Mulla Krekar

Mer enn 400000 personer s programmet om Mulla Krekar p TV2. Jeg var ikke en av dem.

Ikke fordi jeg ikke ville. Intensjonene var gode nok, men jeg sovnet. P meg virket programmet alts svndyssende.

S langt jeg kunne se, dreide det seg om et heseblesende, kortpustet program med konstruert spenning. M.a.o. en typisk amerikansk "dokumentar" av B-klasse.

Selvforsvarsmekanismen trdte i funksjon, svnautomatikken slo til, og borte var amerikanernes banalisering, forenklede problemstillinger og lettvinte lsninger.

Nr det gjelder realitetene, er min oppfatning klar. Mulla Krekar er ingen forfulgt uskyldighet. Han er en forblindet islamist av verste skuffe - uvitende og med et forenklet verdens- og fiendebilde. Alts en farlig mann. Tilsynelatende uten evne til saklige overveielser. M.a.o. en fanatiker.

Slike religist nrsynte mennesker er det mange av i verden. Personer som er utenfor kontroll, og som er villige til utfre de skrekkeligste handlinger mot medmennesker som de i sin blinde tro ser p som fiender, eller en trussel mot den makt og innflytelse de har basert p religis overtro.

Selv om jeg ideelt sett gjerne skulle sett Mulla Krekar stilt for en domstol der hvor han har utfrt sine ugjerninger, ser jeg fordelen ved at han er her. Overvket og under en viss kontroll av demokratiske krefter.

Det fr heller koste oss noen kroner. holde denne mannen i passivitet, er verdt bde bryet og pengene.

Vi fr bare hpe at de norske myndighetene ikke lar seg overmanne av den generelle naiviteten som preger mange "progressive", veltalende og velartikulerte mennesker, som gjr en dyd av ikke se skogen for bare trr, og atmyndighetene - ikke bare i navnet, men ogs i gavnet - ser til at mullaen ikke kan drive sin tvilsomme virksomhet fra sitt asyl i et oftest altfor godtroende Norge.

Jeg synes utenriksministeren har gitt et saklig og vel ballansert uttrykk for hvordan norske myndigheter ser p - og br se p - den aktuelle situasjonen og mulighetene for f Krekar utvist til Irak. Ingen br f stresse fram en lsning som ikke er i samsvar med de etiske holdningene og verdiene som gjelder for norsk politikk. Vi har nok med en Trotskisak. Det er ingen grunn til fye skam til skade ved skaffe oss en til.

Derfor kan vi ikke ta noen sjanser. Amerikansk press eller ikke. Forelpig m Krekar f bli. Hvor fri han skal vre, er en annen sak. Vi gr ut fra at PST og det ordinre politiet gjr det de br gjre i en situasjon som denne. Naiviteten og snillismen m ha sine grenser.

Men vi sender ikke folk i dden. Ikke en gang folk som synes at norske sivilister er et greit ml for terror. Vi er nemlig siviliserte. Til forskjell fra enkelte andre.

Kay Olav Winther d.e.

Ny politikerhets

VG lar det skinne igjennom at stortingsrepresentantene etter avisas mening skor seg p diettpengene de fr utbetalt. De mottar nemlig diettgodtgjrelse 330 dager i ret, kan avisa fortelle. Uansett om de er p reise eller ikke. Bare i Juli og fire dager til, fr de ingen diett, for da har de ferie.

Stortingsrepresentanter som bor mer enn 4 mil fra Stortinget, regnes som pendlere og fr 182 kroner dagen. De som bor nrmere, fr 78 kroner. Forskjellen skal dekke merutgiftene ved ha to husholdninger. Dietten til dem som bor hjemme, skal dekke merutgifter til ett mltid. Pengene, som er ment dekke merutgifter til mat p jobb, blir ogs utbetalt i helger, og i ferier.

Og det er ikke nok med det. Stortingsrepresentantene fr i tilegg gratis stortingsleilighet og gratis reiser. De m m.a.o. ikke betale for gjre jobben sin. Og dietten til dem som ikke er pendlere, er skattefri hvis representanten jobber mer enn 12 timer. Dietten til pendlerne er skattefri dersom stortingsvervet gjr det ndvendig for representanten oppholde seg p et annet sted enn hjemstedet.Og: Nr stortingsrepresentantene er p reise, fr de i tillegg diett etter faste satser.

Nr en stortingsrepresentant fr reisediett, skal det skattes av de daglige diettpengene representanten fr for spise i Oslo, kan avisa fortelle med Stortingets administrasjon som kilde.

Jeg kjenner ikke reglene godt nok til ha en mening om ordningen br gjennomgs og eventuelt revideres. Jeg vet ikke hvor mye den betyr i form av "inntekter" for den enkelte representant i lpet av et r heller.

Men jeg vet at stortingsvervet ikke er noen 9 til 4 jobb. De fleste stortingsrepresentantene str p og skjtter vervet som politisk ombud langt ut over normal arbeidstid. Bde nr Stortinget er samlet og ellers.

Hvis Riksrevisjonen- eller Stortingets administrasjon- hadde gjennomgtt ordningen i det stille for finne eventuelle skjevheter og for rette p dem, ville det vrt p sin plass.

Mten VG hndterer saken p, er imidlertid langt fra heldig. Avisa bidrar p ny til undergrave tilliten til det representative demokrati, og gir personer som vet lite, men har mange fordommer, inntrykk av at politikerne er noen sleipe egoister som frst og fremst er opptatt av mele sin egen kake; noen korrupte og halvkriminelle slabbedasker som vi godt kan klare oss uten - for de tenker bare p stappe i egne lommer.

Og hvem m betale?

Jo, det er vi, det. Den alminnelige mann og kvinne. Vi som ikke har s mye fra fr. Vi m f p feite, grdige politikere, som snakker mye, men gjr lite. S har vi egentlig bruk for dem?


Enten skjnner ikke VG hvilke krefter bladet gr rend for. Eller s gir de blaffen.

Trolig er de mer opptatt av lssalg enn av vre samfunnsnyttige.

At politikerhetsing og politikerforakt opptar folk og dermed selger aviser, er det ingen tvil om. Alt som bygger opp under og "bekrefter" folks fordommer, selger.

Og de fordmte politikerne vet vi jo hvor vi har, ikke sant? Jeg kjenner en fyr som har litt greie p det der. Han kan fortelle om en stortingsrepresentant som ...

I september er det stortingsvalg. Da fr vi se hvordan valgdeltakelsen blir. Hvor mange som tar seg bryet med stemme p politikere som frst og fremst er opptatt av berike seg selv.

I flge VG.

Da Stortinget i 2003 nedsatte en kommisjon for drfte stortingsrepresentantenes godtgjrelser, var det kun et av kommisjonens medlemmer som gikk inn for fjerne diettpengene.

Det viser hva slags typer vi har med gjre, ikke sant?


Kay Olav Winther d.e.

Willoch og parkering

Enkelte parkeringsfirmaer eier ikke sunn sans. Og har de det, skjuler de den godt.

Det er p tide at gribbene i bransjen mter seris motstand.

Kre Willoch er ilagt en parkeringsbot p 800 kroner for ha parkert ved en skole. Plassen var reservert Lysaker SFO.

Fritidsordningen var imidlertid slutt for dagen. Og Willoch skulle p et arrangement som skolen- som skolegrden tilhrer- stod som arrangr av.

Mens han var p skoleavslutningen til barnebarnet sitt, dukket det private parkeringsselskapet City Park AS opp og gav ham en bot p 800 kroner, kan Budstikka fortelle.

Det er et urimelig hyt belp, sier Willoch og nekter betale mer enn 500 kroner.

Med det belyser han to prinsippsprsml:

1. Br restriksjoner p parkeringsarealer i offentlig eie gjelde hele dgnet? Dvs. ogs nr den virksomheten som til vanlig disponerer plassene, ikke er i drift?

2. Hvor hyt br straffegebyret for uriktig parkering vre?

I prinsippet er det ingen forskjell p et offentlig areal som er avsatt til parkering for allmennheten, en parkeringsplass ved en skole eller en skoleplass eller et annet omrde som det offentlige eier. Omrdene kan merkes for parkering og belegges med avgift. Dgnet rundt.

Avgiftene kan ha som hensikt regulere trafikken eller skaffe hjemmelshaveren inntekter. Det m vi billister finne oss i.

Er parkeringsbetingelsene gjort rimelig tydelig kjent, og likevel oversett eller overtrdt, m vi finne oss i betale. Det kan det ikke vre tvil eller rimelig uenighet om.

Et helt annet sprsml er hvor mye parkeringen, og eventuelle overtredelser av reglene, skal koste.

Systemet m ikke bli en melkeku for grunneieren. Spesielt ikke hvis det er det offentlige- alts fellesskapet- som eier. Og s absolutt ikke for selskapet som skal hndheve reglene.

Betalingssystemet br avgjort ikke vre slik at selskapet- eller den enkelte kontrollr- tjener mer jo flere de "tar". Nr kontrollpersonalet for enkelte selskaper skriver "bter" for overtredelse av parkeringstiden fr tiden har lpt ut, ikke "ser" parkeringskvitteringer som enhver annen iakttaker uten vanskelighet kan se eller btelegger bilister som har parkert slik at de i flge kontrollrens udokumenterte pstand har "hindret" andre i bruke nabofeltet, s er vi p ville veger.

Userise selskaper med overdreven kreativ fantasi br ut av markedet. Det er det primrt oppdragsgivernes ansvar srge for. Hvis ingen engasjerer de userise gribbene, regulerer markedet seg selv.

I Brum krever kommunen kr 500,- for feilparkering, opplyser Aftenposten. Hva fylkeskommunen skal kreve for tilsvarende overtredelse, er det opp til politikerne bestemme. Det vil ikke vre ufornuftig om den flger kommunens standard. Men har fylkeskommunen vedtatt at straffegebyret skal vre 800 kroner, m nok Willoch betale.

Er de 800 kronene derimot en sats som parkeringsselskapet har bestemt, br Willoch holde p sitt. Da har han vrt utsatt for ger.

Og enda mer tvilsom blir saken, hvis eneste opplysning p stedet var at plassene var reservert SFO og verken sa noe om restriksjoner ut over arbeidstid eller straffegebyr for "misbruk".

Da ville en hver oppegende iakttaker regne med at man fritt kan bruke plassene nr SFO har fri eller ferie. rope dd bdd og smelle til med en overraskende bot p 800 kroner, er bde uriktig og uanstendig. Det er bondefangeri.

Hvis dette er situasjonen, br Willoch ikke gi seg. Han har rd til betale, men denne kampen br han ta p vegne av den "lille mann".

St p, Willoch. Og skulle du mot formodning ha oversett adekvat informasjon, har du i det minste henledet oppmerksomheten p et sprsml som angr mange. Hver dag. ret rundt.

Kay Olav Winther d.e.


Vgale tullinger

Mange mannfolk har behov for vise hvor tffe de er. De sker anerkjennelse blant kjnns- og ndsfrender - eller hos det annet kjnn. Eller de m overbevise seg selv om at de er de tffingene de gjerne vil vre. Innimellom finnes det et og annet eksemplar av det annet kjnn med samme tilbyeligheter.

Behovet ligger trolig i genene.

Hos noen av oss har kulturen lagt en demper p urbehovene. Vi er kultiverte.

Andre har i strre grad bevart urhannensbehov og adferdsmnsker. De er de mer primitive blant oss. De som kulturenhar prellet avp. Som ikke har fulgt med i den sosialiserende utviklingen.

Disse menneskene m hele tiden gjre noe dristig. Noe som bekrefter at livet er farlig, og at de mestrer farene - mentalt og fysisk. At de de er tffe og gromme gutter.

De m klatre i fjell uten tilstrekkelige sikkertsforanstaltninger, utfre halsbrekkende gymnastiske velser etter ha hoppet ut fra fly - eller lpe foran okser i Pamplona.

Dette anser de som en menneskerett. For det er deres liv ikke sant? De skal s avgjort ha seg frabedt at sofamennesket skal bestemme hva de - tffingene - skal gjre.

Men n hender det fra tid til annen - ja, ikke s rent sjelden heller - at de tffe guttene - og jentene! - kommer til skade. At de blirsittende fast p en fjellhylle og ikke kommer verken opp eller ned. Eller at de blir spiddet av et oksehorn i Pamplona.

Og da fr pipa straks en annen lyd. Da skal A-4-samfunnet til de kjedelige, fantasilse, treige og feige sofamenneskene som sker trygghet og stabilitet og ikke forstr verdien ved spenning og fare, straks stille opp og rydde opp i problemene.

Det skulle bare mangle menertffingene der de ligger med forfrysninger og sjokk etter ha klatret i Himalaia uten sikkerhet eller etter ha blitt spiddet i Pamplona.

Og snillistene - og de naive - er enige med dem. Samfunnet m jo stille opp. Vi kan ikke la dem ligge der og d!

Nei, selvflgelig ikke. Men hvem skal betale?

Det er ikke smtterier det er snakk om - hvis du skulle ha trodd det. Det er en bra slump bare i Pamplona. I flge vel informerte kilder ble to mennesker drept frste dagen av rets lp iPamplona , mens 9 skal ha blitt skadd. Siden 1924 er flere hundre blittsret og i alle fall 15 personer drept. Trolig mange flere.

Men den utgiften fr lokalsamfunnet bare ta! Ikke sant?

Okselpinger en klassisk manndomsprve. Og ikke alt kan vre A-4 og innrettet p trygghet. At man dessuten plager dyr, viser bare at man er i stand til heve seg over smlig medynk og sentimentalitet. Okselping er tross alt en sport for mannfolk!

Ja da, ja da. Jeg hrer innvendingene. Er folk som eter p seg hjerteinfarkt, blodpropp og diabetes eller skades ved uvettig opptreden p vegen noe bedre? Lider ikke ogs de av selvsforskyldte skader? Erikke ogs de en byrde og en utgift for fellesskapet? Skal de ogs mtte betale for seg? Hvor skal i s tilfelle grensen g?

Ja, hvor skal grensen g?

Det br vi kanskje ta en seris debatt p?

For umiddelbart virker det meningslst at folk som med pne yne - ogmot bedre vitende - utsetter seg forskade, skal overlate utgiftene til fellesskapet. Da fr de heller forsikre seg, og betale de skyhye premiene som skal tilfor sikre en erstatning som str i rimelig forhold til de skadene som kan flge av manndomsprven.

S kan vi andre, som har tatt den kulturelle utviklingen inn over oss, slippe vre med p betale for de utgiftene som de vgale tullingene pdrar seg.

Kay Olav Winther d.e.


Kort sagt: Rentehopp?

Prisene steg kraftig i juni, s n kan vi f rentehopp, skriver E24.

Ja, noe m man jo finne p skrive om for tiltrekke seg oppmerksomhet og lesere i agurktiden.

Straffereaksjoner mot forbrukerne i form av rentehopp, vil vre som svelge ned en flaske med tran i stedet for ta en spiseskje tran til frokost.

Som kjent kan man ta for mye tran.

Det norsk konomi- og norske forbrukere- trenger, er ikke hopp i den ene eller den annen retning, men en forutsigbar og godt kjent rentepolitikk som er varsletgod tid i forvegen slik at forbrukerne kan forberede seg og innrette sin konomi og sitt konomiske forbruk p det som skal skje.

N har forbrukerne en stund vrt oppfordret til ke forbruket for holde hjulene i gang, og det har de gjort.

kt forbruk gir kt ettersprsel som presser prisene i vret- og skaper arbeidsplasser.

konomene har m.a.o. ftt det de har bedt om.

At sjefskonomene og analytikerne er overrasket over at inflasjonen har vist seg bli et halvt prosentpoeng hyere enn forventningene, er ikke tillitvekkende.

"N vil Svein Gjedrem og resten av beslutningstakerne i Norges Bank flge utviklingen i arbeidsmarkedet og kredittveksten med argusyne, for se om ogs disse indikatorene tar en uventet vending," skriver E24.

Det br sentralbanken selvflgelig gjre, men noen hopp eller andre overraskende gymnastiske velser br sentralbanken avst fra.

St kurs er oppskriften.

Ikke livstruende vingling med rattet.


Kay Olav Winther d.e.

Om f ting gjort

I et intervju med den britiske avisen The Times har Formel 1-eier og bossBernie Ecclestone trukket fram positive sider ved Adolf Hitler. Ecclestone er for eksempel imponert over Hitlers evne til f ting gjort.

Der har han jo unektelig et poeng.

Utryddelsesleirene hvor de tyske nazistene utryddet millioner av "mindreverdige" mennesker og politiske motstandere, er ugjendrivelige bevis p at Hitler utvilsomt hadde evne til f ting gjort. Med en viss effektivitet.

Han lot myrde partifeller som ikke lenger passet inn i systemet og hans planer. Og han lot tyske tropper invadere og annektere det ene landet etter det andre, fr han resolutt begav seg inn i Sovjetunionen for nedkjempe de slaviske "undermenneskene" der. S jo da, han viste evne til f ting gjort. Det har den 78 r gamle Ecclestone rett i.

Formel 1 bossen er s gammel at han godt kan ha egne erindringer om Hitlers initiativrikdom og beslutningsdyktighet som alts har gledet eller imponert ham s mye at det har blitt et slags forbilde. Som han husker mer enn 60 r senere.

Likevel angrer Formel 1-sjefen.

Hva han angrer p, er imidlertid litt uklart.


"Jeg burde aldri ha vrt s dum at jeg begynte diskutere disse folkene, men det var min egen feil, som jeg angrer sterkt p," sier han. "Kommentarene er blitt sett p som at jeg sttter Hitler eller Saddam Hussein. Jeg ville aldri stttet slike folk," sier Ecclestone - n.

Det han sier der, er vel egentlig to ting?S hva er det han angrer?

At han var dum nok til gi uttrykk for sin egentlige mening? At han utlste det brket som fulgte i kjlvannet av intervjuet?

En helt annen ting er at han i ettertid benekter at han sttter folk som Hitler og Saddam Hussein.

Nei, han gr vel ikke god for alt de gjorde, men han beundrer effektiviteten- ikke sant? Det var jo det han sa.Dvs.: Han beundrer den sterke mann som fr noe gjort! Enten det er i politikken, i Formel 1-businessen- eller i livet for vrig.

For medvirkning og medbestemmelse- kort sagt: demokrati- er noe tidskrevende tral. Prat og endelse diskusjoner og drftinger. Det sa han ikke, men det ligger vel mellom linjene?Nei, da er det befriende med folk som skjrer igjennom og fr noe gjort.

Snne som Hitler for eksempel- og Mussolini som fikk togene i Italia til g og komme nr de skulle. Og Saddam Hussein som heller ikke var en tilhenger av tidsdende diskusjoner og parlamenteringer.

Alle vet jo at man ikke kan lage omelett uten knuse egg, s noen ulemper vil flge i effektivitetens kjlvann, men det fr vi heve oss over og overse. Det viktige er at vi sttter og lfter fram personer som fr noe gjort.Det er slike samfunnet trenger! Mener nok Ecclestone. Innerst inne.

Ellers var det jo meningslst si det han sa.


Bare synd at det skal bli s mye brudulje fordi man sier slike opplagte ting offentlig. Men det bekrefter jo bare svakhetene ved vrt overdrevent demokratiske system. Ikke sant?

Mas og brk og prat- i stedet for at man samler seg om f noe gjort. Slik Hitler- og for den saks skyld Saddam Hussein- gjorde.


Kay Olav Winther d.e.



Amal Adens agenda

Human Right Service er stadig utsatt for mistenkeliggjring. Det er ikke mer enn man m vente.


Organisasjonen arbeider innenfor et saksomrde hvor meningene er delte, engasjementet stort og temperaturen hy. Og hvor ikke alle er like nye med hvilke metoder de velger.

Jeg har ingen grunn til tro at en hver kritikk avorganisasjonen er usaklig eller "urettferdig". Den som gr i ulendt terreng, kan lett komme til tr feil, og noen ganger er det fristende ta snarveger.Men mye av kritikken s vel mot organisasjonen som mot de to kvinnelige lederskikkelsene, brer pentbart preg av kampanje. Det gjelder svekke organisasjonens og personenes troverdighet og gjennomslagskraft.


N er kjret i gang igjen. Denne gangen er heksejakten anfrt av en somalisk-norsk kvinne som har utgitt en bok under ptatt navn. I boka Se oss tok "Amal Aden" i 2008 "et oppgjr med vold og overgrep mot barn, khat- og trygdemisbruk i somaliske miljer, forteller Dagbladet. N tar hun et oppgjr med Hege Storhaug og Human Rights Service.

Som forum for kampen har hun valgt Klassekampen, Dagbladet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet- og rettsapparatet. Hun hevder at organisasjonen bruker uetiske metoder.

Jeg har ikke lest Amal Adens brev til departementet. Jeg har ikke lest artiklene i Klassekampen og Dagbladet heller. Men jeg har lest det som er finne om saken p internett- bde det som taler til Amal Adens fordel og til hennes ugunst.

Jeg m innrmme at jeg ikke sitter igjen med et svekket inntrykk av HRS etter lesningen. Derimot undrer jeg p hvilket rend Amal Aden er ute i.

Skjnt, undrer? Jeg sitter igjen med et inntrykk av en person som forsker rake kastanjene ut av ilden. En som gjr avbikt. En som prver bli akseptert i et milj hun har gjort seg "umulig" i.

De beskyldningene hun retter mot HRS, Rita Karlsen og Hege Storhaug er latterlige. De str ikke til troende. De er unorske. lure i muslimer flesk og alkohol, er ikke en adekvat prve p graden av integrering, men et religist overgrep. Derimot er jeg ikke i tvil om at organisasjonen neppe vil rygge tilbake for bruke provokasjoner for avslre "kritikkverdige" forhold om den ser dette formlstjenlig.

Om dette er utillatelig, utilstedelig, kritikkverdig eller ulovlig- eller akseptabel arbeidsmetode - avgjres av sakens natur og alvorlighetsgrad. I visse tilfelle kan mlet hellige midlet.

"Menneskerettighetsforkjemperen", Amal Aden, hevder at hun gr til felts mot HRS av hensyn til innvandrerbarn og kvinner.

Hvilken fordel har de av at hun skandaliserer HRS, Rita Karlsen og Hege Storhaug? Hvordan forbedrer det deres situasjon? Blir muslimske kvinner mindre undertrykte av at Aden gir seg p Hege Storhaug? ker Adens innsats innvandrernes respekt for det norske lovverket? For den norske kulturen? Hindrer, eller vanskeliggjr, hun ulovligheter som for eksempel omskjring? Bedrer hun integreringen?

At Amal Aden handler ut fra hensynet til innvandrerbarn og-kvinner str ikke til troende. Hun har penbart en annen agenda og arbeider mlbevisst for svekke tilliten til HRS og de to kvinnene som driver organisasjonen.

Med Klassekampens og Dagbladets hjelp gjr hunavgjort s godt hun kan. Men nordmenn flest er ikke s dumme at de biter p hva som helst.

Den selvbestaltede intellektuelle "eliten" er det verre med. Den svelger nok bde krok og skke. Som den alltid gjr nr noen bekrefter dens fordommer.


Kay Olav Winther d.e.