Hjernen?

Dagbladet kan fortelle at hjernen bak terroren i Paris er en 27 r gammel marokkaner, Abdelhamid Abaaoud, som bor i Belgia.

Hjernen?

Kay Olav Winther d.e.


Snipp snapp snute s var Norge ute - igjen

Norge klarte det ikke denne gangen heller. Vi klarte ikke kvalifisere oss til Frankrikre-EM i fotball for menn i de ordinre kvalifiseringsrundene. Og da vi fikk en ny sjanse, mislyktes vi med den ogs. Som ventet.

Norge er ingen stor fotballnasjon. Nr det gjelder fotball for menn. Det har vi aldri vrt. Vi har hatt noen lysglimt hvor vi har seiret over noen av verdens storheter, men det har vrt tilfeldigheter. Og skippertak. Jevnt over er vi e n annenklasses fotballnasjon. Akkurat som vi er en annenrangs ishockeynasjon. Nr det gjelder lagidrett for menn,har vi aldri lyktes med etablere oss p et hyt internasjonalt niv.

Ogs norsk lagfotball ligger p et labert niv. En tid gjorde Rosenborg det bra ute i Europa, men det var en tids- og situasjonsbestemt epoke som tok slutt. At Molde slr Celtic er morsomt, men ikke et tegn p internasjonal standard. Kvalitet over tid er noe helt annet enn en tilfeldig seier - eller to.

Norske medier er hplst ureflekterte og urealistiske. Journalistene mangler kunnskaper og nktern vurderingsevne. Etter at Norge slo bunnlaget Malta 2-0, skrev VG med krigstyper p 1. side:"OUI! ... er nesten i Frankrike EM". Morsomt ordspill. Men det rene tys.

VG har ikke vrt alene om skru opp de urealistiske forventningene. De vrige riksavisene har bidratt uhemmet, og etermediene har ikke ligget langt etter. Alle har mentalt vrt i Frankrike-EM en god stund allerede. Og da Norge fikk "svake" Ungarn som drmmemotstander i kvalifikasjonsrundene, var saken i realiteten avgjort. Ungarn skulle vi ikke bare sl, men utklasse. Egentlig burde ikke kvalifikasjonskampene spilles en gang. Utfallet var klart. Norge ville g videre! N kunne vi endelig glemme forsmedelige tap i tidligere kvalifikasjonsrunder. Glem Spania, glem Tsjekkia - Frankrike her kommer vi.

Men slik gikk det ikke. Etter to tap for et klart bedre Ungarn, er Norge ute av dansen - nok en gang. Norge var ikke i nrheten av vinne noen av de to kvalifikasjonskampene. Ungarn var altfor gode. De spilte et forbilledlig forsvarsspill. De norske spissene slapp ikke igjennom fr Martin Henriksen scoret da det var for seint. Da hadde magyarene senket skuldrene og begynt tenke p EM-spill i Frankrike.

N samler hyenene i mediene seg til jakt p syndebukker. For noen m ha sviktet og sveket etter som medienes forventninger ikke ble oppfylt, men gjort s ydmykende til skamme.

Sjefssynderen er Per Mathias Hgmo. Vi ville nok vunnet hvis Hgmo ikke hadde rotet snn med laguttaket. Hgmo som nrmest ble geni og helgenerklrt etter et par seire i de innledende rundene, framstilles n som en dilettant som rotet bort en klar seier ved ta ut unge, lette angripere mot et bastant ungarsk forsvar. Det mtte jo g galt! Hvor var Pedersen, Berget og Sderlund?

Glemt var det n at disse tre av de samme mediene, fikk skylda for nederlaget i den frste kampen. Sammen med mlmann Nyland, selvflgelig, som i flge kommentatorene p TV, stod fullstendig feilplassert da Ungarn scoret i den frste kampen, og derfor var skyld i Norges tap. Noe som - selvflgelig! - er det rene visvas.

Nyland gjorde to gode kamper. Men det norske forsvaret var ikke godt nok til hindre scoringer. Og angriperne var ikke gode nok til score. Ungarn var rett og slett bedre. I fotball er det mlene som teller. Ungarn scorte flest ml. S enkelt er det.

N br NFF og Hgmo glemme forsmedelsen, og fortsette bygge opp og utvikle et landslag som kan representere oss med re i kvalifikasjonsrundene til framtidige mesterskap. Ikke hr p de brushodene som vil satse p fortidens storheter som trenere. Gi Per Mathias tid! Og tillit!

S fr vi som liker fotball forske holde ut med ukvalifiserte sportsjournalister i aviser og etermedier. Det er den utfordringen vi sofaslitere blir stilt over for. Den krever nesten mer av oss enn fotballandslag som ikke lykkes nr det gjelder som mest. Nederlag kan vi leve med. Tullprat, urealistiske forventninger og heksejakt er verre fordye. But we shall overcome.

Kay Olav Winther d.e.


Vinner vi i kveld? Tvilsomt.

I kveld skal Norge mte Ungarn i "play off" som de skikkelig innvidde kaller det. Jeg kaller det kvalifiseringsrunde.

For det er det det er. Norge kvalifiserte seg ikke i lpet av de ordinre rundene, men fr en sjanse - eller egentlig to - til. Disse ekstrarundene vinner vi, sier optimistene skrsikkert. Vi har et bedre fotballandslag enn Ungarn har.

Tradisjonelt har Ungarn vrt en fotballstormakt. Jeg er 78 r og husker godt Ferenc Pusks. Han scorte 84 ml p 85 kamper for Ungarn. Han var, etter mitt skjnn, en av de beste fotballspillerne verden har sett.

Men det var da det. Og itte n. Idag er Ungarns fotballandslag en middelmdighet. Men det er Norges ogs. Trass i en del seire den siste tiden. S jeg tar det ikke for gitt at Norge "banker" Ungarn i kveld, slik tre av kveldens spillere sier til Dagbladet. De tre var med p U21-laget som for tre r siden slo Frankrikes U21-lag 5-3. Dessuten: Hovmod str for fall.

Ungarn er kveldens motstander fordi laget i likhet med Norge tilhrer de "nestbeste" etter ordinre runder. Norsk presse - som gjerne tar av og tar seieren p forskudd - har beskrevet Ungarn p en mte som fr uinnvidde - og overoptimistiske - til tro at Norge nrmest har walk over i kvalifiseringsrundene. De som tror det, kan f seg en nesestyver enten i kveld eller nr returkampen spilles. Personlig ser jeg ikke bort fra at vi taper begge kamper.

Ungarn vil nemlig ogs til EM. Kanskje betyr EM-deltakelse mer for de stolte magyarene som bygger opp ny nasjonalflelse etter mange tir med undertrykkelse og fornedrelse. Derfor br ikke Norge regne med f noe gratis - eller billig. Ungarn vil nok bite fra seg.

Og skulle Norge vinne i kveld, br seieren vre stor. Dessuten m Ungarn hindres i score p bortebane, alts p Ullevaal. For at Norge skal vinne bde i kveld og i Budapest om tre dager, er lite sannsynlig. Ett mls overvekt, eller to, kan fort bli for lite nr sluttregnskapet skal gjres opp. Merk mine ord!

Play off-runden - eller kvalifikasjonsrunden, som jeg alts kaller den - handler ikke bare om fotball, re og prestisje. Den handler i like hy grad om penger. Mange penger. Forferdelig mange penger, nr sant skal sies.

Men fotballag vinner ikke kamper fordi de ikke har rd til tape. Fotballag vinner fordi de er bedre enn motstanderen, og scorer flere ml. Norske landslag kan vre utrolig ineffektive. De spiller p tvers og bakover, p tvers og bakover - uten framdrift. Det har vrt litt bedre i det siste, men i kveld m man regne med nerver. Mye nerver og forsk p "holde ballen i laget". Og da gr det ofte "i ball" i dobbelt forstand, for "vre gutter".

Jeg tror derfor ikke p seier i kveld. Men hper selvflgelig. Jeg nsker inderlig at jeg tar feil, og at Norges 11 kan g med hevet hode ut av Ullevaal-matta nr kampen er over.

Men som sagt: Jeg har ingen tro p det. Sorry, Per Mathias. Du framstr som en hyggelig fyr, men noen trollmann er du ikke. Tror jeg. Men gjr gjerne spdommen min til skamme.

Kay Olav Winther d.e.


Knut Arild og Trine byer nok unna

Etter siste stortingsvalg dannet Hyre og Fremkrittspartiet regjering. Hensikten var penbar og forstelig. De to partiene nsket fre Hyre- og Fremskrittsparti-politikk.

Ingen br derfor vre overrasket - eller skuffet - over at det er nettopp det regjeringen gjr. Alt annet ville vrt overraskende - og et svik mot velgerne som stemte de to konservative partiene inn i regjeringskontorene.

Nr man hrer p kritikken fra Kristelig Folkeparti og Venstre, fr man inntrykk av at disse partiene fler seg lurt og sveket fordi regjeringen ikke frer en politikk basert p disse to partienes grunnsyn og verdier. Det har selvflgelig aldri vrt regjeringspartienes mening oppgi egen politikk til fordel for den politikken de to stttehjulpartiene ville frt hvis det var de som var i posisjon.

For f en parlamentarisk platform bygge regjeringsdannelsen p, modererte de to regjeringspartiene seg og gav visse lfter til de to smpartiene Kristelig Folkeparti og Venstre - som nr det kom til stykket begge valgte ikke g med i regjeringen. Kanskje trodde de at de ville f strre inflytelse og bli mindre kompromitert ved tre stttende til ved behov, enn ved g med i regjeringen og mtte ta ansvar for dens politikk.

N er de to stttehjulpartiene konfrontert med den harde virkeligheten. I rff sj og urent farvann har de mttet lre at en ting er et skart at forst, noget annet et skib at fre. Nr regjeringen f. eks. vil bruke penger av bistandsmidlene for delfinansiere utgiftene til strmmen av flyktninger, er det ikke bare fordi finansministeren og hennes parti er innvandringsskeptiske, men et ndvendig grep for f et bl-fiolett budsjett til henge i sammen. vente at regjeringspartiene skal renonsere p alle sine merkesaker, er ikke bare naivt. Det er pukke p at regjeringen skal fre en politikk som den er uenig i, og som den gikk til valg for endre p. Et slikt krav - og en slik forventning - er totalt urimelig. Regjeringen m legge fram et budsjett og de tilleggsproposisjoner som er ndvendig - basert p egen ideologi og egne programmerte ml.

Nr sakene kommer til behandling i stortinget, kan opposisjonen argumentere og stemme i mot det den er uenig i. Da m de to stttehjulpartiene vise hva som er viktigst for dem. De politiske sakene, eller holde en regjering som de i sentrale saker er dypt uenige med, ved roret. Det er slik parlamentarismen virker.

Det vet nok bde Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande. Men de liker det ikke. For da m de velge mellom det de syns er riktig, og lftet de har gitt regjeringen om leve sammen i gode og onde dager.

Jeg tror kanskje Knut Arild Hareide har oppdaget at lftet om holde regjeringen under haka nr den ikke kan holde seg flytende ved egen hjelp, er mer krevende enn han hadde trodd. Kanskje nsker han moderere sin innsats for de bl, og manvrere seg over i motsatt leir. Skal en slik dreining vre troverdig, m han ikke bare snakke Erna og Siv midt i mot, men markere holdning gjennom handling. Tr han det? Eller nyer han seg med protestere for all verden, mens han flger Erna og Siv p ferden?

Venstre har det nok enklere. Ser vi bort fra retorikken, er ikke avstanden til Erna og Siv s stor. Da hun overtok roret i Venstre, markerte Trine Skei Grande straks at hun i motsetning til forgjengeren, hrte hjemme p hyresiden av norsk politikk. Hun vil nok derfor svelge det meste. Skulle hun svikte regjeringen, ville det vre en innrmmelse av at hennes vegvalg var galt, og at Venstre-lina fortsatt er en sikksaklinje med bde slynger og krller.

P tross av alle vnder fr antakelig regjeringen det flertallet den trenger for f sin politikk igjennom. Bde Knut Arild og Trine har nok mer talent for vre skuffa og vonbrotne enn brutale og prinsipielle. S nr det kommer til det harde, byer de unna. Tror jeg. Noe annet kan Erna og Siv nesten ikke leve med.

Det skal bli spennende se.

Kay Olav Winther d.e.