Bltkake og straff

99 "Den som ved vold, trusler eller andre ulovlige midler sker hindre Kongen, Regenten, Statsrdet, Stortinget eller noen av dets avdelinger, Hyesterett eller Riksretten i sin virksomhet, straffes med fengsel iinntil 15 r. Det samme gjelder hvis handlingen er rettet mot noen av medlemmene i Statsrdet, Stortinget eller Hyesterett. Medvirkning er straffbar."


En tullebukk kastet en bltkake i hodet p Kristin Halvorsen. N er han overrasket over at rettsvesenet ser alvorlig p saken.

Bde i tingretten og i lagmannsretten ble han dmt til fengsel i 30 dager. Jeg trodde at jeg i verste fall skulle f et forenklet forelegg, sier kakekasteren.

Da er han passe dum. 99 i straffeloven angr personer som truer eller skader statsrder nr de utfrer sitt arbeid. Det er nyaktig det som skjedde i dette tilfellet. Derfor fr vi hpe at Hyesterett opprettholder dommen fra de to lavere rettsinstansene.

Kakekasteren forstod alts ikke alvoret i saken. Det har media heller ikke gjort. Der gjres det et nummer av at skaden som ble forvoldt, var at Kristin Halvorsen ble en time forsinket i sitt program, og at det dreide seg om en liten kake fra bakeren p hjrnet.

Det er ikke sakens kjerne. Den egentlige skaden var den fornedrelsen statsrden ble utsatt for, og de skadevirkningene hendelsen har for allmennhetens syn p politikken og politikerne.

Kakekasterens intensjon var demonstrere sin frustrasjon over valgresultatet. Han ble, etter det pressen kan fortelle, provosert av at Kristin Halvorsen ble finansminister. Han ble m.a.o. provosert av folkeflertallet og de politiske spillereglene. Mannen kunne luftet sin misnye p mange lovlige mter. Nr han valgte ty til fysiske reaksjonsmidler, trdte han over en strek. Han krenket statsrden. Som hyskolestudent burde han forsttt dette. I det minste burde han forst det i etterkant.

Nr han etter det tpelige stuntet klager over dommen p 30 dager i fengsel, viser han at han ingenting har skjnt og ingenting lrt. bli dmt etter den aktuelle paragrafen, er ikke bittert, slik han hevder, men en helt adekvat reaksjon. Hvilke konsekvenser dumheten hans kunne f, burde han underskt p forhnd.


99 er beregnet p forhold som er langt mer alvorlig enn dette, sier kakemonsterets forsvarer.Det m vre feil. Paragrafen omfattealle grader av trusler, skader og overgrep. Straffeutmlingen p 30 dager, forteller at rettsinstansene har ment at overgrepet i det aktuelle tilfelletvar av lindrig art.

Statsrden sier at hendelsen gjorde henne redd for egen sikkerhet. Selvflgelig. Faren for kopiering er avgjort til stede. Opptrapping kan ikke utelukkes. Det m man nesten vre forsvarsadvokat for overse.

N er kakekasteren redd for at dommen skal skade ham i framtiden. Det burde han tenkt p fr han gjorde seg bemerkelsesverdig og utsatte statsrden for tort og svie. Det er ikke slik at han urettferdig m unngjelde for et yeblikks politisk irritasjon. Det er ikke irritasjonen, men kakekastingen han er dmt for. Han har ingen klandre, men seg selv takke. Derfor burde han sonet dommen og vrt takknemlig over at han slapp med 30 dager.

Hvis han mot formodning skulle bli frikjent, kan han ikke utelukke at noen vil fle seg provosert til st ferdig med en bltkake p et dertil egnet gatehjrne.


Kay Olav Winther d.e.

Hvem skal vre ordfrer?

Etter hvert kommunevalg foregr det en forvirret og forvirrende debatt om hvem som br inneha ordfrervervet i kommunene. Debattene etter rets valg er ikke noe unntak.

Mange av bidragsyterne til debatten, synes tro at ordfrervervet skal vre en slags belnning til den som har ftt flest stemmer ved valget. Overraskende nok deles denne oppfatningen av s vel kommunepolitikere som lederskribenter og kommentatorer i avisene - og av kreti og pleti.

Direkte valg av ordfrer i en del kommuner, har ikke akkurat svekket oppfatningen av at ordfrer skal den vre som er best likt, og har velgernes tillit.

Men slik er det jo ikke - og skal det heller ikke vre. vre ordfrer er ikke et honorrt verv. Ordfreren er ingen borgermester som er hevet over politikken og kan styre kommunen i kraft av sin popularitet. Hva ordfreren er, ligger i betegnelsen. Ordfreren og varaordfreren er i tillegg til vre mteledere i formannskap og kommunestyre, tillitsvalgte og talspersoner for styringsflertallet i kommunen. I begrenset grad er ordfreren ogs kommunens gallionsfigur.

Arbeidet for komme fram til et styringsdyktig flertall, er ikke politisk hestehandel. Partier som inngr valgteknisk samarbeid,lurer ikke velgerne, men tar velgerne og politikken p alvor ved gi kommunen et ansvarlig, politisk styringsalternativ. Det samme gjelder partier som inngr politiske avtaler. Det dreier seg ikke om politisk prostitusjon, men om samle seg om det man er enige om, og eventuelt tone ned det som skiller.

Tidligere var dette del av den lokalpolitiske ABC-boka og kjent av de fleste. Muligheten til velge parlamentarisk styreform i kommunene, og til velge ordfrer ved direkte valg, har forkludret folks oppfatning av ordfrerrollen. I stedet for ke folks interesse for lokalpolitikken, har direkte valg av ordfrer frt til mer unsket personfokusering og mindre respekt for de politiske spillereglene. Det har kt politikerforakten og brakt det representative lokaldemokratiet i vanry.

Det vi ser konturene av, er en slags amerikanisering. Personen kommer i fokus p bekostning av politikken. Skjnt, vi br ikke g til USA for finne paralleller. Under krigen ble de norske kommunene styrt av ordfrere som hadde den politiske makten og traff ordfrervedtak, mens kommunestyret fungerte som et rdgivende organ.

nsket om en tydelig og sterk ordfrer uavhengig av den rdende flertallssituasjonen i kommunen, henger trolig i bunn og grunn sammen med taken om at styringsmakten br overlates til den "gode mann". Forestillingen om at politiske partier, som krangler seg i mellom og henger seg opp i bagateller, br erstattes med "gode menn" som er hevet over politisk smlighet og kjegling, har solide rtter i norsk og europeisk tradisjon, og var i mellomkrigstiden og under krigen, sentrale elementer i det antiparlamentariske tankegodset som en del liberalistiske og fascistiske miljer baserte sin politikk p.

Det er pfallende at en del av dem som kjemper for strre personfokus, og mindre representativt demokrati gjennom politiske partier, ikke ser denne sammenhengen. Det kan skyldes manglende historisk innsikt og oversikt. Men det kan ogs vre at enkelte velger overse den penbare sammenhengen fordi strre personfokus gir politiske mindretallsgrupperinger og utgrupper en innflytelse som de ellers ville mtte vre foruten. Som nr for eksempel partiet Rdt erobrer ordfrerstolen fordi de har en likandes kar som kandidat. Det sikrer dem ordfreren og en plass i formannskapet, noe de trolig neppe ville ftt p annen mte. Og en masse ufortjent goodwill og PR.

Myndighetene skal evaluere ordningen med direkte valg av ordfrer. Da br de ta i betraktning de innvendingene som er kommet her. Ordningen br legges p hylla, og krefter og konomiske midler br brukes p restituere formannskapsprinsippet i lokalpolitikken. Politikerforakt og nedvurdering av det representative demokrati kan motvirkes. Her br kreftene settes inn fr vi p ny fr mellomkrigstilstander med kt politikerforakt og utilslrte rop p "bra" og sterke menn.

Kay Olav Winther d.e.

Lukt til helvete?

Professor Ole Hallesby kunne i sin tid fortelle radiolytterne at de som satt og hrte p, men ikke var "omvendt", ville havne i helvete. Det ble et svare leven. Heldigvis. Det er et sunnhetstegn at folk ikke stilltiende finner seg i bli terrorisert av mrkemenn.

For en tid siden fikk jeg en merkelig trykksak i posten. Der gjentar en mann som mener han har ftt et kall fra Gud, det stuntet Hallesby gjorde seg herostratisk bermt p. Han lover de ikke "omvendte" av oss "et opphold i den nederste og vanskeligste delen av ddsriket, helvete".

Mannen som vil skremme oss til tro, heter Pl Bryn. Han pberoper seg en voldsom autoritet. Han er ute p gudegitt oppdrag og "kjenner nrvret med Gud s kraftfullt at kroppen har ristet ukontrollert i flere minutter", og han har "sett intens strling fra Den Hellige nd fylle hele rom". Dessuten har han ftt "ndegaver".

De fleste av oss bruker andre ord for beskrive slike opplevelser. Det gjr psykiaterne ogs.

Bryn selv er ikke i tvil. Han har mange bevis p at han er begunstiget. Han har opplevd helbredelser, har ftt livgivende varme i seg etter ha frosset for hjelpe en rusmisbruke, og han har funnet igjen bilnklene i snen - alt styrt ovenfra. Og s har han hatt kontakt med engler; skytsengelen sin og tre engler i form av lyskjegler. Ja, han har til og med "hrt et englekor synge kraftfullt og ufattelig samstemt".

Dessuten har han opplevd stigmata. Visstnok som den eneste i Norge. De merkene Jesus fikk da han ble pisket, har vist seg p ryggen til herr Bryn. Av Gud har han ftt vite at merkene er gitt ham som belnning for sterk tro.

Og han har truffet Jesus - som fortalte at herr Bryn var uakseptabel for Gud. Men etter ha bedt om nde ble han godtatt. Trolig har han ogs truffet Jesus i form av en tigger p gata. Det var nok Jesus, for Bryn har aldri sett noen "tigger i omrdet, verken fr eller siden".

Brosjyren er full av fantasier og bastante konklusjoner. Refleksjonsnivet er ikke imponerende - eller overbevisende. Skjnt, det er vel egentlig verken bedre eller verre enn mye av det som serveres i bedehus og forsamlingslokaler. Slik sett er det ikke mye bruke tid og oppmerksomhet p, hadde det ikke vrt for atbrosjyren har et opplag p mer enn 2 millioner eksemplarer. Mlet er vel at den skal havne i alle norske postkasser.

Vi lever i et sekularisert samfunn, og de fleste vil sikkert la trykksaken havne der den hrer hjemme. I papirinnsamlingen. Men for en del kan dette vre mer enn de tler. Truslene om at den som ikke har beskikket sitt bo og omvendt seg i tide, vil havne i helvete, er sterk kost. For mange er tanken p helvete traumatisk. For svake sinn kan skremslene vre den belastningen som fr vekta til vippe over.

Ved spre dette budskapet har herr Bryn ptatt seg et stort ansvar. Selv tror han at han gr Guds rend. For en som ikke tror, virker det som han bruker forestillingen om den straffende Gud for terrorisere andre til tro som han selv gjr.

Tvang til tro er drers tale, heter det. Det samme gjelder skremselspropaganda. ta sjelefreden fra folk er ingen gudommelig gjerning. Hadde Gud vrt til, ville han - eller hun? - nok betakket seg for herr Bryns tvilsomme hjelp.

 

Kay Olav Winther d.e.

 


Homofile og lesbiske

Menneskets flelsesregister er mangfoldig. Det gjelder ikke minst den delen vi kaller seksuell legning. Vi taler gjerne om det normale og unormale. Heterofile er normale og homofile og lesbiske er unormale.

Men det er en tilslrende distinksjon. Heterofili er en normal tilstand nr det gjelder forplantning. Men sex er s mye mer. Det dreier seg om flelser - om hengivenhet. Personer som er slik innrettet at de sker fellesskap, nrhet, intimitet, trygghet, varme og kontakt hos noen av samme kjnn, har selvflgelig et like normalt flelseliv som den heterofile.

Mye tyder p at langt frre enn vi liker tenke p, er rent heterofile. Seksuell legning er sammensatt og kompleks. Det finnes derfor grader av heterofili og homofili. I den ene enden av skalaen finnes de som med rette kan kalles genuint heterofile og homofile. Personer som ikke uten skade kan endre eller undertrykke sine seksuelle preferanser.

Men det finnes ogs svel heterofile som homofile og lesbiske som har en blanding av seksuelle tilbyeligheter - ikke bare uttalt bifile, men erklrte heterofile eller homser som i gitte situasjoner kan skifte preferanser. Dette er ikke et populrt synspunkt i alle miljer. Det skaper lett forargelse og blir altfor ofte betraktet som en nedvurdering av serisiteten og alvoret i flelseslivet til homofile og lesbiske.

Det er det ikke! Tvert i mot. Det er naturlig konsekvens av erkjennelsen av at vre seksuelle flelser er mangeartede, og at skalaen for normalitet har mange trinn.

Kristendommen og Islam har sterkt rotfestede fordommer nr det gjelder seksuell legning, og fornektelse er i disse religionene et nesten like sterkt pvirkningsmiddel som fordmmelse. Hos oss finnes ikke homoseksuelle, hevder Irans president. Det er samme mann som fornekter holocost.

Den norske kirke gr ikke s langt. Den nyer seg med erklre homofili for synd. Derfor nekter kirken homofile som tar konsekvensen av sin homofili eller lesbiske holdning, arbeid i kirken.

Vi fr respektere at den mener at den flger Bibelens ord, og tror at diskrimineringen er i samsvar med viljen til den guden den bekjenner seg til. Men glemmer ikke homomotstanderne at de tilhrer en reformert kirke som gjennom tiden har omvurdert en rekke av de tidsbestemte fordommene som Bibelen og den kirkelige tradisjonen er s fulle av?

Og er ikke enkelte i overkant hykleriske nr de begrunner sin holdning ved vise til kirkens hyeste nasjonale organ s lenge kirkemtets flertall er mot homofile, mens de nekter flge flertallet nr dette gr inn for synspunkter som de ikke er enige i?

Vi som ikke deler kirkens trosgrunnlag og oppfatning om homofili, og ikke fler oss forpliktet til viderefre eldgamle fordommer,er glad for at homofile i Norge har ftt anledning til leve sammen i registrert partnerskap. For mange - bde heterofile og homofile - er dette tilstrekkelig. Men noen - kanskje mange - nsker et samliv innenfor ekteskapets ramme. De m f anledning til gifte seg. Med samfunnets velsignelse.

Om de ogs skal f kirkens velsignelse, er et tidssprsml. Nok en gang vil kirken komme slepende etter. Men den kommer. All erfaring tilsier det. Og om noen tir vil motstanderne av ekteskap mellom homofile bli ansett som ndelige dinosaurer - et rase som har ddd ut fordi den ikke var i stand til tilpasse seg nye livsvilkr. I hvilken grad de drar Kirken med seg i fallet, gjenstr se.

Kay Olav Winther d.e.

Valla

Man kan si hva man vil om Gerd Liv Valla - og det er det jo mange som gjr - men noen taktikker er hun ikke. Verken da Yssen-Valla-saken ble rullet, opp eller da den var p det mest intense, beregnet hun sitt publikum. N utleverer hun seg igjen. Hun m ha verdens drligste rdgivere.

Eller tar hun ikke i mot rd? Hun er beskyldt for mangle selvinnsikt. Mangler hun ogs evne til empati? Til sette seg i andres sted og beregne deres flelser og reaksjoner? Hvorfor tror hun at antydninger, halvkvedede viser og usansynlige konspirasjonsteorier vil f folk til se saken fra hennes side? Til ta hennes parti? For det er vel det hun nsker?

Det er rimelig at en leder som identifiserer seg med den organisasjonen hun leder, bruker ordet vi. Nr forholdene tilsier det. Men nr Valla sier vi, fr hun det til hres ut som om det er LO som m forsvare seg mot Ingun Yssen, Berit Reiss Andersen, Turid Birkeland, Anne Holt m.fl. Yssen-Valla-saken dreier seg imidlertid ikke om LO, men om hva Gerd Liv Valla har sagt og gjort. Det vet alle. Mange reagerer derfor p at en tff, dyktig dame som Valla forsker gjemme seg i det kollektivet som LOs ledelse er. Det gjr ogs jeg.

Det saken dreier seg om er Vallas lederstil. Ikke konspirasjoner og muldvarparbeid for svekke henne eller bli kvitt henne som LO-leder. Nr hun sier at ingen ville reagert hvis Thor Aspengren og andre mannlige LO-ledere hadde brukt samme midler som hun bruker, har hun bde rett og feil. Utviklingen har gtt sin gang. Matcho-stilen kan nok ha sin virkning utad - og den var jo ogs virkningsfull i Vallas tid - men egner seg ikke i det interne arbeidet. Den er utidsmessig og pass - bde i LO og i arbeids- og organisasjonslivet for vrig. Det er ikke et sprsml om kjnn, men om skjnn.

Valla har et provoserende kroppssprk. Selv med et avslrende kamera tett opp i ansiktet demonstrer hun at hun er oppgitt og lar seg irritere av personer og uttalelser hun ikke liker. Det er en lei egenskap som hun deler med mange av oss. For en leder er en slik demonstererende holdning bde uklok og upraktisk fordi den framkaller flelsesmessige reaksjoner som kanskje ikke er tilsiktede, og i alle fall ikke nskelige.

Valla har ikke mobbet noen. Det har hun rett i. Mobbing er den plagingen som flokken utsetter individer for. Nr man tenker p medienes opptreden, er Valla den mobbede - ikke mobberen.

Men det er overraskende at hun ikke innser at hennes kroppssprk, hennes ordbruk og hennes uuttalte forventninger kan skape usikkerhet - og utrygghet - hos omgivelsene. Hvis hun srer noen, eller gjr dem utrygge, og sier at det ikke har vrt hennes mening, har hun et problem. Hvorfor ikke f hjelp til lse problemet i stedet for insistere p at det ikke finnes?

Jeg nsker Valla ro og fred. Alle gjr vi feil, og Valla har betalt mer enn de fleste for noen av sine. Med de siste dagenes intervjuer - og med boka som kommer - legger hun grunnlag for et nytt mediakjr. Kanskje hper hun p bli rehabilitert. Det skjer neppe. Nr historien skal skrives, er det greit at ogs hennes versjon foreligger. Men skrive seg bort fra sitt ansvar kan hun ikke. Sannsynligheten taler dessuten for at boka hennes utlser ny kritikk og nye avslringer - og nye spekulasjoner. Man kan hpe p at mediene viser tilbakeholdenhet og moderasjon, men erfaringene tilsier at det er et ffengt hp.

Vi fr hpe at Valla tler det som venter, og kommer helskinnet igjennom.

Og la oss hpe at denne meningsytringen ikke legger for store stener til byrden. Den er godt ment.

Kay Olav Winther d.e.

Knut Hamsun

Norge har fostret flere store romanforfattere: Olav Duun, Sigrid Undset, Johan Falkberget - og Knut Hamsun. Av disse rager trolig Hamsun hyest. Skal han bli rettferdig bedmt, m han mles med samtidens ml. Han var en pioner og en fornyer.

Dessverre sa og skrev han ukloke ting under den 2. verdskrig. Om han var nazist er jeg usikker p, men han var tyskvennlig. Og han mislikte England og engelskmennene. Disse synspunktene gav han uttrykk for i klare ordelag. Han undergravde sin egen posisjon og dela sitt rykte. Han syntes vel kanskje han hadde rd til det. Verdensbermt og Nobelpristaker som han var.

Hamsun hadde mye takke tyskerne for. De elsket bkene hans. I Tyskland tjente han penger og opparbeidet seg et enormt, entusiastisk publikum. I England var han knapt kjent og solgte lite. Man br ikke vre psykolog for forst hvor hans sympati kom til ligge.

Dessuten var han konservativ - eller kanskje det er riktigere si reaksjonr. Det brer bkene hans tydelig bud om. Framskrittet hadde han lite til overs for. Om han ikke var nazist, delte han nazistenes skepsis til samfunnsutviklingen i mellomkrigstiden, og trolig unnte han Tyskland revansj etter nederlaget, og den nedverdigende fredsslutningen, etter 1. verdenskrig.

Etter krigen har han paradoksalt nok vrt persona non grata samtidig som bkene hans har solgt i store mengder. Gyldendal som sviktet ham da det gjaldt som mest, har tjent store penger p ham. Hans egne bker trykkes opp igjen og opp igjen. Flere biografier har gtt i store opplag.

Slik sett blir han stadig rehabilitert og fr sin oppreisning av det lesende publikum, men noen hedersbevisning unner vi ham ikke. Statuer og byster, samt gater og plasser med hans navn, vil vi ikke vite av. Vi m vente til de som opplevde krigen og sviket hans er dde, sier forstsegperne.

N begynner imidlertid Hamsunselskapet og andre bli utlmodige. De vil oppkalle den skalte "Plata" ved Sentralbanestasjonen etter ham.

Og det br Oslo kommune g med p. De som ikke klarer legge landsvikoppgjret bak seg, br ikke lenger ha vetorett i denne saken. Gyldendal ble kjpt hjem for Hamsuns penger. Forlaget br sette opp en byste av ham utendrs p sitt omrde. Harald Grieg fr heller snu seg i graven.

Knut Hamsun br dessuten f sin statue p et godt synlig sted i hovedstaden - gjerne p "Knut Hamsuns plass" p "Plata" eller p Jernbanetorget for vrig.

Slik br vi generst gi forfatteren Knut Hamsun en plass i vre hjerter og i landets hovedstad. "Politikeren" Knut Hamsun er det neppe noen som vil hedre. I alle fall ingen som det er verdt hre p. Han avgikk ved dden i 1952. Forfatteren derimot lever. Det vil han trolig gjre s lenge det finnes mennesker som leser. Som kulturnasjon har vi ikke rd til overse dette. Tiden er inne til hedre en av de strste forfatterne i verdenslitteraturen.

Kay Olav Winther d.e.

AFP

Da jeg var gutt, ropte vi "Juksemaker Pipelort, tar igjen nr'n gir bort" nr noen forlangte at en byttehandel skulle g om igjen eller krevde tilbake noe de hadde gitt bort.

Slik kan fagbevegelsen og de mange arbeidstakerne som er omfattet av AFP-ordningen med rette rope dersom myndighetene og arbeidsgiverne tar fra dem, eller forringer, AFP-ordningen. AFP betyr avtalefestet pensjon. Ordningen er m.a.o. resultat av en avtale mellom partene. Arbeidstakerne har betalt sin andel ved vise moderasjon i flere lnnsoppgjr.

Det er grunn til sprre om Hyreleder Erna Solberg kjenner sakens bakgrunn nr hun erklrer at hun ikke vil ha AFP ved siden av pensjonssystemet. AFP er en del av pensjonssystemet. Ikke noe ved siden av. Men alts forhandlet fram og avtalt. M.a.o. en slags privat ordning. Det burde falle i smak hos Hyre.


Trenger arbeidskraft

Arbeidsmarkedet er for tiden slik at politikerne nsker at flest mulig skal jobbe lengst mulig. Da passer det drlig at folk kan g av nr de fyller 62 r, sies det. Men pensjonsordningene kan ikke skifte med situasjonen p arbeidsmarkedet. Da kunne man like gjerne ta utgangspunkt i at det i framtiden p ny kan bli overskudd p arbeidskraft. Vil man ha folk til st i arbeid lenger, m man by arbeidstakerne konomiske og andre stimulanser ut over det vanlige. Det br utformes en omfattende seniorpolitikk hvor slike ekstraordinre incitamenter inngr. Man kan ikke ta fra den ene tariffparten ordninger som den har inngtt avtaler om og bidratt til ved avst fra lnn og velferdsgoder.

N mener visst ogs Hyre at folk som er slitne etter et langt yrkesliv, i helt spesielle tilfelle skal kunne g av nr de er 62 r. Men hva er det vre sliten? Skal det vre behovsprving? Skal det vre letter g av tidlig i enkelte yrker enn i andre? Og hvem skal avgjre om man er sliten nok - fysisk eller mentalt?


AFP eller ufretrygd

LO har sagt at det ikke kommer p tale godta en ordning som er drligere enn den man har i dag. Det kaller VG urealistisk og uansvarlig. Avisen setter nringshensyn foran velferd og sier at folk m jobbe lenger slik at vi kan finansiere framtidens pensjoner og lse de oppgavene framtidssamfunnet vil bli stilt over for. Fagbevegelsen skjnner ikke sitt eget beste, skal vi tro VG, som sier at ingen tjener p at friske, arbeidsfre 62-ringer forsvinner ut av arbeidslivet, slik de i dag gjr i hopetall. Systemet m derfor oppmuntre folk til jobbe lenger. Jo flere r i arbeidslivet, desto bedre pensjonsutbetalinger i alderdommen.

Det er m.a.o. de eldre arbeidstakerne som skal bre byrdene og omkostningene. Det er ikke mer enn de m tle i flge VG, for de som blir berrt, er folk fdt etter 1948, og det er ikke blant disse vi finner det store flertallet av slitere. Dessuten er arbeidslivet mer sknsomt enn tidligere. Og skulle det likevel vre noen som er utslitt, fr de f ufretrygd. Det er ikke noe uverdig alternativ, etter VGs mening.


En verdig avgang

Fagbevegelsen ser annerledes p det. Avtroppet leder, Kjell Bjrndalen, sa i sin tale til Fellesforbundets landsmte nylig, at pensjon er viktig for forbundet fordi det dreier seg om gi medlemmene trygghet for inntekt i alderdommen og rett til avslutte arbeidslivet p en verdig mte.

I all sin enkelhet er det dette det dreier seg om. Levestandard og livsstandard. Forutsigbarhet og trygghet. Ikke almisser og stigmatisering. Og ikke pine mest mulig ut av arbeidstakerne. Til alle tider og ved alle korsveger har arbeiderne ftt vite at samfunnet og arbeidsgiverne ikke har rd til imtekomme kravet om velferdsgoder. Det er ikke noe nytt - eller spesielt for denne saken. Slik vil det alltid vre. Ingen ting "kjem t s sjl". Goder m kjempes fram. Det gjelder "st p krava". N som da.


Kontinuerlig vurdering
Det betyr ikke at dagens ordninger kan leve evig. Samfunnet er dynamisk. Arbeidslivet endres. Det gjr ogs samfunnet ellers - og levevilkrene. Helsa blir bedre, og folk lever lenger. Selv om skattene p hye inntekter kes, m utgiftene til pensjoner veies mot andre velferdsgoder.

Pensjonsforholdene m, i likhet med andre velferdsgoder, vre under kontinuerlig vurdering. Det kan godt hende at aldersgrensen for pensjon br reguleres en gang i framtiden, men da m bortfallet av det vi i dag kjenner som AFP, kompenseres. Dette synspunktet br inkluderingsminister Bjarne Hkon Hanssen ta med seg inn i det utvalget som skal se p hvordan AFP-ordningene kan tilpasses den nye modellen for alderspensjon i folketrygden.

sl en strek over AFP-ordningen - slik enkelte penbart nsker - vil vre ren konfiskering - for ikke si tyveri. gi AFP-pensjonister anledning til jobbe s mye de vil uten at pensjonen blir redusert, er ingen lsning. I tilby folk som ikke orker st lenger i arbeid, mulighet til arbeide mer, er en meningslshet. Det skjnner alle og enhver - forhpentlig ogs arbeidsgiverne og politikerne.

Kay Olav Winther d.e.


Freds- eller miljpris?

Menneskeskapt global oppvarming er en av de strste utfordringene menneskeheten str over for. Det arbeidet Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) og Albert Gore jr driver for stanse forurensningen og begrensede skadevirkningene erikke bare viktig, men kanskje avgjrende for klodens og menneskehetens framtid. Kampen mot fattigdom og treplanting er ogs viktige saker.

Men er det fredsarbeid? Indirekte er det selvflgelig det. Det meste er indirekte fredsfremmende arbeid. Men er det fredsarbeid i Alfred Nobels og Fredsprisens nd?

Det er det neppe. Det er vanskelig rette en advarende pekefinger mot Nobelkomiteen midt i gledesrusen, men det br gjres. Med de senere rs tildelinger er komiteen i ferd med kompromitere prisen. Og enda verre: trekke oppmerksomheten bort fra - og dermed svekke arbeidet for - nedrustning og fredsarbeid i Nobels nd.

Dessuten er belnningen av forml som indirekte og p lang sikt kan virke fredsfremmende, unnvikende - ja, feig. Valget av "ufarlige" forml som "alle" er enige i, fritar Nobelkomiteen fra belnne personer og organisasoner som str lavt i kurs hos vre nrmeste allierte, for eksempel USA.

Det opplyses at tildelingen til Gore i USA oppfattes som et spark til president Bush. Det er i s tilfelle som et vennskaplig tupp i baken regne, mot hvordan det ville bli oppfattet om prisen hadde gtt til dem som prver skape fred i den krigsfrende delen av verden hvor USA, og deres konomiske og territoriale interesser, er selve grunnlaget for krigen.

Etter rets tildeling sitter jeg igjen med en beklemmende flelse av at Nobelkomiteen - bevisst eller ubevisst - forsker unng slike konfrontasjoner.

Ved neste rs tildeling br prisen restitueres som fredspris. Vil vi sette pris p andre gode forml - som for eksempel kampen mot miljforurensning - br vi opprette en egen pris for det. Det har vi rd til.

Jeg ser ironien i at oljepengene vre skal finansiere en miljpris. Det kan lett bli oppfattet som avlat, men det fr vi heller tle. Modige tildelinger til gode forml vil gi en slik pris tyngde og status. Her har Norge en enestende mulighet til vre med rette opp igjen de deleggelsene som vi selv i stor utstrekning er med og skaper.

En eventuell miljpris br bre Norges navn, og deles ut av Norge som nasjon - gjerne av Stortinget. Det vil gi prisen betydning og status fra frste stund, og sette Norge fordelaktig p kartet ogs p dette omrdet.

Samtidig m Fredsprisen forbli en reell fredspris slik Nobel nsket. Nr han gav oppgaven dele ut Fredsprisen til Norge, var det ikke uten grunn. La oss vise oss den tilliten verdig.


Kay Olav Winther d.e.

Ikke lik lnn uansett kjnn?

Vi m en tur innom Mrtha igjen. Det er ikke til unng. Som valig fr hun pepper i pressen.

Denne gangen har hun irritert p seg feminister og journalister ved si at vi har likelnn i Norge. Det er, s vidt jeg forstr, dumt sagt, for alle vet jo at kvinner tjener mindre enn menn. Ogs i Norge. Ja, ikke minst i Norge, skal vi tro de mest frenetiske og hyrstede av Mrthas kritikere.

Men har vi ikke lik lnn for likt arbeid i Norge, da?

Det er nok fortsatt slik at gruppen kvinner statistisk sett tjener mindre enn gruppen menn, og at det finnes en overvekt av menn blant dem med hyest lnn, men var det dette Mrtha snakket om?

Jeg forstod henne slik at hvis en kvinne og en mann i Norge gjr samme jobb, s har de ogs krav p samme lnn. Og det er vel riktig?

En meget stor andel av de arbeidsaktive i dette landet har tariffestet lnn. Er det slik at tariffen fastsetter n lnn for menn og en annen og lavere for kvinner i samme stilling? Har den kvinnelige bussjfren lavere timelnn enn den mannlige? Fordi hun er kvinne? Eller tjener en mannlig lrer mer per time enn den kvinnelige i klasserommet ved siden av?

Hvis svaret er nei p disse sprsmlene, har jo Mrtha rett! Vi har lik lnn for likt arbeid i Norge.

Mannlige arbeidstakere har etter hvert funnet vegen inn i et - historisk sett - typisk kvinneyrke som sykepleien. Finnes det to tariffer - en for mannlige og en for kvinnelige sykepleiere? Eller nr det gjelder leger? Er det n lnn for mannlige og en lavere for kvinnelige leger i samme stilling? Lnnes m.a.o. arbeidstakere i Norge forskjellige for samme arbeid ut fra hvilket kjnn de tilhrer?

Nei, det gjr de ikke. Mrtha har derfor ikke dummet seg ut. Hun har ikke skjemt ut nasjonen Norge heller. Det hun har gjort, er tolke begrepet likelnn slik de aller fleste i dette landet gjr. Og slik det er naturlig gjre.

Det er det ikke alle som liker. De som har tatt patent p "sannheten" om lnnsforholdene i arbeidslivet, definerer ikke likelnn som lik lnn, men som likt - eller fortrinnvis ulikt - lnnsniv. Og slik sett sleper kvinnene etter. Gruppen kvinner tjener mindre enn gruppen menn, men det var ikke det Mrtha uttalte seg om.

Det hun sa var riktig. Vi har lik lnn for likt arbeid. Det kan vi takke partene i arbeidslivet for. Strstedelen av ren tilfaller LO.

Det betyr ikke at alt er sre vel. Det er fortsatt ulste oppgaver. heve lnnsnivet i lavtlnnsyrkene er en av dem. Der finnes det mange kvinner som i dag tjener mindre enn de burde. Slike tiltak vil heve lnnsnivet for kvinnelige arbeidstakere. Og det er bra. Men allerede i dag har vi knesatt prinsippet om lik lnn for likt arbeid. Vi har likelnn. Akkurat som Mrtha sa.

Kritikerne burde g i seg selv og innrmme dette, men det gjr de neppe.


Kay Olav Winther d.e.

Sosialistene og de borgerlige

Skillelinjene i norsk politikk gr ikke mellom de borgerlige og sosialistene. Kanskje er Rdt et sosialistisk parti. Tradisjonskommunistene i NKP er det helt sikkert. SV har kanskje noen forsiktige sosialistiske meninger p noen utvalgte samfunnsomrder. Arbeiderpartiet er ikke sosialistisk i det hele tatt. Sosialdemokratiske ja, men ikke sosialistiske.

Einar Frde mente at vi alle er sosialdemokrater. Det er mye sant i det. Dessuten er vi borgerlige. Alle sammen. Enten vi liker det eller ikke. Vi har samme borgerlige rettigheter. Vi har ingen overklasse og ingen underklasse. Vi har ikke klasser i det hele tatt. Vi er alle "jamsis og like" som skrevet str.

Skillet gr ikke der. Det gr bl.a. mellom de som har mye penger, de som har snn passe med penger og de som har for lite. At de som har mye rotter seg sammen fordi de tror at rike barn leker best, gjr dem ikke til en klasse. De utgjr ingen adel, og har ingen privilegier. De skal i hvertfall ikke ha det, og har de det likevel er det vr egen skyld. Da har ikke flertallet i folket brukt stemmeretten sin til skape et egalitrt samfunn. Det br velgerne tenke p fr de neste gang skal g til valgurnene.

S nr media opperer med skillet "de borgerlige" og "sosialistene", s skyldes det at skribentene ikke helt vet hva de snakker om. Eller at de ubevisst og slvt bruker de ordnene som de fleste andre bruker. Eller at de er demagogiske.

Det siste skal man ikke se bort fra. I alle fall har jeg enkelte politikere mistenkt for prve innbille velgerne at det finnes et slikt skille, og at gode borgerlige samfunnskreftene finnes p den ene siden av gjerdet, mens de farlige sosialistene bare midlertidig skjuler hoggtennene der de ligger p lur p den andre siden. Hvis noen framstiller virkeligheten slik, lyver de. Og de gjr det for skremme, eller i alle fall manipulere, deg. Og sannsynligvis er de seg meget bevisst hva de gjr.

P nettstedet www.kommentar.no skriver Carsten O. Five i dag at Lars Sponheim med sine uttalelser om at han foretrekker Jens framfor Siv har tatt med hele Vinglepartiet Venstre over til sosialistene. Skal vi tro at Five vet s lite om og forstr s lite av norsk politikk, eller har han et annet rend? Er han ute etter skremme Venstrevelgerne fra flge partiformannen? nsker han skape splittelse og forvirring?

Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro. For han spr ogs om Venstre er "en samling kyniske maktfolk". Har han ikke forsttt at politikkens ml er komme i maktposisjon for sette programfestede saker ut i livet? kritisere politiske partier for ville ha makt, er som kritisere fotballag for at de bare tenker p score ml.


Five hevder at en stemme til Venstre er en bortkastet stemme. Det er jeg enig i. Venstre er utgtt p dato. Det var lenge siden Venstre bidro med nytenkning i norsk politikk. Sponheims motstand mot Fremskrittspartiet er imidlertid respektabel. Tilnrmet utylet liberalisme er en fare for det norske velferdssamfunnet. Mange mener at Fremskrittspartiet br f "prve seg". De har ikke forsttt at det vil ta lang tid f skogen til vokse opp igjen hvis mastetrrne i det sosialdemokratiske velferdssamfunnet blir hogd ned. Og det er det Fremskrittspartiet vil gjre. De er tilhengere av kreftenes frie spill og ligger klar med motorsaga.

Jeg er ingen beundrer av Lars Sponheim, men de siste dagenes uttalelser tyder p at han har forsttt noe vesentlig, nemlig at skillet i norsk politikk ikke gr mellom de skalte "borgerlige" og "sosialistene", men mellom de som vil bevare og videreutvikle felleskapslsningene og de som vil satse p at markedskreftene skal ivareta vre interesser.Er du er risikosker, kan du selvflgelig vre med p Fremskrittspartiets eksperimenter. Men sker du trygghet for deg selv, dine nrmeste og dine etterkommere br du finne deg et annet parti.

Kay Olav Winther d.e.


Om rette baker for smed

Pl Bang-Hansen er forarget. I store oppslag i riksavisene og andre media lar han det g ut over Mrtha. Hun er bde tyv og hykler, skal vi tro filmkjendisen. Men det skal vi kanskje ikke?


Hva har s Mrtha gjort for gjre seg fortjent til disse grove beskyldningene og karakteristikkene? Jo, hun har forlangt f stanset utgivelsen av en bok som misbruker henne, samtidig som hun selv forsyner seg av Odd Bang-Hansens eventyroversettelser uten ha bedt om lov.


Pl Bang-Hansen har laget filmer. Og utgitt bker. Men han har aldri forsttt hva som er forlagenes ansvar og oppgaver. Eller han har forsttt det, men velger se bort fra det. For det er klart at en kontrovers med Bazar forlag ikke ville ndd avisenes frstesider. Et angrep p Mrtha derimot er sikret stor oppmerksomhet.

Er Bang-Hansen ute etter PR? Eller forstod han ikke hva hans utspill ville medfre? Reaksjonen hansvar under enhver omstendighet fullstendig ute av proporsjon. Han minner sterkt om stormannen i sagaen som hogde hodet av trllen fordi denne stod s laglig til.


Ikke at Mrtha er noen trl akkurat, men hun er i ferd med bli et mobbeoffer. Hun str etter hvert fristende "laglig til" nr noen vil eksponere seg eller gjre penger p angripe eller bruke - for ikke si misbruke henne. Aviser og ukeblader lever hyt p henne. Og kynikere som skal utgi bker som kanskje ikke vil selge s godt av seg selv, bruker henne for alt hva hun er verdt - og mer til. Bang-Hansens rabiate angrep har neppe redusert hennes markedsverdi.


Det nsker hun penbart ikke vre stilltiende vitne til. Hun vil ikke bli tatt til inntekt for hva som helst. Hun vil stanse boka som forsker sl mynt p henne, fr den er utkommet og skaden er skjedd. Sensur og et angrep p ytringsfriheten, sier alvorlige menn og rister betenkte p hodet.


Men er det sensur? Grensedragningen er vanskelig. Jeg har selv bygd dette nettstedet p prinsippet om ytringsfrihet. Men er det brudd p ytringsfriheten hindre misbruk av enkeltmennesker? Friheten til ytre seg, til gi uttrykk for frimodige meninger, br vre ukrenkelig. Nr det gjelder slike ytringer, m vi strekke oss langt. Men br media - inkludert bokbransjen, ukeblader, samt alle slags magasiner og elektroniske publikasjoner - kunne trykke bilder av hvem som helst i hvilke som helst situasjoner, eller gi negativ eller krenkende omtale av private og juridiske personer? M krenkelsene p trykk frst, for s eventuelt bli mortifisert?


Da er jo skaden skjedd. Og spesielt for en person som er kjent av alle. Som for eksempel en prinsesse. Media - og Bang-Hansen - kaller Mrtha "prinsessen". Men skriver hun bker i kraft av vre prinsesse? Masserer hun mennesker, eller hester, og snakker meddyr eller engler som prinsesse Mrtha Louise, eller er hun den fantasifulle, kreative privatpersonen Mrtha?


Noen vil hevde at det ikke gr an trekke et slikt skille. Selvflgelig gjr det det. Hvis vi nsker det - og tillater det. At det ikke har vrt gjort fr, er ikke noe argument. Nye tider krever nye sder. Alle tradisjoner var nye - og mange av dem sikkert provoserende - en gang.


Jeg har vrt republikaner i godt over 50 r. - og er det enn. Men jeg synes at vi har en utmerket kongefamilie. Den takler en vanskelig - eller kanskje jeg skal si umulig - oppgave p en god mte. At dfamilien frst tok Sonja, og deretter Mette-Marit, inn i varmen, tyder p en genersitet og evne til nytenkning og omstilling som kan vre et forbilde for mange av deres kritikere. Trinn for trinn tilpasser de seg det moderne samfunn. Mrthas rolle er ledd i denne tilpasningen. Det er en lindrig frigjring fra konvensjonenes lenker.


Bang-Hansen familien har bestemt seg for ikke stanse Mrthas eventyrbok. Det gjr de rett i. Boka krenker ingen. Heller ikke Odd Bang-Hansen. Det er et sprsml om penger. Opphavsrettigheter og penger.


Nr det gjelder den boka Mrtha vil ha stanset, er forholdet et annet. Den konflikten handler om prinsipielt viktige grensedragninger mellom ytringsfrihet og retten til verne om egen person. Ville det vre greit om jeg, aller andre, gav ut en bok med Pl Bang-Hansen eller professor Carl-August Fleischer p omslaget, brukte navnet deres i tittelen og gjorde dem til del av mitt kram i teksten? Det er dette det handler om, ikke om Mrthas forlag har forsmt seg. Bang-Hansens utspill er en avsporing.


Kay Olav Winther d.e.