Hvorfor skal vi innom Oslo?

Vihar vrt noen ganger p sykehuset p Lrenskog i det siste. Vi kjrer fra Drbak om Ryen og derfra inn i Oslo fr vi tar vegen nordover til Karihaugen og videre til AHUS. Om morgenen har vi sittet i nesten stillestendek og pustet inn eksos fra et par kilometer etter Ringnes-tunnelen og helt inn i byen. Hjemover igjen har vi kjrt i like saktegende k fra ganske kort etter bygrensen p Romerike og framtil Tusenfryd.

Da vi kjrte vr vanlige rute mandag 1. juni ble vi mtt av store lystavler som kunne fortelle at kene og kaoset skulle bli enda verre. Forverringen skal visstnok vare i 5 r.

Flesteparten av dem som dagligstr i k p vegene inn til Oslo, skal p jobb i byen. Noen kunne brukt kollektive transportmidler. Men andre har ikke noe valg. Skal de komme seg p jobben, m de bruke bil.I alle fall inntil kollektivtilbudet blir smidigere, dekker flere utkanterog fr strre kapasitet.

Men det fins ogs mange bilister som ikke har noe p vegene til og fra Oslo gjre. De skal ikke til Oslo. For dem er vegen innom byen en stor ulempe.

Jeg er en av disse bilistene som forlenger kene inn til og ut av byen, enda jeg ikke har noe i byen gjre. Men skal jeg komme fra Drbak til AHUS m jeg - i likhet med et stort antall andre, kjre inn i byen og ut igjen. Det samme m jeg p hjemvegen.

Det er selvflgelig meningslst av flere grunner. Jeg bidrar til lage k og til gjre hverdagen vanskeligere for dem som m bruke egen bil for komme p jobb. Jeg forlenger den tiden de m bruke til og fra jobb. Og jeg forurenser ved kjre i k. De andre forurenser mer p. g. a. meg. Bde miljet generelt og nrmiljet tildem som bor langs vegen jeg kjrer, blir forringet av den eksosen jeg og andre kstere oser ut mens motoren gr og vi nesten ikke kommer av flekken.

Hvorfor fins det ikke en veg som trafikken fra utlandet, stfold og Follo kan bruke nr de skal til bygdene p Romerike eller enda lenger nordover? Hvorfor m tusenvis av bilister hver dag kjre innom Oslo for komme til AHUS - og tilGardermoen? Eller til Hamar, til Lillehammer og tilTrondheim?

Jeg har skrevet om saken tidligere. Flere ganger. Som tidligere lokalpolitiker i stfold og i Frogn har jeg gjentatte ganger argumentert for at det m legges en veg nordover som kan fre trafikken fra omrdene fra svenskegrensa til vestsida av Oslofjorden utenom Oslo og til Romerike og inn p vegnettet videre nordover. Men ingen tar opp tanken. Ingen ting skjer. Bilistene srfra fortsetter st i k p veg inn i og ut av Oslo. Der de ikke har noe gjre. Bortsett fra bidra til k, kaos og forurensning.

Vegmyndighetene er rlige. De sier det som det er. N skal bilistene som skal til Oslo f det enda verre i flere r framover. De kan sykle eller g - eller reise kollektivt, sa representanten for Vegvesenet da hun ble intervjuet p TV.

De som sitter i k p Ring 3 kan ikke g eller sykle. Mange kan ikke reise kollektivt heller. Men kene og kaoset kan gjres mindre ved at det bygges en veg nordover utenom Oslo. Det er et stort, tidkrevendeprosjekt som ikke lser de akutte problemene, men hvis man ikke en gang begynner, blir problemene aldri lst. Se derfor til komme i gang.

Kay Olav Winther d.e.


Man kan ikke krenke en allmektig gud

I2005 vedtok Stortinget fjerne blasfemiparagrafen. I de ti rene som er gtt siden da, har bestemmelsen likevel fortsatt sttt i lovverket. Av "tekniske grunner". Politiets datasystem har ikke klart registrere og implementere lovendringen. Er det blitt hevdet.

Om lovendringen derfor er trdt i kraft, slik at straffebestemmelsen ikke gjelder lenger, har de "lrde" vrt uenige.

N er det bragt klarhet i saken. Etter initiativ fra stortingsrepresentantene Anders B. Werp (H) og Jan Arild Ellingsen (FrP) fjernet Stortinget for en tid sidenparagrafen. N kan man uten frykte straffforhne, krenke ellervise ringeakt fortrosbekjennelser somutves her i landet.Man kan si eller skrive detman har p hjertet om"religionssamfunds troslrdommer eller gudsdyrkelse". Man kan m.a.o. bruke ytringsfriheten.

Enkelte liker ikke at straffetrusselen endelig er fjernet. RedaktrFinn Jarle Sle i den kristne avisa "Norge i dag"kallerfjerning av paragrafenet "kulturelt selvmord". Han har sikkert mange med seg p det. Bde kristne, muslimer og andre.

I dag har vi ingen verdibasis, klager Sle. Selv om Grunnloven slr fast at kristendommen og humanismen utgjr grunnlaget for staten, s er innholdet borte. Fjerning av blasfemiparagrafen viser at vi ikke lengerhar respekt for Gud og det hellige.

Norge er sekulr stat. Livssyn er ikke lenger et statsanliggende. Innbyggerne str fritt til velge. Noen er ateister. Andre er agnostikere. Og atter andre velger livssyn med grunnlag i religis tro. Kristne, muslimer og jdertror p en allmektig gud.

Det er disse siste som lar seg sre og krenke av at andre omtaler deres gud og deres tro p en respektls mte. De forlanger at folk skal vise respekt for en gud som de ikke tror fins.

bli krenket er en subjektiv opplevelse. Det er ensak som foregr inne i folks hoder. Folk velger selv om de skal bli krenket.

En allmektig, opphyd, skapendegud kan ikke krenkes. Om enslik gud fantes, ville han - eller hun - vre usrlig. Bde fysisk og mentalt.Den ulogiske forestillingen om en krenket gud, er utslag av at gud er skapt avmennesket som har begrenset forestillingskraft.Mennesket har utstyrt sitt gudsbilde med menneskelige egenskaper.

Jeg ser det ikke som noe ml krenke andre eller sre deres flelser. Men jeg forbeholder meg retten til gi uttrykk for min mening. Overtro og overleverte vrangforestillinger og fordommer, kan ikke f lov til sette grenser for min frie tanke og frie ytringer om vesentlige eksistensielle sprsml. Det er p tide at jeg kan gi uttrykk for slike meninger uten bli dmt for det.

Mener noen at den allmektige guden de tror p, tar det ille opp at jeg ikke tror p hamog gir offentlig uttrykk for min vantro, undergraver de sitt gudsbilde. De gjr sin gud til en selvhytidelig gubbe som lar seg fornrme av et utilstrekkelig menneske.

Personer som tror p en allmektig gud, burde i stedet med begeistring hevde at deres gud er hyt hevet over alt hva mennesket mtte finne p si om ham. Og om han blir avbildet, ja, til og med karikert, burde de troende smile overlegent og hevde at en allmektig skaper ikke kan fornrmes, men er hevet over alt det skaperverket er satt i stand til finne p av ufinheter og dumheter.

Men slik reagerer ikke religionsskaperne og de som troskyldig trasker i deres fotspor. De forsimpler sitt gudsbilde ogtillegger guden sine egne fordommer. For oppn utbredelse og sikre sine egne maktposisjoner dikter de inn smlige forbudssoner som guden skal ha fastsatt, men som egentlig ikke er annet enn allmenn menneskelig hersketeknikk. Religionene og de religisevil herske over oss. Over vre sinn og over vre liv.

Vantro kalles vi som tenker fritt og selvstendig. Ja, vi er vantro. Vi tror ikke p en gud som mennesket har skapt i sitt bilde! Det kan vi endelig gi uttrykk for p den mten vi mtte nske, uten risikere bli puttet i kasjotten.

Kay Olav Winther d.e.


Ansiktslse studenter

Hgskolen i Oslo og Akershus godtar at studenter skjuler sin identitet. Lrerne m forelese for ansiktslse personer som skjuler seg bak heldekkende klesplagg.

Et forbud mot heldekkende ansiktsplagg eruforenlig med prinsippet om lik rett til utdanning, har rektor Kari Toverud Jensen bestemt. Det hres liberalt og fint ut. Men er egentlig et spill for klakrene p galleriet.

For rektor - og dermed hgskolen - innserat prinsippet om fritt klesvalgikke kan gjelde fullt ut. Hun gjr derfor unntak og innfrer flere begrensninger i det hun anser som den i prinsippetukrenkelige retten som hun oppgir som begrunnelse for beslutningen om pne forelesningene for tildekkede personer som opptreranonymt.

Rektors beslutning er i beste fall halvhjertet. I verste fall urlig. Hun svikter nemlig umiddelbartsine egne prinsipper og begrenser retten - eller overlater til andre begrense den - p flere omrder I undervisningssituasjoner der det er krav om kommunikasjon mellom studentene eller mellom studenter og foreleser, kan detinnfres forbud. Det gjelder for eksempel i gruppearbeid ogi praksis, hvor det er praksisstedets regler som gjelder. I laboratorieundervisning, og i verksteder og lignende, kan det ogs vre forbud mot heldekkende ansiktsplagg. Dette unntaket fra hovedregelen grunngis medhensynet tilsikkerhet.

Sikkerhet? Sikkerhet mot hva?Og for hvem? For den forkledte? For medelevene? For lrerne?

Heldekkende plagg som skjuler ansiktet og identiteten er i seg selv en sikkerhetsrisiko. Uansett hvor og i hvilke situasjoner de blir brukt. Ikke slik at personer som er ifrt niqab isolert sett utgjr en strre risiko enn vestlig kledde studenter. Men niqab kan - i likhet med finlandshetter og andre forkledninger - brukes av personer med onde hensikter til skjule identitet ogskaffe adgang til steder og forsamlinger hvor anslag mot liv og helse kan bli iverksatt. Vi lever i en urolig verden. benekte eller overse slik fare er naivt. Og uansvarlig.

En viktig del av retten til studere, er retten til dokumentere kunnskap, alts avlegge eksamen, for oppn offentlig anerkjent bevis p kompetanse. Men rektorog hgskolen i Oslo og Akershus nekter personer som bruker heldekkende klesplagg denne rettigheten. Ogs personer som av overbevisningsgrunner bruker niqab, nektes delta i deler av undervisningen og avlegge eksamen. Skal de avlegge eksamen mde gi avkall p de heldekkende plaggene og vise ansikt. Den tilsynelatende liberale holdningen til religist og kulturelt betingede klesplagg, blir derfor ikke stort mer enn skuebrd.

Skulle rektor og skolen vrt konsekvente, mtte studentene ogs ftt vre anonyme og uidentifiserbare nr de mter til eksamen. Det ville betydd at hvem som helst kunne avlagt eksamen ved HiOA under hvilket som helst navn. Hvis en elev gjrdet drlig i et fag, kunne vedkommendeftt en som er flinkere, til ta eksamen for seg.Ved ta kravet om fritt klesvalg p alvor, ville rektorToverud Jensen- og dermed skolen -frasagt segretten og mulighetentil kontrollere studentenes og eksamenskandidatenes identitet. Nrmere anarki er det vanskelig komme.

Men s langt gr ikke rektor. For si det i klartekst: Hun syns ikke at retten til fritt klesvalg og fritt studievalg er viktigere enn skolens - det er samfunnets - rett og plikt til fre kontroll med hvem som framstiller seg til eksamen, og hvem som skal f papirer p dokumentert kompetanse. Uttalelser som "HiOA tilbyr studieplass til alle som kvalifiserer for opptak, uavhengig av skerens klesdrakt"blir derfor det rene snikk-snakk uten substansielt innhold. Det samme blir utsagn som: "Det er tillatt bruke religise plagg og symboler i det offentlige rom og offentlige utdannings-institusjoner. Et generelt forbud mot bruk av ansiktsdekkende plagg som niqab, er etter hgskolens mening uforenlig med lik rett til utdanning" . Men eksamen fr du ikke ta.

Niqab, burka og liknende er for vrig ikke religise plagg.Det er kulturelt betingede plagg. Muslimer bruker ikke heldekkende plagg. Menn dekker seg ikke til. Heller ikke alle muslimske kvinner. I noen muslimske kulturer tvinges imidlertidkvinnen til dekke hele kroppen og skjule seg - ikke primrt for gud, men for andre menn. Det er et alvorlig, kvinneundertrykkende kollektivtpbud pfrt kvinner som gruppe av menn som mener at de str Allah nrmere enn kvinnene gjr, og derfor er kvinnens overordnede.

Heldekkende klesplagg som HiOA n i prinsippet sier ja til, er utslag av og symbol p kvinneundertrykkelse. Slike plagg velges ikke av kvinner med sterk religis overbevisning. De plegges innenfor enkelte muslimske kulturer, kvinner en blokk som et kollekt krav fra en undertrykkende mannlig befolkning. En viktig del av undertrykkelsen er hjernevask! Kviner som internaliserer kravet om underkastelse og gjr seg selv til slaver og bruker heldekkende plagg etter "egen overbevisning og nske" er tragiske eksempler p ultimat undertrykkelse. At de ikke skjnner det selv, gjr ikke saken mindre graverende.

Det er denne uverdige undertrykkelsen rektor Toverud Jensen og HiOA n setter sitt godkjenningsstempel p. I stedet burde de benyttet sjansen til framholde norske verdier. Lik rett til utdanninger en viktig norsk verdi. Like viktig er likestilling og anerkjennelse av at kvinner ikke er et sekundrt kjnn som skal pakkes inn eller segregeres p annen mte, men har rett til omgs personer av begge kjnn uten mtte skjule seg helt eller delvis. Personer som har flyttet hit, er kommet p vre premisser. De er kommet til en kultur som de m vise respekt for.

Undervisningsinstitusjoner som f. eks. HiOA m stille seg i fremste rekke og formidle vre hevdvunne kulturverdier til dem som velger bo sammen med oss. Kvinner som menn. Kulturell selvbevisstheter ikke overgrep.

I stedet har rektor Toverud Jensen og HiOA lagt seg flate forundertrykkende og kvinnefiendtlige kulturelle pbud som strider mot vre egne srt ervervede kulturelle overbevisninger. Det er et alvorlig tilbakeskritt. Ikke et utslag av toleranse og vidsyn slik ledelsen p HiOA synes tro.

Kay Olav Winther d.e.