nglar - finns dom?

Jeg tror ikke p engler. De er fantasiprodukter.

Den menneskelige fantasi har sine begrensninger. Derfor er forestillingen om englene bde naiv og naturstridig. Og hadde en allmektig Gud - som jeg heller ikke tror p - skapt engler, hadde de med all sannsynlighet vrt mer funksjonsdyktige.

Likevel - alts p tross av at jeg finner forestillingen om engler bde naiv og urealistisk - har jeg respekt for dem som bde tror at det finnes engler, og at det gr an kommunisere med dem. Mrtha for eksempel. Hun sier jo egentlig ikke noe annet enn det kirken har ment og forkynt til alle tider. Engler hrer hjemme i den kristne mytologi. Og i Islam. Og i Jdedommen. M.a.o. i alle de tre penbaringsreligionene som henter sitt tankegods fra folkereligise forestillinger med historiske rtter i Middelhavsregionen.

For meg er troen p engler alts tankespinn, men jeg forlanger ikke at noen skal vre enig med meg. Det jeg forlanger, er f ha min tro og gi uttrykk for den.. For det ikke tro er ogs en tro, som krever respekt og toleranse. Ogs en agnostiker eller ateist kan vre p jakt etter strre viten og dypere innsikt.

Ikke slik at jeg ikke vil ha motforestillinger. Jeg tler bde motargumenter og kritikk. Det jeg ikke tler er at noen vil tvinge p meg en tro jeg ikke har, eller hindre meg i si min mening om det andre tror p. Riktignok p en minst mulig sttende mte. For jeg har ikke noe nske om sre eller stte noen. Men skulle noen vre spesielt sensibel, kan jeg ikke love at de ikke vil bli sttt p mansjetten - eller i dypet av sin religise sjel. Slik er det i et sekulrt samfunn. Fri meningsutveksling m alle tle uansett hvilke "sannheter" de mener ha patent p.

Ogs Mrtha - og de kristne, muslimene, jdene og andre - m tle at noen gir uttrykk for uenighet. Ogs p omrder som er omfattet av fordommer og forbud.

Tro er et privat, religist anliggende. At Norge har en statsreligion er en anakronisme.

Toleranse er kultur. Toleranse er ikke lukke ynene for ulikhetene, men tle avvikende meninger og motforestillinger. Toleransen er resiprok. Den gr alle veger. Og den er viktigst nr du liker den minst. Meninger og holdninger man er enig i, krever ingen toleranse. Det var vel Voltaire som sa: Jeg er dypt uenig i dine meninger, men vil d for din rett til gi uttrykk for dem. Det er toleranse.

Som for eksempel Mrthas engler. Jeg tolererer og respekterer hennes tro og hennes skole. Samtidig tar jeg meg den frihet kalle forestillingen om engler for tankespinn. Det m Mrtha tolerere - uten f lyst til sende meg en fatwa p nakken. Og det klarer hun nok. Oppvokst som hun er i et pluralistisk, sekulrt samfunn.

Kay Olav Winther d.e.


Skal huseierne betale kaka?


Generell rentehyning er et srdeles usosialt politisk tiltak. Spesielt hardt gr det ut over dem som eier boligen de bor i.Det kan nok vre behov for kjle ned konomien, men det m skje slik at man trekker inn kjpekraft der den er for hy, ikke hos personer som allerede sliter med klare utgiftene.


Har man hy lnn og minimal empati kan man selvflgelig mene at familier med hy gjeld og liten betalingsevne kan takke seg selv. Slik er det selvflgelig ikke. Den som bor i sentrale strk kommer ikke utenom hye boutgifter. Og hvem er skyld i det?


Frst kjrer myndighetene en lavrentepolitikk som fr boligprisene til skyte i vret. Deretter setter de bremsene p og velter problemene over p hvermann som ikke har hatt mulighet til flge med i lnnsgaloppen. For den som har millioner i lnn, og det er jo en del etter hvert, er ikke boligpriser p fra 3 til 7-8 millioner, eller hyere, avskrekkende. Men en vanlig husholdning som tjener 350.000 eller det dobbelte har ikke en betalingsevne som str i rimelig forhold til utgiftskningen. Og disse menneskene skal jo ogs bo. De kan ikke alle sammen flytte til utkantstrk hvor utgiftene er lavere.


"Flat" rentekning uansett bivirkninger og hvem det gr ut over, er ikke bare usosial. Det er uetisk! Man kan ikke endre reglene mens spillet er i gang. Hyrentepolitikk er tyveri fra dem som sitter hardest i det fra fr. Har man ikke rd, s fr man unng skaffe stor gjeld, sier konomene. De er et godt rd til dem som vurderer kjp, men er kun blr iynene p dem som allerede bor i dyre boliger og ikke har utsikter til inntektskning. De har handlet p markedets vilkr. Hva skal de gjre?


Vi hadde en boligkrise p 80-tallet. Boutgiftene var hye, nringslivet stagnerte, mange ble arbeidsledige,mtte g fra boligene sine, ble gjeldsslaver og fikk delagt livet. Den krisen kom ikke som en naturndvendighet, men var menneskeskapt. Noen lot kynisk taperne betale for kaka. nsker vi en reprise?


Ingen fare, sier ekspertene. Kredittilsynets leder, Bjrn Skogstad Aamo, er riktignok i en viss grad bekymret for husholdningenes gjeldssituasjon, men sier at selv om det skulle bli en korreksjon i boligmarkedet, er det lite sannsynlig med en omfattende krise. En utflating i boligprisene er sannsynlig, og et fall er en reell mulighet, sier han, men folk vil ikke miste jobben i store mengder, og han tror ikke p noen krise. Til det er norsk konomi er for sterk, og de generelle utsiktene for norsk konomi og sysselsetting er gode.

Det er godt hre, men gjelder det uansett hva sentralbanksjefen mtte finne p? Uansett hva kommunene legger p av eiendomsskatt og avgifter? Og uavhengig avoljepriser? Og uten hensyn til internasjonale konjunkturer? For dem som kommer ille ut, er det liten trst at store mengder neppe vil miste jobben. Det er myndighetenes ansvar srge for at det ikke fres en politikk sombringer noen uforskyldt ut i ulykke - verken p kort eller lang sikt.

Regjering og storting kan ikke fraskrive seg ansvaret for rentepolitikken. Sentralbanken er en del av staten. Ikke omvendt. Rentepolitikken m inng som en integrert del av en samlet koordinert velferdspolitikk hvor nringshensyn bare er n side av saken. Det gjelder vre fre var. beklage nr ulykken frst er ute, er det liten hjelp i.


Kay Olav Winther d.e.

Morgan

S er det Morgan Andersens tur. Han er mistenkt for ha forfalsket kontrakten mellom Sportsklubben Lyn og fotballspilleren John Obi Mikel. Politiet har valgt tiltale ham.

Om Morgan har gjort noe ulovlig, vet jeg ikke. Det vet ikke media heller, men det hindrer ikke journalistene i starte forflgelsen og hetsen. Saken er sltt stort opp. I radioens nyhetssendinger gjentas nyheten om tiltalen og spekulasjoner om konsekvensene, og journalistene forlanger f vite om Morgan har FFK-ledelsens tillit. Nr svaret er ja, sprres det om igjen og om igjen. Det er tydelig at journalisten ikke liker svaret. Han spr derfor om FFK har tillit til Morgan uansett hva han har gjort. Det er et tpelig sprsml, men hensikten helliger middelet.

Man aner at en del journalister savner action og mener at Morgan burde vrt suspendert - eller kanskje sagt opp. I alle fall burde han skt permisjon. Noen journalister er smartere enn andre. De spr fotballpresidenten om ikke dette er en meget uheldig sak for norsk fotball, og han lar seg lokke utp. Joda, han finner det uheldig. Noe annet kan han knapt mene. Men er det Morgan som skader fotballen? Eller er det Obi Mikel eller agenten hans? Det gjenstr se. En leder i Lyn m ogs vre med. Han er dypt dypt skuffet. Han har penbart dmt Morgan allerede. Sannelig godt at ledelsen i FFk har holdt hodet kaldt. La oss hpe at det fortsetter.


Hva er s Morgan Andersen dmt for? Ingen ting. Hva har gjort ham fortjent til uthengning og forflgelse i media og fordmmende uttalelser fra fotballedere og andre? Ingen ting - i alle fall ikke forelpig. Ingen er skyldig fr dom har falt. Det er et godt juridisk prinsipp. Men ikke for media. En journalistisk regel er at man ikke skal sjekke i hjel en "god" sak. Det er en drlig regel, men det hindrer ikke at mange ser ut til legge den til grunn for sitt arbeid.


Det er i grunnen overraskende. Man skulle ikke tro at det jakte i flokk og eksellere i spekulasjoner ville gi kredit i mediamiljet. Hvorfor er det s f som har mot til tenke p egen hnd? Til finne en personlig vri? Til stille kritiske sprsml til det de fleste tror og "vet"? Til st fram og si: Nei, hr n her. Er det virkelig snn og slik, eller kan det faktsik vre at ..." Nr er det blitt drlig journalistikk belyse en sak fra flere sider?

Jeg vet, som sagt, ikke hva Morgan har gjort og ikke gjort. Jeg vet ikke hvor skyldig Tore Tnne var heller. Eller tidligere sentralbanksjef Torstein Moland som ble mobbet ut av embetet i 1995 . For ikke snakke om foreldrene til lille Madeleine Mc Cann. Det jeg vet, er at det ville tjene media til re om de ventet med dmme folk til domstolene har gjort sitt.


Aviser, radio m.v. ville blitt mer troverdige, og dermed bedre, om de ikke ukritisk halset i hlene p hverandre, men roet ned, brukte hodet og drev kritisk, avklarende og opplysende jornalistikk. Kanskje kunne avisene til og med tjene p strre saklighet i en tid hvor de taper terreng. De br ikke bli mindre kritiske. Bare kritiske p en annen mte og i flere retninger. Det kunne spare mange for bli forfulgt, plaget - og kanskje delagt for livet - p sviktende grunnlag. Og det ville gi oss en langt bedre og mer seris presse.


Kay Olav Winther d.e.

Velgere til lns

Velgerne er trolse. I alle fall mange av dem. De skifter parti for et godt ord. Noen partiers velgere er mindre trofaste enn andre. De har ikke samme inngrodde partilojalitet som noen av oss er belemret med. Det har ikke alle partiledere og politiske kommentatorer forsttt.

Etter EU-avstemningen i 1994 gjorde Senterpartiet et brakvalg. Da oppslutningen minsket dramatisk ved neste valg, ble lederen for partiet, Anne Enger Lahnstein, skuffet. Det burde hun ikke blitt. Hun burde vrt forberedt p at situasjonen ville "normalisere" seg etter hvert som EU-avstemningen kom p avstand. Man trengte ikke vre synsk for forutsi at de velgerne hun hadde hatt til lns, ville ske til andre partier.

Denne gangen er det SV's tur. Ulvene har kastet seg over Bjrny og Djupedal - helt uten grunn. Tilbakegangen skyldes neppe personer, men slitasje. Som opposisjonsparti har SV kunnet mene frisk og freidig uten la seg moderere av hva som er realistisk og mulig. I regjering m partiet ta ansvar. Samarbeid betyr gi og ta. SV har som andre partier i posisjon mttet lre seg moderasjonens vanskelige kunst.

Man kan ikke bde vre i posisjon og opposisjon - samtidig; ikke bde sitte i regjering og demonstrere mot regjeringen, eller demonstrativt hevde meninger p tvers av den politikken regjeringen frer. Det har ikke alle i SV forsttt - eller akseptert. Det er trolig grunnen til at s mange vendte partiet ryggen ved valget.

Et parti som trolig har profitert p faneflukten fra SV, er Venstre. Sponheim brisker seg som om han skulle vre valgets seierherre. Han br roe seg ned. Venstre er og blir et miniparti med en "naturlig" oppslutning p fire prosent. De resterende to prosentene utgjres av velgere han har til lns. Ved neste valg er de trolig borte igjen.

Noen ser de forholdene jeg her har pekt p, som svakhetstegn ved demokratiet. Partiene er bare ute etter makt, politikerne krangler eller gjr ikke jobben sin, og velgerne svikter.

Personlig ser jeg p fram- og tilbakegangen som tegn p at demokratiet fungerer. Velgerne sier sin mening ved "svikte" partier som ikke lenger oppfyller deres forventninger. Det er slik det skal vre. Det dreier seg ikke om Kristin, Helen eller ystein - eller om Jens, Erna eller Siv for den saks skyld. Det dreier seg om politiske realiteter. Nr velgerne ikke liker det de blir servert, gr de et annet sted - og det gjr de rett i. Det kalles folkestyre, og det er det vi vil ha. Ikke sant?


Kay Olav Winther d.e.

Ytringsfrihet


100 i Grunnloven fastslr at "Ytringsfrihed br finde Sted".I Norge skal "Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand" vre "Enhver tilladte". Det skal i prinsippet ikke legges hindringer i vegen for "Sandhedssgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse". Myndighetene kan likevel sette grenser, men det kan "kun sttes slige klarlig definerede Grndser for denne Ret, hvor srlig tungtveiende Hensyn gjre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser". "Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er ndvendigt for at beskytte Brn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder." "Det paaligger Statens Myndigheder at lgge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale."

Reell ytringsfrihet forutsetter tilgang til de kanalene samfunnet har for meningsutveksling. Slik tilgang har allmennheten aldri hatt. Utgivere og redaktrer av trykksaker, ledelsen i etermedia og arrangrer av mter og andre muntlige fora har alltid bestemt hvem som skal komme til orde. Og hvem som skal nektes ytringsrett. Vi har alts hatt - og har for s vidt enn - et meningsmonopol. Riksavisene slipper for eksempel i all hovedsak til de meningene de synes er fornuftige. Kriteriet er som regel at det er meninger de selv enige i.Internett bryter med dette meningsmonopolet. Hvem som helst kan opprette en blogg og gi uttrykk for sin mening.I denne bloggen vil jeg lufte mine meninger - om stort og smtt. Alle som er enige, eller uenige, fr plass til kommentarer. Ogs kommentarer jeg er rykende uenig i. Forutsetningen er at ytringene holdes innenfor de grensene lovverket til enhver tid setter.

Nr jeg er uening, kommer jeg til gi uttrykk for det, og m jeg fjerne innlegg som overskrider grensen for det tillatte, vil jeg s langt tiden strekker til, forklare hvorfor.Mange bloggsteder skjemmes av ureflekterte innlegg og rent tullprat - svrt ofte fra anonyme bidragsytere. I samsvar med den grunnholdningen jeg har bekjent meg til ovenfor, vil jeg ikke uten videre fjerne slike innlegg, men jeg hper at de som ikke har annet enn tomsnakk, tull og skjellsord bidra med, og som ikke tr signere p en mte som gjr det mulig identifisere dem, vil finne andre fora. Anonyme innlegg blir ikke automatisk fjernet. Innlegg som lufter serise, reflekterte meninger er velkomne, men den som skriver her, br ha mot til st for meningene sine.

Velkommen til seris meningsutveksling.

Kay Olav Winther d.e.

Velkommen til min blogg!


Dette er et nettsted for seris meningsutveksling om vesentlige emner innenfor forskjellige samfunnsomrder.

Hvis du kjenner til lister over norske blogger hvor denne siden br vre oppfrt, hper jeg at du gir meg beskjed slik at jeg kan gjre det ndvendige for f bloggen registrert der.

Fr gjerne adressen og lenketil siden opp p din blogg eller din nettside.

Husk fre opp siden i oversikten overfavorittenep din datamaskin.

Se ogs mine nettsider http://home.online.no/~k-winth/index.cfm hvor du finner opplysninger om meg, min slekt og mine aner samt stoff om Hafslund og Skjeberg m.m. i stfold.

Kay Olav Winther d.e.