Lex Nerdrum

Siste ord er ikke sagt i Nerdrumsaken.

 

Om kunstneren må sone i fengsel for å ha stukket unna millioner som skulle vært beskattet i Norge, er derfor usikkert. Retten mener imidlertid at han bør bures inne. I to år.

 

Det vil han ikke tåle - verken mentalt eller fysisk - mener personer som kjenner ham godt.

 

Om Odd Nerdrum er skyldig i skattefusk, vet ikke jeg. Men jeg er enig med mesterens tidligere elever som mener at fengsel vil være en katastrofe for kunstneren. Og kanskje vil ta livet av ham. Dessuten vil det være en skam for Norge. Mener jeg.

 

Jeg ville ikke tålt to år i fengsel. Ja, ikke to uker en gang. Jeg skjønner derfor godt malerne Kolderup, Knoop og Lundgrens betenkeligheter og advarsler.

 

Men det skal vel være likhet for loven? Kjendiser - som tillater seg både det ene og det andre fordi de tror at de står over loven og ikke kan røres - skal vel ikke slippe unna med forgåelser og forbrytelser som menigmann ville ha måttet sone for?

 

Ja - og nei. Og tja.

 

Hva bør folk puttes i fengsel for? Og hvilket hensyn skal man ta til soningsdyktighet? Og ikke minst: Skal soningsdyktighet bare måles på grunnlag av medisinske kriterier?

 

Hva er hensikten med å sette folk i fengsel? Eller for å si det sånn: Blir folk - in casu Odd Nerdrum - bedre samfunnstilpassede av å bli innsperret og isolert fra omverdenen i to år?

 

Notoriske forbrytere og folk som øver uopprettelig voldelig skade på andre mennesker, bør nok holdes isolert i avgrenset tid. Men slik isolasjon er sannsynligvis bortkastet og uten positive virkninger, hvis den bare blir straff - altså hevn fra samfunnets side - og ikke følges opp med korrigering, dvs. behandling med sikte på sosial tilpasning.

 

Får innsatte slik behandling i dag? Får de - med eller mot sin vilje - hjelp til å tilpasse seg samfunnets krav til sosial funksjonalitet?

 

Eller blir de frarøvet friheten, låst inne og overlatt til seg selv i håp om at selve isoleringen skal bringe dem på bedre tanker og føre til anger og ruelse? Og et bedre liv?

 

Ville vi oppnådd mer - altså større grad av sosial modning og tilpasning - hvis vi brukte andre midler?

 

Hvis vi f.eks. straffet økonomiske forbrytelser - som f.eks. skatteundragelser - med inndragning? Av urettmessig gevinst. Og dessuten la på en passe ekstra inndragning som straff for lovbrytelsen og de ekstra utgiftene fellesskapet har med å skipe rett?

 

M.a.o.: Hvis nå Odd Nerdrum har fiflet og trikset og gjemt unna - hva jeg altså ikke vet noe om! - kunne man ikke nøye seg med å straffe ham på pungen - for å bruke et uttrykk som bringer tankene hen på et av hans mer kjente malerier?

 

Hvorfor må han sperres inne? Fordi samfunnet vil ha hevn? Sette seg i respekt? Avskrekke andre? Skal Nerdrum sone i fengsel for at andre ikke skal forbryte seg?

 

Altså: Burde samfunnet - dvs. fellesskapet, m.a.o. du og jeg - straffe Nerdrum - og alle andre i hans situasjon! - med å ta fra ham det "som keiserens er" , og gi ham en sviende bot på toppen? Hvis han altså er skyldig?

 

Trenger han i tillegg å bures inne med sikte på resosialisering?

 

Resosialisering? Nerdrum? Det mest usosiale individ Norge har fostret på mange 10-år?

 

Nerdrum er en betydelig kunstner. Etter mitt skjønn er han Norges ubestridt største maler siden Edvart Munch. Og jeg er ingen ensidig tilhenger av det klassiske, figurative maleri. Opphold i fengsel vil trolig - som hans tidligere elev, maleren Kolderup, sier - ta knekken på ham.

 

Det bør få oss til å tenke. Bør Nerdrum-saken få oss til å revurdere vår rettstenkning og praksis. Oppnår vi "correction" ved å putte folk i fengsel for likt og ulikt? Eller er det hevn vi oppnår? Og hvis folk blir verre av å bli holdt innesperret i sosialt smittefarlig miljø, bør vi ikke da heller utrede alternative "straffetiltak" og soningsmetoder? Og gi folk mulighet til å gjøre opp for seg på mer sosialt hensiktsmessige måter? Bør ikke målet hellige midlet? Er det ikke effekter vi vil ha? Eller er det hevn?

 

Nerdrumsaken bør få justisministeren til å sette i gang et arbeid for alternative reaksjoner over for personer som forbryter seg mot eller krenker fellesskapet ved å bryte dets spilleregler. Og kvier han seg for å framstå som ryggesløs, "snill" og svak bør en handlekraftig justiskomite ta saken i sin egen hånd.

 

Vil vi være en rettsstat for vår tid - med ønske om å inndra urettmessige fordeler, og straffe folk for det de har gjort og ikke for å avskrekke andre - bør vi få en Lex Nerdrum.

 

Og skulle du etter å ha lest dette sitte igjen med det inntrykk at jeg vil la Nedrum slippe lettere unna fordi han er kjendis og kulturpersonlighet - sier jeg på ny: Alle må være like for loven. Med den uttrykkelige modifikasjonen at straffen skal tilpasses graden av soningsdyktighet. En Lex Nerdrum om alternative reaksjoner på lovbrudd, bør gjelde alle. Også den som kommer i skade for å motta for mye fra NAV.

 

Men en lovendring kan vel ikke gis tilbakevirkende kraft?

 

Ideelt sett ikke. Og i alle fall ikke hvis den skjerper straffenivået. Men kjenner du landsvikoppgjøret etter krigen vet du at myndighetene kan når de vil.

 

Dessuten finnes det erfaringsmessig handlingsrom innenfor de rammene dagens lovverk setter.

 

Men som sagt: La oss få en Lex Nerdrum. Så har denne saken i alle fall ført til noe bra.

 

Kay Olav Winther d.e.