Tjærnås har ikke peiling

Årets eliteserie i fotball er endelig over, og vi vet hvordan det gikk. Sandnes Ulf og Sogndal rykket rett ned, mens Brann måtte spille kvalifikasjonskamper. I går ble Bergenslaget utspilt av Mjøndalen. Brann rykker ned, og Mjøndalen rykker opp.

 

I Aftenposten skriver Lars Tjærnås om fotball. Han er såkalt ekspert. Sannheten er at han ikke har peiling!

 

På vårparten skrev Tjærnås en serie artikler hvor han på grunnlag av sin spesielle "innsikt" forsøkte å forutsi hvordan det ville gå med eliteserielagene i den kommende sesongen - altså den sesongen som ble avsluttet med Branns nedrykk i går.

 

Den 25. mars skrev Tjærnås om Brann. Han kalte artikkelen "Begrunnet optimisme" og mente at Brann i sesongen 2014 ville bli nummer 5. To plasser foran Odd. Artikkelen avsluttet han slik: "Brann vil trolig flyte på en kombinasjon av enorm entusiasme og ganske mange gode enkeltspillere. Det vil holde til å havne langt oppe på tabellen. Men fortsatt er ikke laget komplett nok til at det blir topp tre denne sesongen."

 

Nei, det ble ikke topp tre. Brann ble imidlertid nummer 3 - fra bunnen. Topp tre i eliteserien blir ikke Bergens-laget neste år heller. For da spiller Brann i førstedivisjon.

 

Stabæk og Sarpsborg kommer til å rykke ned, mente Tjærnås. Altså nok to bomskudd. Sarpsborg erobret 8. plassen, og Stabæk ble nummer 9. Sandnes Ulf som Tjærnås mente ville kunne klare 12. plassen, inntok sisteplassen og rykket rett ned.

 

Lillestrøm som Tjærnås tiltenkte 13-plassen, ble nummer 5.

 

M.a.o.: Blunder etter blunder.

 

Konklusjonen har jeg allerede trukket: Tjærnås har ikke peiling. Han - og Aftenposten hvor han boltrer seg - veileder ikke.  De villeder.

 

Om det kan være noen trøst, er ikke Tjærnås alene. En rekke av de såkalte ekspertene som opptrer i mediene, har ikke mer rede på det de uttaler seg om, enn en vanlig, middels interessert og orientert iakttaker. Det er en faktum som ikke bare har gyldighet på idrettens område. De fleste "ekspertene" er ikke eksperter, men besserwissere. Folk som tiltar seg autoritet - eller blir tildelt autoritet av ukritiske medier. Og som uttaler seg med suffisanse om ting de har minimal kunnskap om - eller rett og slett ikke har peiling på.

 

Hva skal vi gjøre med det?

 

Hva med å nekte å la seg dupere? Hva med å trekke "ekspertisens" forutsetninger, resonnementer og konklusjoner i tvil?  Hva med å våge å ha større selvtillit og tro på egne forutsetninger? Ikke bare når det gjelder fotball, men på alle livsområder?

 

Hva med å innse at "ekspertene" som oftest ikke er eksperter, men gjerne personer med oppblåst ego og overdreven tro på egen kunnskap, innsikt og fortreffelighet?

 

Hva med rett og slett å tenke sjøl?

 

Kay Olav Winther d.e.


Genialt budsjettarbeid

Regjeringen og de to støttepartiene har fått en del pepper for budsjettarbeidet.

 

Så vidt jeg kan forstå, var opplegget nærmest genialt.

 

Regjeringens budsjettforslag viste hva Høyre og Fremskrittspartiet ville ha gjennomført dersom de hadde hatt parlamentarisk dekning for det. Men det har de ikke. De måtte derfor hestehandle med Kristelig Folkeparti og Venstre og gjøre endringer for å sikre seg flertall for budsjettet i nasjonalforsamlingen.

 

Taktisk sett er prosessen og resultatet et blinkskudd.

 

Nå kan Høyre - og ikke minst Fremskrittspartiet - stagge sine misfornøyde og utålmodige velgere med at de la fram et budsjettforslag i godt samsvar med egne politiske mål, men at det ikke ville være mulig å oppnå flertall for et rent Høyre-Fremskrittsparti-budsjett i Stortinget. Med andre ord: Vi gjorde hva kunne og viste hva vi primært ville.

 

Kristelig Folkeparti og Venstre kan på sin side slå seg for sitt bryst og gjøre mest mulig ut av de endringene i gul-grønn lei som de tvang regjeringen til å gå med på. For å berolige skeptiske medlemmer og velgere kan de vise til at samarbeidet med regjeringen gir målbare resultater i form av politisk gevinst. Langt mer enn de "fikk" av den rød-grønne regjeringen.

 

Slik sett er alt fryd og gammen. Vinn, vinn, vinn, vinn med andre ord.

 

Personlig har jeg ikke noe i mot at Kristelig Folkeparti og Venstre virker som drivanker og korrigerer regjeringens kurs og fart.

 

Jeg skulle gjerne sett at Jonas kunne overtatt roret, men der er vi ikke nå. Ikke tror jeg at vi kommer i den situasjonen i løpet av inneværende Stortingsperiode heller. Så lenge det er viktigere for regjeringen å bli sittende enn å føre Høyre-Fremskrittspartipolitikk, er det knapt grenser for hva den kan finne seg i. Og gulgrønne modifikasjoner er tross alt bedre enn blåfiolett råkjør.

 

Så la oss krysse fingre for Knut Arild og Trine, og for at de også i framtiden bruker posisjonen sin til å hindre de verste og mest vidtgående forsøkene på å svekke velferdsstaten. Og for at de ikke lar seg lokke med på samarbeidsformer som gir dem mindre armslag og muligheter til å bremse når Erna og Siv tramper for hardt på gassen.

 

Kay Olav Winther d.e.