En liten gutt med Downs

En liten gutt kom til verden med mindre "håndbagasje" enn de fleste av oss.  Nå blir han og familien sjikanert og hetset av en anonym brevskriver.

 

Det fins mye ondskap der ute, skriver en kommentator.

 

 

Det dreier seg neppe om ondskap. Heller om dumhet. Om stupiditet, om man vil.

 

 

Det som irriterer den anonyme brevskriveren er at den åtteårige gutten som har Downs syndrom, går på den lokale skolen. Der hører han ikke hjemme, mener brevskriveren. Åtteåringen burde gått på spesialskole.

 

 

<p>BREVET: Innholdet i brevet er svært nedsettende.<br/></p>

 

Det anonyme brevet er skrevet av en sosialt og intellektuelt tilbakestående person uten evne til empati. Burde brevskriveren gått på spesialskole?

 

 

At personer med Downs syndrom bør gå på spesialskole, må den feige brevskriveren få lov til å mene. Det vil si: Han må få lov å mene at de som avviker fra gjennomsnittet bør segregeres og gå i egne skoler. Eller vokse opp på anstalter.

 

 

Men han eller hun - jeg tror det kan være en hun i dette tilfellet - bør gi uttrykk for sine meninger på en slik måte at det ikke sårer andre. Det hensynet har den anonyme brevskriveren ikke tatt. Derfor nøler jeg ikke med å kalle vedkommende sosialt inkompetent og følelsesmessig avstumpet.

 

Folk har engasjert seg og tatt parti i saken. Facebook-gruppen «Vi som støtter Casper» hadde overt 20000 medlemmer i går kveld, forteller en av guttens foreldre. Støtten gjør sikkert godt. Den viser at den anonyme brevskriveren ikke gir uttrykk for "den alminnelige oppfatning".

Det er ikke første gangen at familien har fått brev fra anonyme. Brev nummer én kan imidlertid ikke legges ut. Det inneholder for mange personlige opplysninger om moren og den mongoloide sønnen.

 

 

Vi - dvs. allmennheten - trenger det ikke heller. Vi har sett nok. men for politiet må brevene gi nyttig informasjon. For jeg forutsetter at politiet jakter på den skyldige Slik det har sagt at det vil gjøre. Letingen burde ikke være altfor vanskelig og ta altfor lang tid. Hvis brevskriverens barn er blitt smittet av åtte-åringen på skolen, burde vegen til den feige brevskriveren være kort.

 

 

Jeg vet ikke hvilke lovbestemmelser som kan være overtrådt. Meninger om "særskoler" og institusjoner må alle få ha. Man kan ikke med loven i hånd tvinge folk til å skifte mening om hvordan samfunnet skal utøve sine opplæringsoppgaver.

 

 

Personlig tror jeg på integrering. Av flere grunner. Jeg har vært både rektor og lærer og har undervist elever med spesielle hjelpebehov innenfor "normalskolens ramme".

 

 

Jeg er godt kjent med at det er ulike meninger. Også blant skolefolk og politikere. Det er ikke der problemet ligger. Problemet er at en liten gutt og hans familie blir uglesett og hetset. Og at hetsingen foretas på en måte som gjør det umulig å stille hetseren til ansvar for sine ufyselige bakholdsangrep på en familie som trenger sympati og forståelse, ikke primitiv nedrakking og forfølgelse. 

 

 

Midt oppe i det hele står en liten gutt. En åtteåring som kanskje føler og forstår mer enn godt er. En gutt som hver dag føler hvordan det er å ikke være som de andre. Som vet hvordan det er å være annerledes. 

 

 

Mediene bør være forsiktig. Om noen år kan det hende at gutten kan lese. Da bør han slippe å lese at han har vært en belastning for andre - for søsken og foreldre, på skolen og for samfunnet forøvrig.

 

 

Åtteåring er ikke et "tilfelle". Han er et barn. Et medmenneske som bør beskyttes mot dumme mennesker uten empati. Men også mot dem som vil slå mynt på saken. Og mot overivrige hjelpere som lett kan gjøre både ham og familien en bjørnetjeneste.

 

 

Kay Olav Winther d.e.