Petter Northugs bravader

Petter Northug har kjørt bil i fylla. Promillen er foreløpig ukjent, men han totalvraket bilen, lot en skadd person sitte igjen, mens han selv forlot ulykkesstedet. For dette skal Petter Northug straffes. Som enhver annen som har gjort seg skyldig i samme forbrytelse. For det er en forbrytelse det dreier seg om. Ikke en rampestrek eller forseelse som vi kan bære over med - av takknemlighet for hva han har gitt oss i skiløypa.

 

Om drikkingen og den ansvarsløse kjøringen skal få konsekvenser for Petter Northug som idrettsutøver, er jeg mer usikker på. Eller mer presist: Etter min mening bør ikke Skiforbundet opptre som domstol og tildele ham ekstra straff. Han drakk seg ikke full og kjørte i fylla i egenskap av idrettsutøver, men som "privat person". Han skal dømmes av rettsvesenet. Ikke av idrettens organer.

 

Petter Northug har valgt å stå utenfor skilandslaget. Det kan bare tolkes på én måte: Han vil ikke dele sponsorinntektene med dem som hjalp ham opp på toppen av seierspallen. Og: Kanskje mener han at han har større sportslig utbytte av å trene for seg selv, enn sammen med de andre representasjonsløperne. Etter som han selv vet best. 

 

Petter Northug må ha vært skuffet etter OL i Sotsji. Der gjorde han en dårlig figur. Landslagsledelsen gav ham sjanse etter sjanse, men han presterte ikke. Det burde med all mulig tydelighet vist ham at hans soloopplegg ikke gir ønskede resultater. Den konklusjonen har han ikke trukket. Fortsatt har han ønsket å stå utenfor skiforbundets fellesopplegg og å ha egne sponsorer. Forbundet har tilbudt ham hjelp i den situasjonen han - i dobbelt forstand - har kjørt seg inn i. Petter Nordthug har ikke bestemt seg for om han vil ta i mot. Han vil fortsatt stå alene - og være uavhengig. Så sant det går.

 

Nå spørs det hva sponsorene sier. Ønsker de fortsatt å ha sine firmaer og varer knyttet til og assosiert med Petter Northug? Hvor mye verdt som markedsfører er Petter Northug etter den skuffende innsatsen i konkurransesesongen 2013-2014 og etter fyllekjøringen som heldigvis endte i autovernet og ikke i en møtende bil? Å fortsette sponsingen er ikke nødvendigvis en solidaritetshandling. Det kan fort vise seg å være dårlig forretning.

 

Skal man nå toppen i idrett, må man trene. Hardt og vedvarende. Hele året. Toppidrett er et blodslit. Langrenn er ingen stor idrett på verdensbasis. Men også i små idretter er konkurransen hard. Fysiske og mentale forutsetninger, eller såkalt talent, er ikke nok. Man må trene - på hverdager , i helger og når andre tar ferie og hygger seg. Og forsake mye.  Petter Northug har vunnet mye. Er han fortsatt sulten nok til å overvinne motgangen, reise seg etter fyllekjøringen, og yte det som er nødvendig for å bli en toppløper igjen?

 

Poker og "guttemoro" gir ikke gull i langrennssporet.  Petter Northug har sikkert ment at han vet hva han gjør. At pokerspill, alkohol og fest ikke hindrer ham i å prestere. Han skal begynne treningen for alvor i mai. Det holder. Kanskje det ublide møtet med autovernet i Trondheim, kan få ham til å innse at han mangler selvinnsikt og selvkontroll. Slik han flere ganger har vist ved å snu ryggen til og vandre grinete av banen når han ikke har fått det til i løypa. Eller ved å "dasse" likegyldig i mål med stavene slepende etter seg for å demonstrere at han gir pokker. Bedre selvinnsikt ville være å ønske. Ikke først og fremst for nasjonens og langrennssportens del, men for Petter Northugs del.

 

Det kreves brede skuldre og god rygg for å bære medgang og suksess. Det skal enda mer til å bære motgang. Innsatsen i den konkurransesongen vi nettopp har lagt bak oss, har plassert Petter Northug i den store gruppen av "midt-på-treet-løpere". Han er ikke lenger en ener. Selv om landslagsledelsen, enkelte journalister og det store publikum ikke har tatt det inn over seg. Fyllekjøringen har gitt Petter Northug et alvorlig skudd for baugen. Mer enn halvparten av den norske befolkningen sier riktignok at den fortsatt har tillit til ham.

 

Men på hvilket grunnlag? Fordi han var god en gang? På tross av at han siste sesong verken oppfylte sine egne, landslagsledelsens eller publikums forventninger? Og: Vil fascinasjonen og tilgivelsen vare? Når folk får tenkt seg om? Og kanskje innser at det er et medieskapt bilde de har sympati for?

 

Nå har Petter Northug startet treningen. Med journalister og fotografer på slep har han tatt fram rulleskiene og latt seg forevige som sulten idrettsutøver som nærmest lover å hevde seg i skisporet neste sesong. Slik forsøker han å flytte medienes og publikums fokus fra fyllekjøreren til idrettsutøveren. Greit nok - som mediestrategi. Men vi vet hva som har skjedd. Og kommer stadig til å bli minnet om det. Hvis alle er like for loven, venter en rettssak. Og soning. Takler han denne utfordringen? Mentalt? Og får han trent? Eller går vi mot nok en vinter med beskjedne resultater, hvor oppstyret omkring drikkingen og kjøringen blir brukt som forklaring på at han heller ikke nå lykkes med å gjeninnta plassen øverst på seierspallen?

 

Jeg ønsker idrettsutøveren Petter Northug all mulig framgang og suksess. Men jeg tillater meg å tvile på at han blir noe bedre neste sesong enn han var i den siste. Jeg tror rett og slett at hans tid er over. Ingen blir mer fornøyd enn meg om han gjør denne spådommen til skamme. Men hvor stor sjanse er det for det?

 

Kay Olav Winther d.e.