Grubbegata

Gjrv-kommisjonen har levert en grundig rapport. De fleste ser ut til vre enige om at kommisjonen peker p flere reelle, alvorlige mangler i vr beredskap mot terror.

Jeg har ikke lest hele rapporten. Men jeg har lest konklusjonene og en del av premissene.

Hvis jeg forstr kommisjonen rett, mener den at angrepet p regjeringskvartalet kunne vrt unngtt hvis bare vedtaket om stenge Grubbegata hadde vrt fulgt opp og realisert.

Det er en tvilsom konklusjon.

Jeg har arbeidet i regjeringskvartalet i flere r. Inntil for omlag 10 r siden. Utallige ganger har jeg krysset Grubbegata p veg til mter internt i regjeringskvartalet. Og jeg har brukt gata p veg til og fra min arbeidsplass i Y-blokka.Gang p gang har jeg tenkt at det ha enmeget trafikkert gate pen for alminnelig ferdsel gjennom regjeringskvartalet, representerer en sikkerhetstrussel. Denne tanken har jeg sannsynligvis ikke vrt alene om. Hyst sannsynlig har de fleste som har arbeidet i regjeringskvartalet, delt denne bekymringen. I det minste fra tid til annen.

Ogs de som har hatt ansvaret for sikkerheten til regjeringen og statsadministrasjonen, har selvflgelig vrt klar over den risikoen trafikken gjennom Grubbegata har representert. Derfor ble det til slutt besluttet stenge gata for allminnelig ferdsel.

Dette var ikke en udelt populr beslutning. Flere mente at en stengning ville vre en overreaksjon. Vi bor tross alt i Norge. Hvor faren for et attentat neppe ville vre overhengende. Mange s derfor p en stengning som undvendig - ja, somanstaltmakeri. Vedtaket ble derfor trenert og motarbeidet. Ikke av regjeringen, men av andre myndigheter og personer som skulle ha et ord med i laget. Og av enkelte medier. Aftenposten tok kraftig til motmle mot vedtaket. Men var neppe alene om sin skepsis.

Skepsisen kan forsts. For selv omGrubbegate er trafikkert, er plassen foran hyblokka, Mllergt. 19 og R 4 beskyttet av kraftige sperringer som skal hindre innkjring. Sperreanordninger som kan heves og senkes for holde uvedkommende ute og slippe biler med kjretillatelse, inn. Hvorfor de ikke stengte bilen med sprengstoff ute, er en gte.

Grubbegata gir m.a.o. ikke alle og enhver adgang til plassen foran inngangen til hyblokka. Dessuten er Grubbegata bare en av flere gater som eventuelt burde vrt stengt.Den er- og harhele tiden vrt - kun en del av problemet. hevde at stengning av Grubbegata ville hindret terroristen - eller minsket skadevirkningene av bomben vesentlig - er derfor et meget unyansert synspunkt.

Grubbegata er nemlig ikke den eneste gata som gr gjennom regjeringskvartalet. Den er ikke en gang den mest trafikkerte. Skulle man skjerme regjeringskvartalet mot eventuelle angrep utfrt med bil, mtte man ogs ha stengtAkersgata som gr mellom regjeringsbygningene p motsatt side. Og man burde stengt deler avApotekergata, Keysersgate og Hammersborgtunnelen. Fr 22. juli var detmulig kjre helt inntil og inn i - eller inn under -regjeringskvartalet med bil fra disse gatene. Og fra vegen som frer tilhovedinngange til Deichmans bibliotek og inn i parken utenfor Y-blokka - og noe lengre borte:hyblokka. En effektiv stengning mtte derfor vrt meget omfattende.

Itrd med norske idealer- og tanken om et pent samfunn - er regjeringskvartaleti Oslobygd som frittstende bygninger medtilgang fra mange kanter. Allmennheten skal ha tilgang til maktens korridorer. Publikum skal ikke stenges ute - og vrepolitikere skal ikke skjule segbak ugjennomtrengelige sikkerhetstiltak. Regjeringskvartalet er derfor ingen borg hvor Grubbegata har utgjort et svakt punkt. Hele regjeringskvartalet er et svakt punkt. Sett med sikkerhetspolitiske yne. Det er snn vi har villet ha det i Norge. De aller fleste av oss. Inntil 22. juli.

gi Stoltenberg-regjeringen ansvaret for manglende sikkerhetstiltak og den sviktende beredskapen i regjeringskvaratelet den skjebnesvangre julidagen i fjor, er derfor rette baker for smed. De utsatte bygningene, infrastrukturen, regjeringsbyggenes utforming - ja, hele den grunnleggende pne, ubeskyttede strukturen - er resultat av en villet politikk som regjeringer av ulike valrer, og s si alle partier som er - og har vrt -representert p Stortinget, har bidratt til. Og m bre felles ansvar for.

Grubbegata er - som vi p en s tragisk mte har ftt bevist - et penbart svakt punkt i arbeidet med ivareta statsadministrasjonens sikkerhet. Men den utgjr alts ikke hele problemet. Skal regjeringskvartalet bli effektivt sikret mot terrorisme m det langt mer gjennomgripende tiltak til. Etter som flere av regjeringsbygningene ligger vegg i vegg med bygninger som ikke er en del av statsadministrasjonen, m effektive sikkerhetstiltak ogs omfatte tilsttende private bygninger og trafikken der. sikre regjeringskvartalet er en langt mer omfattende affre enn Gjrv-kommisjonen synes ha tatt inn over seg..

Er det i det hele tattmulig sikre regjeringskvartalet effektivt mot terror? Og er det nskelig?

Umiddelbart etter 22. juli ble det sagt at vi skulle svare p terroren med mer penhet. Med mer demokrati. Statsministeren ble bermmet for denne holdningen.Er det lage en festning av regjeringskvartalet i trd med disse prinsippene? Eller er det ta et avgjrende skritt bort fra det pne samfunnet vi nsker, og som vi hyllet i dagene etter 22. juli? Skal vi la attentatmannen og terroristen avgjre hva slags samfunn vi skal ha?

Kan vi i det hele tatt skape total sikkerhet? Skal vi ikke like godt innse at vi ikke kan forsvare oss 100 prosent mot fanatisme og vold?

Regjeringen har ikke forsmt seg nr det gjelder i ivareta sikkerheten i regjeringskvartalet. Heller ikke tidligere regjeringer har noe bebereide seg. De har alle frt den penhetspolitikken folk vil ha. Den eneste som har ansvar og som er bebreide er voldsmannen. Ingen andre.

Dette er en politisk - og moralsk - realitet som den parlamentariske opposisjonen br ta inn over seg. Klappjakten p statsministeren og den tidligere justisministeren br opphre.

VG har gitt uttrykk for at statsministeren br g av. Det er en s tvetebetrakning og et s ukvalifisert synspunkt, at det plasserer avisa p linje medde markskrikerske, ikkeserise boulevardavisene som vi kjenner fra utlandet.

N br alle gode krefter brukes p rette opp de manglene som Gjrv-kommisjonen har ppekt.Det er mye rette p, og mange omfattende tiltak m settes i verk.

Ombygging av regjeringskvartalet til et maksimalt terrorsikkert fort i Oslo sentrum, er ikke et av dem!

Kay Olav Winther d.e.


Ny, undvendig utgift

Regjeringen sysler med tanken tvinge kjpesentre og andre til kreve parkeringsavgift av kundene. Gratis parkering skal bli ulovlig.

Hensikten skal vre "stimulere" folk til la bilen st og reise kollektivt.

Her er det noe galt med logikken.

Det fins mye undvendig bilkjring. Folk kunne i mange tilfelle med fordel brukt buss, bt, trikk eller tog framfor privatbil nr de skulle ut og reise. Men ikke nr de skal ut for handle.

La oss ta det mest penbare frst: Skal du p IKEA eller et annet utsalg og kjpe mbler, er kollektivtransport neppe det som er foretrekke. Selv om mblene er aldri s flatpakkede. Heller ikke hvis du skal kjpe bygningsmaterialer, framstr bussen som det mest praktiske tansportmidlet. Jeg tror nok ogs at den som har vrt og kjpt seg ny TV eller PC - eller annet omfangsrikt elektronisk utstyr - vil oppfatte bussreisen med TV'en i fanget og frakten fra bussholdeplassen til hjemmet, som relativt tungvint.

Til dette vil selvflgelig avgiftsentusiastene innvende at mesteparten av gratisparkeringen ikke foretas som ledd i innkjp av kapitalvarer. De fleste som kjrer til kjpesesentrene og parkerer der, er nok bare ute for se seg om eller handle litt dagligvarer - som de med letthet kan ta med seg p bussen.

La meg fortelle om en del av min nrmeste familie.

Vre tre barn bor alle i nrheten av dagligvareforretninger. Dit kan de g for handle sine daglige forndenheter. Men noen ganger m de lenger av sted for f tak i det de skal ha.

Min yngste datter har fem barn i alderen 12 til 1 r. Regjeringen mener penbart at hun alene - eller sammen med sin mann, som mest sannsynlig er p jobben - skal ta bussen til det aktuelle kjpesenteret. Hun skal holde orden p 5 barn, f tvillingvogna med de to minste inn p bussen og betale en formue for reisen, for s med mye mye stige av p den holdeplassen som ligger nrmest kjpesenteret. Rutebussen gr ikke helt fram.

Fra bussholdeplassen skal hun g med 5 barn - hvorav to i vogn - fram til kjpesenteret. Etter som tvillingvogna ikke gr igjennom "sperringen" ved inngangen til forretningen, og ikke egner seg for trilling mellom reolene, m hun sette den igjen et eller annet sted utenfor butikken etter ha stablet de to minste opp i handlevogna. S kan handelen begynne.

Etter ha gjort opp for varene i kassa, kan hun s plassere de to minste tilbake i tvillingvogna - NB: Hvis den fortsatt str der! - f de tre strste barna til bre hver sine poser med varer - for en familie p 7 handler mange poser fulle - legge overskytende poser i vogna hos de minste, og gi seg p veg til bussen. "Hvis den i det hele tatt kommer den dagen," som Odd Brresen s treffende bemerker.

For busser kommer og gr ikke nr det passer en mor med fem barn, barnevogn og poser med varer.

Hva som skjer nr bussen endelig kommer, er ikke vanskelig forestille seg. Da skal mor med vogn og barn, og mor - og barn - med breposer, inn p bussen, og etter et kvarters tid skal de av igjen, og trille og bre varene hjem.

For en familie med 5 barn krever en handletur med buss en god del logistikk. Og opersjonen tar tid. Halve dagen gr med. Dessuten koster det. reise med buss - eller andre kollektivmidler - er ikke gratis. Sammenliknet med det kjre bil til kjpesentret n - eller i spesielle tilfelle to ganger - i uka, er det reise kollektivt en slitsom, tidkrevende operasjon.

Dette er et unntak. De fleste familer har ikke 5 barn i den alderen jeg har nevnt her, vil kollektivistene trolig innvende.

Om de bare har tre eller fire, gjr kanskje ikke s stor forskjell. Mange bor forvrig slik til at det enten ikke gr buss, eller busen gr s sjelden og p s ukurrante tider at det mest er de som skal p skolen, som den passer for. Paradoksalt nok er det de samme politiske kreftene som mener at vi skal ha spredt bebyggelse og folk i utkantene, som vil "tvinge" folk til bruke kollektive transportmidler som ikke leverer relevante transporttilbud - eller ikke fins. I praksis jobber avgiftsforkjemperne for avfolking.

Norge er et omfangsrikt land. Hvor folk bor langt fra hverandre. Ikke alle bor i byer. Strstedelen av Norges befolkning kan ikke ta trikk. For den fins ikke der de bor. De kan ikke ta tog heller. For det fins heller ikke. Og fins det, s stanser det ikke. Tog skal g fort - fra by til by - og kan ikke betjene kreti og pleti. Og bussen? Fins det noe mer enn skolebussen, skal du vre heldig. Og skolebussen fr du og familien din hyst sannsynlig ikke vre med.

Det fins fortsatt lokale dagligvareforretninger. Her og der. Men stadig frre. Kjpesentrene blir stadig flere, og stadig strre. g for handle er umulig. For stadig flere. Det er p kjpesentret man har det du trenger. Dit br du reise kollektivt, mener penbart regjeringen. Og har glemt - eller valgt se bort i fra - at vi bor i Norge.

Hvor kjpesentrene ikke ligger i byene eller tettstedene. De ligger "p landet". Hvor det er plass til ekspansjon og til parkering. Skal du dit, m du nesten ha bil. Det har kjpesentrene forsttt - men alts tilsynelatende ikke regjeringen. Den lukker ynene for de faktiske forhold, og pukker p at du skal ta bussen. Bruker du bilen, skal du svi for det. konomisk. For da skal kjpesenteret avkreve deg parkeringsavgift - enten det vil eller ei. Avgift som gjr deg fattigere, og kjpesenteret rikere.

Nr det kommer til stykket, vil parkeringsavgifter ikke begrense bilbruken. Det har nok de rd-grnne ogs mistanke om. Avgiften blir, som s mye annet, en snedig mte trekke inn kjpekraft p. Avgiftene vil g hardest ut over barnefamiliene og de store husholdningene.Man tar fra de "fattige" og gir til de "rike".Robin Hodd er blitt avleggs.Selv for den rdgrnne regjeringen.

Denne penbart usosiale holdningen ergrer meg. For jeg er en av de velgerne som utgjr det grunnlaget denne regjeringen er basert p.

Hvis regjeringen virkelig ville gjre en innsats for kollektivtransporten - og for miljet - satser den mindre p avgifter og mer p bedre kollektivtilbudet der hvor kollektive reiser kan vre et reelt alternativ. Den burde f. eks. gjre reiser med buss, tog og bt mer attraktive ved redusere prisen. Men samferdselspolitikerne gr den motsatte vegen. De snakker vakkert om kollektivtransport, men lar transportselskapene jevnlig heve prisene med den flge at langt flere enn rykerne foretrekker bruke bilen til jobb og nr de skal ut og handle.

Jeg oppfatter tanken om tvangsinnfre parkeringsavgift p private arealer som klnete. Det er ikke logisk sammenheng mellom det foresltte virkemidlet og de effektene regjeringen nsker. Forslaget er drlig samferdselspolitikk. Og enda drligere miljpolitikk. For nr folk har s drlige alternativ, vil de fortsette kjre. Og parkere. Den eneste effekten av mer avgifter, er at utgiftsskruen blir dreid nok en omgang. Det blir ikke miljet bedre av.

For en regjering som gjr det den kan for gjre seg upopulr, kan imidlertid forslaget vise seg vre virkningsfullt. Skulle regjeringen derimot nske fortsette etter neste valg, putter den forslaget i en skuff, lser - og kaster nkkelen.

Kay Olav Winther d.e.