En solvervshilsen

De leserne som lurer p hvorfor det har vrt s langt mellom innleggene denne hsten, skal f forklaringen her: Jeg har hatt et skriveoppdrag som har tatt all min tid. Jeg har lest hundrevis av sider med til dels ganskekrevende skrift og ortografi i gamle mteprotokoller, og har forskt lage en lesverdig, skriftlig framstilling av det jeg har funnet.

Arbeidet har krevd konsentrasjon og kontinuitet. Derfor er bloggen forsmt.

Jeg har imidlertid deadline 3. januar. Etter den datoen er det bloggen - eller bloggene, for jeg har fire - som har rangen. Da kommer jeg sterkere igjen.

I denne omgangen nyer jeg meg med nske god jol - som hytidenhette p nordisk.

Eller kanskje jeg skal kalle det en solvervshilsen? En jolehilsen i anledning av at vi har passert rets korteste dag og lengste natt, og at vi igjen er p veg mot lengre dager og lysere tider?

hilsesolverv er ingen original id. Jeg fant opplysninger om skikken i gamle A.U.L.-protokoller som jeg nylig har lest. Vre forfedre har i rhundrer feiret sola og lyset, og de unge i arbeiderbevegelsen holdt skikken i hevd s sent som i mellom- og etterkrigstiden.

Det slo meg at dette er en vakker skikk som vi gjerne kan ta opp igjen. Derfor gjr jeg et lite, forsiktig forsk her. Jeg hilser vendepunktet velkommen og nsker dere all mulig lykke og framgang i den stadig lysere og varmere tiden vi n gr inn i.

God jol.

Om at rette Bager for Smed

Seksuelle overgrep er avskyelige handlinger som br straffes strengt. Overgrep mot barn br straffes ekstra strengt.

Men dessverre er ulike former for seksuelle overgrep blant de sakene som det er vanskeligst oppklare og finne fellende beviser i. Man skal ikke bare finne ut om overgrep er skjedd, hvilket i mange tilfelle er s si umulig - noeBjugnsaken er et srgelig eksempel p - men ogs avgjre om det er den anklagede som er den skyldig.

En slik grundig- og i mange tilfelle langsom- prosess, kan virke frustrerende p den som mener kjenne sannheten og som gjerne vil se overgriperen dmt. Det er menneskelig- og forstlig.Ja, det er velogs bde menneskelig og forstlig- men ikke desto mindre juridisk totalt uakseptabelt - om noen i rettferdig harme, nsker ta en og annen juridisk snarveg for sikre at rettferdighet skjer fyllest.

Selv om overgrepssaker er alvorlige, og br oppklares, slik at den, eller de, skyldige kan bli trukket til ansvar, kan ikke samfunnet kaste vrak p hevdvundene rettssikkerhetsprinsipper. Ingen uskyldig skal domfelles og straffes, og ingen er skyldig fr skyld er bevist eller sannsynliggjort ut over en hver rimelig tvil.

Nr lederen for BRiS i Buskerud uttaler at man heller fr ta sjansen p dmme noen uskyldige, framfor at overgrepssaker blir henlagt, diskvalifiserer hun seg selv. Ikke bare fra bli oppfattet serist i den pgende debatten, men hun har i tillegg vist at hun ikke har den dmmekraften som br kreves av en person som skal arbeide med s sensitive og alvorlige sprsml, som dem BRiS skal ta seg av.


Som sagt: Uskyldige skal ikke dmmes. Ikke for tilfredsstille hevntrst, ikke ut fra tankegangen at dmmer vi mange nok, treffer vi sikkert noen skyldige, og absolutt ikke ut fra den vrangforestillingen at enhver mannsperson er en potensiell overgriper, og at behovet for seksuell tilfredsstillelse hos mannen, er et begjr som hos de fleste menn gr foran hensynet til den som velges som overgrepsoffer.

Menn som gruppe er ikke overgripere eller misbrukere. Overgripere er anormale individer. Den som bruker barn eller voldtar for tilfredsstille sine seksuelle lyster, m straffes- ikke for sin legning, men for sine overgrep - og kureres for sine tilbyeligheter.

Det skjer ikke ved summarisk rettsforflgelse eller vilkrlig domfellelse. slakke av p kravene til bevis, vil ikke lse noen problemer, men skape en rekke nye. Relativisering av skyld -eller plegge tiltalte bevise sin uskyld, for slippe unna straff- er undergrave rettsstaten.

avsi fellende dom uten tilstrekkelige bevis for imtekomme politiske nsker eller for oppfylle krav fra pressgrupper eller ptalemyndighet, vil stride mot alle rettsprinsipper og plassere oss i gruppe med regimer som har helt andre rettsforholdenn dem som de vestlige demokratiene er basert p. Det gjelder enten det er riksadvokaten som vil endre lovene for f flere fellende dommer, eller om det erlokale brushoder som blir s besatt av "rettferdighetstrang "at de er villige til gi avkall p rettferdigheten for n sine ml.


Slik fanatisme m vi sei nei til, enten den framtrer i den ene eller den andre forkledningen.

Det betyr ikke at vi skal ta lett p seksuelle- eller andre- overgrep. Og hvis det skulle vre slik at politiet har et overfladisk forhold til slike saker, og ikke setter inn de ressursene som trengs for komme fram til en oppklaring slik at dom kan felles - hva vi kan ha sett tegn p - s m politikerne gripe inn. Med innskjerping eller konomiske ressurser- eller begge deler. Lovene skal flges, og politiet skal pse at det skjer.

Og synes BRiS- eller andre- at politiet eller statsadvokatembedet ikke gjr jobben sin, br de si i fra om det. Gjerne kraftig og hylytt forarget. Ja, til og med i uttrengsml eller til overml. Det fr samfunnet tle.

Men rettsprinsippene er uantastelige. Den som ikke har skjnt det, har ndd sitt inkompetanseniv, og br ta konsekvensene av det.

Kay Olav Winther d.e.