Ikke Hybrtens skyld

Dagfinn Hybrten vil ikke mer. Neste gang det skal velges toppleder i Kristelig Folkeparti, fr det bli en annen, mener han. Han har gjort sitt.

Og hva har han ftt igjen for innsatsen? Kritikk og kjeft og sure miner. Velgerne har forsvunnet, og de som skulle vre hans medarbeidere og allierte, gr stadig til mediene for lufte sin misnye og gi uttrykk for avvikende meninger.

Ja, ikke bare avvikende. Direkte kjetterske meninger er det gitt uttrykk for. Fra nest hyeste hold. Man kan bli lei og kjei av mindre. N kan skrikhalsene greie seg sjl. S fr vi se hvordan det gr.

Og det er ikke sikkert det gr s bra. For Kristelig Folkepartis tilbakegang er ikke Dagfinn Hybrtens skyld. Selvflgelig. Og i alle fall ikke hans alene.

Ikke er det Inger Lise Hansens skyld heller.

Mediene har en lei tendens til personfokusere politikken. Det selger best. Men det gir ikke best innsikt. I politiske prosesser. Og resultater.

Det er trolig flere grunner til at Kristelig Folkeparti skranter.

Det er utvilsomtmange i de nye velgergruppene som fler at partiet er overfldig. De politiske skillelinjene flger ikke forskjellene i livssyn. Det er bekjennende kristne i alle partier. Trolig er det langt flere bekjennende kristne i Arbeiderpartiet enn i KrF. I Hyre ogs. De er der de er fordi de har forsttt at politikk dreier seg om politikk. Ikke om religis tro. Som er en privatsak. Som de kan ha med seg uansett hvilket parti de stemmer p.

Og Kristelig Folkeparti har stilt seg selv utenfor den politiske slagmarken. Der kampene kjempes. Og seirene vinnes.Partiet har valgt st p sidelinjen og holde litt med den ene og litt med den andre. Og sammen med Venstre har det heiet p Sentrum. Som ikke engang har vrt p banen. Derfor har det - som Venstre - framsttt som avleggs. Noe vi vet om, men ikke tar helt alvorlig.

Og: Hvilke politiske lsninger er det Kristelig Folkeparti har p store og viktige saker i det norske samfunnet? Lsninger som de er alene om? Som det ikke er strre sjanse for f gjennomslag for ved sttte andre partier? Hva skiller partiet fra de andre serise partiene? Hvordan ville vi merke om partiet skulle komme til makten? Hva ville bli annerledes? Og bedre? For hvem?

Vi lever i etprofant samfunn. Og takk og lov for det. Tenker sikkert mange. Som fr grsninger ved tanken p blande religis overbevisning og politikk. Eksemplene fra andre land skremmer.

Nei, Kristelig Folkepartis stagnasjon med tilhrende indre- men langtfra interne - stridigheter, skyldes ikke Hybrten. Verken hans lederstil, som jeg ikke kjenner s mye til, eller manglende organisatorisk og politisk innsats. At partiet er kommet i bakleksa, skyldes nok heller utviklingen. Samfunnsutviklingen og at folk blir stadig mindre religise. Og legger derforandre kriterier og parametre til grunn for valg av parti.

"Det er en tid for alt" str det i en bok som mange i Kristelig Folkeparti nok kjenner bedre enn jeg gjr. Mye tyder p at Kristelig Folkepartis tid er over. Kanskje kan fjerning av konfesjonskravet fre til at noen flere finner det tjenlig slutte seg til partiet og bruke det som redskap for sitt samfunnsengasjement. P den annen side vil helt sikkert noen av samme grunnvende partiet ryggen. At partiet varig kommer seg p trygg grunn utenfor sperregrensens rekkevidde, er det all mulig grunn til tvile p.

Men n gr alts Hybrten av. N tar de unge over. S fr vi se om de er i stand til gjre disse dystre spdommene til skamme. Sannsynlig er det ikke. Bare se p Venstre.

Kay Olav Winther d.e.