Fremskrittspartiets dobbeltspill og "den Sandbergske parlamentarisme"

Fremskrittspartiet sitter i regjering, men opptrer samtidig som opposisjonsparti nr det passer. Slik prver partiet fbde i pose og sekk.

Det er ikke noen drlig strategi for et populistisk parti. Det gir mulighet til distansere seg fra alle upopulreforpliktelser som regjeringsdeltakelsen medfrer, samtidig som partiet kan innkassere ren for de populre tiltakene regjeringen setter i verk. I tillegg kan Per Sandberg, Kristian Tybring Gjedde og de andre erkepopulistene ustoppelig argumentere for politiske lsninger som Fremskrittspartiet er alene om. Slik kan medlemmer og velgere avholdes fra vende partiet ryggen i frustrasjon og skuffelse.

Populistene i partiet gr trolig p denne dobbeltmoralske "forklaringen". De har neppe valgt parti med intellektet, men trolig mer sannsynlig ut fra mageflelse og sympati med partiets skepsis mot innvandring og innvandrere.Det er ikke noe suspekti det. Folk m f velge parti ut fra hvilke kriterier de vil. Det er hellerikke noe galt i bli skuffet over at det partiet man har valgt, i regjering - ndt og tvunget -frer en helt annen politikk enn det har gtt til valg p. Det er en rlig sak.

Det som ikke er verken i orden eller rlig, er at Fremskrittspartiet motarbeider regjeringens politikk. Norge styrer etter det parlamentariske system. Folket velger nasjonalforsamlingen, og regjeringen m ha flertallet i Stortinget bak seg. Sagt p en annen mte: Regjeringen m ha Stortingets tillit. Kan ikke regjeringen handle i samsvar med Stortingets beslutninger m den ta konsekvensen. Fr den Stortingsflertallet mot seg, m den g av. Det er en parlamentarisk ndvendighet.

I saken om de syriske flyktningene har de vrige partiene et annet syn enn Fremskrittspartiet. Vi m forutsette at Fremskrittspartiets leder og de andre Frp-representantene i regjeringen i sak er enige med eget parti. De har dermed ftt Stortingsflertallet mot seg. Kan de ikke bidra til sette Stortingets vedtak ut i livet, m de g ut av regjeringen. Partiet m bryte regjeringssamarbeidet med Hyre. Regjeringen m g av.

Men Fremskrittspartistatsrdene vil ikke g av. De vil fre opposisjonspolitikk fra regjeringskontorene. trekke seg ut av regjeringssamarbeidet vil vre et altfor stort nederlag. Siv Jensen og partiet hennes har arbeidet altfor hardt altfor lenge for komme inn i regjeringskontorene til at de vil kaste kortene, pakke snippesken og g fordi de er p kant med Stortingsflertallet. Da fr heller parlamentarisk skikk og praksis vike.

I desperat leting etter en veg ut av ufret, har Fremskrittspartiet lansert forslag om en folkeavstemning om mottaket av syriske flyktninger. Partiet vil sette Stortingets vedtak p vent, og la mannen og kvinnen i gata overprve det Stortinget har bestemt. Riktignok har vi i Norge et representativt demokrati, og ikke referendum, men det m vi da kunne se bort fra, mener tydeligvis partileder Siv Jensen, nestlederPer Sandberg og partiet deres. Det parlamentariske prinsipp m ikke f st i vegen for at Fremskrittspartiet fortsetter i regjering samtidig som det med alle krefter og knep motarbeider Stortingsflertallet og egen regjering.

Vi hadde en gang "den Hnsvaldske parlamentariske" oppkalt etter Arbeiderpartiets parlamentariske frer Niels Hnsvald. N har Fremskrittspartiets parlamentariske leder, Per Sandberg, skrevet seg inn i historiebkene med "den Sandbergske parlamentarisme". Hnsvald plasserte makten i Arbeiderpartiets stortingsgruppe og erklrte at partiet aldri ville stemme for mistillit mot egne statsrder. Per Sandberg mener at hans parti kan sitte i regjering selv om de fr Stortingsflertallet mot seg, og at det br avholdes folkeavstemninger om saker han og partiet hans er uenig med Stortingsflertallet om. Folkeavstemninger skal alts overprve Stortingsbeslutninger som Fremskrittspartiet ikke liker. Med enfolkeavstemning i ryggen skal regjeringen kunne regjere videre p tross av mistillit i Stortinget. Et kurist forslagsom det skal bli vanskelig overg.

Mens komikken tiltar, gjr statsministeren seg s usynlig som mulig. Og det lar de andre partiene henne gjre. Utrolig nok.

N m Erna Solberg komme p banen. Hun m erklre over for Stortinget at hennes regjering respekterer Stortingsflertallets vedtak og vil sette det ut i livet. Uten reservasjoner eller "lame duck-statsrder" som avventer ogvender det dve ret til. Kan hun ikke gi en slik helhjerteterklring, m hun g av. Og gir hun en slik garanti, m Fremskrittspartiet stille seg bak regjeringen. Fullt og helt.I motsatt fall harregjeringens basis i Stortinget smuldret opp.

Arbeiderpartiet nsker trolig ikke overta regjeringsansvaret akkurat n. Men m man, s m man. Et serist, ansvarsbevisst parti tar ansvar. Derfor m Jonas kreve klar tale og garantier fra Erna. Fr han ikke det, har vi en regjeringskrise - enten Erna skjnner det eller ikke.

Dette dreier seg om to viktige saker: Ndstedte mennesker som trenger hjelp. N. Og norsk parlamentarisme. Dette er ikke saker man tyser med!

Kay Olav Winther d.e.


Hvorfor skal vi innom Oslo?

Vihar vrt noen ganger p sykehuset p Lrenskog i det siste. Vi kjrer fra Drbak om Ryen og derfra inn i Oslo fr vi tar vegen nordover til Karihaugen og videre til AHUS. Om morgenen har vi sittet i nesten stillestendek og pustet inn eksos fra et par kilometer etter Ringnes-tunnelen og helt inn i byen. Hjemover igjen har vi kjrt i like saktegende k fra ganske kort etter bygrensen p Romerike og framtil Tusenfryd.

Da vi kjrte vr vanlige rute mandag 1. juni ble vi mtt av store lystavler som kunne fortelle at kene og kaoset skulle bli enda verre. Forverringen skal visstnok vare i 5 r.

Flesteparten av dem som dagligstr i k p vegene inn til Oslo, skal p jobb i byen. Noen kunne brukt kollektive transportmidler. Men andre har ikke noe valg. Skal de komme seg p jobben, m de bruke bil.I alle fall inntil kollektivtilbudet blir smidigere, dekker flere utkanterog fr strre kapasitet.

Men det fins ogs mange bilister som ikke har noe p vegene til og fra Oslo gjre. De skal ikke til Oslo. For dem er vegen innom byen en stor ulempe.

Jeg er en av disse bilistene som forlenger kene inn til og ut av byen, enda jeg ikke har noe i byen gjre. Men skal jeg komme fra Drbak til AHUS m jeg - i likhet med et stort antall andre, kjre inn i byen og ut igjen. Det samme m jeg p hjemvegen.

Det er selvflgelig meningslst av flere grunner. Jeg bidrar til lage k og til gjre hverdagen vanskeligere for dem som m bruke egen bil for komme p jobb. Jeg forlenger den tiden de m bruke til og fra jobb. Og jeg forurenser ved kjre i k. De andre forurenser mer p. g. a. meg. Bde miljet generelt og nrmiljet tildem som bor langs vegen jeg kjrer, blir forringet av den eksosen jeg og andre kstere oser ut mens motoren gr og vi nesten ikke kommer av flekken.

Hvorfor fins det ikke en veg som trafikken fra utlandet, stfold og Follo kan bruke nr de skal til bygdene p Romerike eller enda lenger nordover? Hvorfor m tusenvis av bilister hver dag kjre innom Oslo for komme til AHUS - og tilGardermoen? Eller til Hamar, til Lillehammer og tilTrondheim?

Jeg har skrevet om saken tidligere. Flere ganger. Som tidligere lokalpolitiker i stfold og i Frogn har jeg gjentatte ganger argumentert for at det m legges en veg nordover som kan fre trafikken fra omrdene fra svenskegrensa til vestsida av Oslofjorden utenom Oslo og til Romerike og inn p vegnettet videre nordover. Men ingen tar opp tanken. Ingen ting skjer. Bilistene srfra fortsetter st i k p veg inn i og ut av Oslo. Der de ikke har noe gjre. Bortsett fra bidra til k, kaos og forurensning.

Vegmyndighetene er rlige. De sier det som det er. N skal bilistene som skal til Oslo f det enda verre i flere r framover. De kan sykle eller g - eller reise kollektivt, sa representanten for Vegvesenet da hun ble intervjuet p TV.

De som sitter i k p Ring 3 kan ikke g eller sykle. Mange kan ikke reise kollektivt heller. Men kene og kaoset kan gjres mindre ved at det bygges en veg nordover utenom Oslo. Det er et stort, tidkrevendeprosjekt som ikke lser de akutte problemene, men hvis man ikke en gang begynner, blir problemene aldri lst. Se derfor til komme i gang.

Kay Olav Winther d.e.