Erna - og det ste liv til sjs

Erna forbereder seg p danne regjering. Det gjr hun ved sitte mest mulig stille i bten s den ikke skal kantre - eller noen falle uti.

Problemet er at de andre som er om bord, ikke sitter stille. De reiser seg stadig vekk og vifter med armene for bli lagt merke til. Dessuten vil de alle sammen bestemme kursen og styre. Samtidig. Derfor slss de om rorkulten s bten ruller fra side til side og stevnen peker snart hit og snart dit. Mens Erna sitter og holder seg fast, og innbitt sier til seg selv at hun nok skal ta roret nr tiden er inne,og at alt skal g bra.

De mest hyrstede og aktive er Siv og matrosene hennes. Dere kan ikke seile noe sted uten meg, og hvis jeg ikke fr det som jeg vil, gr jeg i land, sier hun. Vel vitende om at Erna vil finne seg i nesten hva som helst bare hun fr kalle seg kaptein. Hvor bten skal, er ikke s viktig for Erna. Navigare necesse est. Derfor stiller Siv ultimatum. Det ene etter det andre. En regjering som administrerer bompenger, kan hun ikke sitte i. Og asylordningen som pner grensene for mennesker som ikke er som oss, men gjerne vil spise av kaka vr, vil sterke krefter blant mannskapet hennes, ha avviklet.

Innvandrersprsml er viktige for oss. P dette omrdet har vi ikke noe gi, sier fotfolket hennes, som vil lse problemet med tilstrmmingen av fremmede ved opprette asylmottak i utlandet. Bare de som har ftt oppholdstillatelse, skal slippe inn i Norge.

Hyres sosialpolitiske talsmann, Bent Hye, liker ikke Frp-forslaget. Ikke aktuelt, sier han. En slik ordning vil bryte med internasjonale regler. Dessuten vil skemulighet fra utlandet, ke tallet p asylskere betraktelig- ikke minske det.

Det bryr ikkeikke Frp seg om. Nr det har satt seg noe i hodet, holder det p sitt. Gjennomfrbare og kloke eller ikke, forslag om begrense innvandringen, er Frps trumfkort. Det har de ikke tenkt gi fra seg - uansett hva Erna og hennes drabanter mener. Innvandrings- og asylpolitikk er et omrde der Frp forventer gjennomslag i eventuelle regjeringsforhandlinger, sier Siv. Erna kan bare begynne glede seg.

Ernaskal i det hele tatt f litt av hvert henge fingrene i hvis de bl vinner valget. Nr Knut Arild, Trine og ikke minst Siv nekter "avlyse" sine programmer og tar som en selvflge at en felles regjering skal fre deres politikk p omrder som er viktige for dem, kan ikke Erna lenger sitte rolig i bten og gjre seg s liten og usynlig som mulig. Fr eller sidenm hun st fram og ta standpunkt. Upopulre standpunk. Hun m si til skaphalsene at det der er for rabiat. Det kan du ikke f gjennomslag for. Og du Siv, m hun si, det er noe som heter handlingsregelen. Den m du flge. Vi skulle alle gjerne brukt mere penger, men det ville skade landets konomi. Du m derfor sette tring etter nring. Som oss andre - og som regjeringen til Jens. Noe frislipp kan vi ikke ha.

Nr denne fighten skal tas, skulle jeg gjerne vrt en flue p veggen.

Trolig blir ingen ting avklart fr valget. Velgerne burde ftt vite hva de kan vente seg, men det ville vrt taktisk uklokt. Inntil videre kan de derforstemme og tro at en bl regjering vil gi dem alt de vil ha.P en gang. F. eks. bde skattelette og sterkeresatsing p eldre og barn og forskning og helse og samferdsel og en lang rekke andre viktige samfunnsomrder.

Flertallet i velgermassen ser ikke ut til bry seg, s hvorfor skulle Erna, Siv, Knut Arild og Trine rive dem ut av illusjonen - fr det er absolutt uunngelig?

De penbart uforlikelige uenighetene de bl partiene i mellom, burde imidlertid f velgerne til vkne. I alle fall de mest oppegende av dem. Skulle Erna ogSiv f flertall, m de som den ambisise prinsessa i eventyret om Askepott, kutteav en t her og en hl der for f skoen til passe. Uansett hvordan det gr med KrF og Venstre, vil det vre Erna og Siv som bestemmer. Og Siv har ingen intensjoner om la seg overstyre. Velgerne vil derfor under enhver omstendighet f noe annet enn det de har stemt for f.

Noen framtrendende Frp-ere skjnner hvor det brer hen. De frykteratHyre vil sette bom for flere av de sakene som er viktigst for Frp, og at partiet vil mtte betale en for hy pris for g i regjering. Se p SV, sier de. Nestleder Ketil Solvik Olsen liker ikke uttalelsene, og ber dem tie stille og flge lederen.Taktisk sett er detSolvik Olsen som burde tie. Grasrota gir Siv den ryggdekningen hun trenger for skremmeErna ytterligere med at for mange nei kan velte regjeringsprosjektet.

Siv vil i regjeringsposisjon - men ikke for fre Hyrepolitikk. Enn si Kristelig Folkeparti- eller Venstre-politikk. Faneflukt vil vre "drepen" for henne. Hun har derfor ikke s mye gi. Verken nr det gjelder innvandringspolitikk ellerbrudd p handlingsregelen. Eller andre viktige markeringssaker.

Erna derimot er avhengig av en eller flere av de andre. Spesielt av Siv, men i ytterste ndsfall ogs av Knut Arild og Trine. Erna kan nok danne regjering sammen med de to sm, men det vil vre en regjering p Sivs nde. Og det vil sannsynligvis ikke bli noen lystseilas, men heller en sjanseseilas i brtt og brenning gjennom urent farvann.

Jens og hans rd-grnne prosjekt har vrt nederlagsdmt tidligere. Ved flere anledninger. Men nr alvoret har gtt opp for dem, har velgerne skjnt sitt eget beste. Jens har ftt fornyet tillt.

Forhpentlig fr han tillit p ny. S slipper Erna forske skape et regjeringsprogram av partiprogrammer som ikke lar seg forene, og en samarbeidsenhet av partier som alle tviholder p sin individuelle egenart, og halsstarrig erklrer at de ikke kan gi avkall p selv de mest rabiate delene av sine programmer.

Og s slipper Norge gi seg ut p en politisk og konomisk sjanseseilas i et Europa somer hardt skadet av konomisk liberalisme. Norge er en y av velstand og sosial likhet i et hav av arbeidsledighet og fattigdom. Det skyldes vr oljerikdom - men ogs mten rikdommen forvaltes p. La oss holde fram som vi stevner. Vi trenger ikke Erna og Siv til eksperimentere med vr trygghet.

La oss derforbruke bdehodet og hjertet p valgdagen ogfornye mandatet til Jens og hans mannskap.

Kay Olav Winther d.e.


Au pair - familiemedlem, hushjelp eller privatisert hjemmehjelp?

Au par-ordningen var i utgangspunktet tjenlig og bra. Den gav unge mennesker anledning til utenlandsopphold og sprkstudier mot at de hjalp til i huset p lik linje med familiens vrige medlemmer - passet mindre "ssken", redde opp og tok sin trn ved komfyren og oppvaskbenken.

At gjesten bor au pair betyr p likefot - alts ikke som underordnet eller tjener, men med plikter og rettigheter som enav familien.

S lenge ordningen i hovedsak omfattet ungdommer fra "velutviklede, rike land" som tok opphold i andre "rike" land, fungerte den stort sett etter forutsetningene. Au pair-jentene - for det var i all hovedsak jenter som dro ut - lrtesprk etter "naturmetoden" og ble kjent med fremmede kulturer og kom hjem med kunnskaper og erfaringer som var dem til nytte senere i livet.

Mange hadde stiftet berikende personlige kontakter og holdt kontakt med familiene de hadde bodd i. Og flere endte opp som studenter i landet de hadde vrt au pair i.

Hadde ordningen fortsatt slik, kunne den fortsatt hatt noe for seg. Etter hvert er imidlertid au pair-ordningenblitt noe ganske annet enn opprinnelig tenkt. I dag er den - i alle fall i Norge - stort sett blitt en ordning som forsyner norske familier med billig arbeidskraft. Au pair-ene er i alt for mange tilfelle ikke lenger likestilte familiemedlemmer, men hushjelper og tjenere. Med lange arbeidsdager, luselnn og lite fri. De er ikke unge heller, men voksne familieforsrgere fra fattigere land enn Norge. Billig arbeidshjelp for velstende nordmenn, og velkommen inntekt for underbetalte tjenestefolk som vet at de blir utnyttet, men i mange tilfelle har det enda verre i hjemlandet. Og derfor finner seg i de uverdige arbeidsforholdene uten kny. Eller de lider i stillhet og lengter hjem.

I Dagens Nringsliv for 29. april skriver en norsk au pair-vert: "Som aleneforelder med arbeid uten vanlig arbeidstid ville jeg aldri kunnet forsrge familien om vi ikke hadde au pair. Dette gjelder flere aleneforeldre. ansette en nanny etter vanlig tarifflnn ville vrt uaktuelt." Hun ber derfor om at ordningen ikke legges ned.

Her setter verten fingeren p sakens kjerne - kanskje uten egentlig skjnne det. Hun bekrefter at au pair-personen ikke er en likestilt person i familien, men en arbeidstaker som avspises med kost og losji og lommepenger. Alts en hushjelp som blir behandlet slik hushjelper stort sett ble behandlet i Norge p 1800- tallet og p 1900-talletfr 2. verdenskrig. Forskjellen er bare at dagens hushjelper kommer fra fremmede land, mens de den gangen stort sett var fattige, norske ungjenter som kom inn til byene fra landsbygda.

N har den konservative tenketanken Civita - som kaller seg liberal tankesmie - funnet ut at au pair-ordningen er s effektiv og billig at den ogs br kunne brukes i eldreomsorgen. Godt forslag, uttaler den daglige lederen i Seniorsaken, Tore Henning Larsen, og hopper p limpinnen med begge beina. Han tror at den fins mangeau pairer som gjerne vil komme til Norge for jobbe for eldre. Ja, han bruker i flge Dagsavisen, ordet jobbe - tilsynelatende uten motforestillinger eller blygsel.

Prosjektleder Mathilde Fastingi Civita er ogs prisverdig pen om hvaCivitahar i tankene - eller p ambolten.Hun snakker ikke om likestilte familiemedlemmer og kulturutveksling, men konsentrerer seg om"fremtidens behov for hjemmebasert hjelp til eldre". I den ordningen hun og Civita har smidd, er au pair-personens status som "familiemedlem" totalt vekk. Hun kaller lommepenger, reisetilskuddog annen konomisk kompensasjon for lnn og mener at au pair-personen skal ha "en arbeidsdag p fem timer". Alts ikke familiemedlemstatus, men et regelrett underbetalt arbeidsforhold.

Dette vil i mange tilfelleinnebreen skyhy lnn sammenlignet med det mange av au pair-ene kan f i sine hjemland, mener hun.

Det har hun nok rett i. Det er imidlertid irrelevevant. Arbeidstakere i Norge skal ha "norsk" lnn. Sosial dumping skal vi ikke ha. Av hensyn til de som rekrutteres utenfra, og av hensyn til norske arbeidstakere som risikerer f sine tariffavtaler undergravd. Vi nsker ingen lure knep. Ikkesnedige krumspring og ikke utenlandskebyrer som srger for arbeidsavtaler som gir utenlandske arbeidere drligere arbeidsvilkr og lavere lnn enn norske tariffavtaler tilsier. Det hjelper ikke kalle yrkesgrupper noe helt annet enn det de er. En hushjelp eller en arbeider i helse- og omsorgsektoren er ikke en au pair - uansett om de er innlosjert hos klienten eller ikke. Og uansett hvordan Civita varmer opp og vrir og vrenger og hamrer p godset for f det til se ut som noe annet enn det det vitterlig er.

Mot slutten av innlegget i Dagsavisen 27. mai, ser Civita-forskeren ut til oppdage hulheten i tankesmias eget forslag. Der skriver hun at de skalte au pairene i eldreomsorgen - som hennes arbeidsgiver alts er gtt i bresjen for - etter hennes syn "burde ... vrt behandlet som arbeidsinnvandrere, slik at de kunne arbeide en vanlig norsk arbeidsdag og ftt lnn deretter. Dermed kunne de betalt for blant annet kost og losji og andre kostnader som i dag dekkes av arbeidsgiver. Det ville ogs hatt den fordelen at arbeidsforhold og bosted ble adskilt og behandlet uavhengig av hverandre."

Nettopp. Dette er sunn sans.

Men logikken glipper nr hun halsstarring omtaler arbeidstakere somau pair , og argumenterer for at vedkommende etter Civitas opplegg, kunne"hatt flere arbeidsforhold og kanskje fordelt sin tid mellom to eller tre arbeidsgivere".

M.a.o.: Det Civita foreslr, er ikkeannet ennarbeidsoppgaver og arbeidsordninger som vanlige norske hjemmehjelpere har i dag.Civita vil imidlertid kalle de ansatteau pairer. Skjnt, tankesmia vil ikke haen tradisjonell au pair ordning. Den nsker en ordning som pner forprivatisering av hjemmehjelpsordningen!

Her stikker hestehoven fram: "Om staten eller kommunen vil, kan man ogs innfre sttteordninger for eldre som nsker benytte slik hjelp og ikke bruker kommunens hjemmehjelp, eller man kan gjre som i Sverige, innfre RUT- og ROT-fradrag. Det er i dag mest populrt blant svensker over 75 r. Slike fradrag vil innebre en skattesubsidiering mot at den eldre selv har arbeidsgiveransvaret. Kommunens hjemmehjelpstjeneste vil kunne f avlastning for enklere oppgaver en au pair kan utfre, men au pairen kan selvsagt ikke ivareta medisinske pleiebehov."

Der slapp katta ut av sekken. Det Civita vil, er bruke au pair-ordningen som en fot i drsprekken for komme innenfor med tiltak som fremmer privatisering. At det offentlige dermed kommer "billigere" fra det, er en bonusfor enhver konservativ som gjerne ser at kommunene bruker mindre av "skattebetalernes penger". Om de samme pengene betales til private entreprenrer, er tilsynelatende ikke fullt s betenkelig. Og fattige utlendinger kan sikkert kjpes billigere enn bortskjemte norske helse- og omsorgsarbeidere. S alt i alt ...

Alts en vinn-vinn-situasjon - synes penbart Civita. Vi fr billigere eldreomsorg, og arbeidstakere fra fattigere land tjener langt mer enn de ville gjre i hjemlandet.

Ideen fenger nok hos noen. Seniorsaken ser f.eks. allerede ut til ha gtt p limpinnen.

Og snart er det valg.

Kay Olav Winther d.e.