Jder og palestinere

Staten Israel ble offisielt proklamert 14. mai 1948. Men allerede den 29. november 1947 vedtok FN at landomrdet Palestina skulle deles i en jdisk og en arabisk del, og at Jerusalem skulle vre underlagt et "permanent internasjonalt regime". P en mte fyller Israel derfor 60 r i dag.

Hvordan kunne FN bidra til opprette en jdisk stat i et landomrde som allerede var befolket, og hvor flertallet av innbyggerne satte seg sterkt imot gi fra seg deler av landomrdet sitt?

Etter Holocaust, hvor 6 millioner jder ble tilintetgjort av Hitlerregimet, slet stormaktene i Europa med skyldflelse. Det ble viktig skaffe jdene en egen stat. Zionistiske jder i diaspora hadde i rhundrer drmt om et eget land. N stilte vestmaktene opp for hjelpe til med realisere drmmen. En rekke av de landene som hadde betydelige jdiske minoriteter, s dessuten at en jdisk stat ville kunne lse noen av de problemene de hadde. Antisemittismen var ikke dd selv om krigen var over.

Dessuten var Palestina et britisk protektorat. Det er lett vre sjeners og gi bort noe man selv ikke eier. Storbritannia frafalt mandatet og overdro problemkomplekset til FN.

Araberne boikottet den spesialkomiteen (UNSCOP) som FN nedsatte og krevde at en selvstendig palestinsk stat skulle bli opprettet umiddelbart. Dette fikk de ikke tilslutning til i komiteen eller generalforsamlingen. Dette er et av historiens store feiltrinn.

Da delingen fant sted, var det anslagsvis om lag 40 prosent jder i mandatomrdet. De fikk noe over halvparten av landomrdet og en vesentlig lengre kystlinje enn palestinerne.

I de 60 rene som er gtt siden mandatomrdet ble delt og staten Israel opprettet, har det vrt krigsliknende tilstander mellom Israel og naboene. Israel har tatt seg til rette og utvidet sitt omrde. Jerusalem er i praksis jdisk. Jder fra hele verden har flyttet inn. Nye bosettinger har stadig dukket opp p de okkuperte omrdene uten at de vestlige stormaktene eller FN har grepet inn. Tomme ord i form av kraftlse resolusjoner er alt verdensorganisasjonen har ftt til. Alt annet legger USA ned veto mot.

Enn i dag- etter 60 r- har ikke palestinerne ftt en egen stat. Naboen Israel saboterer alle forsk p en statsdannelse. De sprenger boliger og offentlige bygninger, delegger alle tillp til infrastruktur og isolerer palestinerne med vpenmakt og en "skammens mur" som ikke str tilbake for den som i mange r delte Tyskland. De undertrykte er blitt undertrykkere. Og USA som ellers har ptatt seg rollen som verdens politimester, lukker ynene for de overgrepene Israel utsetter palestinerne for.

Mange av oss som stod p jdenes side i tirene etter den annen verdenskrig, er i dag mange illusjoner fattigere. Vi tror nesten ikke hva vi ser. Vr sympati er i dag hos palestinerne.

Hva kan f et folk som gjennom rhundrene har vrt utsatt for pogromer og holocaust, til behandle andre mennesker s nedverdigende og hjertertt? Hvordan kan en nasjon som skulle vre fristed for plagede og forfulgte, utsette et broderfolk for militr og ndelig terror? Tir etter tir? Har ikke flertallet av israelere det minimum av empati og medflelse som skal til for forst de lidelsene det palestinske folket gjennomgr? Eller stiller de seg likegyldige?

At palestinerne selv gjr sine lidelser strre ved indre splid og ved fre krig mot hverandre, gjr vondt verre. Men det er ingen unnskyldning for de lidelsene Israel utsetter den palestinske befolkningen for.

Kanskje kan det tilstundende egentlige 60-rsjubileet i mai neste r, skape grunnlag i Israel for nske om forbrdring og fred. Og kanskje yner president Busch en mulighet til skrive seg inn i historiebkene som en virkelig fredsskaper. Kanskje kan sammenfallet av disse forholdene f fart i en fredsprosess som altfor lenge har ftt lov til g p tomgang.

Osloavtalen var et viktig skritt i riktig retning, men Israel gav den aldri en reell sjanse. Hamas bekjempet freden med alle midler. Og stormaktene skuslet bort en gyllen anledning til skape fred og forsoning.

Forhpentlig tar de bedre vare p den muligheten som n ser ut til ha dukket opp. Annapolisavtalen br bli mer enn ord p et papir. Men uten ndelst press p Israel, blir det ingen fred. Og Hamas kan ikke overses. Det er strutsepolitikk.

Er president Busch s sulten p et godt ettermele at han tar sjansen p ve det ndvendige press inntil freden er et faktum og palestinerne har ftt en egen stat som kan bidra til bevare freden, hyne levestandarden og minske opprrslysten i den palestinske befolkningen?

Skal freden f en reell sjanse denne gangen? Eller skal palestinerne p ny g p et smertelig nederlag som delegger livsgrunnlaget og bringer vold og smerte, sult og nd til stadig nye generasjoner?

Tr vi hpe p at fornuften seirer denne gangen?


Kay Olav Winther d.e.

Enda en kjempegevinst!

Det skal sterk rygg til bre gode tider. Jeg fr hpe at ryggen holder.

Forleden vant jeg nrmere 5 millioner kroner i "Microsoft"s lotteri for gode brukere. I alle fall ble jeg fortalt det.N har jeg sannelig vunnet igjen. Det m vre den langt framskredne julestemningen som gjr at sjenerse givere tar spanderbuksene p.

Denne gangen er gevinsten enda strre. Netherlands Staatsloterij Promotional Sweepstakes som er sponset av en sammenslutning av selskaper som selger software, har velsignet meg med en gevinst p 925,000:00 Euro, alts "Nine Hundred and Twenty Five Thousand Euro Only". Det utgjr etter dagens kurs tett inn p 7,5 millioner kroner - hvis jeg ikke har regnet feil. Men det kan det jo hende at jeg har. Man blir unektelig litt skjelven av snn utrolig vinnerflaks.

Jeg har alts i lpet av noen ganske f dager, vunnet den nette sum av 12 millioner kroner. Uten anstrenge meg eller gjre noe spesielt. Og enda er det folk som tviler p at julenissen finnes!

Vinnerloddet har nummer 011-9085555(03-26), og det har visstnok jeg. Hvordan jeg er kommet i besittelse av det, er jeg usikker p, men "Skitt au!" 7,5 millioner er verdt ta med seg.Hvis jeg vil ha pengene- og det vil jeg jo!- m jeg underrette Dr. Miller Green om mitt fulle navn, adresse, telefonnummer og adresse. Samt alder. Huff! Jeg hper at jeg ikke er for gammel.

Jeg kan svare via telefon +31-634-379-812, fax +31-84-738 6694 eller e-mail: documentationdep@luckymail.com. Her er det full penhet og ikke noe lureri. Enhver kan sjekke serisiteten. Hvis de er av den typen som ikke stoler p folk.

Den vennlige herr Green er Dr. Akkurat som Vicki Abraham som underrettet meg om at jeg hadde vunnet 5 millioner kroner for noen dager siden. Om de er Dr Philos eller Dr Philur, str det ikke.

Men det er ikke Dr. Green som har skrevet til meg. Han vil bare ha opplysningene. Nei, det er Mrs. MarcelloVan Aken som er Sweepstakes Coordinator. Hun inviterer meg til beske lotteriets nettside http://www.staatsloterij.nl/ Det er vel for vise meg at hun representerer et serist firma som ikke farer med tull, tenker jeg. Og jeg er overbevist. Hellig overbevist.

Skjnt, et yeblikk ble jeg mistenksom og mtte forvisse meg om at det ikke er Terra Securities som str bak. Men nei da. Det er serise selskaper. Jeg la derfor alle betenkeligheter til side, og er like overbevist og fast i troen som om jeg skulle vrt rdmann i Narvik- eller i Rana, Hemnes eller Hattfjelldal for den saks skyld. Jeg tror ikke det verste om folk. Sier Dr. Green at jeg har vunnet vel 7 millioner, s har jeg det. Ikke sant, Terra. Et ord er et ord, og en mann er en mann. Eller en dame... Ja, ja. Dere forstr hva jeg mener.

Synd at ikke de fire Nordlandskommunene er trukket ut som vinnere av Microsoft Promotion eller Nederlands Staatsloterij forresten. De kan komme til trenge pengene nr Terra Securities n har mttet gi etter for baktalelser og uhrte konomiske krav og har sltt seg konkurs.

Overgangen fra handle med Terra til forholde seg Staatsloterijet og det skalte "Microsoft Promotion "er neppe altfor stor. De tre driver vel egentlig i samme bransje og er omtrent like serise. S mitt rd til kommune-Norge er: St p! Prv komme i betraktning ved gaveutdelingen - eller hva jeg skal kalle det. Her er penger hente.

Kay Olav Winther d.e

Trond og Grethe

Dette er ikke stedet for nekrologer, men i dag gjr jeg et unntak- eller faktisk to.

To enestende artister er nylig gtt bort, og vi har alle lidd et tap. Landet er blitt fattigere.

Grethe Kausland dde for vel en uke siden - 60 r gammel. Hun var den fdte entertainer. Hun begynte som barnestjerne, og avslrte straks en usedvanlig scenepersonlighet og et ubestridelig sangtalent. Som voksen var hun en sanger av internasjonalt format. Men hun var s mye mer. Dyktig komedienne, revyartist og skuespillerinne - og en fremragende imitator. Hun gjorde sin utgave av verdensstjernene p en s dyktig og overbevisende mte at man mtte hre meget godt etter for merke at det ikke var originalartisten selv som var i aksjon.

Lille Grethe var en stor artist. Hadde hun satset p en internasjonal karriere, kunne hun utvilsomt vrt en verdensstjerne. Men kanskje fant hun seg best til rette i vr vesle ravnekrok. Kanskje var hun rett og slett for jovial og beskjeden, ujlete og folkelig til ske status som megastjerne, og kanskje var hun ikke ambisis nok til entre de aller strste scenene i utlandet. I Sverige opparbeidet hun seg imidlertid hy status. Hun kunne med all sannsynlighet ndd langt videre.

Enda fr vi hadde rukket forsone oss med at vr alles "lille Grethe" er borte, fikk vi beskjed om at Trond Kirkvaag er dd. Av samme sykdom.

Det er nrmest utrolig at denne vitale kraften er ebbet ut. Ogs han rakk s vidt runde de 60. Han ble 61, men burde ftt tjue r til. Bde for sin egen skyld og vr. Hvis det hadde vrt noen rettferdighet i verden.

I flge nekrologene har han betydd enormt innad i NRK. Det tror jeg gjerne. Selv kjenner jeg ham utelukkende fra skjermen, og vet at ogs han var en bendet komiker- og en eminent imitator. Aldri ondsinnet, men slett ikke ufarlig, satte han sitt mesterpreg p norsk humor i noen tir.

Ikke alene. I alle fall ikke bare alene. Han fungerte i team og p egen hnd, og var en snn person som gjorde medspillerne strre. Han gav oss mange gode stunder foran fjernsynsskjermen. Han virket ikke brautende, og mtte ikke alltid st fremst.

Jeg har ikke lest erindringsboka hans enn, men forstr at han hadde en kjerne av srhet i dypet av personligheten. Det hadde han i s fall felles med mange andre store komikere og humrspredere. Kanskje er melankoli en forutsetning for humor. Humor er under enhver omstendighet en alvorlig sak. Det bekreftet han.

En ting er at vi savner Trond og Grethe og den humoren de s sjenerst formidlet. Det savnet vil bli strre etter hvert.

En annen ting er at det oppstr et tomrom. Nr man ser p dem som har tatt ml av seg til fylle dette tomrommet, blir man betenkt. Selvflgelig str det talentfulle personer i kulissene og venter p tre fram, men mye av den nye humoren framstr som den rene humbug. Underholdningsverdien er lik null. Det er stygt henge ut noen spesielle, men skal folk som Harald Eia, Brd Tufte Johansen, Kristoffer Schau og deres geliker sette standarden, gr vi triste tider i mte. De nr ikke Grethe Kausland og Trond Kirkvaag til anklene en gang. Stakkars oss.

Heldigvis finnes det andre humorister og underholdere, men uansett, de blir for busker og smtrr regne i forhold til de mastetrrne vi n har mistet.

Takk for forestillingen, Trond og Grethe. Teppet er gtt ned, og lysene er slukket. Dere er borte, men likevel med oss. Det vil dere vre lenge.


Kay Olav Winther
d.e.

Jeg har vunnet 5 millioner kroner!

Jeg er velstende. Jeg har vunnet 450,000,00 britiske pund- eller nrmere 5 (fem) millioner kroner!

Den kan ikke vre feil for Microsoft Promotion Award Team 40 Ryecroft Way Stopsley London, United Kingdom, har sendt meg en mail, en MICROSOFT WINNING NOTIFICATION, og der str det at prisen er opprettet for oppmuntre de aktive brukerne av Internet Microsoft Windows. Og en slik aktiv bruker er alts jeg.

Mailen brer Microsofts Windows' logo. Her er det alts ikke noe juks. Jeg er nye gtt etter i smmene, og heldigvis oppfyller jeg alle krav og regler som er fastsatt for on-line-vinnere.


Det er ikke bare jeg som har vunnet. Jeg er bare en av flere vinnerne som er valgt ut denne mneden av det mer enn sjenerse Microsoft. Rundt omkring sitter det alts flere som meg. Heldige personer som er blitt omlag5 millioner kroner rikere uten ha lftet en finger. Snakk om flaks.


Det er en liten baktanke med det hele, selvflgelig. Microsoft hper at nr jeg n har vunnet, s vil jeg i takknemlighet holde meg til Microsoft Windows framover. Og det vil jeg. Jeg er ikke utakknemlig, heller.


Microsoft Corporation board- alts selve styret i Microsoft,- vil utstede en sjekk til meg p den totale sum av 450,000,00 {Four Hundred And Fifty Thousand Great British Pounds}. Med sjekken vil det flge et bevis, a certificate of prize claim, som setter megi stand til heve pengene.


Dette har min gode fe,Mr Hector Owen,Microsoft Promotion Award Team, e-mail: mr.hecowen@msonlinecorporations.com sendt til lille meg pvegne av Microsoft. Her kunne selvpolitimester Bastian ha noe lre om vennlighet.

For unng komplikasjoner og forsinkelser ber Microsoft om f vite hvordan jeg vil ta imot pengene. Dessuten vil de gjerne ha


Min kontaktadresse

Mitt telefon- og faxnummer

Hvilket land jeg bor i

Mitt fulle navn

Yrke og alder

Og, som sagt, hvordan jeg vil motta pengene

Jeg har to muligheter:

1) Jeg kan reise til UnitedKingdom personlig og hente dem.

eller

2) F dem trygt levert med bud.


Ikke noe farlig her. Dette kan da Microsoftgodt f vite. Det er offentlig, alt sammen.

Men kjeltringer er det jo over alt. Microsoft-Windows-lotteriet har erfart at mange gjr krav p andres gevinst. Det skyldes at vinnerne er s nave- eller dumme!- at de informerer personer de tror er gode venner, om gevinsten. Og hva skjer? "Vennene" prver lure til seg pengene ved utgi seg for vinneren. Hvis det skjer, gr gevinsten tapt. Ogs for den egentlige vinneren. Det har Hovedkvarteret bestemt!

Det gjelder alts holde tyst. Fr noen vite om gevinsten, m det jo vre vinneren som har vrt lsmunnet. "So you are hereby strongly advised once more to keep your winnings strictly confidential until you claim your prize.", uttaler Dr Vicki Abraham p vegne av Microsoft Promotion AwardTeam. Hunsender for vrig"Congratulations from the Staffs & Members of the interative Lotteries Board Commission." .

Mange takk skal du ha, Vicki.Det skulle bare mangle. Meg kan du stole p. Akkurat som jeg vel kan stole p deg?Jeg skal ikke si det til noen. Kors p halsen. N venter jeg p sjekken.

Bare en liten ting til, Vicki. Jeg hper at det er greit at jeg er uformell og bruker fornavn selv om du er dr. og allting.Du vet vi nordmenn er litt primitive av oss. Vi har ikke s god greie p hflighet og andre formaliteter. Noen ville kanskje til og med kalle oss enkle, naive og lettlurte, men det er vi ikke. Du har vel ikke det inntrykket av oss?

Vel, vel Vicki, da venter jeg hre fra deg. Jeg har bedt banken min vre forberedt p et strre innskudd.

Beste hilsen

Kay Olav Winther d.e.

Hvem har skylda for vanvittige transaksjoner og konomisk ruin?

Noen kommuner nordp ligger an til tape enorme belp.

Investeringsselskapet Terra og andre som forsker tjene penger p kommunene, kan sikkert kritiseres. Men ansvaret for ufornuftige- eller direkte dumme- handlinger ligger hos kommunene selv. Frst og fremst hos kommunestyret, men ogs hos administrasjonen. Slik ogs i disse tilfellene.

Kommunene skal ikke spekulere. Verken p den ene eller andre mten. Det er galt hvis det gr bra. Og det er enda galere hvis det ender med tap.

Dette er ABC. Det er elementrt. Men enkelte kommuner har likevel ikke klart holde seg i skinnet. N kan de tape store penger. Virkelig store penger. Ikke bare det de har satset. For redde stumpene blir de fristet til satse mer. Da str de i fare for tape denne innsatsen ogs. De er inne i en ond sirkel.

Skjnt, den tapende part er jo ikke kommunene, men innbyggerne.Det er barn, syke og eldre som fr svi.

Hvordan kom kommunene i denne situasjonen? Jo: Noen lokket dem, rdmenn og konomiansvarlige gjorde ikke jobben sin, og politikerne mistet hodet. De hadde jo hrt at privatisering, salg av kommunal eiendom og rettigheter, lneopptak og friske fraspark p finansmarkedet var tingen. Og hvem vil ikke vre framsyn og suksessrik? Skal man oppn det, kan man ikke bare stavre rundt som en Ola Pottitt i vadmelsbroka og nisselua. Nei, man m vre moderne, progressiv og ha tro p markedet.

Kommunale elverk, strmproduksjon, vannrettigheter og andre kommunale herligheter gikk unna som varmt hvetebrd, og kommunene s seg blinde p inntektene og flte seg rike- en stakket stund. Men etter den ste kle, kommer den sure svie.

Mange av tapene, de uheldige salgene og drlige investeringene fr vi aldri hre om. De er for vanskelige og intrikate til at journalistene finner ut av dem. Men andre havner i media. Som de vi n har ftt kjennskap til. Da ser selv de mest naive av oss hva det handler om.

Noen kommuner i nord slikker n srene sine. Rdmenn og politikere unnskylder seg og hper at Terra tar ansvaret- eller deler av det. Det er lov drmme. Men de frreste drmmer gr i oppfyllelse.

I andre kommuner sitter politikere og rdmenn og hper p at media ikke skal f vite om deres tabber. For det er nok mer enn det vi til n har hrt om. Grdigheten og naiviteten er s noen lunde likelig fordelt over landet. Bare vent.

Kommunene- eller mer presist kommunestyrene- er utvilsomt skyldige. Og Terra er skyldig. Men hva med fylkesmannen? Skal ikke han eller hun godkjenne kommunenes vedtak, budsjetter og lneopptak? Er de vanvittige, risikofylte lneopptakene, og de like vanvittige pengeplasseringene godkjent av fylkesmannen, og dermed i prinsippet av departementet? Da har i s tilfelle bde kommunene og Staten sviktet.

Det hele virker som en kpenickiade. Det lyder rett og slett for utrolig til vre sant.

Men dessverre: Alt tyder p at det er det.


Kay Olav Winther d.e.

Uverdig eldreomsorg

Staten og kommunene har sviktet pleietrengende eldre med behov for plass p sykehjem. Det hjelper ikke at de skylder p hverandre. De har begge ansvar for misren.

Kommunene har mange oppgaver og ikke nok penger til alt. S gjr de prioriteringer. Noen svrt uheldige. Men hadde de prioritert annerledes, hadde de ftt klager fra andre grupper. Slik sett er kommunene mellom barken og veden.

Prioriteringer og feilprioriteringer flger som en konsekvens av det kommunale selvstyret. Det er slik kommunepolitikerne vil ha det. Rikspolitikerne ogs for den saks skyld.

Kommunepolitikerne er - s si alle som en- motstandere av at Staten remerker midler til kommunenes virksomhet. De oppfatter det som en innskrenkning av handlefriheten. Med remerking blir arbeidet som kommunepolitiker mindre meningsfullt. Sies det.

Kommunepolitikernes handlefrihet m settes opp mot lsningen av viktige samfunnsoppgaver.

Staten gir rammetilskudd som kommunene selv skal disponere etter eget forgodtbefinnende. Rent generelt er dette en grei ordning, men nr spesielle problem skal lses, frer rammetilskudd ikke fram. Det er det mange eksempler p. Behandlingen av pleietrengende eldre er kanskje det mest eklatante - og skremmende.

Staten har kt tilskuddene til kommunene, men pengene kommer bare delvis de pleietrengende eldre til gode. Nr Staten - det vil i praksis si regjeringen - ser de unskede virkningene av den rdende bevilgningspolitikken, m den foreta ndvendige endringer.

Det krever politisk mot, men er uomgjengelig ndvendig. Kommunene, og deres altfor mektige vpendrager Kommunenes Sentralforbund, m finne seg i at lsningen av viktige sosiale oppgaver, gr foran kommunenes prestisje og kommunepolitikernes handlefrihet.

Slik det er n, kan det ikke fortsette. Folk forferdes av at eldre langtidsinnlagte legges p gangen, i lagerrom og trimrom. Alle er enige om at det er uverdig.

Men om de f - men altfor mange- tilfellene vi kjenner fra media finner en lykkelig lsning, er det ingen grunn til puste lettet ut. Mrketallene er trolig formidable.

Dessuten er det annen side ved saken som har vrt altfor lite framme i debatten: Hvis kommunene presses for hardt, kan de bli fristet til "lse" problemet ved begrense inntaket til institusjonene. Ved bedre forholdene for de som har ftt plass, p bekostning av de som sker plass, kan de vende det ubehagelige skelyset fra seg selv og sine egne sykehjem.

Det vil vre en srdeles uheldig lsning - bde for syke og pleietrengende i ventek og for prrende som m bre byrdene og gjre fellesskapets jobb. Derfor m retten til sykehjemsplass og pleie lovfestes.

I vrt samfunn er det fellesskapets oppgave gi eldre og syke den hjelpen og pleien de trenger. Det har de eldre betalt for. Gjennom et langt liv har de bidratt til bygge opp et samfunn som skal sikre dem hjelp i alderdommen, men nr tiden for utbetaling innlper, svikter samfunnet. Slik vil vi ikke ha det. Slik kan vi ikke ha det.

Lsningen er derfor ikke klage, slik Jens Stoltenberg har oppfordret til. Ikke fre rettssaker heller, slik Seniorsaken synes mene. Det er ressurskrevende, og langt utenfor rekkevidde for mange eldre og prrende.

Lsningen er at Staten griper inn med lovfesting av rettigheter og bevilgning av remerkede midler som setter kommunene i stand til oppfylle sine forpliktelser.

Det haster. Det er vre aller eldste det gjelder. De har ingen tid miste.


Kay Olav Winther d.e.

Norge ute av dansen

Norge har spilt seg ut av EM. Igjen. Det kan laget takke seg sjl for.

Er vi heldige, blir vi spilt inn igjen av Bosnia. Men sjansen er liten. Tyrkia har hjemmebane, og Bosnia har ingen ting spille for. Bortsett fra prestisjen. Vi kan jo hpe p at bosnierne synes at det er viktig vinne for bevare ansikt, men det er under alle omstendigheter vanskelig lfte seg selv etter hret. Hadde Bosnia vrt bedre enn Tyrkia, hadde de ligget hyere p tabellen. Skjnt, en ny kamp er en ny kamp. Sjansen er til stede, men sannsynligheten liten.

Kanskje gjr det ikke s mye om vi ikke blir med videre. Hvis vi ikke kvalifiserer oss, er det fordi vi ikke er gode nok. P Ullevl ble vi til tider rundspilt av tyrkerne, og vi var hjelpelse foran ml.

I fotball er det nemlig mlene som teller- for den som ikke skulle vite det. Det er det visst ikke alle p det norske landslaget som kjenner til. Carew og Ivers lot seg pakke inn av et dyktig tyrkisk forsvar og fikk ingen ting gjort. S vidt jeg kunne se, prvde de ikke lpe seg fri, men gikk seg fast i forsvarsmuren gang p gang. Det blir det ikke ml av.

Ikke fikk de gode "nikkeballer" heller. Det fr midtbanen ta p sin kappe. Det ble for upresist og puslete. Spissene m f baller de kan putte i ml.

Forsvaret var ikke bedre-merkelig nok. Det lot seg spille ut gang p gang. Det merkelige var ikke at Tyrkia vant, men at de ikke vant med mange flere ml. De var hyperfarlige. Takk for at vi hadde Erik Hagen. Ellers kunne resultatet blitt langt mer nedverdigende.

Det er alltid et drlig tegn at det virker som om motstanderne har flest mann p banen. Tyrkerne fikk g fritt. Det var hvitkledde over alt. Markeringen var omtrent fravrende. Tyrkerne var bevegelige og raske. Nordmennene sedate og seige. Sjelden var de frst p ballen. Gang p gang innbd de til nrtaklinger de var dmt til tape, i stedet for spille ballen og skape framdrift.

skylde p mlmannen er patetisk. Opdal gjorde ingen tabbe ved det frste baklengsmlet. Han klarte rett og slett ikke ta ballen. Han er en god keeper, men ingen trollmann. ta fra ham selvtilliten og spillegleden ved gi ham skylda, er dumt. Og urettferdig.

Norge har vunnet noen heldige seire. Det betyr ikke at vi er verdensmestere- eller europamestere. Skulle vi komme til EM, ryker vi trolig raskt ut igjen. Det kan bli forsmedelig. Da er det bedre bli hjemme, slikke srene og bli bedre til neste gang.

Det er imidlertid et lite men. Sverige kan kvalifisere seg. Riktig nok tapte de 3-0 for Spania, men slr de Latvia samtidig som Nord-Irland taper for Spania, er de med. Uff og UFF. Det er en skrekkvisjon.

I motgangens tid fr vi trste oss med Panzer-Hagens praktml. Du verden for en perle. Det er slike ml som gjr det verdt bruke 90 dyrebare minutter av livet til se fotball. Takk, Hagen. Vi "bukker oss i stvet" som den svenke dansedommeren sa. Du reddet kvelden med ditt hallingkast.

Norge skuffet, og er nok ute av dansen. Hvis det ikke skjer et par undere. Og undere tror jeg dessverre ikke p- verken i fotball eller ellers. Men jeg er villig til la meg overraske. ge Hareide, hrer du det?

Kay Olav Winther d.e.


Finnes det bare gode innvandrere?

De siste tretti rene har vi ftt mange nye nordmenn. De utgjr ingen ensartet masse, men er ulikebde som individer og grupper. De kommer fra ulike kulturer, tilhrer ulike religioner og har ulike livslp og erfaringer. Noen er hyt utdannet. Andre er analfabeter. De fleste befinner seg et sted mellom disse ytterlighetene.

De aller fleste er bra personer - rlige, flittige og lrevillige og interessert i lre sitt nye fedreland kjenne. De integreres i det norske samfunnet uten utslette sin personlighet og gi slipp p det som er deres grunnleggende verdier.

Andre har ingen respekt for det landet de er kommet til. De ser ned p menneskene som bor her og har sine rtter her, og de tar gjestfrihet for dumhet.

Noen av dem som er kommet til oss, er m.a.o. bra, noen er mindre bra og noen er noen slabbedasker som vi gjerne skulle vrt foruten. Det er alts med innvandrere som det er med nordmenn flest..

Det er ingen overraskelse. Alle vet vi at det er slik. Men det er ikke tillatt si det. Det vil si: Du kan si det, men da blir du stemplet som rasist.

Innvandrere skal ikke kritiseres. En angivelig grunn er smitteeffekten. Hvis du kritiserer en innvandrer gr det ut over alle. Derfor br du la vre. Dessuten skyldes din negative holdning trolig at du ikke liker, eller har respekt for, folk med annen hudfarge eller annen kulturbakgrunn en din egen. Er du ikke bevisst rasist, s er du det ubevisst. Derfor br du ikke kritisere. Det stigmatiserer innvandrerne, og avslrer grumset i ditt eget sinn. Hevdes det.

Det er selvflgelig det rene tv. Likevel har personer med slike "hvis du ikke er med meg, er du mot meg" -holdninger altfor lenge ftt lov til legge premissene for hvordan vi skal drfte de utfordringene- og problemene- som innvandringen stiller oss over for. Altfor mange av oss har stukket pipa i sekk for ikke bli sltt i hartkorn med zenofober, rasister og det som verre er.

Selv er jeg fargeblind nr det gjelder etnisitet. Det er sikkert mange som meg. Om folk er svarte, hvite gule eller rdbrune er for meg revnende likegyldig. Det er personligheten som teller. Og holdningene. Og handlingene.

Treffer jeg p en usympatisk, urlig eller falsk person, forbeholder jeg meg retten til mislike vedkommende. Og kommer jeg over en som bryter norske lover og setter seg ut over den etiske kodeks som vrt samfunn hviler p, sier jeg i fra. Det gjelder uansett om det gr ut over svensker, franskmenn eller en som er mrkere i huden enn jeg er. Dette er ikke rasisme, men det motsatte. Det er ta personen p alvor uten hensyn til hudfarge og etnisk utspring.

Slik burde innvandrerne ogs se p det. Og mange gjr nok ogs det. Andre har ikke skjnt demokratiets regler. Nr de nekter ta avstand fra voldelig islamisme, lovbrudd og utnytting av den norske velferdsstaten, og andre lovbrudd og krenkelser som innvandrere gjr seg skyldig i, fordi de anser seg selv som uskyldige, unnlater de markere tilhrighet til og respekt for det samfunnet de er kommet for bli en del av. Det er srdeles uklokt.

En ung annengenerasjons nordmann med et langt kriminelt rulleblad uttalte i radio at han ikke hadde respekt for Norge og nordmenn. Etter hans mening var vi gudlse og uten dypere verdier. Han hadde bare forakt til overs for oss. Derfor fikk vi, etter det jeg forstod, som fortjent nr han forbrt seg mot oss.

Han var utaktisk og snakket rett fra levra. Trolig er det mange som mener som han. De sier det bare ikke. Men de ser p oss som dumme, uvitende og gudlse med en primitiv livsanskuelse. At man kan ha hy moral og hy etisk standard selv om man ikke tror p en personlig gud og hans verdslige profeter, falt ikke den unge forbryteren inn. Selv hadde han, s vidt jeg forstod, bde tro og moral i orden. Hvordan han da har kunnet skaffe seg et langt og skremmende rulleblad, sa han ikke noe om.

Nordmenn betraktet han alts som dumme. At det er slik kan vi takke oss selv for. Vi har i altfor stor grad unnlatt opplyse om de verdiene vi bygger vrt samfunn og vre liv p. Og i misforsttt toleranse og liberalitet har vi ikke krevd respekt for disse verdiene og for det samfunnet vi har bygd opp.

Dette er det p tide at vi gjr noe med. Toleranse forutsetter ikke verdinytralitet. Det norske samfunnet m si klart fra om hva som er vre grunnleggende verdier, og hvilke verdier og idealer vi ikke kan renonsere p uten undergrave det samfunnet som innvandrerne er kommet for dele med oss.

De fleste innvandrerne er bra folk. De skjtter sin dont og gjr s godt de kanselv om vanskelighetene er mange. Noen er imidlertid kommet for utnytte oss. De anser oss som dumme.

Hvor lenge skal vi fortsette bekrefte at vi er det?


Kay Olav Winther d.e.

Bltkakekasting tillatt som politisk virkemiddel

Den 28. oktober skrev jeg i denne bloggen at den personen som kastet bltkake p finansminister Kristin Halvorsen, hadde ftt straff som fortjent nr han i tingretten og lagmannsretten ble dmt til fengsel i 30 dager.

Jeg mener fortsatt at bltkakekasteren burde vrt dmt etter den paragrafen i straffeloven som sier at den som ved vold, trusler eller andre ulovlige midler sker hindre en del nrmere bestemte myndighetspersoner i utve sin virksomhet, straffes med fengsel.

Det er imidlertid Hyesterett uenig i, og har med fire mot en stemme opphevet lagmannsrettens dom. Dommerne Indreberg, Skoghy, Stang Lund og Lund har gitt ankeren rett og avgjort at lagmannsrettens kjennelse og tingrettens dom m oppheves, mens dommer Oftedal Broch er kommet til at anken m forkastes. Bltkakekasteren er alts uskyldig i det han var anklaget for. Riktignok kan han rettsforflges etter andre paragrafer, men om saken er viktig nok til at det vil skje, gjenstr se.

Dommen i Hyesterett br imidlertid diskuteres. Rettsprinsipper er for viktige til at de kan overlates til juristene - Hyesterett inkludert.


I 2000 foreslo departementet at 99 ogs skal omfatte ?handlinger av mindre alvorlig karakter enn det den rammer i dag?. Som en konsekvens gikk departementet inn for oppheve minstestraffen.. Bl.a. sett i lys av den omtalte saken, var dette et klokt forslag. Denne intensjonserklringen har imidlertid rettens flertall valgt se bort fra. Begrunnelsen er at subjektiv skyld ikke foreligger.Jeg skal ikke fortsette prosedyren mot den personen som forulempet Kristin Halvorsen. Han er frifunnet. Men jeg er forundret over Hyesteretts virkelighetsoppfatning, lovforstelse og lovanvendelse.


Hva skulle hensikten med kaste bltkaker p en myndighetsperson vre om ikke forulempe og nedverdige vedkommende slik at personen ble hindret i sin virksomhet? Frst direkte og umiddelbart, og deretter p lengre sikt ved forrsake utrygghet. Folk som er provosert som flge av politisk uenighet, kan velge mellom mange reaksjonsmter. De kan rope ukvemsord. De kan bre plakater, holde taler og skrive blogger og avisinnlegg. Nr de tyr til fysiske handlinger, trer de over en grense.

De lavere rettsinstansene mente at kakekasteren i det aktuelle tilfellet forsettlig overtrdte straffeloven 99, og at det mtte vre "pregnelig for gjerningspersonen at statsrden umiddelbart m dusje og kanskje ogs skifte klr". Dette har tingretten og lagretten funnet bevist og dmt deretter. Her er disse rettsinstansene trolig p linje med rettsoppfatningen i samfunnet.

Ved skjelne mellom rettens avgjrelse (hvor den viser hva den mener) og domspremissene (den mten retten gir uttrykk for sin mening p) har Hyesterett her tatt skrittet over fra jusen til semantikken. Den alminnelig godt orienterte borger er neppe i tvil om at forsettkravet er oppfylt..

Det er heller ikke den ene avhyesterettsdommerne, Oftedal Broch. Han uttaler at det hindre "et medlem av Statsrd i sin virksomhet" kan skje fysisk eller psykisk, for eksempel ved trusler. Forsettlig kasting av bltkake eller en annen gjenstand av en viss strrelse mot statsrdens hode, er etter hans mening i seg selv tilstrekkelig til at gjerningsinnholdet i 99 er dekket. Handlingen er egnet til fremkalle frykt eller angst og bidra til hindre at en statsrd kan bevege seg fritt." Han finner at statsrden er hindret i sin virksomhet.

Oftedal Broch minner om at det er et kvalitetstegn at "statsrder kan leve et liv uten spesielle sikkerhets- eller forsiktighetsregler", og at det er en forutsetning for vrt demokrati at vre politikere kan leve et vanlig liv i kontakt med folk flest. Han anser det klart at vern om dette godet prinsipielt dekkes av straffeloven 99. Det lyder rimelig og fornuftig.

Dommer Oftedal Broch synes ikke at bltkakekasting mot en statsrd er bagatellmessig. En normal reaksjon hos den det kastes p, vil vre angst eller frykt. En statsrd som utsettes for et uventet angrep, m regne med at den gjenstanden som kastes, kan fre til skade "ut over frsteinntrykket, blant annet ved skjule et farligere stoff", mener Oftedal Broch. Og "under enhver omstendighet kan handlingen ikke bare ses ut fra den enkelte statsrds personlige reaksjoner, jf... de sikkerhetsmessige virkningene av episoden".

Som sagt, bltkakekasteren i det aktuelle tilfellet er frikjent for ha overtrdt 99, og dermed per definisjon uskyldig i det han var anklaget for.

Hyesterett br imidlertid gjennomg sin behandling av saken. Vi lever i en stadig hardere verden, og kan ikke fredlig sove den uskyldiges svn.

Hyesteretts dom vil danne grunnlag for behandlingen av liknende saker i tingretten og lagmannsretten. Det blir derfor ikke s farlig krenke statsrder og andre vrighetspersoner og institusjoner som omfattes av 99, i framtiden. Bltkakekasting er godkjent som politisk virkemiddel. Nr man vet at voldsspiralen i samfunnet stiger bratt, er dette meget betenkelig.


Kay Olav Winther d.e.

Topplederlnninger i Norge

Mange nringslivsledere er grdige. Enkelte av dem tjener flere millioner kroner i ret, men synes at de jobber for knapper og glansbilder. De vil derfor ha mer. Stadig mer. For det synes de at de er verdt.

Og de har sttte i store deler av nringslivet. Vi m ke lederlnningene for f de beste lederne, sier de som tror at de skjnner seg p snt. Hvis ikke, blir lederne kjpt opp av firmaer i land med et hyere lnnsniv.

Den sjansen synes jeg vi skal ta. Noen masseflukt vil vi neppe f. Om noen blir kjpt opp i det hele tatt. Norske bedriftsledere er ikke s attraktive som de selv liker tro. Eller prver f oss til tro.

Men de vet kare til seg. Hvis bedriften gr godt, tar de ren for det, og synes at de fortjener hyere lnn. Gr den drlig, er de uten skyld. Eller for si det snn: Hadde det ikke vrt for dyktige ledere, hadde det gtt enda verre. Dessuten trengs de for forbedre resultatene. Ergo br de f mer penger i lnnsposen likevel.

I flge forskningsstiftelsen FAFO skal toppsjefene i 64 av de strre selskapene her til lands, ha kt lnna si med i gjennomsnitt 209 prosent i lpet av de siste sju rene. Jo da, du leste riktig. I tillegg kommer pensjonsavtaler, fallskjermer, bonuser og opsjonsordninger.

Det lar seg ikke forklare med annet enn grdighet, og at tafatte styremedlemmer uten samfunnsperspektiv p ledergjerningen, lar det skje - eller endog tilskynder utviklingen. Offentlig oppnevnte styremedlemmer dilter som oftest med. Fellesskapets representanter fungerer ofte mer som alibi enn som reell motvekt. De frreste har rygg til gjre seg upopulre i det gode selskap.

Opsjonsordningen for eksempel, skal stimulere lederne til skape verdier for bedriften og dermed for aksjonrene. Nr lederne lykkes i sine bestrebelser, er det bare rett og rimelig at de fr sin del av kaka, heter det.

N er det vel i grunnen flere enn topplederne som skaper verdiene. Men mellomledere og arbeidere fr knapt noen pskjnnelse. Det er p toppen det skjer. Det er yensynlig der verdiene skapes. Ikke bare av de som direkte ver innflytelse p strategi og produksjon, men av hele det hyere sjiktet av toppledere. Man kan sprre seg hvordan direktren med ansvar for samfunnskontakt har pvirket produktiviteten og inntjeningen. Men nr det regner p presten, drypper det p klokkeren.

I mine yne er denne formen for grdighet, tegn p sviktende vurderingsevne og ansvarsflelse. Nr lederne hver inn millioner, trekker de kapital ut av bedriften. Slik relating er aldri av det gode. Nr det likevel skjer, er det fordi egeninteressen er strre enn ansvaret og omsorgen for bedriften. Samfunnsansvaret ser ut til vre totalt fravrende. Det burde f alarmklokkene til ringe i styrerommene.

Lnnsnivet i Norge br fastsettes p grunnlag av norske forhold. Ansvar og dyktighet br selvflgelig belnnes, men nsker vi et egalitrt samfunn uten store konomiske og sosiale forskjeller, m lederne vise moderasjon. Dessuten br vi ha et skattesystem og et skatteniv som srger for at de rike blant oss betaler mer til fellesskapet enn de allerede gjr.

N ser det faktisk ut til at noen har lrt av kritikken. Telenor avvikler opsjonsordningen. Men det gjenstr se hvor vellykket det nye "lnnstillegget" i form av kjp av aksjer i selskapet til aktuell pris p et fastsatt tidspunkt blir.

N burde ledere med tro p og interesse for egen bedrift, kjpe aksjer uten srskilte "ordninger" eller "programmer". Hvis det ikke skjer, eller hvis lederne selger seg ut, avslrer det at det ikke er hensynet til bedriften som dikterer handlingene. Uansett hvilke fine navn og betegnelser man setter p det, dreier det seg i de fleste tilfelle om "golddigging". Verken mer eller mindre.

Man merkt die Absicht und wird verstimt!

Kay Olav Winther d.e.


Die Zauberlehrlingin

Ingunn Yssen nsker sette punktum for Yssen-Vallasaken.

S lett er det nok ikke. Har man frst sagt de magiske ordene og satt prosessen i gang, er den vanskelig stanse. Hvis hun kjenner sine klassikere, vet hun nok det. "Herr und Meister, hr mich rufen! ... Herr, die Not ist gro! Die ich rief, die Geister, Werd ich nun nicht los," som Goethe uttrykker det.

I likhet med Trollmannens lregutt har Yssen sluppet ls krefter, som n er ute av kontroll. Hun fr bare leve med det hun har satt i gang. Det burde ikke vre uoverkommelig. Hun har ftt det slik hun ville. Den lederstilen hun reagerte p, og ville til livs, er neppe gangbar lenger. Verken i LO eller andre steder. Det har hun oppndd, og det br hun vre godt fornyd med.

Om de menneskelige omkostningene p begge sider av fronten, har vist seg strre enn Yssen hadde ventet, m hun leve med det ogs. Sier man opp jobben via frstesideoppslag i VG, br man regne med jordskjelv.

At det ville bli spadd opp en masse illeluktende materie, m hun ogs ha forsttt. Hun er tross alt ingen novise. Skittkasting er en del av gamet. Hvis hun ikke nsket bli tilsmusset, burde hun lidd i stillhet. For sitere en annen klassiker: "Det fikk fanden fordi han var dum og ikke beregnet sitt publikum."

I en opphetet situasjon er det umulig avgjre hvem som har rett, Yssen eller Valla. Den ene er blitt ropt til, skjelt ut og nedverdiget. Det har hun vitner p. Den andre har aldri ropt, skjelt ut eller nedverdiget noen. Det har hun vitner p.

Det lesende og TV-seende publikum ser hva de ser og tror hva de vil. Og s fr vi hpe at de to hovedmotstanderne kommer fra kampen uten altfor store skader - p kropp og sjel. Og at LO p noe lengre sikt kommer styrket ut av saken.

Det siste er ikke uten videre sikkert. Det finnes selvflgelig mus som nsker danse p bordet, nr katten er distrahert. Det er det som er s snedig ved rykter, spekulasjoner og halvkvedede viser. Nr de frst er kommet p trykk, s str de der. Og da er det ikke godt si hva historieskriverne kan komme til bruke dem til.

Og s er det jo ulykkeligvis snn at noen synes at situasjonen innbyr til grave dypere vollgraver mellom privat og offentlig sektor. Det burde de fle seg for gode til. "Det heiter ikkje eg no lenger, heretter heiter det vi!" skriver Halldis Moren Vesaas. Vi tar med dette sitatet ogs - etter som vi er i det litterre hjrnet.

Skjnt, LO kommer nok ned p beina. Ikke bare fordi organisasjonen er stor og tung, men fordi den er viktig - for medlemmene og samfunnet. Det kan likevel vre p sin plass minne om at det ikke er LO som er stridens opphav eller kjerne. Det dreier seg om motsetninger p det personlige plan. At de andre medlemmene av LOs lederteam ikke tidligere grep inn i striden mellom LO-lederen og avdelingslederen, er lett forst. De har vel frst i ettertid ftt del i alle stridens komponenter og nyanser.

Valla har skrevet bok. Jeg har ikke lest den, men forstr at hun har presentert sin side av historien. Yssen sier at nok fr vre nok. Det er hennes valg. Hun mener vel da - i motsetning til Bjrnson - at fred er det beste, og ikke at man noget vil. Hun stanser ikke prosessen, men overlater til ettertiden felle dom i saken uten hennes vitneprov.

Det er for s vidt et respektabelt og modig trekk. Hvis hun da ikke regner med at om hundre r er allting glemt. Men der kan hun ha forregnet seg.

Kay Olav Winther d.e.