Viva Espania!

Blekkspruten Paul spådde at Spania skulle bli verdensmester i fotball. Dermed viste den seg mer kompetent enn både Snåsamannen  og utenriksminister Jonas Gahr Støre. Og en rekke sportsjournalister og andre forståsegpåere.

Snåsamannen "forutså"  at Tyskland skulle bli mester. Dermed torpederte han effektivt myten om sine okkulte evner. 

Og Gahr Støre gikk på en alvorlig utenrikspolitisk smell ved å hevde at finanskrisen var årsaken til Europas dårlige innsats og manglende resultater i mesterskapet. En analyse som viste seg å være et bomskudd av de sjeldne. Et skudd både over og utafor.

Av de fire lagene som til slutt kjempet om medaljene, var tre europeiske og ett søramerikansk. Og alle medaljene gikk til europeiske lag.

Altså full bom for utenriksministeren.

At Gahr Støre ikke har videre innsikt i internasjonal fotball uroer meg ikke. Men at han tar så grunnleggende feil når det gjelder finanskrisens virkninger og konsekvenser, gir grunn til bekymring. Hvilke andre samfunnspolitiske og kulturelle negative utslag er han - og sikkert også flere av hans kolleger - tilbøyelige til å tilskrive finanskrisen? Feilaktig - og som det med all tydelighet har vist seg - på totalt sviktende grunnlag? Blir andre mellomfolkelige forhold analysert  på samme mangelfulle måte? I UD?

At lag som Frankrike, Italia - og England! - tidlig røyk ut av mesterskapet, sier ikke noe om Europa. Eller finanskrisen. Eller den globale situasjon. Lagene tapte fordi de ikke var gode nok. M.a.o.  fordi andre lands lag var bedre. Der og da. Altså når det gjaldt som mest. De tre "storhetene" tok åpenbart for lett på oppgaven.

Slik er nemlig fotball. At du møter med en lang merittliste og et oppblåst selvbilde, er ikke nok til å sikre suksess. Enhver kamp er en ny kamp. Norge kan mot alle odds slå Brasil. Og de selvhøytidelige, selvoppnevnte storhetene Italia og Frankrike kan - når de ikke sørger for fornyelse - måtte reise slukøret hjem uten heder og ære, men med vanære og skam i bagasjen. Slik er det. Og slik skal det være. Disse landene kommer nok sterkt tilbake.

Verre er det med England. Engelsk fotball lever høyt på import.

Engelsk - eller britisk - fotball har en ufortjent høy status i Norge. Det er det mange som tjener penger på. Derfor bidrar både aviser, etermedier og andre som lever på myten om det høye nivået på engelsk - eller altså britisk - fotball til å opprettholde forestillingen om at England - eller altså Storbritannia - er et fotballens Mekka. Og at kamper fra ligaen der jevnlig bør - eller må - vises på norske TV-skjermer. Noe såkalte fotballeksperter som Arne Scheie bidrar skamløst til.

Men den beste fotballen spilles ikke i England. Selv ikke med deres grådige import av utenlands fotballkompetanse. Og kapital.

Spansk, tysk og portugisisk fotball ligger på et langt høyere nivå. I det minste akkurat nå. I disse landene spilles det en hurtig, "tett" fotball, med presise avleveringer, fabelaktige mottak i trengte posisjoner, lynrappe vendinger og et effektivt - og underholdende! - driv framover. Kort sagt: Ballbehandling og artististeri på høyt nivå.

Jeg kunne ha nevnt Nederland også. Men lar det være. Som straff for at de i går spilte en grisete fotball som levner dem liten ære. Nederland burde hatt tre mann utvist!

de Jong burde etter å ha satt knottene med all kraft i brystet på en motstander, vært tildelt rødt kort og buet av banen i skam av et fulltallig publikum. Taktikken var tydelig. Nederlenderne spilte ikke en tøff, kontant kontaktfotball, men gikk inn for å skremme og hindre de lettere og teknisk bedre spanjolene ved å ty til fysiske konfrontasjoner som beinkrok og urene sklitaklinger - gjerne bakfra - hvor ballen ofte spilte en underordnet rolle. 

Det var en vanskelig kamp å dømme. Men dommeren burde vist mere mot. Tidlig i kampen. Og sendt de mest bøllete nederlenderne av banen. Man kan ikke se gjennom fingrene med ulovligheter i en VM-finale. For å opprettholde balansen. Og spenningen. Så vel kampen som fotballen som sådan, ville tjent på en tidlig utvisning av en nederlandsk overfallsmann. Da hadde de andre forstått at det finnes grenser. Nå forstod de ikke det. Bare se på de Jong.

Vel, vel kampen er historie. Og det er jo bare fotball.

Men det er akkurat hva det ikke er. Fotball er en underholdende lek. Med betydelig overføringsverdi til samfunnet forøvrig. Av etikk. Og moral. Og fair play. Eller det motsatte.

Toppfotballen bør ikke signalisere at fusk og fanteri, personangrep og bøllete opptreden er OK, så lenge det ikke blir slått ned på. Og at toleransen for ufinheter bør være stor i kampens hete.

Men det er jo gladiatorer det dreier seg om. Ikke sant. De må jo tåle litt. Det har vi krav på. Alle vi som sitter behagelig tilbakelent i vår stue og nyter kampen. Og de fysiske konfrontasjonene. Inkludert de feige "stemplingene" og "nedklipningene".

Og der er vi ved sakens kjerne. Når volden og grisespillet blir akseptert som en del av underholdningen, er det fare på ferde. Da er den mentale avstanden kort til tyrefekting, hanekamper  - og gladiatorkampenene i Romerriket. Da tar menneskeheten en steg bakover. Både fotballspillet og samfunnet primitiviseres!

Derfor burde flere nederlendere vært utvist i går. For å holde fotballen ren for grisespill.

Og for å bevare vår - puklikums - mentale helse.

Idrettens mål er - og skal være: Mens sana in corpore sano.

Det gjelder på banen. I sofakroken. Eller godstolen. Og i mediene!

Kay Olav Winther d.e.