Er Fremskrittspartiet populistisk?

Populisme er et ord med uklar betydning. Begrepet hyrepopulisme er ikke bare uklart og flertydig. Det er ogs betent. Disse begrepene br ikke brukes om politiske partier og deres politikk uten nrmere definisjon og dokumentasjon.

I politisk sammenheng ble ordet populistiske opprinnelige brukt om partier og bevegelser som stilte seg utenfor det etablerte politiske hierarkiet, og appellerte direkte til folket. I mange r snakket Carl I. Hagen om politikerne som om de var noen andre - en kategori personer som han selv ikke tilhrte, selv om han ledet et politisk parti og var stortingsrepresentant. Dette forsket p skape inntrykk av "vi og de", og folket mot etablissementet, var populistisk. Et primitivt frieri som utrolig nok gikk hjem hos mange.

I dag kan man neppe med noen rett pst at Fremskrittspartiet er populistisk i klassisk forstand - enn si hyrepopulistisk. Partiet sker regjeringsmakt og gjr seg s lekkert og spiselig som det kan, for bli en ansvarlig del av det politiske establishment. At partiet sker velgernes tilslutning til synspunkter og mlsettinger som man selv er dypt uenig i, gjr det ikke populistisk.

Heller ikke partiets aktuelle politiske grunnsyn og vrige praktisk-politiske lsninger er penbart populistiske. Jeg forstr derfor godt at Siv Jensen og partiledelsen for vrig, reagerer p at partiet blir karakterisert som hyrepopulistisk og sltt i hartkorn med likt og ulikt av hyrepopulistiske bevegelser i andre land. Avstanden til Sverigedemokraterna og Dansk Folkeparti er neppe sjenerende stor, men Jensen er ingen Jrg Haider og ingen Jean-Marie eller Marine Le Pen. Fremskrittspartiet er ikke et brunt parti.

Nr europeiske medier omtaler Fremskrittspartiet som hyrepopulistisk uten klargjre hva de legger i begrepet, blir omtalen mer forvirrende enn oppklarende. Man kan forst at Siv Jensen reagerer. Uklarheten er imidlertid ikke viktig. Den representerer en forvirring og mangel p presisjon som Fremskrittspartiet br lre seg leve med. For dette vil partiet oppleve mer av. Bl.a. takket vre sin fortid.

Langt viktigere - og verre - er den forbindelsen utenlandske medier knytter mellom Fremskrittspartiet og terroristen fra 22. juli. Her er mediene p ville veger. Pstandene kaster ikke bare skygger over Siv Jensens parti, men ogs over Erna Solberg og det regjeringsprosjektet hun n forsker f p beina.

Massemorderen fra 22. juli handlet ikke p vegne av Fremskrittspartiet. Han handlet heller ikke i trd med Fremskrittspartiets program eller underliggende politiske filosofi. Kanskje deler noen hans synspunkter, men jeg tviler p at noen i Fremskrittspartiets ledelse har den miste sympati for Behring Breiviks ugjerninger.

S vidt jeg vet, var massemorderen ikke medlem av Fremskrittspartiet da han utfrte sin udd. Og hadde han vrt det, er det under ingen omstendighet slik at et parti er ansvarlig - eller medansvarlig - for ugjerninger eller andre forbrytelser som dets medlemmer utfrer. Slike rsakssammenhenger og forbindelser fins bare i hodet p journalister. Og kanskje hos noen anonyme kommentarskrivere lengst nede i folkedypet.

Personlig er jeg uenig i det meste av det Fremskrittspartiet str for. Og jeg kritiserer gjerne bde partiet og politikken. Men penbart usaklig kritikk og grunnlse pstander finner jeg uverdige.

Jeg forstr derfor at Fremskrittspartiet - og Siv Jensen - nsker rettferdiggjre seg og forklare utenlandske medier hva partiet egentlig str for. Men s lett er det nok ikke skaffe seg ny image - og nytt rykte. Jeg er imidlertid ikke s pesimistisk som trubaduren Henning Kvitnes som mener at "evig eies kun et drlig rykte".

Fremskrittspartiet kan pvirke hva folk mener. Men da m det over lengre tid bruke en retorikk og fre en politikk som er overbevisende og fjerner all tvil. Bde hos hjemmepublikummet og borte. Man m tjore de verbale lausbikkjene som gneldrer i tide og utide. For man kan ikke samtidig appellere til det mest primitive hos folk, og forlange bli tatt alvorlig og regnet som seris. Omdmmet er avhengig av summen av form og innhold - over tid.

Regjeringsprosjektet gir Fremskrittspartiet en unik sjanse til ta skrittet fra store ord og lettvinte lsninger til ansvarlig utvelse av seris politikk. Jeg har ikke noe spesielt nske om at det skal lykkes - verken med regjeringsdannelsen eller med sette sine tvilsomme politiske eksperimenter ut i livet. Men jeg foretrekker at Fremskrittspartiet bedmmes ut fra sine gjerninger. Det dreier seg ikke bare om fair play, men om respekten for og tilliten til det politiske systemet. Og dermed om den demokrati-arven vi skal overlate til vre etterkommere.

Velgerne visste hva de kunne vente seg om de stemte p de fire hyrepartiene. Likevel mente et flertall at de fire skulle f prve seg. Det br de n f gjre uten at mediene - utenlandske eller norske - legger ut snubletrder ved toppen av trappa.

Prosjekt Erna skal ikke fredes, men f fair behandling og saklig bedmmelse. Det har ogs de enkelte partiene krav p - ogs Fremskrittspartiet. Det er n det i praksis skal vise at det ikke er hyrepopulistisk.

S fr vi se hvor lang tid det tar fr partiet - og Ernas prosjekt - snubler og faller ved egen hjelp.

Kay Olav Winther d.e.


Sosialistene og de borgerlige - hvem er det?

Partiene p hyresiden i norsk politikk har det med kalle partiene p venstresiden for sosialistiske.

Kanskje fordi de ikke vet bedre. Men like sannsynlig fordi de hper at ordene sosialisme og sosialister skal virke skremmende p en ikke altfor belest og opplyst allmennhet.

Selv kaller hyresidepartiene seg for borgerlige. Det er ogs misvisende. Fordi alle er borgere og tilhrer "borgerklassen", i et moderne klasselst og egalitrt velferdssamfunn som Norge. De gamle begrepene som ble dannet og brukt i det tidligere stands- og klassedelte samfunnet hvor innbyggerne hadde ulik medfdt status og ulike rettigheter, passer i ikke lenger. I dagens klasselse velferdssamfunn er vi alle borgere og borgerlige.

I den utstrekning sosialister er personer som er tilhengere av en samfunnsorden med offentlige fellestjenester og der rettsapparatet og stat, fylkeskommune og kommune behandler alle likt, er de fleste av oss ogs sosialister - eller i alle fall sosialdemokrater.

Tradisjonell sosialisme uten privat eiendom, og der det offentlige eller kollektiver eier og driver produksjons- og distribusjonsmidlene, er det f som bekjenner seg til i dagens Norge.

Arbeiderpartiet er slik sett ikke et sosialistisk parti. Verken tradisjonelle eller moderne sosialister bekjenner seg til blandingskonomiske modeller slik Arbeiderpartiet gjr. Gjr de det, er de ikke sosialister.

Selv i Sosialistisk Venstreparti er det vanskelig finne egentlige sosialister. Partinavnet er derfor misvisende - i dobbelt forstand. Sosialister - for ikke snakke om venstresosialister - fins det knapt i SV. Og det er ikke under noen omstendighet venstresosialisme som har preget SV i regjering. Ikke i opposisjon heller.

Hyresidens tale om sosialistene, er derfor ren skremselspropaganda. Uten forankring i virkeligheten.

Dessverre bidrar mediene til spre vrangforestillingene. Dessuten skaper enkelte nettsteder uklarhet om hva sosialisme er. Definisjonen i nettutgaven avStore norske leksikon er f.eks. uklar - og tvilsom. Man fristes nesten til tro at leksikonforfatteren har tilpasset definisjonen til hyrepolitikernes misvisende bruk av ordet. Den som vil vite hva sosialisme er, br i stedet g til Den Store Danske, Gyldendals bne encyklopdieller til Wikipedia.

I Gyldendals bne encyklopdi heter det: "Som politisk ml har socialisme ikke siden 1960'erne vret en del af de vestlige socialdemokratiske partiers politik. Med de kommunistiske partiers sammenbrud er det kun mindre socialistiske partier, som var uafhngige af den kommunistiske bevgelse, fxSocialistisk Folkeparti(SF) i Danmark, eller nogle af de reformerede kommunistpartier, som i Italien, der stadig opererer med socialisme som politisk ml."

Og:"Ordet oppstod i begynnelsen af 1800-t. som modstning til individualisme, men blev fra 1830'erne i stigende grad brugt om forskellige skoler inden for konomi og politik og blandt arbejdere, som tilstrbte en nyordning af samfundet, hvor der i modstning til kapitalismens samfund ikke var privat ejendomsret til fabrikker og produktionsanlg, idet samfundets samlede produktion og distribution blev varetaget under kollektive, rationelle og planlagte former."


Politikken ville tjent p at hyrepartiene sluttet bruke de misvisende begrepene sosialisme og sosialister om politikken og partiene p venstresiden i Norge. kalle Arbeiderpartiet sosialistisk er like misvisende som nr republikanerne i USA hevder at president Obama er sosialist og fremmer en sosialistisk politikk. Det er og blir renheklet tv. Egnet til forvirre og skremme. Men ikke egnet til opplyse og informere.

Denne misbruken av begrepene burde norske medier avklare og avslre. Men det ville kreve at journalistene selv vet hva ordene betyr og hva begrepene str for og ikke lar seg dupere av politikere med skjult agenda.

Men vet de det? Skjnner de at de lar seg lede? Og villede?

Kay Olav Winther d.e.


Ikke gode nok

Herrelandslaget i fotball taper fordi de ikke er gode nok. De har ikke noe i VM i Brasil gjre.

At det norske landslaget fortsatt har mulighet til klare en play off-plass hvis det gr snn-og-snn er helt uinteressant. Det beste for norsk fotball og for oss som nasjon er at vi ikke kvalifiserer oss. For gjr vi det, hangler det hele videre i det samme gamle, gale sporet.

Jeg har skrevet det fr, og jeg gjentar det her: Egil Roger Olsen skulle ikke overtatt ansvaret for landslaget etter Hareide. Begges tid var over. Drillo gjorde en strlende innsats frste gangen han var landslagssjef. Denne gangen har han floppet. Det var ikke vanskelig forutsi.

Det norske landslaget spiller drlig fotball. Upresis og ineffektiv. Med masse tversover- og tilbakespill og uten konstruktiv, mlrettet bevegelse framover. Verken spisser eller andre stiller seg i posisjoner som de kan skre fra. Farlige skudd p ml er sjeldne. Skudd gr gjerne over eller utenfor - eller de treffer en blokkerende motspiller. Eller like gjerne en medspiller.

Laget virker tafatt. Det er vanskelig forst at det bestr av folk som har fotballspilling som jobb. Folk som lever av spille fotball og spiller og trener hver eneste dag.

Det norske forsvarsspillet er ikke godt. Forsvarsspilerne er altfor ofte p etterskudd. I likhet med de norske angriperne, ser de norske forsvarerne ikke ut til kunne beregne hvor ballen vil komme. De str stille og venter og begynner ikke lpe - eller g - fr ballen er landet. Da er det for seint. Da har mostanderne allerede sikret seg ballen - og spillet.

Espen Ruud ptar seg "skylda" for de to sveitsiske skringene. Det var ikke hans skyld. Det var lagets - dvs. kollektivets - skyld. Ved den frste skringen var norske spillere opptatt av signalisere off side. Schr fikk derfor dominere luftrommet uten bli forstyrret. Resultat: Ml.

Sveits spilte god fotball. I lange perioder trillet de ball-i-hatt med Norge som ikke skjerpet seg og ble bedre etter scoringen. Etter det frste mlet, var det bare et tidssprsml nr ml nummer to ville komme. Og det kom.

Etter seieren over Kypros snakket og skrev mediene som om Norge plutselig var i verdenstoppen. Kypros var et drlig fotballag. Derfor vant Norge over dem. Sveits var et bedre fotballag. Og derfor tapte Norge. Ikke som flge av uflaks eller p.g.a. personlige feil, men fordi laget - qua lag - ikke holdt ml. Island spilte 4-4 mot sveitserne. Norge tapte 2-0. Mer er det egentlig ikke ndvendig si om den saken.

Norge br n glemme Brasil-VM, finne en ny landslagstrener og konsentrere seg om bygge opp et slagkraftig landslag som kan representere oss med re i rene som kommer. Denne prosessen skulle begynt tidligere. Nr det ikke har skjedd, m den i alle fall begynne n. Umiddelbart.

Norge ligger akkurat n p 39.-plass p FIFA-rankingen. Det er vr drligste plassering p fire r. Et par tap til n, s er vi lengre nede p rankingen enn i ge Hareides tid. Trenger Nils Johan Semb og Norges fotballforbund enda mer motgang for lre? Eller er de ikke i stand til lre av motgang og feil uansett?

Kay Olav Winther d.e.


Man skal ikke skue hunden p hrene, men hre nr den bjeffer

P ridetyet skal storfolk kjennes, heter det. Andre mener at klr skaper folk. Jeg mener at hunden ikke skal skues p hrene. Og ikke politikere heller.

Siv Jensen har ftt pepper for kjolen som hun bar valgnatta. Og noen godord.

Det viser hva enkelte er opptatt av. Og hva de forstr seg p. De skjnner ikke "bret"av politikk. Men kjoler og slips og hrfasonger ligger innenfor det "saksfeltet" de syns at de behersker. S det mener de noe om. Og uttaler seg offentlig om. Og skriver om.

Siv Jensens kjole er verken flott eller elendig. Den er ikke en gang bra eller mindre bra. Den er totalt likegyldig!

Hvis Siv liker den - eller nsker provosere det selvbestaltede motepolitiet ved bre den - er det helt i orden. Siv om det.

Journalister som bidrar til lede publikums oppmerksomhet mot kjolen, gr dumhetens rend. Det de burde gjre allmennheten oppmerksom p og gi informasjon om, er ikke kjolen til Siv, men den politikken Siv og Fremskrittspartiet str for. Journalister skal ikke opptre som mikrofonstativer for Siv og Solvik Olsen og Sandberg og hva de n heter alle sammen. Journalister skal "tenke sjl" og grave og lete og presentere og stille de avgjrende sprsmlene om filosofi og konkrete politiske ml. Ved informere, analysere og redegjre for fakta og sannsynlige konsekvenser av den politikken partiet str for, skal de opplyse allmennheten. Kjolestoff -- for si det snn - opplyser ikke, men fordummer.

Siv klarte ikke styre seg valgnatta. Hun lot seg begeistre og beruse av muligheten til komme i regjering og opptrdte ufint og p en mte som ikke var en "statsmann" verdig. Selv om hun talte til egne disipler, visste hun at hele det norske folket s p. "Morna, Jens!" burde hun spart seg. Det hadde hun tjent p. Det var ikke morsomt og ikke slagferdig. Det var bare ufint. N framstod hun som overfladisk og hoverende. Men nok en gang: Henne om det. Uttalelsen var et stilbrudd, men uten betydning for det som virkelig teller: Politikken.

Hva er det s Siv og Fremskrittspartiet vil med Norge?

De vil skru klokka tilbake. Til frsolidarisk tid. Da folk mtte klare seg sjl og noen hadde frihet til ture fram og fremme egne interesser uten hensyn til andre. Siv og partiet hennes har som ml svekke - og p lengre sikt skrinlegge - den solidariske velferdsstaten og erstatte den med privatisering og markedsbaserte lsninger og friheter som gir noen rett til gjre ting som andre vil mtte betale for eller lide under.

F land i verden er s sosialt egalitre og kan by sine innbyggere slik konomisk trygghet, som Norge kan. Dette systemet og denne tryggheten vil Fremskrittspartiet eksperimentere med. Vil vil redusere byrkratiet, og vi vil gi landets innbyggere strre frihet, sier Siv og Fremskrittspartiet.

Hva denne friheten reelt sett bestr i, og hvilke konsekvenser den vil ha, burde journalistene vre opptatt av. Ikke av hva slags kjole Siv Jensen har p.

Norske medier er p mange mter klakkrer. Journalistene gr i flokk, skriver om det samme og jakter p populre temaer som kan ke opplagstallene. Avisene likner mer og mer p ukeblader. I etermediene griper den intetsigende populismen om seg.

Et levende demokrati trenger kritisk journalistikk. Ikke persondyrkelse og ikke personforflgelse - og ikke dill-dall om kjoler, slips og andre klesplagg. Folkestyret trenger informert journalistikk om politikk. Ikke likegyldigheter om politikernes klesdrakter.

Men det er kanskje for mye nske? I et land som Norge? Som har en fri og uavhengig presse? Enn s lenge.

Journalistene har tydeligvis viktigere ting ta seg av.

Kay Olav Winther d.e.


Bratt motbakke venter Erna

Valget er over. Hverdagen kan begynne.

N skal Erna, Siv, Trine og Knut Arild innfri lftene de gav til velgerne under valgkampen. Det er ikke smtterier. Lfter som slr hverandre i hjel, str i k.

Jeg tipper at Trine er den som m ofre mest i den store lfte-masakren. Hun har lovt at en ny regjering p flere omrder skal fre en politikk som de to strste partiene p den bl siden er klart uenige i.

Ogs Knut Arild har noen skuffelser i vente. Han har stadig framhevet at hans beveggrunner for nske et regjeringsskifte er fremme en politikk som han vet at Fremskrittspartiet er i mot og som Hyre er skeptisk til.

Sentrum er gjennoopprettet! Vi skal sammen presse den nye regjeringen til velge sentrumslsninger framfor bl politikk, jubler de to smpartilederne i et anfall av seiersrus. Om de forstiller seg, eller virkelig tror p det de sier, er uklart. Hvor mye de er villige til svelge, vil vise seg s snart Erna kommer i gang med sonderingene.

Uansett br det vre klart for de fleste at valgets vinner, Erna, skal danne regjering for fre Hyrepolitikk. Tilsatt s mye Fremskrittspartipolitikk som hun er ndt til akseptere for gjre Siv fornyd slik at hun blir med p laget. Carl I. Hagen puster Siv i nakken. Enten hun vil innrmme det eller ei. Hun m derfor vre mer knipen enn hun kanskje egentlig har lyst til. For hun vil bli statsrd og skrive politisk historie. Ikke bare vre en skygge av Carl.

Mot de to bl damene, har ikke Knut Arild og Trine en sjanse. Selvflgelig kan de f kastet til seg en og annen liten godbit for syns skyld, men at de to - eller en av dem - skal kunne bevege Erna og Siv bort fra en st kurs mot hyre, er bare nskedrmmer. Urealistiske nskedrmmer. Trine og Knut Arilds erklringer om at deres hensikt med sttte en hyrepopulistisk regjering, er fremme grnne og sosiale verdier, er helt uten logikk. Det er like meningslst - og virkningslst - som om avholdsfolk skulle g p fest for drikke mest mulig sprit for at det skal bli mindre til andre.

Erna str i bunnen av en bratt bakke. Den nrmeste tiden m hun komme seg til toppen.

Alle de fire skalte borgerlige partilederne er n s oppsatt p kunne entre regjeringskontorene, at jeg tror Erna vil komme seg til topps. Hvor lenge hun vil bli vrende der, er mer usikkert. For p vegen opp vil hun mtte kaste fra seg en hel del tyngende tankegods og politiske mlsettinger og lfter - bde fra eget lager og ting som de andre har drasset med seg og mener at de ikke kan gi avkall p. Slitasjen vil derfor begynne allerede fr en ny regjering har ftt satt seg til rette p taburettene. Spesielt Knut Arild og Trine vil sitte frustrerte tilbake. Og kanskje nske at de satt i Stortinget og kunne markere sin egenart, i stedet for bli gjort ansvarlige for en bl og bllilla politikk som de egentlig er uenig i.

I regjering er alle ansvarlige for alt. Man kan ikke vre i opposisjon til en regjering man selv er en del av. Bare spr SV og Senterpartiet.

Og skulle Kristelig Folkeparti og Venstre velge sttte regjeringen Erna fra Stortinget, er de fortsatt bundet p hender og ftter. Fra Stortingets talerstol kan de nok si sin mening, men sette makt bak ordene og tildele Erna parlamentariske nederlag, kan de ikke. tro at velgerne - og mediene - ikke kan se forskjell p ei vaktbikkje og og en gneldrende, men ufarlig skjdehund som lar seg blidgjre med en liten godbit ved bordet i ny og ned, er naivt. Det skal nok de to "sentrumspolitikerne" f merke nr den frste gledesrusen er over og hverdagen melder seg.

Denne konstateringen oppfatter de selvflgelig som ukvalifisert, uriktig og overdrevet. De skal nok srge for at situasjonen blir en annen. Tror de.

Og Erna gr ganske sikkert entusiastisk og optimistisk til sin oppgave. Fast bestemt p gjre bde Siv, Knut Arild og Trine til lags slik at hun kan beholde dem p laget.

Om prosjekt "Erna" lar seg realisere uten at noen av dem sitter igjen som tapere, vil vise seg. Jeg tipper at velgerne ved neste korsveg nok vil sprre hva det ble til med alle de lokkende lftene. Da vil nok bde Knut Arild og Trine - og trolig Siv ogs - ha et forklaringsproblem.

Den tid den sorg kan de tenke.

Det kan vise seg vre en nonchalanse de vil mtte betale dyrt for.

Kay Olav Winther d.e.


Nr de fr opp ya

Skolevalgene fr meg alltid til tenke p historien om Hyremannen og kattungene.

Det var valgkamp og Hyremannen traff en gutt som satt og stelte med noen nyfdte og blinde kattunger. Hyremannen, som var oppslukt av det forestende valget, spurte: - Hvilket parti stemmer de der p da?

- Hyre, svarte gutten.

Noe dager senere kom Hyremannen forbi igjen sammen med en person som han prvde overbevise om Hyres fortreffelighet. Kom her skal jeg vise deg noe, sa han og gikk bort til gutten og spurte: - Hvilket parti stemmer disse kattungene p?

- Arbeiderpartiet, sa gutten.

- ? sa Hyremannen overasket og tydelig skuffet. - Forrige gang jeg spurte sa du at de stemte Hyre.

- Ja, da gjorde de det, men n har de ftt opp ya, forklarte gutten.

Skolevalgene kunne vrt en verdifull velse i demokrati.

Jeg vet ikke hvilken undervisning elevene fr om betydningen av et levende demokrati,om det representative systemet og om valgakten, fr de gr til urnene. Det varierer sikkert fra skole til skole og klasse til klasse. Men generelt sett kan undervisningen ikke vre tilstrekkelig og tilfredsstillende. Det brer skolevalgene tydelig bud om.

Deltakelse i demokratiske politiske valg forutsetter informert valg mellom alternativer. Nr unge mennesker gr i samlet flokk og flger "straumdrag og vr og vind" og stemmer for det som er "in" i tiden, er det fare p ferde. Uansett om trenden gr i rd eller bl retning.

Resultatet av rets skolevalg tyder p at elevene har det som de nyfdte kattungene. Mange av dem har ikke ftt opp ya enn. De har penbart stemt uten frst ha skaffet seg innsikt. De har ikke stemt med hodet. De m ha falt for innholdslse slagord, latt seg overbevise av ubegrunnende pstander og av nske om forandring for forandringens skyld. De har m.a.o. fulgt rdende tendenser slik de har ftt dem beskrevet i mediene.

Det er ikke noe galt i at personer som mener at Hyre har de beste lsningene p samfunnets utfordringer, gir sin stemme til Hyre og hper p at Erna skal bli statsminister. Ogs ungdom m f flge sin politiske overbevisning. Men hvorfor fr Hyre plutselig s massiv oppslutning? Har de unge elevene studert Hyres budskap? Hva er det i det Hyre mener i dag, som partiet ikke mente for fire r siden? Eller for tte r siden? Har Hyre byttet politisk innhold? Eller serverer de "the same shit in a new wrapping"? Er det innpakningen folk stemmer p?

Ungdommen skal vre radikal. Den skal vre opprrt over urettferdighet og ha nske om rette p samfunnets mangler - n. Utlmodighet er ungdommens prerogativ.

rets skolevalg viser ingen brennende sosial samvittighet. Og ingen sprekkeferdig sosial utlmodighet. Det viser oss ungdom som nsker bytte solidaritet med markedstenkning og enhver-er-sin-egen-lykkes-smed-filosofi. Ungdom som penbart sakner historisk balast, og som er villig til kaste vrak p rtiers mysommelig oppndde fellesskapslsninger som er like for alle, for gi plass til markedsorienterte lsninger som begunstiger de bedrestilte.

Mange tar demokratiske valg og folkestyre som en selvflge. De gidder ikke delta, eller demonstrer ved gi sin stemmetil ensakspartier og andre demonstrasjonspartier. Mange unge viser hvor lite serist de tar skolevalget, ved stemme p partier og alternativer som aldri vil bli mer enn ubetydelige parenteser i det politiske regnskapet.

Det er ikke framtidens utlmodige rst vi hrer fra rets skolevalg. Det er fortiden som taler til oss. rets skolevalg viser oss en ungdom som i sinn er eldre enn sine foreldre.

Vi fr trste oss med at de enn ikke har ftt opp ya. Nr det skjer, kommer de forhpentlig til sans og samling - de fleste av dem.

Men n ting viser rets skolevalg til evidens: Liksomvalgene ved skolene er det beste bevis p og argument for at stemmerettsalderen ikke br senkes.

Kay Olav Winther d.e.


Fanden p veggen?

Nr partiene forsker analysere motstandernes politikk og forteller velgerne hvilke flger denne politikken vil f, svarer forslagsstillerne med kalle kritikken for skremselspropaganda. Det er selvflgelig et rent selvforsvar og berrer i liten, eller ingen, grad sakens realiteter.

I Sverige har de prvd ut en rekke av de "nye tankene og gode lsningene" som Hyre vil velsigne oss med dersom Erna fr bestemme. Med lite hell. Svenskene har gjort en del bitre erfaringer. Men for sent skal synderen - eller velgeren - angre. Arbeidsledigheten er f.eks. hy. Den ubenyttede arbeidskraften sin eksporterer svenskene til Norge. Til det gammeldagse landet med den avleggs politikken som n skal erstattes med svenske lsninger.

peke p at resultatet lett kan bli at vi skaffer oss de samme problemene og den samme politiske hodepinen som svenskene har ervervet seg under Reinfeldts bl styre, er alts ikke informasjon. Eller advarsler gitt etter fre-var-prinsippet. Det er skremselspropaganda. Mener Hyre og partiets klakkrer. Kritikerne maler fanden p veggen, hevder de.

Moderaterna gjorde det drlig i Sverige. I 2006 fant de p en vri. Hvorfor ikke gi budskapet en ny og mer lokkende form? Noe a la sosialdemokratene? Politikken var den samme gamle, men retorikken ble fornyet. Med positivt ladete lokkeord markedsfrte partiet sin politikk. Og budskapet falt i god jord hos mange som ikke s kroken i agnet.

Mens svenskene betaler regningen for Moderaternas og samarbeidspartnernes systemskifte, tilbysvi den samme politikken med de samme lsningene innpakket i den samme retorikken her i landet. N er det Ernas tur. Hun gr i Reinfeldts fotspor. Hennes politikk er i dobbelt forstand - en blkopi.

Svenskene opplevde hell i uhellet. Nr arbeidsledigheten steg, kunne de sende de arbeidslse til Norge. S heldige er ikke vi. Nr Hyrepolitikken frer til hyere arbeidsledighet her, har vi ikke et vellykket naboland sende vre unge arbeidslse til. For vrt naboland har nok med seg sjl. Der er enhver sin egen lykkes smed.


Det kan da ikke vre s farlig prve noe nytt, mener noen. Funker ikke det nye, kan vi jo g tilbake til det gamle.


Det skal veldig mye til reversere de strukturelle endringene. " Etter fire r med hyrepolitikk er det veldig vanskelig hente seg inn igjen," sier svenske Daniel Suhonen, forfatteren av boka "tta r med Reinfeldt". Mer enn en halv million svensker har n basert seg p egne helseforsikringer, de har barn i private skoler og de som har gode jobber og middels til hy lnn, nyter godt av skattelette sammen med de rikeste. De som har penger, bruker skatteletten til kjpe seg private lsninger.

Sverige har i alle r etter krigen vrt brukt som modell for norsk skole. Etter at den bl Reinfeldt-regjeringen har svekket svensk offentlig skole og sluppet fri privatskolene, har svenske skoleelever rast nedover p statistikken. Kunnskapsnivet har sunket. De var blant de beste, men er i dag under middels.


Skolen er blitt arena for konomisk spekulasjon. Investorer eier et hundretalls skoler og tjener milliarder. De oppnr konomisk gevinst p redusere lrertettheten. Privatskolene ligger i snitt p 6,5 lrere per hundre elever, mens det offentlige opererer med tte lrere per hundre elever. De private konkurrerer om elevene ved tilby vitneml med hyere karakterer enn i offentlig skole, sier Suhonen. Problemet er ikke bare at skattepenger gr rett til investorene, men atskolen delegges. De unge mister kunnskap. Svenske elever lrer i dag mindre enn for f r siden og mindre enn skolebarn i land det er naturlig sammenlikne seg med, framholder Suhonen.

Moderaterna i Sverige vil ikke "sy puter under armene p folk". Det vil ikke Erna, og de norske bl heller. I Sverige har Reinfeldt-regjeringen redusert tallet p trygdemottakere. Med det resultat at et stort antall arbeidsledige ikke har noe gjre og ikke fr konomisk hjelp fra fellesskapet. For det svenske Hyrehar "fornyet" store deler av sttteordningene. Arbeidsledige mister trygd etter et halvt r - dersom de i det hele tatt har rett p trygd. Halvparten av de ledige oppfyller ikke kravene til hjelp. 200.000 ledige ungdommer er ikke registrert noen steder, og ingen vet hva de gjr og hvordan de livnrer seg.

Blir svenskene langtidssyke, er de ille ute. Hvis de ikke har private forsikringer, da. Sykelnnsordningen er nemlig drastisk forriget. Etter to r som syk, er man per definisjon frisk. Som sagt: Den bl Reinfeldt-regjeringen er ikke tilhenger av "sy puter under armene p folk". Klarer de ikke st ved egen hjelp, fr de ligge der. S fr de nok krefter til reise seg ved egen hjelp.

Dette er bare et par av de "frihetene", nye tankene og gode lsningene som den bl regjeringen i Sverige har gitt det svenske folket. Frihet til suge p labben nr nden melder seg.

N er det vr tur til prve samme medisin, skal vi tro Erna.

Personlig har jeg ingen tiltro til de bl lsningene. Jeg syns de minner for mye om Holberg:

Den Doktor Christen kan en Sygdom strax fordrive;

Den Syge la'er han d, saa faaer ej febren Fod.

Den srgend' nke da han saadan Trst kan give:

Jer Mand han dde vel, men febren ham forlod.

Godt valg.

Kay Olav Winther d.e.


Karakterer gir ikke kunnskap

Hyre vil ha karakterer p barnetrinnet. De tror at karakterer vil heve kunnskapsnivet.

At elever og lringsutbytte evalueres er en selvflge. Elever vurderes for at man skal bli kjent med deres forutsetninger og kunne gi individuelt tilpasset undervisning. Lringsutbyttet evalueres for se om undervisningen gir nskede resultater, og for kunne tilpasse metoder og krav til den faktiske situasjonen.

Karakterer er ikke evaluering. Og ker ikke lringsutbyttet. Karakterer er symboler - eller bilder - som skal fortelle om lringsresultat og kunnskapsniv.

Hva Hyrefolk og de fleste foresatte - og overraskende mange lrere - ikke forstr er at karakterer er et omtrentlig og upresist uttrykk for evalueringsresultater. Karakterene forteller ikke om premissene for vurderingen og gir verken elever eller foresatte tilbakemelding om hva som er riktig, hva som er galt og hva som br gjres for rette opp mangler og heve prestasjonsnivet.

Frst nr karaktertegnene suppleres med veiledende kommentarer gir de elever og foresatte slik tilbakemelding som elevene trenger for arbeide mbevisst med lre det de ikke mestrer. Men da er karakterene overfldige. Hjelpen ligger ikke i karaktersymbolene, men i merknadene og veiledningen.

Karakterene er ikke bare overfldige. De er misvisende. Det gjelder p alle trinn. De forteller ikke hvordan eleven arbeider og presterer i forhold til sine forutsetninger, men ser bort fra individuelle forskjeller og sammenlikner elevens prestasjoner med et beregnet statistisk gjennomsnitt. Alts en tenkt situasjon.

Jeg har vrt lrer og skoleleder i mange r. Jeg vet godt at karakterer er greie ty til. Har man 25-30 prver som man skal rette og evaluere, er det arbeidsbesparende sette karakterer i stedet for skrive veiledende merknader. Men for elevene - og for foresatte som gjerne vil vite hvordan deres barn presterer og ligger an sammenliknet med andre - er karaktersymbolene drlig tilbakemelding. De gir minimal informasjon og veiledning. Hvis de gir veiledning i det hele tatt.

Fra hyresiden i det politiske landsskapet klages det ofte over at de flinke elevene ikke fr utfordringer som er tilpasset deres forutsetninger og niv. Nettopp karakterene bidrar til at elevene blir stende p stedet hvil. Karakterene er ikke dynamiske, men statiske. En M eller S eller en god bokstav- eller tallkarakter infomrerer, uansett symbolets form, i noen grad om status og gode prestasjoner i forhold til andre elever og rskullgjennomsnittet, men sier ingen ting om vegen videre for den aktuelle eleven.

Den som nsker bedre undervisningen, veilede elevene og heve lringsutbyttet kjemper ikke for mer utbredt bruk av karaktertegn, men gr tvert i mot inn for erstatte summariske, upresise karaktersymboler uten veiledningseffekt, med skriftlig og muntlig tilbakemelding som gir eleven grunnlag for arbeide mer med det vedkommende ikke mestrer.

undervise - dvs. lre bort - er instruere, korrigere, veilede og oppmuntre. Drlige karakterer uten hjelp og veiledning oppmuntrer ikke. Og gir ikke lyst til lre mer. De bidrar tvert i mot til gi elevene inntrykk av egen utilstrekkelighet - og hplshet. Hvorfor anstrenge seg nr ingen ting nytter? Da er det kanskje bedre sl spillet over ende - og lage kvalm eller droppe ut?

lre skolefag, er som lre kjre bil. Man m f instruksjon om hvilke regler som gjelder, og hva man skal gjre. Og man m bli korrigert og f hjelp til rette feil. Ingen vil drmme om gi kjreskoleelever karaktersymboler i stedet for veiledende tilbakemeldinger.

Samme framgangsmte m brukes i skolen. Karaktersymboler har ingen ting i barneskolen gjre. Og de er utilstrekkelige og misvisende p hyere trinn.

Hyre er p ville veger. Hvis partiet virkelig er interessert i bedre nivet i skolen, br det lre leksa si fr det gr ut med rd til skole-Norge. Lettvinte, kvasipedagogiske lsninger p skolens utfordringer er ingen tjent med.

Kay Olav Winther d.e.