mot regjeringskvartaletforteller oss hva enkelte kan finne p for ramme samfunnet. Det elektroniske databehandlingssystemet ligger laglig til for angrep. deleggelser kan f store flger. La oss vre fre var og ikke vente til noe skjer. La oss gjre noe n.

Kay Olav Winther d.e.