Hvor er pengene n?

De rikeste er blitt mindre rike, hevder media. En av kaksene har tapt sju milliarder eller enda mer siden nyttr, og en annen, som ikke en gang har rd til sokker, har ftt halvert formuen, mens en som har giftet seg til gods og gull i tillegg til egne penger, har problemer med likviditeten. Kan skandale- og finansjournalistene fastsl.

Men ingen forteller hvor pengene er blitt av. For hvis A, B og C har "tapt"- alts mistet - penger, m vel noen andre ha "funnet" og overtatt dem? De har vel ikke bare forsvunnet i lse lufta? Eller?

Sannheten er selvflgelig at ingen har tapt noe som helst. I alle fall ikke p reduserte aksjeverdier. For de sju milliardene Norges tidligere rikeste mann, som ikke har rd til bo i Norge, har mistet, har han aldri hatt. Det er fiktive penger.

Nominelle ikke realiserte "gevinster" og "verdier" eksiterer bare i fantasien. De store "formuene" bestr av en slags Monopolpenger, og aksjekursene er resultater av en "tenk-p-et-tall-lek". Aksjene er derfor ikke verdt plydende en gang, fr de er realisert til pari kurs eller med gevinst. Bortsett fra som grunnlag for ln, da.

De som sitter med enorme aksjeportefljer som synker i verdi for hver dag den konomiske nedgangen fortsetter, blir derfor ikke reelt mindre velstende. Det gjelder bde skipsredere, tidligere kolonialkjpmenn, fiskere og rekeselgere. Tap fr de frst den dagen de m selge for mindre enn de selv gav. Men de fr problemer med kreditten.

For selv om enkelte vanlige ddelige setter sin velferd og trygghet over styr ved bruke mer enn de tjener og bygger seg opp gjeld til den stiger dem over hodet, er det ingen ting mot hva de skalte rikingene gjr. De lever p en boble og handler p kredit, og er ansvarlige for gjeld som ville skremme hjerteinfarkt p de fleste av oss.

n, som kreditselgerne- kreditgiverne er et helt feil uttrykk- ikke lenger tror at lntakerne kan selge aksjer og frigjre like store verdier som tidligere, blir de mer knipne med kreditten. Eller de setter opp prisen. Eller begge deler. Og de vil ha gjelda betjent- og i ytterste fall innfridd.

Dette er, forstelig nok, en vanskelig situasjon for den som lever p nde- eller kreditt som det kalles. Spesielt hvis inntektene samtidig blir mindre fordi de som skulle handle med deg, ogs fr innstramminger i kreditten og kjpekraften. Og blir Per og Pl og Kari og Anne uten arbeid og inntekter, blir det riktig knapert bde for dem som skal handle, og dem som skal tjene p handelen.

Det er denne kjedereaksjonen- eller dominoeffekten - som skaper problemer for rikingene. Tilliten forvitrer og bankene og de andre finansieringsselskapene som har tatt enorme risikoer med sikkerhet i luftpenger og forventet fortjeneste og antatt likviditet, synes plutselig at de m ha garantier for det de har lnt ut. Dermed oppstr interessekonflikten og problemene.

Eller den tilsynelatende interessekonflikten. For bde de som har lnt, og de som har lnt ut, har tatt en kalkulert risiko. Det er n i begges interesse at hjulene holdes i gang. Derfor burde kreditselgerne strekke seg langt for at spillet skal fortsette og ikke g i st.

Men det er de for kortsiktige og grdige til. De har tatt for store sjanser for bli rike, tynt innskyterne med gebyrer og lave renter, lurt folk til bruke sparepengene p tvilsomme prosjekter i stedet for sette dem i banken, og bremset innlnene som skulle sette dem i stand til finansiere samfunnsgagnlige tiltak som industri og handel. Dermed har de gjort seg 110 prosent avhengige av markedsln, og kastet seg ut i en spekulasjonskarusell som har gjort bde meglere og investorer svimle og desorienterte.

Noen vil sikkert mene at de private innskuddene er like viktige som musepiss i havet. Det er de neppe. Penger i banken hindrer overforbruk, gir banken relativt rimelige penger lne ut og bedrer kreditmarkedet. De blir p en mte mlestokk p det "naturlige" forbruksnivet og virker dempende p prisutviklingen ved at pengene gir kapitalinntekter i stedet for bli brukt til oppblst kjpekraft.

For folk flest har egentlig ikke noe nske om handle over evne. Hvis de ikke blir stimulert til det- av ansvarslse finansinstitusjoner, drlige rdgivere og elendige forbilder som lever hyt p verdier de ikke har, men har ubegrenset kredit fordi de eier aksjer og kapitalgjenstander som kreditselgerne overvurderer som sikkerhet.

Hvis rikingene- eller noen av dem- blir ndt til stramme inn livreima ett hakk eller to, er det til fordel for oss alle sammen. Ogs for rikingene! Da gr mer av pengene til fornuftige ting, og mindre til luksusforbruk i super-mega-klassen. Det vil selvflgelig skape problemer for dem som produserer luksusgodene, men det fr vi tle, hvis det kan bidra til en mindre opphetet, mer stabil, konomi. Og til at frre sender skjortene sine til London.

S rikingene er det ikke synd p. De "blr" ikke, slik tabloidpressen og lettvint-TV tror. De har bare litt frre Monopolpenger. Og nr aksjekursene stiger igjen, blir de ikke rikere. Hvis de ikke selger da. Men kreditverdigheten ker, og da kan de igjen leve hyt p "kredit" og ln eller penger de trekker ut av selskapene de kontrollerer.

Og s er mlla i gang igjen. Men synd p "rikingene" er det aldri. De bruker penger om de ikke har nla i veggen.

Hvem som betaler? Ja, gjett.


Kay Olav Winther d.e.

Kort sagt: Rune Bjerke

N gjelder det f tatt Rune Bjerke.
Mediene har ikke all verdens tid p seg. Det kunne jo vise seg at han er helt uskyldig, og utenfor en hver rimelig mistanke.
Da er saken delagt.
Nei, det gjelder f tatt ham n. Mens han er fritt vilt, og publikum ukristisk er med p moroa. Stemningen kan komme til snu. Folk fr bare s altfor snart sympati med den som jages.
Har han ikke gjort noe galt, burde han hindret dem som gjorde det, selv om han selv ikke var informert, for noe muffens har foregtt, det skjnner vi alle sammen, ikke sant?
Den som sitter p toppen fr finne seg i ta styten, enten han visste noe eller ikke.
Under enhver omstendighet har han ftt riper i lakken - og bulker i siden ogs for den saks skyld- og hva skal vi med ham da?
Fr vi bare ha ham under behandling en stund til, er han ikke verdt vrakpanten en gang.
Vi vil ha plettfrie ledere, ikke sant? Med god moral!
S la oss ta Rune Bjerke fr det er for sent.


Dette M du spise

Jeg spiser ikke sjokolade og drikker ikke kaffe, men det burde jeg gjre i flge "ekspertisen". Det ville gi meg et lengre og lykkeligere liv.

Tidligere var koffein skadelig for hjertet, og sukkeret i sjokoladen generelt usunt. N er det alts plutselig sunt.

Jeg stoler ikke p "eksperter". Jeg stoler p sunn fornuft. Eksperter varierer som rstidene, og den ene "sannheten" avlserden andre. "Spis gulrtter, mens det er sunt," heter det. Det er mye livsfilosofi i det.

Som diabetiker holder jeg meg borte fra sukker- s langt det er praktisk mulig. Jeg spiser derfor ikke sjokolade. Ikke "ren" sjokolade heller. Det liker jeg forresten ikke, og jeg tvinger ikke i meg noe jeg tror er usunt.

Kaffe liker jeg heller ikke. Dessuten gir den meg hjerteklapp- enda jeg nesten aldri har smakt noe annet enn pulverkaffe. Tedrikker jeg, men ikke mye.

Derimot spiser jeg epler, bjrnebr, blbr, brokkoli, kirsebr, cherrytomater, tranebr, appelsiner, fersken, plommer, bringebr, rde (og grnne!) druer, rdlk (og kepalk, charlottelk og hvitlk), spinat og jordbr som, sammen med svart og grnn te, alle befinner seg p kaffe- og sjokoladeekspertenes liste over helsegivende mat som du m spise.

Frokostblanding spiser jegikke. Der er det karbohydrater i mengder, "hvorav sukkerarter " altfor mange prosent. Uansett hva Gary Williamsson, professor i mat og ernring ved universitetet i Leeds, sier og skriver.

Professor Williamsson hevder at epidemiologiske underskelser viser at polyfenolrike matvarer har en preventiv effekt, og at mangel p slike stoffer i maten ker faren for kroniske sykdommer.

Jada. Polyfenoler er sikkert bra, men det hjelper lite hvis de er pakket inn i noe som er generelt skadelig eller skadelig for akkuratdeg og dem som lider av de samme skavankene som du har. Diabetes for eksempel.

Alkohol, helst i form av vin, er ogs sunt og godt mot litt av hvert, mener noe skalte eksperter,men br ikke anbefales til personer som fr hodepine av den, eller til potensielle eller eksisterende alkoholikere, mener jeg, og setter megopp mot eliten.

Ekspertene har sjelden evne til nyansering, og kostholdsekspertene er verst. De er ofte fanatiske. For dem gjelder alt eller ingen ting. Den som ikke er med meg, er mot meg. S etter som jeg er i mot bde kaffe og sjokolade- for min egen del, vel og merke- og ikke tror p disse nytelsesmidlenes livgivende virkning, er jeg alts en ikke-troende.

Men det "fr vga seg", som en annen kostholdsprofet sa. Jeg hadde mer sans for og tro p henne for hun gav rd med et lurt glimt i yekroken, og tok ikke alltid reglene og konvensjonene og ekspertenes skrsikre "viten" like alvorlig. Hun brukte hodet og mente at en og annen selvstendig tanke og handling "fikk vga seg".

Jeg slutter meg til henne, og er spent p hva som blir sunt neste gang. Ryking, kanskje?

Kay Olav Winther d.e.




Kjp svensk

Norge skal ha nye jagerfly. Dem br vi kjpei Sverige.

Vre naboer p den andre siden av Kjlen kunne kjpt norsk olje og gass. Det ville de ikke binde seg til. Det var dumt. Meget dumt. Det ene bilaterale industri- og fusjonsprosjektet etter det andre har falt som korthus. Det var ogs dumt. N kan vi svare med samme mynt, men s dumme br vi ikke vre. Av hensyn til oss selv, men ogs av hensyn til svenskene, br vi kjpe flyet deres.

JAS str for "jagt, attack och spaning". Det er akkurat det vi trenger. Dessuten er det svenske flyet billigere enn amerikanernes Strike Fighter. Og av erfaring vet vi at Uncle Sam er knlen med gi fra seg arbeidsoppgaver og fortjeneste. Vi kan ikke en gang stole p at han vil holde dethan lover, for det kan godt - til amerikanernes overraskelse og skuffelse selvflgelig - vise seg at Norge ikke har de kvalifikasjonene som skal til for arbeide med de delprosjektene som amerikanerne i sin genersitet hadde tenkt plassere her. Og da m de jo gjre jobben selv.

Svenskene er trolig mer til stole p. De er ikke store nok til vre arrogante, de vil gjerne ha kloa i norske "dollar", og de holder til rett borte i hogget her. Derfor vil de ha vanskeligere for trekke oss etter nesen. Dessuten er deres konsept langt det beste for norsk industri. Det vil gi oss del i meget avansert forskning og teknologiutvikling, og det vil gi arbeidsplasser.

S vanskelig velge er det egentlig ikke. Hadde det ikke vrt for politikken.

For det er enkelte som dessverre fortsatt befinner seg i etterkrigstiden og ikke har ftt med seg at den kalde krigen er over. Det vil si: Spenningen og faremomentene er ikke avskaffet, men verden og alliansene er annerledes. Trusselbildet er et annet. Det krever ny tenkning og ny politikk.

USA har selv flyttet sin interesse og rvkenhet fra nordomrdene til andre deler av verden. Vi er ikke i samme utstrekning som tidligere del av deres interessesfre. Kjper vi flyet deres, gjr vi det som handelspartnere, mer enn som allierte.

USAvilgjerne tjene penger p oss. Og selvflgelig vil de gjerne vre med og holde ye med et uberegnelig Russland via den teknologien vi kjper og den etterretningen vi foretar, men den teknologiske og vpentekniske utviklingen er kommet s langt at de ikke lenger er avhengige av etteretningsinnhenting eller baser p norsk jord.

ikke kjpe fly fra USA er ikke en fiendtlig eller uvennlig handling. Norge er med i et NATO som betyr stadig mindre, men ikke med i et EU som betyr stadig mer. Vi er en av USAs mest lojale- og ofte mest servile- alliansepartnere. Vi hopper nr USA sier hopp- uansett om personen i det hvite hus er liberal eller stokk konservativ.

Dette vet USA. Landet og de potensielle lederne vet ogs at vi er til stole p, og at kjp av svenske fly ikke er en flukt fra 60 r lange bindinger og tradisjonelle samarbeidsformer. Nr de sier noe annet, er det fordi de vil presse og overtale oss til handle med dem, gjre som de vil, og ikke p egen hnd foreta disposisjon som de ikke er enige i eller ser seg tjent med.

Men Norge er ingen bananrepublikk - selv om den amerikanske ambassadren kanskje ikke har skjnt det.Marshall-hjelpens tid er over, og vi kan ikke i all evighet overse egne interesser av ren takknemlighet over den hjelpen vi en gang fikk. Og for ha det sagt: Hjelpen ble ikke gitt uten egeninteresse. USA nsket et vennligsinnet, samarbeidsvillig og takknemlig Europa som ikke ville gi etter for press eller fristelser fra st. Akkurat som vi nsker knytte verden til oss i takknemlighet nr vi gir av vr overflod.

Men n er verden en annen. Norge m i strre grad st p egne bein. For kunne gjre det, m vi bygge opp det forsvaret, og kjpe de militrflyene, som best setter oss i stand til ta vare p vr uavhengighet og trygghet. Kostnadene er enorme. Selv for et rikt land som Norge. Vi m handle slik at vi fr den beste varen, holder kostnadene under kontroll, og kan utvikle vrt kunnskaps- og intelligenspotensial optimalt.

Det som gir oss de beste mulighetene til n hovedmlet og oppn synergieffektene, er kjpe svensk. Det har til og med forsvars- og USA-vennen Hkon Lie forsttt.

S la oss da kjpe svensk.


Kay Olav Winther d.e.

Kort sagt: Vkn opp

Toget til VM har ikke gtt enn, sier ge Hareide og spillerne etter uavgjort mot Scottland og programmessig tap for Nederland p hjemmebane.
Selvflgelig er det gtt!
Det gikk fr Norge fikk gnidd svnen ut av ynene og hadde begynt pakke kofferten.
Et lag som ikke kan lage ml - selv p de mest opplagte sjanser -kommer ikke videre, og har ingen ting i VM gjre. Det har jeg skrevet fr, og det gjentar jeg her.
Vkn opp, og bruk tid og krefterp bygge opp et nytt, slagkraftig lag med "goalgettere" i stedet for mase om komme til et VM hvor vi vil bli statister og sendt hjem med halen mellom beina.
Men er du rett mann til det, ge?

Kort sagt: Ambisise, men uegnede

Fremskritsspartiet har rotet seg opp i en skattesak. Men det er ikke partiets skyld. Mener ledelsen. Reglene er s innflkte at de ikke er til forts. "Dette forteller hvor vanvittig skattesystemet er," uttaler partiets formann, Siv Jensen, som gjerne vil bli statsminister.

Ingen andre partier har hatt problemer med regelverket. Hvis dette ikke er skattesnusk, m det vre noe galt med de intellektuelle forutsetningene i Fremskrittspartiet som ikke skjnner regler som de andre tar p strak arm.

Hvordan kan partiet og formannen vente at de skal f velgernes tillit og bli betrodd styre landet, nr de ikke en gang er i stand til sette seg inn i skattereglene? Det er ikke nok vre ambiss, man m ha visse forutsetninger ogs , som f. eks. kunne lese lover og regler - og forst dem. Til styreer derfor Fremskrittspartiets folk fullstendig uegnede. Det har de bevist ved feiltolke og misforst skattereglene.

Et klokt ordtak sier at man m lre krype fr man kan g.

Er folk dumme?

Jada, det er et ufint sprsml. Men noen ganger begynner jeg lure.

lre av erfaring, er intelligent. Evnen til trekke slutninger om framtiden p grunnlag av det som har skjedd, er en av menneskets mest verdifulle egenskaper. Den avholder homo sapiens fra gjre det som erfaringsmessig er dumt eller farlig og kan true artens eksistens. Det er med andre ord en selvoppholdelsesdrift.

Til og med dyr skjnner dette. Bare spr Pavlov. Men enkelte mennesker lrer aldri. Enten det n skyldes drlige gener, eller at vi er blitt slvet av utallige generasjoner med sivilisasjon.

Jeg tenker p det at vi stadig trekker et glemselens slr over det vi vet, og tror p ekspertene som forteller oss at tidligere tiders dumheter aldri vil gjenta seg. Derfor kan vi trygt vandre ut i hengemyra p ny. Det er ikke farlig. Sier ekspertene. Som slett ikke er eksperter nr det kommer til stykke. Bare en slags spkoner. Snne som Saera Kahn har ringt til.

Ta n den konomiske situasjonen for eksempel. Liberalister og sjarlataner og konomer som er villige til ta store sjanser med vre penger for tjene mest mulig, mener at markedet br bestemme. Men den politikken har frt til katastrofer fr, sier du. Ja, det var da det, fr du skrsikkert til svar. N kan ikke det skje. Markedet fungerer. Det er noe vi alle kan se.

Og s gr det galt. Nok en gang. Og de skalte ekspertene er ikke engang overrasket. Eller lei seg fordi de anbefalte en hodels politikk som frte nasjoner og enkeltpersoner mot den konomiske avgrunnen. Noen av dem har for en tid stukket pipa i sekk og forskt vre minst mulig synlige, mens andre framstr som orakler som vet hva som trengs for at vi skal komme ut av knipa. Sjefskonomene ser inn i kamera og venter bli trodd. Nok en gang.

Og folk gr p limpinnen. Nok en gang.

Og bare vent. Nr krisa er over for denne gang, begynner dansen om gullkalven p ny. Liberalistene vil nok en gang fortelle om markedets fortreffelighet. Kapitalistene vil gni seg i hendene og jakte p strst mulig fortjeneste uten ofre fellesskapet en tanke, og folk vil stemme p partier og personer som er villige til rive ned det sosialpolitiske nettverket og det konomiske sikkerhetsnettet som vi mysommelig har bygd opp, for f realisert sine luftige ideer om at friere spill for de mest primitive kreftene, skal gi oss strre personlig frihet og et bedre samfunn.

P ny- og p ny og p ny- vil vi f servert gammel, oppvarmet graut, og mange vil p ny ta imot som om det skulle vre gourmetretter. For noen lrer aldri. Verken allmennheten eller de skalte ekspertene.

Sentralbanksjefen, for eksempel, og hans hoff. Og hans kolleger i andre land. De vil p ny komme til heve rentene og opptre som om renten er en strrelse lsrevet fra samfunnskonomien og politikken, og p grunn av skylappene vil de nok en gang ikke se at det gr utfor, fr det er for sent. Som n, nr vr mann har bremset i stedet for gi gass for komme seg bort fra jernbaneovergangen fr toget kommer. Som risikosport kan det kanskje ha sine attraktive sider, men seris politisk opptreden er det ikke.

Noe jeg har pekt p flere ganger i lang tid. I Dagsavisen vil Arne Strand ha det til at han fikk opp ynene frst, og at pressekollegene n nlende og slukret kommer luskende etter. Men ogs Arne Strand mtte ristes vken. Bl. a. med mailer om denne bloggen.

Stormannsgalskap? Gjerne det. For en slle blogger er lite bry seg om, ikke sant? Ekspertene vet best. Og det er sikkert dem folk vil hre p.

N skal de som fikk verdenskonomien p kne, reise den opp igjen. De som lokket investorer og sparere i konomifellene, skal fortelle hva vi br gjre for komme mest mulig helskinnede ut. Og de politikerne som er ndsfrender av dem som har vrt liberalismens fanebrere i marsjen mot katastrofen, skal p ny peke ut vegen til et bedre Norge.

Og folk kommer til bite p.

Som sagt: Enkelte ganger lurer jeg p om folk er dumme.

Kay Olav Winther d.e.


Kort sagt: Stakkars banker

Bankene har det vanskelig om dagen. De m lne s dyre penger. Sier de.

Problemenekan de takke seg selv for. I alle fall langt p veg. Sparebankene f. eks. som ikke er sparebanker lenger, men har gjort seg selv til forretningsbanker som lner penger av andre banker,som lner penger av andre banker i en uendelig runddans.

I sin grdighet har de stimulert til utln og hyt forbruk , latt folk lne til over pipa, finansiert tvilsomme prosjekter og tatt seg betalt med hye gebyrer og renter for tekkes eierne som venter strst mulige avkastninger p sine investerte penger.

Og det har de ftt. Mens bankkundene har mttet betale kalaset.

- N, sier bankene, m vi dessverre ta oss enda bedre betalt. Renter og gebyrer m opp. For n er innlnene blitt enda dyrere.

Det de ikke sier, er at de har gjort en drlig jobb, foretatt rtne investeringer, at eierne vil ha sitt utbytte uansett konjunkturer, og at de finner det enklest, og mest lnnsomt, velte byrdene over p lntakerne og bankens vrige smkunder.

Som f.eks. lntakerne som fr hyere renter. Og innskyterne som fr lavere.

Jeg har noen penger i noe som en gang var en sparebank, men n er en delvis statlig eid forretningsbank. Der fr jeg en innskuddsrente p 0,15 %. Jo da, 0,15%. Hittil i r har jeg betalt mer i gebyrer enn jeg har ftt i renteinntekter.

Jammen sa jeg dyre innln.