Valg av parti

Jeg har gjennomgtt VGs velgerguide.

Ikke for finne ut hvilket parti jeg skal stemme p, men for sjekke hvordan en slik sprreunderskelse slr ut for en person som har sin klare- i de fleste tilfelle uavhengige - oppfatning av hvordan samfunnsutfordringene er og br lses.

En person som er uenig med sitt parti i enkelte konkrete saker, og som synes at det savner mot, nyanser og nytenkning i andre, men som deler partiets grunnsyn og visjoner i den grad at stemme p andre partier er utelukket.


Dette er ingen vitenskapelig test, understreker VG i introduksjonen.Det er s sant som det er sagt. Den er unyansert og omtrentlig med til dels sjablongmessige alternativer. Men den kunne vrt verre. Det skal sies.

Denbanaliserer likevelden viktige demokratiske handlingen som et stortingsvalg er, nr densier at "er du blant dem som sliter med finne fram i den politiske jungelen, kan VG Netts partitest vre redningen".

Selv om testen er utarbeidet av VG Netts politiske avdeling, er den en lek og ikke et hjelpemiddel for finne det partiet som str nrmest dine standpundpunkter i et utvalg av aktuelle politiske saker.

Ta holdningen til innvandring som eksempel. Man er ikke potensiell Fremskrittspartivelger selv om man er kritisk til sider av dagens innvandringspolitikk. nsket om en mer mangesidig debatt, et pnere og mer differensiert syn og alternative politiske lsninger p den mest omfattende globale - og srdeles viktige sosiale og kulturelle - utfordringen i vr tid, gir rom for tilhrighet i alle politiske partier.

Eller burde i det minste gjre det. Fordi sprsml som er forbundet med migrasjon, br vurderes med utgangspunkt i de ulike partienes grunnsyn og konkrete politikk p ulike omrder og niver. Uten klisjeer og uten redsel for vre politisk "ukorrekt".

Som alle andre samfunnssprsml br migrasjonendrftes- ogbehandles- innenfor rammene av det demokratiske, politiske system."Hvilket parti kjemper for deg?" spr VG i introduksjonen, og gir dermed en konsesjon til dem som velger parti ut fra snever egeninteresse.

I en slik nrsynt formulert problematikk er samfunnsperspektivet fravrende. Idealisme blir for velgere som tenker slik, et irrelevant og for noen et uforstelig fremmedord. Solidaritet, likes.

Jeg og mitt - og "skal ha, skal ha", slik Odd Brresen synger- blir det sentrale. Med slike velgere, og med partier som er skapt og drevet etter denne oppskriften, fr vi et primitivt, egoistisk samfunn uten tanke for mennesker som trenger vr solidaritet og hjelp. Hjemme. Og ute i verden.

Noen nsker et slikt samfunn. Noen er til og med villig til tre over noen anstendighetsgrenser for f det. Men de fleste av oss nsker et samfunn hvor de som har, hjelper dem som trenger. Hvor vi deler p godene.

Ikke fordi det er rettferdig, for det er det ikke alltid, men fordi vi ser betydningen av dra omsorg for andre. Betydningen av rekke ut en hjelpende hnd. Av bidra til fellesskapet for at alle skal f levelige kr. Enten de har gjort seg fortjent til det eller ikke.

De fleste ser betydningen av dette, og deler. Bare noen forkynner i sitt palass at n er det nok. N flytter jeg pengene mine slik at dere ikke fr tak i dem.

Noen tror at vi er blitt rike takket vre oljen. At den jevne, norske rikdommen er en selvflgelig tilstand.Men rikdommen kunne vrt disponert slik at den kom de f til gode. Den kunne gjort de rike uendelig mye rikere. Som i en del andre land.

Fordelingen av godene er ikke kommet av seg selv. Den er resultat av politiske idealer og visjoner, av politisk kamp og kloke vedtak i politiske organer. Fordi partier som setter allmennytten i frste rekke, har hatt avgjrende politisk innflytelse.

Det er dette valget 14. september str om. Parti A eller parti B? Egoisme eller allmennytte. Vi eller jeg? Slike dimensjoner og nyanser er det ikke rom for i en partitilhrighetslek. Derfor bidrar den egentlig til banalisere politikken. Beklagelig nok.

Hvordan testen slo ut for meg?

Jo, den mente faktisk med 77,5 prosents overvekt at jeg br stemme Arbeiderpartiet. Ikke s dumt. For det er et parti jeg har vrt medlem av og har stemt p, siden tidlig p 1960-tallet. Et parti jeg har gitt mye av min tid og mine krefter.

S da er vel ikke testen s galnr alt kommer til alt? Vil noen sikkert si.

Tja, den foreslr Senterpartiet som en meget god nummer 2, og deretter Hyre - og Fremskrittspartiet som en klar jumbo med 27 prosent.S nei. Slik sett traff den blink.

Fordi den spurte om enkle forhold og lot meg velge mellom enkle alternativer. Da fr man flgeriktiget enkelt svar.

Og slik er kanskje ofte politikken. Eller den fortoner seg slik for mange.Men slik burde den ikke vre. Derfor br ikke populistene og de som vil eksperimentere med de sosiale sikkerhetssystemene, f din stemme 14. september.

Norge er et av verdens beste land bo i. Det har ikke alltid vrt slik. La oss ikke bevege oss tilbake til fortiden.

Uansett hva valgguidene tilrr.

Kay Olav Winther d.e.

Opp og ned

Det er fortsatt rundt regnet tre uker igjen til valget, og mye vil skje i innspurten. Meningsmlingene vil sprike, og partiene vil skiftevis bli forespeilet en plass i himmelen og i helvete.

Akkurat n er det Fremskrittspartiet som lider. Partiet stuper i flge den underskelsenVG har foretatt.

Siv Jensen tror at det skyldes Aps stadige angrep. De er mer opptatt av oss enn av seg selv, sier hun. Fortsatt i flge VG.

klage p at andre kritiserer den politikken partiet gr til valg p, er omtrent like meningsfylt som gi meteorologene skylda for det drlige vret. Dette er kanskje valgkampens mest hjelpelse resonnement hittil. Og det sier ikke lite.

Dessverre for partilederne- og valganalytikerne - er det slik at velgeroppslutningen er resultat av mange uklare- til dels nrmest irrasjonelle- forhold. Det er ikke mulig peke p n eller flere rsaker til fram- eller tilbakegang.

Mange stemmer med hjertet. Ikke med hodet. De stemmer p grunnlag av intuisjon - og uklare fornemmelser. Ikke kalkulasjon. Og ikke ut fra realiteter. Det har Fremskrittspartiet tradisjonelt tjent p.

Trynefaktoren er for eksempel viktig. Mange i Finnmark eller stfold kommer til stemme p Siv Jensen. Selv om hun ikke stiller til valg der. Men de har tillit til henne, og dermed til partiet hennes, og tro p at den politikken hun hevder at hun vil fre, vil tjene deres interesser. En framtidig blmandag tenker de ikke p.

Det er det samme med Jens. Han inngir tillit. Det nyter partiet hans godt av.

Mange tenker nok at de vet hva vi har, men ikke hva vi kan f. Derfor velger de trygghet framfor eksperimenter. Jens er trygg. Og AP er trygt. De har klaret brasene fr. I storm og stille. La oss bidra til at han fortsatt kan styre skuta. Tenker mange.

Dessuten konkurrerer Siv med Erna. Og Erna har tjent p valgkampen. Ikke mye riktignok, men new look og mediakonsulentinspirert opptreden har gitt nesten to poengs framgang. Akkurat n.

De velgerne har hun med stor sannsynlighet tatt tilbake fra Siv. Det er utslag av en slags "lend and lease" de to hyrepartiene i mellom. Trolig har noen av de mer serise rikingene kommet til at det ordentlige Hyre likevel er det sikreste. Og mest serise. Selv om flrten med Siv har pirret flelsene og pnet lommebkene, s er det tryggest hjemme likevel. Nr alt kommer til alt.

Men dette vil nok ikke vare. Det vil si: Vi vil nok se bde opp og nedganger for de fleste partiene fr valget er over.

Det kan smpartiene trste seg med. Kjernevelgerne som sker det kjente og trygge framfor det ukjente og usikre, velger nok sin tradisjonelle valgliste nr de str der alene i avlukket og har landets skjebne i sin hand.

Utfordringen ligger i at tallet p partitrofaste kjernevelgere stadig blir frre. Det skyldes for en del partiene, og hvordan de argumenterer og diskuterer og framstiller politikken som en slags auksjon hvor de som roper hyest og er mest slagferdige fr de hyeste budene og de fleste tilslagene.

Men det skyldes ogs mediene. Ja, ikke minst mediene - som har meget stor pvirkningskraft. Og som foran valgene og mellom valgene- kort sagt: uopphrlig og hele tiden- framstiller politikk som en avansert form for bondefangeri hvor velgerne blir lovet bde det ene og det andre, men s snart anledningen byr seg, blir lurt med rundt hjrnet og strippet for lommebok og klr til de str nakne og rundlurte igjen.

Nye velgergenerasjoner fr en flelse av at politikk er en slags- ikke helt seris- lek for livsfjerne oldiser og sleipe unge som sitter p stortinget for mele egne kaker, og er mer opptatt av egne pensjoner, diettgodtgjrelser, gratis reiser og subsidierte boliger i Oslo sentrum enn av befolkningens beste.

Derfor stemmer stadig flere med flelsene. Uten sjenerende kontakt med realitetene. De lar seg lett bevege. Og mener n ting i dag og noe annet i morgen.

Derfor vil prognosene variere. Helt til valgdagen. S partiledere og sekretrer br glede seg over framgangen mens den er der. Neste uke er det trolig noen andre som kan heve armene i seiersgestus.


Men det er bare n underskelse som er verdt stole p. Den finner sted den 14. i neste mned.

Kay Olav Winther d.e.

Programledernes valgkamp

Jeg har vrt engasjert i politisk arbeid i mer enn 50 r. Jeg har forskt holde meg informert og oppdatert. Jeg har lest om politikk i diverse aviser, lyttet p politiske programmer i radio og fulgt politiske innslag og skalte "valgsendinger" p TV.

N orker jeg ikke mer. Enten sovner jeg - eller jeg slr av eller over p noe annet.

I en viss grad skyldes det enkelte av politikerne. F.eks. politikere som Sponheim og Erna Solberg som er fulle av klisjeer og intetsigende karakteristikker. Men mest skyldes det programlederne.

Eller konseptet.

Av en eller annen grunn har etermediene ikke forsttt hva politikk er. Eller hva slags politikere vi har behov for.

Som ansvarsbevisst og politisk interessert samfunnsmenneske, nsker jeg informasjon. Jeg nsker f vite hva de politiske partiene vil, hvorfor og hvordan de vil f det til. Jeg vil fle meg opplyst nr programinnslaget er over.

Programlederne har andre ml for sin og politikernes medvirkning. De vil vre "interessante" og underholdende. De vil sikre seg lyttere og seere ved sette politikerne til veggs. De avbryter resonnementer og forlanger kortfattede, slagordpregede svar p kompliserte samfunnssprsml. Ja eller nei? Ikke noe "utenomsnakk"n? Er dere for eller i mot? Det m det da vre mulig svare p uten at saken skal kompliseres med premisser og resonnementer. Det er ikke det tilhrerne vil ha.

Tror penbart programlederne.

Men er den opplyste allmennheten s enkel i hodet som NRK, TV2 og programlederne synes tro?

Formodentlig ikke. Men vi blir dummere jo mer avstumpet vi blir - og mer avstumpet desto mer vi venner oss til en programform og utsprrere som reduserer politikken fra et viktig samfunnsanliggende til en overflatisk dramatisert underholdningsform. En slags eterens "gris" eller "svarte-Per".

Nina Oving er ellers en flink og sympatisk programleder, men hun har yensynlig ftt for seg at hun - og ikke politikerne - er hovedpersonen i valgprogrammene. Hun avbryter stup i ett. Forvirrer politikeren i studio og tilskueren i godstolen. Og insisterer p flge sin oppsatte sakliste uansett om de svarene hun fr, skulle tilsi utdypende sprsml og nye synsvinkler.

Og Magnus Takvam og Sigrid Sollunder ikke et hr bedre. Pene, presentable mennesker, men helt uten empati. Og ikke minst: Helt uten evne til legge forholdene psykolgisk og praktisk til rette for at den nervse partilederen ved pulpiten skal f sinnsro og tid til presentere sitt parti for de potensielle velgerne hjemme i stuene?

For det er vel det som er hensikten? informere - og opplyse? Ikke henge ut?

Det er hyst betimelig sprre hvorfor man skal stole p partiets lfter nr partiet ikke holdt de lftene det gav fr forrige valg. Men det er ikke i orden hindre partilederen i svare, og forklare omstendighetene. Det dreier seg tross alt om politisk informasjon - ikke om rettsforflgelse for alvorlige forbrytelser.

Valgprogrammene i eteren har utartet. TV er verst. Bde NRK og TV2. Redselen for fungere som "mikronfonstativ" for "teletrengte" politikere som nsker "vri seg unna" og "lure" velgerne, har gjort utsprringene til en parodi.

Jo, jeg vil bruke et s sterkt uttrykk. En parodi.

Den som er opplyst etter et av hstens valgprogrammer, m ha vrt usannsynlig blank p forhnd.

Selv sovner jeg alts. Eller jeg "swapper".

Det betyr ikke at jeg er blitt et upolitisk menneske p mine gamle dager. Det betyr tvert i mot at jeg vil ha informasjon. Ikke drama. Ikke underholdning.

Og ikke programmer hvor overivrige programledere "overskygger" politikerne. Formen m tilpasses innholdet. Det er ikke politikken som skal tilpasses mediet.

Inntil etermediene skjnner det, fr de klare seg uten meg. Jeg har heldigvis aviser og internett.

Kay Olav Winther d.e.

Muslimsk enklave p Grnland?

Muslimer har flyttet til Norge. N vil de bestemme hvordan vi skal ha det her.


To homofile har gtt hnd i hnd p Grnland i Oslo. For det fikk de tilsnakk fr de ble angrepet fysisk.

Angriperen var en muslim som flte behov for hevde sine religise fordommer og pberope herredmme over omrdet for sin religion.


- Jeg blir sint nr jeg ser bildet av at de holder hender. Jeg liker det ikke, for det strider mot vr kultur, uttaler muslim Shaid, som er uskyldig i overfallet, men har klare meninger om homofili . Han bor nr Grnlandsleiret, og uttaler tildagbladet.no at Grnland er et flerkulturelt milj hvor det er mange som ikke liker homofile, og da br de ikke holde hender.

Shaid er opprinnelig fra Pakistan, men har bodd i Norge i ti r. Uten lre noe om det samfunnet han har flyttet til.

Han skjnner ikke at han gjorde et valg da han flyttet. At han flyttet fra et samfunn hvor religionen la premissene for det offentlige liv, til et moderne sekulrt samfunn hvor religion er en privatsak og hvor forhold som han fordmmer i sin sneversynthet, er tillatt og kan praktiseres i penhet.


Hvis han ikke bare emigrerte for finne bedre sosiale forhold enn dem han kunne oppn i sitt fundamentalistisk religise hjemland, m han ha flyktet fra et eller annet som han ikke kunne tle. Noe som var s uutholdelig at han ikke kunne leve med det. Som var verre enn leve blant syndere og gudlse p Grnland i Oslo i Norge. Langt, langt borte fra hjemlandet som har en hovedstad med det megetsigende navnet Islamabad.

Hos oss har han skt tilflukt. Men han- og sikkert mange i samme situasjon som ham- er ikke innstilt p innrette seg p at det sekulre Norge og nordmenn flest har et annet syn p en del ting enn han har. For eksempel p homofili.

Vertskapet br overta- eller i alle fall innrette seg p- hans religise forestillinger, og hans overtro og fordommer, mener han. Vi br ta hensyn til ham. Ikke omvendt.Her gr vi p gata med koner og barn, kan han opprrt fortelle, og da er det synd se slike ting.

Han har alts tatt med seg kone og barn- eller satt barn til verden- i denne syndens og forargelsens pl, og s er han bekymret for hva de fr se. Er ikke det litt vel etterpklokt?


Hva folk gjr hjemme hos seg selv, bryr jeg meg ikke om, sier Shaid, men her p Grnland hvor vi bor, br de la vre vise offentlig at de er homofile eller lesbiske. Her burde homofili vrt forbudt praktisere offentlig, mener han.

P vestkanten derimot, hvor det bor frre muslimer, blir situasjonen en annen, mener Shaid, men selv nsker han bli spart for synet. Derfor mener han at omrdet hvor han bor "ideelt sett" burde hatt en annen lovgivning enn resten av byen- og landet. Og at en gruppe nordmenn br stigmatiseres og mte restriksjoner i sitt eget land. For ikke vekke forargelse. Hos Shaid og hans tros- og meningsfeller.


For Shaid er neppe alene om disse oppfatningene. Jeg tror de fleste muslimene p Grnland er enige med meg, sier han. Det tror jeg ogs.

Forskjellen er at han er anelseslst og utaktisk rlig. De fleste som huser slike meninger har vetttil holde inne med dem. Forelpig.


Jo mer vi lefler med kravet om at vi skal ta hensyn til religise fordommer, desto strre blir presset. Desto mer hyrstede blir kravene om egne skoler som hindrer integrering og bevarer egenarten, og egne lover og regler i omrder hvor folk med fremmede religioner bor.

Det er ikke rasisme ppeke dette. Og ikke fremmedfrykt. Men det er utslag av skepsis til religioner, og sterk motstand mot at det sekulre Norge skal gi konsesjoner til religion, overtro og fordommer.


Det gjelder alle religioner. Ogs kristendom. Men det gjelder i srlig grad misjonerende religioner, og religioner som ikke skjelner mellom personlig tro og religis innflytelse i politikk og administrasjon.

Forhpentlig vil Shaids utaktiske uttalelser pne ynene p noen. Men at budskapet skal n fram til de overdrevet velvillige naivistene som har tatt patent p "sannheten", "anstendigheten" og velviljen over for "annerledes tenkende", er vel for mye hpe p.De vkner trolig frst nr det er for sent.

Men det er som kjent for sent snyte seg nr nesa er borte.

Kay Olav Winther d.e.

Grimstad hakker p Mette Marit

Carl Erik Grimstad blir visst aldri lei av eksponere sin manglende vurderingsevne. Han hakker p kongefamilienved en hver given anledning.

Og ikke sjelden uten foranledning. Som for eksempel nr han kritiserer kronprinsesse Mette Marit for ha skrevet forordet i Barne- og likestillingsdepartementets bok om homofili.

Vi str foran en valgkamp, og hun bidrar til profilere statsrden. Dermed er hun ikke politisk nytral, mener den kritikksyke statsviteren snusfornuftig.

Det er ikke en storm i et vannglass en gang. Det er med respekt melde det rene tv.

Det er ikke frste gang Grimstad griper et halmstr og prver innbille oss at han skriver om et nek. Han har hakket p Mrtha, forskt diskreditere Ari- og i det hele tatt brukt sentrale, og noe mer fjerne, medlemmer av kongehuset for selv komme i skelyset.

Og mediene er flittige medhjelpere. Ikke fordi Grimstad har noe fare med, men fordi enhver noenlunde vken redaktr vet at alt som inkluderer kongefamilien selger.

For dette formlet er Grimstadvelkommen som gjest i spaltene. Han starter prosesser og bidrar til holde dem i gang.Selv om det saklige innholdet er tynnere enn luft. Som i dette tilfellet.

Kronprinsparet er to vkne og bevisste unge mennesker. De er opptatt av saker som betyr noe. For nasjonen og for enkeltindivider. Og de har et spesielt vkent ye for folk i utsatte posisjoner.

Det er ikke lett for unge mennesker som oppdager at de fler annerledes. Selv om det er skjedd en revolusjon i lpet av 20 r, er det fortsatt mange fordommer kjempe i mot. Og mye usikkerhet, og fortvilelse og desperasjon. For noen krever veien ut av skapet mot og en selvovervinnelse, som gr p helsa ls.

Dette har Barne- og likestillingsdepartementet villet gjre noe med. Det har laget en bok som skal ut til de unge. Ikke for profilere statsrden, men for hjelpe unge homofile, deres familier og deres omgangskrets og omgivelser.Og oss - allmennheten.

Kronprinsessen - og formodentlig kronprinsen og hele kongefamilien - har- i motsetning til enkelte andre- forsttt at dette er et viktig tiltak. Viktig for mange unge i en vanskelig situasjon og i en krevende fase av den seksuelle oppvkningen.

En oppvkning og bevisstgjring som for de fleste fortoner seg som en inntreden p den slagne landeveg, men som for enkelte er en klatring og kaving i motbakke og ulendt terreng. Et avgjrende vegkryss i livet for unge mennesker som skal finne svar p sprsmlet: Hvem er jeg? Hvilken veg er min?

Dette har kronprinsesse Mette Marit sagt ja til sttte. Hun har nsket si at det vre homofil eller lesbisk er i orden. Du kan komme ut av skapet, vise hvem du er, og leve ut din legning og dine tilbyeligheter. Det er ikke synd. Og det er ikke sosialt eller flelsesmessig mindreverdig.

I denne situasjonen er det at den tidligere slottsansatte Carl Erik Grimstad entrer arenaen. Umusikalsk klampende inn. Uten gehr. Og uten sans for sakens realiteter. Men med stor sans for personlig PR kjpt p billigsalg.

Dette er dumt av henne. Nr boka gis ut en knapp mned fr valget er det klart at den er en del av et valgkampopplegg, sier han til Dagbladet.

Snakk om blande snrr og barter.Der kronprinsessen viser finflelse, empati og sympati har ikke Grimstad noe annet bidra med enn ufin og utilstedelig mistenkeliggjring.

Skulle vi flge Grimstads oppskrift, mtte ethvert departement skrinlegge ethvert initiativ og tiltak foran valg for ikke bli mistenkt for ville profilere statsrden og sette statsrdens parti i et gunstigst mulig lys.

Politikk er samfunnsgavnlig virksomhet som har sin betydning ut over medieomtale og meling av egen kake. Medlemmer av kongehuset setter ikke sin politiske nytralitet over styr ved vise samfunnsansvar. Det engasjementet kronprinsparet har vist ved flere anledninger, er prisverdig. De legger en ny dimensjon til et noe aldersteget og litt slitt monarki.

Selv er jeg uforbederlig republikaner og har vrt det i godt over 50 r. Men jeg ser at det kongehuset vi har, er oppegende. Det kombinerer rverdighet og nrhet, distanse og engasjement p en utmerket mte.

Grimstad er tydeligvis for nrsynt til se dette. Eller han vil ikke se det, fordi han har en annen agenda.

Mitt rd er at slottets tidligere soussjef, Carl Erik Grimstad, tenker p at det er levende mennesker han harmed gjre, og at han lar kongefamilien i fred. Det vil bde de kongelige, Norge som nasjon, kvalitetsnivet i debatten- og ikke minst Grimstad selv- tjene p.

Men s mye selvkontroll,empati og finflelse har han kanskje ikke?

Kay Olav Winther d.e.

AP og LO garantister for velferd og sosial trygghet

LO har for stort gjennomslag i regjeringen, men deler av opposisjonen. De rdgrnne har gtt med p LO-krav som har kostet skattebetalerne milliarder av kroner. Det viser hvor betenkelig - ja, rent ut sagt skadelig samarbeidet - for ikke si samrret - mellom AP og LO er.

Mener kritikerne.

Ja, er man historiels nok, kan man se det slik.

LO og AP er ikkesamarbeidspartnere p linje med andre som har felles interesser. LO og AP er to greiner p samme stamme. LO er arbeiderbevegelsens redskap i arbeidslivet. AP er den samme bevegelsens redskap p den politiske arenaen.

Slik har det vrt, slik er det, og slik br det fortsatt vre.

N er denne sammenhengen ikke s klar for alle lenger. Altfor mange kjenner ikke historien.

Dessuten ser mange seg tjent med se bort fra de historiske kjensgjerningene og forske skape splid og motsetning mellom de to. Og mediene hjelper til s godt de kan. Noen bevisst, andre fordi de ikke kjenner til de historiske fakta. Og atter andre medier fordi de har mer sans for omsetning enn for fakta.

Og s har vi dem som sier: La g at det en gang var slik; at LO og AP var to greiner p samme tre, men i dag har vi et helt annet samfunn, og de to organisasjonene har i tidens lp utviklet seg bort fra hverandre. I dag er det ikke gitt at de har felles interesser.

Det er noe riktig i dette. LO organiserer arbeidstakere i bde privat og offentlig sektor, menhovedsaklig innenfor tradisjonelle yrker. Eller for si det p en annen mte: Mange arbeidstakere er organisert utenfor LO-systemet. Og mange av disse stemmer p Arbeiderpartiet. Og mange i LO stemmer p andre partier enn AP.

Men i sum er den nre forbindelsen mellom AP og LO ikke bare til fordel for lnnstakerne, men ogs for det norske samfunnet som helhet. Det gir oss sosial stabilitet og konomisk trygghet. Og mindre forskjell p rike og fattige enn i land hvor jungelens lov str sterkere.

Samarbeidet er imidlertid ikke uproblematisk. I den gradgrupper av organiserte arbeidstakere har motstridende interesser, vil et nrt samarbeid mellom LO og AP kunne representere problemer for partiet. Og i noen tilfelle for LO. Og et ledende parti i posisjon m gjre prioriteringer og velge lsninger som en arbeidstakerorganisasjon vil finne det vanskelig godta.

Men i sum er samarbeidet av det gode. For oss alle sammen. Det viser historien.

De to samfunnsaktrene som er runnet av samme opphav, har begge gjennom historien bidratt vesentlig til skape det velferdssamfunnet vi har i dag. Et samfunn med rimelig godt fordelt velstand, med sosial trygghet, med organisasjonsfrihet, med fri meningsdannelse og et fungerende demokrati.

Og det bekrefter den aktuelle situasjon.

LOs leder Roar Flthen vet hva han snakker om. Arbeidsmiljloven og sykelnnsordninger vil vre i faresonen hvis vi skulle f en borgerlig regjering hvor Fremskrittspartiet har avgjrende innflytelse, sier han. Fremskrittspartiet er for eksempel motstander av kollektive, landsomfattende tariffavtaler, skal vi tro stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde som mener at slike avtaler svekker arbeidstakernes interesser. Som om han har greie p det.

Forskjellen p en rdgrnn regjering og en regjering hvorFremskrittspartiet er med, er som natt og dag, sier Flthen.

Det er ikke ta for hardt i.Ikke bare vil partiet rive ned en del av de kollektive ordningene vr harmoniske statsform bygger p, men det vil ogs eksperimentere med det sosiale sikkerhetssytemet vi mysommelig har bygd opp.Og som grunnlag for- og som ledd i- en slik kamp, vil det diskreditere og svekke forbindelsen mellom AP og LO.

For skal Fremskrittspartiet og for eksempel Hyre - som ser ut til ville selge sin bestemor for bedre den bedrvelige gallupsituasjonen som de er havnet i - kunne g til effektivt angrep p det sosiale fundamentet som den norske velferdsstaten bygger p, m samarbeidet mellom AP og LO svekkes. Kreftene m splittes, og enda flere organiserte m innbilles at det ikke er i deres interesse at fagbevegelsen og partibevegelsen samarbeider. At de trekker sammen. Og at de inspirerer og modererer hverandre.

Dessverre er det liten grunn til tro at alle vil gjennomskue dette forsket p herske ved splitte.

Men forhpentlig vil mange nok ta fornuften fangen.

Og si nei til Fremskrittspartiets populisme og trang til eksperimentere med velferdsgodene.

Kay Olav Winther d.e.

Bra, Drillo, men glm Sr Afrika

Norge banket Skottland.

Egentlig vant vi vel 5-0, men skitt au. 4-mlsseier er bra det ogs. Ja, nesten for et mirakel regne.

Her har Egil Roger "Drillo" Olsen fra stfold satt sammen et lag som vet hva fotball gr ut p, nemlig putte ballen i motstanderens ml.

Da kommer vi vel til VM?

Dessverre. Den sjansen er mindre enn den en snball har for "overleve"p et usedvanlig varmt sted. Frst skal vi vinne de to resterende gruppespillkampene, s skal Skotland tape sine - og s skal vi frst bli godtatt som deltakere i kvalifikasjonsrunden for avdelingstoere, for dernest g seirende ut av den.

Beklager, Drillo. Dette greier du ikke. Men gi ikke opp. Selv om vi aner og frykter resultatet, gleder vi oss over forsket.

Det verste er imidlertid ikke at vegen til Sr Afrika med 110 prosent sikkerhet vil vise seg vre for lang og bratt.

Enda verre vil det vre om vi motall formodning skulle klare kare oss dit, for s bli sendt hjem med buksa rundt anklene. Alts blottet og skamlst utlevert.

spille kilten av litt tafatte skotter p hjemmebane p en usedvanlig god dag er en ting. Noe helt annet er mte topp trente og topp girede lag og spillere p fremmed mark under Afrikas ndelse sol.

En tur til Mandelas land vil selvflgelig vre en opplevelse. For spillere, trenerteam, ledere og andre reiselystne med en fot inenfor NFFs hoff.

Men norsk fotball - og ikke minst landslagsfotballen - vil ha strre utbytte av at spillerne, ekspertisen og noblessen blir hjemme, og konsentrerer oppmerksomheten om oppgaven gjre norsk fotball bedre.

Joda, jeg vet at man br kunne ha to tanker i hodet - og to baller i lufta - p en gang. Men fotball koster penger. Det er og blir derfor et grunnleggende policysprsml hva man skal bruke pengene og kreftene - kort sagt: ressursene - p. Kortsiktig moro? Eller langsiktig kompetanseoppbygging?

Selv om svenskene og danskene er flere enn oss, er det ingen grunn til at vi skal vre drligere enn dem p fotballbanen. Folkerike nasjoner har flere topper og flere velge blant, selvflgelig, men strrelsen p grunnmaterialet er trolig ikke rsaken til forskjellene. Da burde vi f.eks. ha sltt Island.

Nei, rsaken ligger nok heller i den norske mentaliteten. Skippertaksmentaliteten. Den manglende evnen til langsiktig, systematisk arbeid. Troen p at det er mulig improvisere seg til resultater.

Det er denne typisk norske holdningen NFF m kvitte seg og norsk fotball med.

Det m satses mer p talentfull ungdom - av begge kjnn! - og landslagene m samles oftere, trenes og omskapes til slagkraftige team av spillere som behersker fotballspillets tekniske og taktiske utfordringer.

Det er ikke bare hente hjem en velrennomert proff fra et eller annet utland og tro at han skal levere en topp prestasjon p bestilling i en ny og uvant sammenheng hvor han m forholde seg til helt andre medspillere enn forrige gang, fordi treneren n har bestemt seg for prve nye konstellasjoner.

Det m samkjring til, og taktiske overlegninger m internaliseres. De m flyttes fra "klasserommet" til praksis p banen og bli en del av spillernes naturlige prestasjonspotensial.

Dessutenm de tekniske ferdighetene bli bedre. Mye bedre. Det er ikke bare et sprsml om talent, men om instruksjon, velse - og velse. Om og om igjen. P regionale samlinger. Og p hyppigere landslagssamlinger.

Er dette uoverkommelig? Fr ikke profesjonelle spillere fri fra moderklubbene for delta i slik virksomhet? Koster det for mye?

Ser vi ikke behovet,har vi ikke rd, og fr vi det ikke til, kan vi glemme spise kirsebr med de store. Da vil det fortsette vre som det har vrt. En og annen kamp vil glede oss. Og f oss til tro at det ikke str s verst til likevel. Kanskje kan vi med flaks kvalifisere oss til en internasjonal konkurranse fra tid til annen. Ja, kanskje kan vi et i heldig yeblikk til og med sl et overrumplet Brasil igjen.

Men lengre kommer vi aldri. Da vil vi alltid ha et landslag for de sm anledninger.

Hvis dette er svaret p vre ambisjoner, er det greit.

Men er det dette vi nsker?

Se hva VG og Dagbladet skriver.

Kay Olav Winther d.e.

Det er jeg som er utenriksminister

Hillary Clinton har vrt i Kongo og blitt provosert.En student ved universitetet i Kinshasa skal etter et foredrag hun holdt, ha spurt henne hva ektemannen, ekspresident Bill Clinton, mente om et ln Kina har gitt til Kongo.

- Vil du at jeg skal fortelle deg hva mannen min synes? Mannen min er ikke utenriksminister, jeg er det. Du fr sprre om min mening. Jeg vil ikke fortelle hva mannen min mtte mene, svarte Hillary Clinton skarpt i flge CNN.


Det var en reaksjon helt p sin plass.

Sprsmlet kunne- for det utenriksministeren og tilhrerne visste- vre et utslag av grov kvinnediskriminering. Eller det kunne vre et utslag av tvil om Hillary er den egentlige utenriksministeren i USA, og en antydning av at Bill sitter i bakgrunnen og trekker i trdene.

Og Hillary "kokte ikke over", som Dagbladet vil ha det til, og hun skjelte ikke ut studenten som VG hevder.Hun satte kontant og saklig sprreren p plass. Det skulle ellers bare mangle.

N hevder journalister og andre tilstedevrende riktignok at sprsmlsstilleren ville vite Hillarys mening om lnet. Ikke Bills. Det var oversetteren som gjorde en feil, hevdes det.

Det er selvflgelig totalt likegyldig for saken. Hillary svarte p det hun hrte, og kanskje ble hun ikke s overrasket som CNN vil ha det til. Kanskje hadde hun truffet p problemstillingen fr. Kjnnsdiskriminering tar seg mange former, og forekommer i de fleste miljer og sammenhenger.

Fortsatt mener en stor del av verdens befolkning at kvinner er et underordnet kjnn, som br skjule seg for omverdenen for ikke friste fremmede menn, og i et hvert fall ikke ha eller gi uttrykk for egne meninger. Det br hun overlate til mannen. Kvinner br g tre steg etter og se passe underdanige ut. Ikke st fram og fortelle mannen hvordan virkeligheten er eller br vre.

Den amerikanske utenriksministeren- som til enkelte reaksjonres bestyrtelse alts er en kvinne - er i Afrika for rette oppmerksomhet "mot kvinner som er offer for voldtekt som vpen i krig", som Dagbladet uttrykker det.

Voldtekt er en avskyelig forbrytelse. Uansett foranledning. At s vel opprrere som regjeringssoldater i en del land forgriper seg p kvinner, unge jenter og jentebarn avslrer et abnormt kvinnesyn. At en kvinne skal komme og sette seg til doms over overgriperne som sikkert i mange tilfelle mener at de er i sin fulle rett nr de tar for seg og bruker og fornedrer kvinner som ledd i den kampen de frer, er selvflgelig utlelig.

At Hillary s klart markerte sin stilling og stand i Kinshasa, er derfor utmerket. At nyheten om hendelsen nr s vidt ut, er ogs utmerket.

S m det gjerne vre slik at det hele egentlig berodde p en misforstelse- eller feil oversettelse. Det er likegyldig.

Det viktige er at Hillary s klart fortalte hvor skapet skulle st. Det var kvinnesak med mening.


Kay Olav Winther d.e.

Et fullverdig ml

FotballspillerenKovacs frs hatten passer fordi han scoret da Brannkeeper Opdal l nede. Usportslig mener forstsegperne. Spesielt de "ekspertene" som holder med Brann.

Kovacs var i sin fulle rett. Ikke bare iflge regelverket, men ogs ut fra hensynet tilfair play. Han var vken, snappet ballen og satte den kontrollert i ml.

Det er dommeren som dmmer i fotball. Ikke motstanderne - og absolutt ikke publikum. Det brkeeperOpdal,trenerNilsen og sportslige lederBruun-Hanssen merke seg - hvis det skulle vre slik at de ikke allerede vet det.

Hkon Opdal falt. Kanskje trkket han p ballen, kanskje snublet han i egne bein, og kanskje fikk han smerter slik at han ikke fikk gjort det han skulle. Men skadet i tradisjonell forstand var han ikke. Han ble i alle fall ikke skadet av Kovacs. Eller av noen andre fra Odd-laget i forbindelse med den aktuelle episoden.

For Kovacs var situasjonen uoversiktlig og uavklart. Som angrepsspiller tok han kontroll over ballen og satte den i ml. Helt etter boka.

Hvis scoringen bt mot noen gjeldende regler, burde dommerenannulert. Det gjorde han ikke. Fordi scoringen var helt OK.

Brann vurderte legge innen offisiell protest for f klarlagt hvilke prinsipper som gjelder for god sportsnd i norsk fotball, kan VG nett fortelle,men klubben kom i likhet med Peer Gynt, senere hen til andre resultater.

Det var synd. Avklaringen burde endte med sl fast at scoringen var OK - bde i forhold til regelverket og god sportsnd.

Og nr Branns sportslige leder Bruun-Hansen sier at dette er "en situasjon ingen har opplevd fr", setter han trener Nilsens forargelse i et merkelig lys. For Nilsen mener alts - helt uten noen tradisjon vise til - at scoringen var unfair.

Fotball kaller p flelser. Det er mye av sjarmen. Bde spillere, ledere og publikum, kan bli hete i toppen. Derfor br vi overlate til dommerne dmme. Er spillet i gang, er scoring bde tillatt og i samsvar med god sportsnd.

Det fine spilletfotball, blir bare delagt av subjektiv synsing. Og verre en verst blir det nr kommentatorene i fjernsynet fyrer oppunder.

"Uskrevne lover og regler" som tilsidesetter de formelle, kan viikke ha. Det blir bare tv.

Hvis en spillerunnlater bruke en sjanse han- eller hun - fr, blir deten sak mellom spilleren og eget lag. Men en spiller som flger de formelle reglene, skal ikke hetses. Verken av pipekonserter, buing eller i mediene.

Og kom ikke si at episoden kunne snudd kampen. Oddscoret mest fordi laget var best. Ikke fordi det viste drlig sportmanship. 5-1 forteller sitt.

Jeg har stor sympati for Brann. Ja, for bergensenere i det hele tatt. Men denne gangen m jeg si: Klapp igjenog spill fotball. Kovacs gjorde ikke noe galt!

Kay Olav Winther d.e.


Kort sagt: Lang pause

Jeg har ikke skrevet p denne bloggen siden 25. juli.
rsakene er flere.
Hagearbeid og familieanliggender har tatt sin tid. Dessuten har jeg vrt flittig p andre blogger som jeg har.
N stunder det mot valg, og aktiviteten vil ke.
Jeg har til nikke skrevet utelukkende om temaer som kan lenkes til Dagbladet og VG. Det kommer jeg ikke til gjre framover heller.
Og jeg ser bort fra hvilke temaer som er "in" eller "oppe i tiden". Jeg avgjr selv hva som er aktuelt og nr ting skal kommenteres.
De som er interessert i flge med p denne bloggen, m selv srge for flge med. Lenker fra tabloidavisene vil bare i visse tilfelle fre til bloggen.
Dessuten har Twingly vist seg uplitlig - bde ved at den ikke oppretter lenke til avisene, og ved at den varter opp med innleggene fra en helt annen Winther-person nr man som eksempel sker p http://winther.blogg.no p Twingly.
Dette stiller krav til den som er interessert i flge med.
Legg adressen til denne siden blant dine favoritter, eller srg for at du p annen mte enkelt og like til kan manvrere til denne bloggen.
Men legg ikke inn"tracking coockies". Dem fjerner jeg regelmessig!
Sikkerhetssystemet "Norton" reagerer, og pingstedet "Blogglisten" nekter pinge innlegg som er "infisert" av "tracking coockies". Slike vil jeg derfor ikke ha p bloggene mine - s sant det er til unng.
Som sagt: N er valgkampen i gang. Hver dag kommer jeg kanskje ikke til skrive, menfrekvensen p innleggene vil ke.
Flg med.