De som er avhengige av bilen, skal svi

Regjeringen vil gjre bensin og diesel dyrere for redusere biltrafikken. Det er omtrent like virkningsfullt som pisse i buksa nr man fryser. Frst kjenner man en tilsynelatende bedring. Deretter blir alt mye verre.

 

Folk kjrer ikke bil fordi de liker delegge miljet. Det store flertallet, som har barn og barnebarn, stiller seg ikke likegyldige til forurensning. De fleste kjrer bil fordi det er ndvendig for at de skal f tidsregnskapet til g opp. Mange - trolig de fleste - har ikke noe realistisk alternativ. De kjrer fordi de m. Dette kan vre vanselig for den som bor og arbeider i storbyens sentrum - og for overidealistiske politikere - forst. Men snn er det! Folk er avhengige av bilen.

 

Og folk flest er avhengige av den bilen de har. De frreste kan straks kjpe seg ny "miljvennlig" bil nr regjeringen ker drivstoffprisene for tekkes stttehjulrulpartiene som Hyre og Fremskrittspartiet er avhengige av. Folk m fortsette kjre. Men regjeringen vil at det skal koste mer.

 

kte drivstoffpriser gir ikke varig mindre trafikk. kte drivstoffpriser har bare n sikker effekt: Strre utgifter for bilbrukerne. Det vil si for alle som bor utenfor bykjernene, alle barnefamiliene som er avhengig av bil for f utfrt sine daglige gjreml, alle andre som ikke har tilgang til relevant kollektivtransport, et betydelig antall middelaldrende og eldre som er avhengige av bilen, og ikke minst: Alle som benytter bilen i arbeidet!

 

kte drivstoffpriser betyr kte inntekter i statskassa, minimal - om noen redusert bilbruk - og strre utgifter for alle og enhver. Det er m.a.o. et rent fiskalt tiltak. Uansett om de som nsker "et grnt skifte" later som noe annet.

 

I flge media regner regjeringen med at kningen i drivstoffprisene skal fre til mindre kjring og en reduksjon i CO2-utslippene p 189 000 tonn. Grunnlaget for disse forventningene m vre "tenk p et tall". Det kan ikke vre basert p empiri. "Syretesten" p miljeffekten av priskninger, er erfaringene fra tidligere priskninger. Sprsmlet er: Hvor mye mindre kjring, og hvor mye fornyelse av bilparken til mer miljvennlige biler, har tidligere priskninger resultert i? Svar: Ingen ting!

 

Etter som folk m kjre, vender de seg ndt og tvungent til det nye kostnadsnivet. Og de som bruker bilen av latskap eller som lekety, bryr seg ikke om drivstoffprisene. De gidder ikke fylle tanken med "billig" drivstoff mandag morgen en gang. De bare fyller og kjrer. Nr de har lyst. Uansett pris.

 

Regjeringen er egentlig i mot ke drivstoffprisene. Av hensyn til stttehjulpartiene Venstre og Kristelig Folkeparti m den imidlertid ke prisen noe. For syns skyld.

 

Altfor lite, sier Venstre. Bensin og diesel m bli betydelig dyrere. Nei, grensen er ndd, svarer regjeringen.

 

Vi stemmer ikke for regjeringens budsjett fr bilkjring er blitt s dyrt at flere lar bilen st, svarer Venstre. For det er det som er meningen. Det skal bli s dyrt at folk ikke fr rd til kjre til jobben eller skysse barna til og fra barnehagen.

 

Denne floken skal Erna lse. Gir hun etter for Trine Skei Grande, gr Siv Jensen av skaftet. Og ker hun ikke prisene mer enn hun har vaslet, gr Trine inn i furtekammeret.

 

I denne situasjonen er det bare en ting gjre: legge fram et budsjett med minimale - eller ingen - kninger i drivstoffprisen. S vil de ansvarlige partiene redde budsjettet og regjeringen. Mens Venstre legger sten til egen byrde ved foresl urealistiske priskninger. levere det tauet de selv skal henges i, br de f anledning til. Saker som hye drivstoffpriser, flyseteavgift og andre symboltiltak for fremme et grnt skifte, vil mest sannsynlig stabilisere partiets oppslutning trygt under sperregrensen.

 

Og hvem blir lei seg for det?

 

Kay Olav Winther d.e.