Jenssen-saken gir grunn til sprre: Er Norge et rettssamfunn?

Tidligere politimann Eirik Jenssen er dmt til 21 rs fengsel. Det er lovens strengeste straff. Personer som er dmt for drap, overfall, lemlestelse, voldtekt, ran og liknende forbrytelser, har ftt langt kortere straffer.

 

Jenssen er dmt p grunnlag av antakelser og psttt sannsynlighetsovervekt. Han er ikke grepet p bar gjerning, og han har ikke erklrt seg skyldig i det han er anklaget for. Tvert om. Han bedyrer sin uskyld. Benektelsen str ikke til troende, mener retten som finner det hevet over enhver rimelig tvil at Jenssen har unnlatt gjre sin plikt som politimann selv om han m ha visst hva hasjbaronen Cappelen har drevet med. Og ikke bare det. Alt tyder p at politimannen Jennsen har latt seg kjpe. Og at han endog har mottatt betaling for tie - og noen ganger varsle smugleren Cappelen slik at han farefritt har kunnet drive p med sin samfunnsskadelige og fordervelige virksomhe. Mener retten.

 

Ptalemyndigheten og retten har ingen fellende bevis mot Jenssen. De har bare en sterk overbevisning og noe annet som de tilsynelatende stoler blindt p. De har uttalelser fra storsmugleren Cappelen som hevder at Jenssen har samarbeidet med ham, gjort det mulig for ham smugle, og at politimannen har ftt rikelig betalt i form av penger og tjenester for bryderiet.

 

Cappelen hadde ingen reell mulighet til bli trodd om han skulle nekte seg skyldig i innfrsel og salg. Bevisene var for soleklare. Han har derfor valgt tilst i hp om f strafferabatt. I tillegg har han kastet sin psttte samarbeidspartner i vektskla. Cappelen har - etter det han selv sier - hatt et omfattende imperium. Han m ha hatt mange kumpaner. Han har ikke angitt disse. Han valgte selge politimannen Jenssen. Trolig har han ment at Jenssen ville veie tyngre nr strafferabatten skule utmles.

 

Der tok han for s vidt ikke feil. Storsmugleren Cappelen er tilgodesett med en strafferabatt p 5 r. Mens Jenssen i frste rettsinstans er dmt til 21 rs fengsel, har storsmugleren Cappelen sluppet med 16. Det er han forvrig ikke fornyd med. Han hadde ventet strre avdrag for ha lagt kortene p bordet og for ha gitt aktoratet Jenssen p et fat.

 

Strafferabatt er et tvilsomt prinsipp. Det brende prinsipp i retsstaten er at man skal straffes for de lovovertredelsene man bevislig har gjort seg skyldig i. Man skal f.eks. ikke straffes av allmennpreventive hensyn, dvs. for avskrekke andre fra beg lovbrudd. Og man skal ikke straffes mildere enn andre av subjektive grunner.

 

Strafferabatt gis ikke av hensyn til delinkventen. Strafferabatt begrunnes som oftest med at den dmte har hjulpet myndighetene. Strafferabatt er m.a.o. ikke egentlig et rettferdighetsprinsipp, men en bekvemmelighetsprinsipp. gi rabatt i alvorlige straffesaker, er relativisere forbrytelsen og den skaden som er forvoldt, se bort fra hensynet til samfunnet og de personene som lovbruddet er gtt ut over, og gjre straffen avhengig av den grad av hjelp som forbryteren har ytt til politiet og anklagermyndigheten.

 

Personer som er pgrepet in flagranti - eller av andre mer eller mindre edle grunner ser seg tjent med tilst - kan tjene p trekke andre med seg. Dette vet selvflgelig politiet. Vi m derfor rekne med at politiet og anklagermyndigheten i utgangspunktet stiller seg kritisk til slik "penhet" og denne arten av "innrmmelser" - spesielt hvis den flges av nske om kjpsl, og av krav om strafferabatt.

 

Det er derfor underlig at ptalemyndigheten og retten har gitt storsmugleren Cappelen strafferabatt. Nr tiltalte politifolk frifinnes, blir rettssystemet gjerne beskyldt for partiskhet og for beskytte sine "egne". Har behovet for dmme en anklaget politimann, her forblindet fru Justitia slik at hun er kommet i skade for dmme uten bevis og gi belnning i form av rabatt, til den som har bret den anklagede til offerbordet?

 

Det er et grunnleggende prinsipp, at rimelig tvil skal komme tiltalte til gode. I Jenssens sak burde retten vrt tynget av tvil. Tvil om hva Jenssen har visst og gjort. Og tvil om det Cappelen har fortalt om Jenssens rolle i smuglerdynastiets virksomhet. I Jenssens sak er det ingen tegn som tyder p at noen som helst tvil er kommet den tidligere politimannen til gode. Han er idmt lovens strengeste straff.


Den fordmte dommer Edvardsen

Jeg vet ikke mye om den skalte "Edvardsen-saken". Det jeg mener vite,har jeg fra mediene, men dessverre er det ikke lenger slik at man uten videre kan stole p det mediene bringer til torgs. Akkurat der har Donald Trump rett.

 

Det syns imidlertid vre vitnefast at fotball- og ishockey-dommer Edvardsen er "a troublemaker". Mange forteller at han er vanskelig samarbeide med, og de forbundene han har arbeidet for, ser ut til vre enige om at han har negativ innflytelse p miljet. Dessuten hevder Norges Fotballforbund at han har gjort seg skyldig i "grovt pliktbrudd" og "vesentlig mislighold av arbeidsavtalen". Derfor vil forbundet kvitte seg med ham.

 

At arbeidsgivere, eller andre som har ansvar, prver lse problemer ved bli kvitt personer som de mener skaper problemer, er forstelig. Arbeidsgivere skal skape gode arbeidsvilkr for alle ansatte. Noen ganger lar det seg ikke gjre uten at noen sies opp. S langt er alt all right.

 

Problemene begynner nr arbeidsgiverne gr til mediene med personalsaker - og eventuelle oppsigelser. Og mediene bruker sakene til mele sin egen kake.

 

Mediene - og spesielt VG - har brukt Edvardsen-saken for alt hva den er verdt. Oppslagene har penbart ikke hatt som forml hjelpe fotball- eller ishockeyforbundet og de dommerne som mener at Edvardsen har behandlet dem p en mte som de ikke vil akseptere. Hensikten har heller ikke vrt sttte og hjelpe Edvardsen. Mediene spekulerer rett og slett kynisk i en personalkonflikt som blir mer deleggende jo mer mediene blander seg i den. deleggende for de personene som er parter i konflikten, men enda mer deleggende for familiemedlemmer som trekkes med i dragsuget. Personkonflikter som foregr i medienes ubarmhjertige flomlys, skader aldri bare hovedpersonene. I bakre rekke, men synlig nok, fins andre ofre. Ofre som er totalt uskyldige - og totalt forsvarslse.

 

Det ser ikke mediene ut til forst eller bry seg om. De mener yensynlig at den som befinner seg i vegen, m finne seg i bli kjrt ned. For bli i bildet: Vegen er for biler. Eller for si det i klartekst: I Norge har vi ytringsfrihet. Mediene er frie og skriver og sier hva de vil. At noen uskyldige kommer i vegen og blir skadet, kan ikke mediene svare for. Sivile dr i krig. Snn er det bare.

 

Hvilke interesser ivaretas ved at fotball- og ishockey-dommer Edvardsen forflges gjennom svre oppslag i pressen? Ingen samfunnsinteresser, s vidt jeg kan se. Og ikke de idrettene han har vrt engasjert i. Heller ikke de personene som han sies ikke vrt grei imot, men brakt til grt og fortvilelse.

 

De eneste som har fordel av at saken med mellomrom dras fram og utsettes for offentlighetens ubarmhjertige skelys, er mediene. Medier som vet at personfokusering appellerer til det primitive i oss, og derfor ker salget og gjr dem mer attraktive for de som har noe av selge. Motforestillinger er ikke medienes sak. De jager i flokk. Ikke sjelden jager de til byttet segner om. Men pytt, pytt.

 

N er det alts dommer Edvardsen som skal til pers. Og fotballforbundets generalsekretr. Koste hva det koste vil. Kan man bidra til at saken ender i retten, har man stoff i lange tider. Det er ikke vakkert, men noen journalister skaper seg et navn p saker som dette, og mediene tjener penger. Har de samvittighet, letter de den med forklare at saker med  personfokus selger fordi det er slike saker folk vil ha.

 

For meg er det ingen akseptabel forklaring. Jeg nsker meg en presse og etermedier med ryggrad. Medier som spr: Str de skadene vi forvolder ved skrive om dette, i rimelig forhold til den samfunnsnytten det ivaretar? Hva taper samfunnet p at vi overlater personsaker til intern behandling i de organene som er  berrt? Det er det mest anstendige. Ergo grafser vi ikke i slike saker.

 

I en uttalelse sier Norges fotballforbunds generalsekretr, Pl Bjerketvedt: "Som en ansvarlig arbeidsgiver kan ikke NFF prosedere detaljer i en personalsak i media. Men vi gjenta flgende: NFF avsluttet tirsdag denne uken Svein-Erik Edvartsens arbeidsforhold med umiddelbar virkning p grunn av grovt pliktbrudd og annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen.Det er sakens kjerne. Den skalte dommersaken som ble forlikt 9. mai i r, er ikke en del av denne saken. Vi registrerer at han n forsker vri oppmerksomheten bort fra sakens alvorlige realiteter med sterke karakteristikker og srdeles alvorlige beskyldninger mot NFFs generalsekretr og vrige ledelse . Det skjer tre dager etter at han ble bedt om avslutte sitt arbeidsforhold i vr organisasjon. Edvartsen bruker ord som maktmisbruk, maktarroganse, drittpakker og heksejakt i sin beskrivelse av sin tidligere arbeidsgiver. Det tar NFF til etterretning. Mens Edvartsen trolig fortsetter sitt angrep for pen mikrofon i mediene, er vrt fokus n fortsette tilretteleggingen og utviklingen av fotballsporten i 1800 klubber og for 375.000 fotballspillere over hele landet. Sammen med dyktige, dedikerte og entusiastiske ansatte og frivillige. Det er hva norsk fotball dreier seg om. Det kan selv ikke Svein-Erik Edvartsen angripe.

 

En uttalelse som denne, er ikke egnet til skape ro eller til plassere saken p kammerset. Tvert imot bidrar den effektivt til skjerpe frontene og gi pressen nytt pskudd til omtale konflikten. At Bjerketvedt fler seg touchert kan man forst, men det br han bite i seg. Som arbeidsgiver br han fle ansvar for at saken forblir p kammerset der den hrer hjemme.

 

Fins det ingen tillitsvalgte i Fotballforbundet som kan stoppe denne offentlige skittkastingen? Eller nsker forbundet offentlig skittentyvask - og kanskje rettssak? Ser det seg tjent med medienes behandling av saken? Tror de at all PR er god PR? Eller forstr de at personalsaker - som de selv sier - ikke hrer hjemme i mediene? Hvis de forstr dette, hvorfor ikke da ta konsekvensene av det?

 

Kay Olav Winther d.e.

 

 

 

 


Det tar tid skape gull av grstein

Norges landslag slaktes i sosiale medier og utenlandsk presse etter stortapet mot Tyskland i gr. Tysk presse gir hele forsvarsrekka strykkarakter.

 

6-0 ble det. Men det kunne like gjerne blitt bde 8 og 10 baklengsml. Etter at laget hans hadde sikret seg en trygg ledelse, svekket trener Joachim Lw bevisst laget ved ta ut den ene stjernespilleren etter den andre for gi plass til running up-spillere og lokale strrelser. Men nivet var fortsatt hyt nok til at tyskerne kunne rundspille og skre p et hjelpelst norsk mannskap.

 

Lars Lagerbck uttaler at han er overrasket over at det str s drlig til med norsk landslagsfotball. Han visste at det var ille, men ikke s ille som det vi s igr.

 

For enkelte av oss kommer det ikke som noen overraskelse. Dessverre. Landslagets spill har holdt lavml, selv mot svakere motstandere enn Tyskland. Det norske spillet er rett og slett destruktivt.

 

Fotballspillets forml er enkle. Hensikten med spillet er f ballen i motstanderens ml, og hindre motstanderlaget i lage ml. Ballinnehav og elegante driblinger og godt hodespill har ingen verdi i seg selv. Det deles ikke ut stilpoeng i fotball. Ballinnehav og tekniske ferdigheter har bare betydning hvis de bidrar til at motstanderne ikke skrer, eller frer til mlsjanser og til at eget lag lager ml.

 

Det norske landslaget er ineffektivt. Det spiller p tvers av banen og bakover. Lovende spill forover avbrytes av meningslse tilbakespill. I stedet for sette fart framover, rykke fram i angrepsposisjon og spille ballen til godt plasserte framskutte spillere, sendes ballen sidelengs eller bakover - eller til godt oppdekkede spillere som str og venter p ballen i stedet for vre bevegelige, lese spillet og plassere seg slik at spilleren som har ballen, har noen spille til.

 

Det norske landslaget skaper stort sett ikke sjanser. Og hva som er like ille: De makter ikke lage ml ut av de f sjansene som oppstr. Norske landslagsspillere er unyaktige. De er slurvete med plasseringer og slurvete med avslutninger. Og de er egoistiske. De prver gjerne skre selv fra trengt posisjon i stedet for spille til en bedre plassert medspiller.

 

Alle som noen gang har spilt fotball, vet at ballen gr hyt hvis den som skyter heller seg bakover. Norske landslagssspilere vet yensynlig ikke det. Eller de mangler selvkontroll og glemmer det i det avgjrende yeblikk. Skudd gr oftest over eller utenfor ml. Alts: Manglende konsentrasjon og nyaktighet. Eller la oss kalle en spade for en spade: Rent slurv!

 

Det sies at det tyske landslaget spiller maskinmessig. Enkelte fr det til lyde som kritikk. Men det burde vrt sagt som ros. Hvorfor skal ikke fotballspillet vre maskinmessig? Det er effektivt, og det effektive er vakkert se p. Tyskland vinner fotballkamper. Det er - som sagt - det fotball gr ut p.

 

Norge spiller mer individualistisk - og lar tilfeldighetene og slumpen bestemme. Resultatene blir der etter. Ikke bare mot Tyskland, men ogs mot ganske middelmdige og drlige lag.

 

Lars Lagerbck str over for en kjempeutfordring. Han skal skape gull av grstein. Det tar tid. Hvis det i det hele tatt lar seg gjre. Skal han lykkes, m han kvitte seg med noen av de spillerne som ser ut til ha skaffet seg klippekort, men som til n ikke har lykkes i tette igjen bakover eller putte ballen i motstanderens ml. For skape et lag, m han samle spillerne til treninger. Det kan bli vanskelig f til med dyre proffspillere. Kanskje m han sanere og begynne helt p nytt med unge spillere som verken har primadonnanykker, har utviklet overdrevet egoisme eller har lagt seg til en spillestil og uvaner som det er vanskelig plukke av dem. komme videre med det mannskapet som han n bruker, lar seg neppe gjre. Men det har han kanskje innsett n?

 

Kay Olav Winther d.e.

 

 

 

 


Weng utmanvrert

Heidi Weng vant ikke Ski Tour Canada. Hun ledet fr det siste lpet, men da hun skulle sette inn det avgjrende sttet, fikk hun elendige ski. Hun mtte derfor ta til takke med en sur 2. plass, mens Therese Johaug vant.
 

Landslagsledelsen mener de drlige skiene ikke fikk avgjrende konsekvenser. Det er en bemerkelsesverdig uttalelse.

 

Landslagssjef Vidar Lfshus sier til vg.no: "Det handler om konstruksjon, materiale, vekt og mte g p. Det er s mange variabler som du aldri klarer kontrollere. Hadde det vrt en enkel vitenskap, s hadde vi gjort noe med det."

 

Landslagstrener Trond Nystad er enig: "De som gikk p Salomon i dag hadde veldig gode ski. Av og til er det en type sn som passer veldig godt for spesielle merker. I gr var det Madshus-dag. Det er litt snn det er," sier treneren som tillater seg flgende kraftsalve: "Jeg synes det bare er tv hvis noen mener at det var en smrebom som gjorde at Heidi Weng ikke vant. I gr passet fret kanskje best for henne, i dag kan det ha vrt noe annet. Noen ganger har man flaks, andre ganger har man uflaks," utdyper Nystad som mener "Johaug ville vunnet uansett".

 

Vi som ikke har noen prestisje ta vare p, ser det annerledes. Tidligere i touren - da Johaug og Weng gikk under like forhold - var Weng best. Hun kunne vunnet Ski Tour Canada med riktig smurte ski. At skienes fabrikkmerke og beskaffenhet skulle bety mer en smringen for glid og framkommelighet m de to hye herrene lenger ut p landet med.

 

"Det er nesten trist se p,"  sa NRKs ekspertkommentator Fredrik Aukland da en tydelig oppgitt og frustrert Weng gikk i ml. Det var ikke "nesten trist". Det var trist. Nitrist.

 

Heidi Weng har gjort det skarpt under hele Ski Tour Canada. Foran det siste lpet hadde hun 30 sekunders forsprang p Therese Johaug. Likevel tror ikke Lfshus at Weng ville holdt unna for Johaug hvis de hadde hatt like forutsetninger. Ikke nr du fikk det fret her for Therese, sier Lfshus.

 

Med slike ukvalifiserte skipperskjnn-uttalelser undergraver landslagssjefen sin egen autoritet. Johaug tok innp Weng med 10 sekunder etter 900 meter. I ml var Weng - som alts tidligere i touren hadde opparbeidet seg 30 sekunders forsprang, over ett minutt bak Johaug. Weng gikk alts mer enn halvannet minutt drligere enn konkurrenten i lpet av ti kilometer. Refleksjonene gjr seg selv.

 

Weng var skuffet. Det s vi da hun gikk over mlstreken, og Therese Johaug kom for klemme. Men hun vil ikke spekulerer p hva som kunne ha skjedd hvis hun hadde hatt bedre ski.

 

Nei, det skal hun slippe. Men min mening er klar. Therese Johaug er en fantastisk skilper, og jeg unner henne all verdens suksess i skisporet. Men denne gangen var den hardeste konkurrenten satt ut av spill med elendige ski. Hadde forholdene vrt like, ville Heidi Weng vunnet Ski Tour Canada.

 

Det tror i alle fall jeg. Eller rettere sagt: Det er jeg overbevist om!

 

Kay Olav Winther d.e.


Snipp snapp snute s var Norge ute - igjen

Norge klarte det ikke denne gangen heller. Vi klarte ikke kvalifisere oss til Frankrikre-EM i fotball for menn i de ordinre kvalifiseringsrundene. Og da vi fikk en ny sjanse, mislyktes vi med den ogs. Som ventet.

Norge er ingen stor fotballnasjon. Nr det gjelder fotball for menn. Det har vi aldri vrt. Vi har hatt noen lysglimt hvor vi har seiret over noen av verdens storheter, men det har vrt tilfeldigheter. Og skippertak. Jevnt over er vi e n annenklasses fotballnasjon. Akkurat som vi er en annenrangs ishockeynasjon. Nr det gjelder lagidrett for menn,har vi aldri lyktes med etablere oss p et hyt internasjonalt niv.

Ogs norsk lagfotball ligger p et labert niv. En tid gjorde Rosenborg det bra ute i Europa, men det var en tids- og situasjonsbestemt epoke som tok slutt. At Molde slr Celtic er morsomt, men ikke et tegn p internasjonal standard. Kvalitet over tid er noe helt annet enn en tilfeldig seier - eller to.

Norske medier er hplst ureflekterte og urealistiske. Journalistene mangler kunnskaper og nktern vurderingsevne. Etter at Norge slo bunnlaget Malta 2-0, skrev VG med krigstyper p 1. side:"OUI! ... er nesten i Frankrike EM". Morsomt ordspill. Men det rene tys.

VG har ikke vrt alene om skru opp de urealistiske forventningene. De vrige riksavisene har bidratt uhemmet, og etermediene har ikke ligget langt etter. Alle har mentalt vrt i Frankrike-EM en god stund allerede. Og da Norge fikk "svake" Ungarn som drmmemotstander i kvalifikasjonsrundene, var saken i realiteten avgjort. Ungarn skulle vi ikke bare sl, men utklasse. Egentlig burde ikke kvalifikasjonskampene spilles en gang. Utfallet var klart. Norge ville g videre! N kunne vi endelig glemme forsmedelige tap i tidligere kvalifikasjonsrunder. Glem Spania, glem Tsjekkia - Frankrike her kommer vi.

Men slik gikk det ikke. Etter to tap for et klart bedre Ungarn, er Norge ute av dansen - nok en gang. Norge var ikke i nrheten av vinne noen av de to kvalifikasjonskampene. Ungarn var altfor gode. De spilte et forbilledlig forsvarsspill. De norske spissene slapp ikke igjennom fr Martin Henriksen scoret da det var for seint. Da hadde magyarene senket skuldrene og begynt tenke p EM-spill i Frankrike.

N samler hyenene i mediene seg til jakt p syndebukker. For noen m ha sviktet og sveket etter som medienes forventninger ikke ble oppfylt, men gjort s ydmykende til skamme.

Sjefssynderen er Per Mathias Hgmo. Vi ville nok vunnet hvis Hgmo ikke hadde rotet snn med laguttaket. Hgmo som nrmest ble geni og helgenerklrt etter et par seire i de innledende rundene, framstilles n som en dilettant som rotet bort en klar seier ved ta ut unge, lette angripere mot et bastant ungarsk forsvar. Det mtte jo g galt! Hvor var Pedersen, Berget og Sderlund?

Glemt var det n at disse tre av de samme mediene, fikk skylda for nederlaget i den frste kampen. Sammen med mlmann Nyland, selvflgelig, som i flge kommentatorene p TV, stod fullstendig feilplassert da Ungarn scoret i den frste kampen, og derfor var skyld i Norges tap. Noe som - selvflgelig! - er det rene visvas.

Nyland gjorde to gode kamper. Men det norske forsvaret var ikke godt nok til hindre scoringer. Og angriperne var ikke gode nok til score. Ungarn var rett og slett bedre. I fotball er det mlene som teller. Ungarn scorte flest ml. S enkelt er det.

N br NFF og Hgmo glemme forsmedelsen, og fortsette bygge opp og utvikle et landslag som kan representere oss med re i kvalifikasjonsrundene til framtidige mesterskap. Ikke hr p de brushodene som vil satse p fortidens storheter som trenere. Gi Per Mathias tid! Og tillit!

S fr vi som liker fotball forske holde ut med ukvalifiserte sportsjournalister i aviser og etermedier. Det er den utfordringen vi sofaslitere blir stilt over for. Den krever nesten mer av oss enn fotballandslag som ikke lykkes nr det gjelder som mest. Nederlag kan vi leve med. Tullprat, urealistiske forventninger og heksejakt er verre fordye. But we shall overcome.

Kay Olav Winther d.e.


Vinner vi i kveld? Tvilsomt.

I kveld skal Norge mte Ungarn i "play off" som de skikkelig innvidde kaller det. Jeg kaller det kvalifiseringsrunde.

For det er det det er. Norge kvalifiserte seg ikke i lpet av de ordinre rundene, men fr en sjanse - eller egentlig to - til. Disse ekstrarundene vinner vi, sier optimistene skrsikkert. Vi har et bedre fotballandslag enn Ungarn har.

Tradisjonelt har Ungarn vrt en fotballstormakt. Jeg er 78 r og husker godt Ferenc Pusks. Han scorte 84 ml p 85 kamper for Ungarn. Han var, etter mitt skjnn, en av de beste fotballspillerne verden har sett.

Men det var da det. Og itte n. Idag er Ungarns fotballandslag en middelmdighet. Men det er Norges ogs. Trass i en del seire den siste tiden. S jeg tar det ikke for gitt at Norge "banker" Ungarn i kveld, slik tre av kveldens spillere sier til Dagbladet. De tre var med p U21-laget som for tre r siden slo Frankrikes U21-lag 5-3. Dessuten: Hovmod str for fall.

Ungarn er kveldens motstander fordi laget i likhet med Norge tilhrer de "nestbeste" etter ordinre runder. Norsk presse - som gjerne tar av og tar seieren p forskudd - har beskrevet Ungarn p en mte som fr uinnvidde - og overoptimistiske - til tro at Norge nrmest har walk over i kvalifiseringsrundene. De som tror det, kan f seg en nesestyver enten i kveld eller nr returkampen spilles. Personlig ser jeg ikke bort fra at vi taper begge kamper.

Ungarn vil nemlig ogs til EM. Kanskje betyr EM-deltakelse mer for de stolte magyarene som bygger opp ny nasjonalflelse etter mange tir med undertrykkelse og fornedrelse. Derfor br ikke Norge regne med f noe gratis - eller billig. Ungarn vil nok bite fra seg.

Og skulle Norge vinne i kveld, br seieren vre stor. Dessuten m Ungarn hindres i score p bortebane, alts p Ullevaal. For at Norge skal vinne bde i kveld og i Budapest om tre dager, er lite sannsynlig. Ett mls overvekt, eller to, kan fort bli for lite nr sluttregnskapet skal gjres opp. Merk mine ord!

Play off-runden - eller kvalifikasjonsrunden, som jeg alts kaller den - handler ikke bare om fotball, re og prestisje. Den handler i like hy grad om penger. Mange penger. Forferdelig mange penger, nr sant skal sies.

Men fotballag vinner ikke kamper fordi de ikke har rd til tape. Fotballag vinner fordi de er bedre enn motstanderen, og scorer flere ml. Norske landslag kan vre utrolig ineffektive. De spiller p tvers og bakover, p tvers og bakover - uten framdrift. Det har vrt litt bedre i det siste, men i kveld m man regne med nerver. Mye nerver og forsk p "holde ballen i laget". Og da gr det ofte "i ball" i dobbelt forstand, for "vre gutter".

Jeg tror derfor ikke p seier i kveld. Men hper selvflgelig. Jeg nsker inderlig at jeg tar feil, og at Norges 11 kan g med hevet hode ut av Ullevaal-matta nr kampen er over.

Men som sagt: Jeg har ingen tro p det. Sorry, Per Mathias. Du framstr som en hyggelig fyr, men noen trollmann er du ikke. Tror jeg. Men gjr gjerne spdommen min til skamme.

Kay Olav Winther d.e.


Tjrns har ikke peiling

rets eliteserie i fotball er endeligover, og vi vet hvordan det gikk. Sandnes Ulf og Sogndal rykket rett ned, mens Brann mtte spille kvalifikasjonskamper. I gr ble Bergenslaget utspilt av Mjndalen. Brann rykker ned, og Mjndalen rykker opp.

I Aftenposten skriver Lars Tjrns om fotball. Han er skalt ekspert. Sannheten er at han ikke har peiling!

P vrparten skrev Tjrns en serie artikler hvor han p grunnlag av sin spesielle "innsikt" forskte forutsi hvordan det ville g med eliteserielagene i den kommende sesongen - alts den sesongen som ble avsluttet med Branns nedrykk i gr.

Den 25. mars skrev Tjrns om Brann. Han kalte artikkelen "Begrunnet optimisme" og mente at Brann i sesongen 2014 ville bli nummer 5. To plasser foran Odd. Artikkelen avsluttet han slik: "Brann vil trolig flyte p en kombinasjon av enorm entusiasme og ganske mange gode enkeltspillere. Det vil holde til havne langt oppe p tabellen. Men fortsatt er ikke laget komplett nok til at det blir topp tre denne sesongen."

Nei, det ble ikke topp tre.Brann ble imidlertid nummer 3 -fra bunnen. Topp tre i eliteserienblirikke Bergens-lagetneste r heller. For da spiller Brann i frstedivisjon.

Stabk og Sarpsborg kommer til rykke ned, mente Tjrns. Alts nok to bomskudd. Sarpsborg erobret 8. plassen, og Stabk ble nummer 9. Sandnes Ulf som Tjrns mente ville kunne klare 12. plassen, inntok sisteplassen og rykket rett ned.

Lillestrm som Tjrns tiltenkte 13-plassen, ble nummer 5.

M.a.o.: Blunder etter blunder.

Konklusjonen har jeg allerede trukket: Tjrns har ikke peiling. Han - og Aftenposten hvor han boltrer seg - veileder ikke. Devilleder.

Om det kan vre noen trst, erikke Tjrns alene. En rekke av de skalte ekspertene som opptrer i mediene, har ikke mer rede p det de uttaler seg om, enn en vanlig, middels interessert og orientert iakttaker. Det er en faktum som ikke bare har gyldighet p idrettens omrde. De fleste "ekspertene" er ikke eksperter, men besserwissere. Folk som tiltar seg autoritet - eller blir tildelt autoritet av ukritiske medier. Og som uttaler seg med suffisanse om ting de har minimal kunnskap om - eller rett og slett ikke harpeiling p.

Hva skal vi gjre med det?

Hva med nekte la seg dupere? Hva med trekke "ekspertisens" forutsetninger, resonnementer og konklusjoner i tvil? Hva med vge ha strre selvtillit og tro p egne forutsetninger? Ikke bare nr det gjelder fotball, men p alle livsomrder?

Hva med innse at "ekspertene" som oftest ikke er eksperter, men gjerne personer med oppblst ego og overdreven tro p egen kunnskap, innsikt og fortreffelighet?

Hva med rett og slett tenke sjl?

Kay Olav Winther d.e.


Den som ble overrasket, visste for lite

"Brann og Erik Huseklepp fikk det uventet tft i Sarpsborg", skriver Thomas Orten i Bergens Tidende. Han karakteriserer Sarpsborgs 3-0-seier som den strste overraskelsen i eliteseriens frste serierunde.

Uventet?Hvorfor var det s uventet og overraskende? Hvorfor var det grunn til vente s mye mer av Brann, og s mye mindre av Sarpsborg?

Hvert r prver skalte "eksperter" ved fotballsesongens begynnelse forutsi hvordan lagene vil gjre det i rets serie. Lars Tjrns - som bl.a. skriver i Aftenposten - er den mest dumdristige. Han legger lista hyt, og tipper p forhnd tabellplasseringen ved sesongens slutt for hvert enkelt lag. Som regel blir resultatet et helt annet enn det Tjrns tror. Men han holder p. r etter r.

Mange tror sikkert at Tjrns og andre "eksperter" har greie p det de skriver om. Men det har de ikke. Det beviser de gang p gang. Uten at de ser ut til ta lrdom av sine feil. Avisene anser det som godt stoff. Selv om det ikke mer saklig hold i spekulasjonene enn i den astrologien ukebladene forsyner sine lesere med.

Folk som har lest Tjrns' "analyser" og spdommer i Aftenposten og andre steder - og andre skalte eksperters ukvalifiserte gjetninger - har sikkert trodd at det bare var for Brann reise til Sarpsborg og hente tre poeng.

Men slik gikk det alts ikke. Sarpingene hadde spillet, scoret mlene, vant kampen og beholdt poengene i Sarpsborg. Akkurat n topper sarpelaget eliteserietabellen.

Utfallet av kampen p Sarpsborg stadion var ikke overraskende. Og ikke ventet. Hadde Brann vunnet, ville heller ikke det vrt overraskende. Eller ventet. Som alle de andre kampene, var denne pen. Og fotballen er som kjent rund. Det vil si at spillet gir rom for det "uventede".

De selvoppnevnte ekspertene ser ut il legge avgjrende vekt p hvordan lagene gjorde det foregende r. Det er selvflgelig - som vi alle vet nr vi tenker oss om - et fullstendig verdilst og ubrukelig utgangspunkt. Noen lag er blitt drligere enn fr. Noen er blitt bedre. Noen har mistet viktige spillere. Andre har ftt forsterkninger.

Og noen har anskaffet nye trenere. Som nok kan ha oppndd glimrende resultater andre steder, men som enn ikke har rukket sette sitt preg p laget de har tatt over. Vintertrening og treningskampresultater er under enhver omstendighet noe ganske annet enn seriekamper. Noen trenger derfor lenger tid enn andre for komme skikkelig i gang og yte optimalt.

Ingen ting tyder p at de skalte "ekspertene" har inngende kjennskap til de lagene de uttaler seg om og prver forutsi den endelige tabellplasseringen for. At de har fulgt dem p nrt hold over lengre tid. Og har sett dem spille treningskamper i lpet av vinteren og vren. "Ekspertene"synser og blffer og gjetter. P syltynt grunnlag.

De som flger "ekspertene" og tror p det de skriver, blir selvflgelig forbauset nr den som er utpekt til underdog, viser seg vre best. Som nr et nederlagsdmt Stabekk mrbanker Sogndal. Og et nedvurdert sarpelag slr et Brannlag , som fotballens astrologer - etter ha lett etter tegn i stjernene - mener er gode nok til vinne rets serie.

Snn sett forstr jeg overraskelsen - og skuffelsen i Bergen. Men Brann-optimismen og forventningene om lettjente poeng, var ubegrunnete. Jeg sier ikke at Sarpsborg kommer til befinne seg p vre halvdel av tabellen nr rets serie er ferdigspilt. Jeg vger ikke engang fastsl at de unngr nedrykk. Men jeg er helt sikker p at en del motstanderlag med oppblst selvtillit, kan komme til f seg en overraskelse i lpet av sesongen. Slik Brann fikk.

Og ikke bare p Sarpsborg stadion. Hvis laget fra Olavs by klarer bevare det mentale overskuddet, lekenheten og spillegleden - og hvis den begrensede spillerstallen ikke rammes av for mange skader - kan sarpingene hente poeng p hvilken som helst eliteseriearena landet rundt.

Dette kan bli en sesong full av glede - selv for en patriot som lider all verdens kvaler hver helg. Om vinteren er det ishockeylaget Sparta som holder nervene i helspenn. I fotballsesongen er det Sarpsborg 08.

Sarpsborg er med. S moro er det lell. Men hardt for nervene. Og bedre blir det ikke av at de skalte ekspertene tukler det hele til med ukvalifiserte gjetninger og spdommer.

Kay Olav Winther d.e.


Tv i TV2

Nok en gang har lsmunnede kommentatorer p TV2 skrudd forventningene i taket. Og nok en gang har de norske utverne ikke vrt i nrheten av oppfylle de urealistiske mlene som TV-kommentatorene har stilt opp for dem.

Norge hadde det beste laget, s alt annet enn gull p damestafetten ville vre fiasko, slo kommentatorene p OL-kanalen TV2 fast. P forhnd.

Forutsigelsen viste seg vre det rene tv. Norge var ikke best. Ikke nest best en gang. Vi kom ikke p pallen, og ble nummer fem. Best ble Sverige - som i flge TV2s eksperter ikke var blant favorittene en gang.

Dorte Skappel fikk kritikk for mangle kunnskap om og innsikt i den idretten hun kommenterte. Hennes eventuelle manglende innsikt i kunstlpsportens finesser, er for ingen ting regne, mot den totale mangelen p faglig edruelighet og innsikt i langrennsporten som TV2s skikommentatorer i Sotsji oppviser. Skilp vinnes ikke p papiret. Eller i kommentatorbua. Skilp vinnes - og tapes! - i skilypa.

Da det norske laget etter fire tunge kter slepte seg inn til en femteplass, hadde TV2s "sidekommentator" forklaringen klar.N synes jeg oppriktig synd p jentene. Det er kanskje feil snakke om skiene til enhver tid, men det her er en skandale, sa tidligere landslagstrener Svein Tore Samdal. Smresjef Knut Nystad var ikke snauere. Han kalte det en tragedie.

Kanskje hadde de norske drligere ski enn de andre. Kanskje ikke.

I en stafett som bestr av fire etapper har man mulighet til lre under veis. Har utveren p frste etappe drlige ski, kan man gi nytt og bedre smringsunderlag til de tre neste fr man sender dem ut.

Gjorde ikke nordmenne det? Gikk alle fire p like drlige ski? Eller skjnte ikke lederne og de aktive at skiene var drlige fr nederlaget var et faktum? M.a.o.: Er drlige ski en unnskyldning vi griper til i nederlagets stund?

De norske skijentene er ikke drlige. Problemet er at flere av de andre er bedre. I alle fall akkurat n. Formodentlig har de forberedt seg bedre og vrt flinkere til prikke inn formen til 2014s viktigste konkurranse: OL.

Vi gleder oss nr de norske kan klatre hyest opp p seierspallen. Men aner verken fiaskoer, tragedier eller skandaler i nederlagenes kjlvann. Jeg forlanger ikke at de aktive skal vinne og tape med samme sinn. For dem str mye p spill. Men kommentatorene br kunne holde hodet kaldt. Tap p idrettsarenaen er verken tragedie eller skandale. I stedet for skru opp nederlagsstemningen br kommentatorene i TV og radio roe ned gemyttene og minne om at idrett er lek og underholdning. Selv i nederlagets og skuffelsens stund, m vi prve bevare fatningen og slynge minst mulig tv ut i eteren.

Kay Olav Winther d.e.




Nedtur i Sotsji - og medaljen vi ikke skulle ha hatt

Vre har ikke innfridd i Sotsji. Men s var da ogs forventningene skyhye. Urealistisk skyhye. Skulle man tro enkelte medier og kommentatorer, ville de norske utverne bare kunne reise til Sotsji og hente de gjeveste og fleste medaljene. Men s enkelt var det selvflgelig ikke.

De norske utverne har forberedt seg s godt har kunnet til den store dysten. Men det har de andre gjort ogs. Selvflgelig. At de norske m slite iherdig for komme p pallen, er derfor naturlig - og selvflgelig. Eller: Det burde vre selvflgelig. Men det er det penbart ikke for alle. Norske medier har det med utrope vre til de beste. P forhnd. Og de lrer ikke av erfaring. Trass i mange tilbakeslag, driver de p, og har ingen ting lrt.

Petter Northug har prestert langt under sitt tidligere niv hele sesongen. Men det ser ut til ha unngtt norske sportsjournalister og kommentatorer. Det har i alle fall ikke pvirket deres forhpninger om edelt metall. De hadde ham som gullmedaljekandidat til flere av skivelsene. Forventninger som han - selvflgelig! - ikke hadde noen mulighet til innfri. Petter er ikke i slag. Han er ikke beste nordmann. Og han er sjansels mot flere av sine utenlandske konkurrenter.

Fordi forventningene er urealistisk hye, "skuffer" han gang p gang. Det er motgang som kunne vrt moderert hvis mediene hadde vrt mer realitetsorienterte.

Mediene skal imidlertid ikke ha hele skylda. Den norske langrennsledelsen har gjort hva den har kunnet for skru opp forventningene og holde dem ved like. Like inn i det siste m den ha trodd p at et mirakel skulle omskape en medioker Northug til en uovervinnelig kjempe av gammelt format bare konkurransene kom i gang. De gav den slitne helten plass p alle lag. Og hadde kjempemessige forventninger. Som selvflgelig ikke ble innfridd. Urealistiske som de var.

De gav ham til og med plass p sprintlaget hvor han fortrengte Finn Hgen Krogh. For det var Petter, og ikke Finn Hgen, som skulle avgitt plassen til Ola Vigen Hattestad. Men Petter hadde klippekort. Heldigvis kom Ola med. Flaksen var strre enn vettet i ledelsen, kan man si.

P dagens langrennsdistanse ble beste nordmann nummer 6. Ikke mye skryte av, men ikke noe skamme seg over. Dario Cologna har - som den formidable skilperen og konkurransemannen han er - tatt to gull - forelpig. I kvinneklassen har Justyna Kowalczyk tatt gull med brist i foten og parkert vre - blant andre skidronning Marit Bjrgen. Flere av vre har sviktet, sies det. Det har de selvflgelig ikke - ikke seg selv og ikke oss hvis prestasjon bestr i sitte foran TV-apparatene og forlange prestasjoner av andre. Petter har ikke sviktet. Han er god, men de andre er bedre. Marit, Therese, Heidi og de andre damene er ogs gode, men ikke alltid best.

For ikke snakke om Tora. Hun er kjempegod, men det har ikke klaffet for henne - hittil. Heller ikke i dag. Men sviktet har hun ikke. Det har ikke Hegle Svendsen heller. Han har grunn til vre skuffet fordi han ikke presterer optimalt nr det gjelder. Men sviktet? Nei. Ole Einar har tatt gull. Mot alle odds. Det unner vi ham. Heia, Ole Einar! Og Norge.

Martin Johnsrud Sundby har ogs tatt medalje. Riktignok bronse. Den unner vi ham ikke. Han skulle vrt disket! For "urent trav". Jeg tapte ballansen og kom over i det andre feltet, sa han. Det var ikke det som skjedde p min TV. Han skiftet spor og forstyrret russeren. Juryen har ifrt seg bind for yene, lekt fru Justitia og latt tvilen komme tiltalte til gode. Det skulle den ikke gjort. Fair play er et ufravikelig krav. Beklager Martin: Den medaljen skulle du ikke hatt. Tenk hvilket moralsk mot du hade vist, hvis du hadde sagt: Beklager! I stridens hete forskte jeg med alle midler komme meg fram. Jeg ble for ivrig og egoistisk. Jeg dela for andre og fortjener ikke bronsen!

Hadde du sagt det, Martin, hadde jeg vrt stolt p nasjonens vegne. N m jeg slukret innrmme at vi etter halvgtt "lp" ikke har tatt p langt nr s mange medaljer som vi hadde drmt om i skisporene i Sotsji, men at vi - dessverre! - har "tatt" en medalje vi ikke skulle hatt.

Vi fr hpe at det bedre i neste uke. Lykke til!

Kay Olav Winther d.e.


Nok er nok, Drillo

Egil Roger "Drillo" Olsen likte ikke bli sparket fra trenerjobben. Jeg er den eneste landslagstreneren som har ftt sparken sier han. Og syns det er forsmedelig.

Jeg skjnner ham. Det er leit f sparken. Men et bytte var ndvendig dersom norsk fotball skal komme opp av sumpa. Og saken blir jo ikke bedre av at han gjr alt han kan for skape blest om oppsigelsen. I noen tilfeller gjr man best i holde tyst. Dette er utvilsomt et snt tilfelle. Hadde ikke han - og kona hans! - sltt p lyskasterne og rettet skelyset mot saken, hadde folk flest hatt inntrykk av at han hadde gtt frivillig.

Men det gjorde jeg jo ikke, sier Drillo i stedet for bye nakken. Jeg ville ikke g, og er ikke fornyd og lettet - hvis noen skulle tro det. Jeg ble presset ut. Under falske foregivender.

Egil Roger Olsen har ilagt seg store fortjenester som landslagstrener. Tidligere. Men den siste perioden hans har vrt en fiasko. S vidt jeg forstr mediesirkuset og de faktainformasjonene som tilflyter allmennheten, har NFF forskt frita Drillo fra kontrakten p en mte som skulle vre minst mulig krenkende for ham. Han skulle f lov til trekke seg. Eller late som om han trakk seg. Men Drillo ville ikke g i stillhet. Han ville heller krangle. Og framst som urettferdig behandlet.

For han ville s gjerne ha fortsatt. I alle fall to kamper til. Han hadde nemlig ikke oppgitt hpet. Seier over Slovenia og over Island, og han ville ha reddet ansikt. Ja, under gunstige omstendigheter kunne Norge til og med kommet til VM i Brasil. Hvis han bare hadde ftt lov til fortsette. Oppsigelsen var derfor ikke bare et overgrep mot Drillo, men mot norsk fotball. Og mot Norge, ser Drillo ut til mene.

Det er samme holdning som vi ser hos folk med spillegalskap. De taper og taper. Men fr eller senere vil lykken snu. Tror de. Eller hper de. Derfor fortsetter de satse. Bare n gang til. Eller to. Selv om fornuften - og erfaringene - sier noe annet. Noen m derfor gripe inn.

NFF grep inn. Ingen ting tilsier at Norge ville vunnet over Slovenia med Drillo som coach. Norge spilte under pari. Som laget har gjort under Drillos ledelse. Ikke i n kamp, men stadig vekk. Det solide nederlaget viser med tydelighet at tiden var inne for ta grep. NFF br ikke kritiseres for ikke ha ventet til kvalifikasjonskampene var tilbakelagt. Skal fotballforbundet, den valgte lederen og generalsekretren kritiseres for noe, s er det for at de ikke har grepet inn fr.

NFF har vrt tlmodige med Drillo. Resultatene uteble, men han fikk fortsette. Til og med n - nr forbundet til slutt grep inn - tok det hensyn til Drillo og forskte manvrere slik at landslagstreneren skulle bevare ansikt og g av med ren i behold.

Det var egentlig sjenerst gjort. For NFFs primre oppgave er ikke ta hensyn til treneren, men til fotballandslaget. Tiden for foreta endringer var overmoden. Likevel ble Drillo innbudt til g av med re. Det bekrefter han jo selv ved hevde at han fikk tilbud om late som om han trakk seg frivillig etter eget initiativ. Han ble tilbudt a gentlemans agreement. Men avslo.

N forsker han dra Nils Johan Semb og landslagets fysioterapeut, Roar Robinson, med seg. Den drlige behandlingen av Nils Johan, overgr behandlingen av meg, sier Drillo og mumler om saksbehandling a la Neanderthal.

Hvis Nils Johan Semb og Roar Robinson er kloke, erklrer de at de ikke fler seg trkka p. Det burde ogs Ola Bye Rise gjre. Hvis de har et profesjonelt forhold til oppgaven med landslaget og til sin egen posisjon. Ledelsen av landslaget utgjres av et team. At en ny trener fr starte fra scratch og vre med og bestemme hvem han skal ha til hjelp, burde vre en selvflge. Dette har Jahn Ivar "Mini" Jacobsen penbart ikke forsttt. Han brer villig bensin og ved til blet og fyrer oppunder kritikken av forbundets representanter. I stedet for konstatere at Halln og Siem m foreta smertefulle inngrep til landslagets beste, serverer han floskler som "Roar har ikke gjort noe vondt her i livet. Enkelte ting er viktigere enn penger og poeng. Man snakker om Drillo og den etiske komiteen i NFF, men personalbehandlingen Roar fikk, er faktisk verre".

Hva som har foregtt p kammerset i NFF, vet ikke jeg. Kanskje har noen gtt for hastig fram. Det som imidlertid str fast, er at NFF grep inn og stanset en utvikling fra vondt til verre og forskte gi den nye landslagstreneren armslag og optimale arbeidsforhold. Det var p tide.

N br "Team Hgmo" f arbeidsro.

Nok er nok, Drillo. Legg oppsigelsen og skuffelsen bak deg og g videre. Sett punktum! Be de som nsker klappe deg p skulderen, sole seg i glansen din og framst som dine edle og tapre riddere, om stikke sverdet i balgen og holde tann for tunge. G inn i ditt lnnkammer, konsentrer deg om dine analyser, og gi Per Mathias Hgmo og teamet hans en fair sjanse til gjre den jobben han har ptatt seg.

En slik profesjonell opptreden blir du ikke mindre p. Fortsetter du surmule, delegger du auraen fra glansdagene. Da husker vi snart bare nederlagene og fiaskoen og en gretten Drillo som ikke kan ta et nederlag.

Er det det du vil?

Kay Olav Winther d.e.


Ikke gode nok

Herrelandslaget i fotball taper fordi de ikke er gode nok. De har ikke noe i VM i Brasil gjre.

At det norske landslaget fortsatt har mulighet til klare en play off-plass hvis det gr snn-og-snn er helt uinteressant. Det beste for norsk fotball og for oss som nasjon er at vi ikke kvalifiserer oss. For gjr vi det, hangler det hele videre i det samme gamle, gale sporet.

Jeg har skrevet det fr, og jeg gjentar det her: Egil Roger Olsen skulle ikke overtatt ansvaret for landslaget etter Hareide. Begges tid var over. Drillo gjorde en strlende innsats frste gangen han var landslagssjef. Denne gangen har han floppet. Det var ikke vanskelig forutsi.

Det norske landslaget spiller drlig fotball. Upresis og ineffektiv. Med masse tversover- og tilbakespill og uten konstruktiv, mlrettet bevegelse framover. Verken spisser eller andre stiller seg i posisjoner som de kan skre fra. Farlige skudd p ml er sjeldne. Skudd gr gjerne over eller utenfor - eller de treffer en blokkerende motspiller. Eller like gjerne en medspiller.

Laget virker tafatt. Det er vanskelig forst at det bestr av folk som har fotballspilling som jobb. Folk som lever av spille fotball og spiller og trener hver eneste dag.

Det norske forsvarsspillet er ikke godt. Forsvarsspilerne er altfor ofte p etterskudd. I likhet med de norske angriperne, ser de norske forsvarerne ikke ut til kunne beregne hvor ballen vil komme. De str stille og venter og begynner ikke lpe - eller g - fr ballen er landet. Da er det for seint. Da har mostanderne allerede sikret seg ballen - og spillet.

Espen Ruud ptar seg "skylda" for de to sveitsiske skringene. Det var ikke hans skyld. Det var lagets - dvs. kollektivets - skyld. Ved den frste skringen var norske spillere opptatt av signalisere off side. Schr fikk derfor dominere luftrommet uten bli forstyrret. Resultat: Ml.

Sveits spilte god fotball. I lange perioder trillet de ball-i-hatt med Norge som ikke skjerpet seg og ble bedre etter scoringen. Etter det frste mlet, var det bare et tidssprsml nr ml nummer to ville komme. Og det kom.

Etter seieren over Kypros snakket og skrev mediene som om Norge plutselig var i verdenstoppen. Kypros var et drlig fotballag. Derfor vant Norge over dem. Sveits var et bedre fotballag. Og derfor tapte Norge. Ikke som flge av uflaks eller p.g.a. personlige feil, men fordi laget - qua lag - ikke holdt ml. Island spilte 4-4 mot sveitserne. Norge tapte 2-0. Mer er det egentlig ikke ndvendig si om den saken.

Norge br n glemme Brasil-VM, finne en ny landslagstrener og konsentrere seg om bygge opp et slagkraftig landslag som kan representere oss med re i rene som kommer. Denne prosessen skulle begynt tidligere. Nr det ikke har skjedd, m den i alle fall begynne n. Umiddelbart.

Norge ligger akkurat n p 39.-plass p FIFA-rankingen. Det er vr drligste plassering p fire r. Et par tap til n, s er vi lengre nede p rankingen enn i ge Hareides tid. Trenger Nils Johan Semb og Norges fotballforbund enda mer motgang for lre? Eller er de ikke i stand til lre av motgang og feil uansett?

Kay Olav Winther d.e.


Doping i skiidretten

Doping er en uting. Det er derfor bra at samfunnet, inklusiv idretten selv, har oppmerksomheten henvendt p dopingondet.

Ingen br slippe unna med bruk av ulovlige prestasjonsfremmende midler. Utverne br derfor testes. Stadig vekk. Utenom konkurranser og etter fremragende prestasjoner.

Slik testing vil idretten og den enkelte utver ha fordel av.

Brodne kar

Det er ingen grunn til vre naiv og tro at doping ikke har forekommet i Norge. Brodne kar fins i sykkelsporten og med stor sannsynlighet i andre idretter hvor kunstige stimulanser kan ke prestasjonsevnen. Som f. eks. i skisporten.

g bredt ut og mer enn antyde at de som vant skilp for 10-20 r siden m ha vrt dopet, har imidlertid ikke noe for seg.

Finnene tatt, de andre ikke

Finske skilpere ble p begynnelsen av 2000-tallet tatt for massiv dopingbruk. Den norske dopingjegeren Inggard Lereim var sentral i avslringen. Finsk skisport og finske medier flte derfor behov for spre et rykte om at finske lpere ikke var verre enn andre, og laget en film full av udokumenterte pstander. Filmen ble en flopp. Ikke minst fordi faktum gjenstod og ikke lot seg manipulere bort: Det var finnene som ble avslrt. Det var de som ubestridelig hadde dopet seg. Ikke alle andre.

N er det svenskenes tur til "avslre" antatte syndere. Den svenske skalte dokumentarfilmen "Blodracet" som handler om dopingbruk i skiidretten p 90-tallet, viste seg imidlertid kun vre avslrende for SVT og programmakerne. Spekulasjoner, halvkvedete viser og pstander som ikke er belagt med bevis, er ikke bare tvilsom journalistikk, men uanstendig bakvaskelse av personer som ikke kan forsvare seg. Den svenske filmen var et makkverk.

Ingen bevis

Ikke fordi sakskomplekset den tok opp, ikke er verdt oppmerksomhet, men fordi filmen ikke frte bevis. Og fordi den kastet mistanke om fusk og fanteri over idrettsutvere som ikke kan forsvare seg mot lst funderte mistanker og bakvaskelse.

For hvordan beviser man - eller sannsynliggjr man - at man ikke var dopet i fjor eller for ti r siden? Folk tror det de vil tro, og SVT nrer godt oppunder. Nr mistanken er spredd, er skaden skjedd. Og den som anklages kan ikke renvaske seg. For hvem vet? At den som anklages nekter, er vi vel vant med. Det er ikke mer enn man m regne med, og er ingen garanti for at vedkommende ikke har sine svin p skogen. Jfr. sykkelsporten. Og etter som s mange penbart brukte bde det ene og det andre "fr i tiden", m jo vinnerne ogs ha dopet seg. Hvordan skulle de ellers ha kunnet vinne? Nei, det er nok ingen ryk uten ild. Vant de, s er de nok skyldige.

Uanstendige spekulasjoner

Anstendige personer retter ikke beskyldninger mot andre uten kunne belegge at det er hold i anklagene. SVT tar ikke slike smlige hensyn. Redaksjonen i det svenske TV-magasinet "Uppdrag granskning" er tydeligvis ikke plaget av moral og samvittighet, men lar sansen for "uredde" oppslag g foran redelighet og hensyn. For der vet man - som vi forvrig alle vet - at skyter man med hagl inn i en flokk, blir alltid noen truffet, og selv om de fleste av dem som treffes, er uskyldige, kan jo en og annen uten rent mel i posen ogs bli rammet.

I "Blodracet" tas det som gitt at 90-tallets skilpere m ha vrt dopet. Uvanlig hye blodverdier foran et bestemt stevne taler sitt tydelige sprk, mener programmakerne som har en lang rekke med navn p sin syndeliste. Og som retter beskyldninger om ulovlig bruk av stimulanser mot navngitte personer. Ikke p grunnlag av bevis, men basert p gjetninger og sannsynlighetsberegninger.

Perfid journalistikk

For hvordan kan man skaffe seg hye blodverdier og optimert prestasjonsniv? Hye blodverdier som flge av opphold i tynne luftlag, er flyktige og forsvinner gjerne fr store stevner, hevdes det. Hye blodverdier som dukker opp akkurat til riktig tidspunkt, m derfor vre resultat av kjemisk pvirkning, mener SVT og sttter seg p selvoppnevnte eksperter som mer enn antyder at lperne m ha brukt det ulovlige midlet EPO. Bevis har de som sagt ikke, men hvilken annen forklaring skulle det vre? Nei, her er det nok ugler i mosen.

For Sveriges Television er slik perfid journalistikk penbart kurant vare. Men hva ville SVT og medarbeiderne i "Uppdrag granskning" sagt om de selv ble utsatt for samme slags "bevisfrsel"?

Var programmakerne pvirket?

Har programmakerne vrt pvirket mens de har laget filmen? Jeg har ingen bevis for det, men er det sannsynlig at edru, erfarne programmakere lager et s spekulativt og mistenkeliggjrende stykke arbeid uten at de har hatt nedsatt vurderingsevne fordi de har vrt pvirket av et eller annet? Jeg har sett mange gode - ja fremragende - avslrende filmer laget av "Uppdrag granskning"-redaksjonen. "Blodracet" var et makkverk! Kan en redaksjon som ellers lager kvalitetsfilmer, ha laget den underldige filmen "Blodracet" uten ha vrt pvirket av et eller annet? Ikke akkurat noe prestasjonsfremmende, men noe som har slvet vurderingsevnen?

Jeg tror selvflgelig ikke at redaksjonen har vrt "dopet". Men hadde jeg resonnert og argumentert slik "Uppdrag granskning"-redaksjonen har gjort i tilfellet "Blodracet", ville jeg utvilsomt ha kunnet resonnere meg fram til bde misbruk av stimulanser og til andre udokumenterte, inkriminerende konklusjoner.

Om noen - for eksempel italienske, russiske - eller svenske eller norske - skilpere forbedret sine prestasjoner p 90-tallet ved bruk av kunstige stimulanser, vet jeg ikke. Det vet ikke "Uppdrag granskning" heller. For i dette tilfellet har de ikke drevet granskning, men gjettverk - og spekulasjoner. Og verst av alt: De har knyttet spekulasjonene til navngitte personer, og utgitt sammensuriet som fakta.

Finnene ble avslrt

Faktum er at en del utvere ble tatt for doping p 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Finnene ble tatt. Og Johan Mhlegg ble tatt. Og andre. Kontrollen fungerte. De personene som "Uppdrag granskning" og SVT n kaster mistankens grelle lys over, ble ikke tatt. Formodentlig fordi de ikke hadde gjort seg skyldige i noe ulovlig.

"Uppdrag granskning" synes ha en annen teori. Der mener de yensynlig at utverne ble avslrt, men at de skyldige var s mange at skisportens internasjonale ledelse valgte se gjennom fingrene med det hele for at sporten ikke skulle bryte sammen.

Verken faktisk eller juridisk

At forklaringen kan vre en annen - som for eksempel at det internasjonale skiforbundet og de nasjonale skiforbundene forstod at grunnlaget for sanksjoner verken de facto eller de jure var til stede - synes ikke ha streifet SVT. Som i sin iver etter vre banebrytende, er p jakt etter blod.

Jakten p juksere i idretten br fortsette. Med uforminsket styrke. Jaktens ml m vre fakta. Bevislige, mlbare fakta. Grunnlse, sensasjonspregede spekulasjoner og rykter kan vi klare oss foruten. De har kun n effekt: De bidrar til trekke hardt arbeidende idrettsutvere ned i sla.

Som for eksempel de infame beskyldningene mot de norske brdrene Skjeldal som er kommet i kjlvannet av "Blodracet". Personer som setter ut slike rykter, er ikke eksperter eller sakkyndige. Selv om de kan smykke seg med tittelen professor aldri s mye. De er det som p godt norsk kalles brnnpissere. De er forurensere og br behandles der etter! Serise dopingjegere skal vi ta vare p. Ogs nr de bringer drlige nyheter. Eller spesielt da. Men brnnpisserne br vi distansere oss fra. De er bare ute for delegge. Eller for mele sin egen kake.

Kay Olav Winther d.e.


De andre br ogs vinne

Jeg er patriot. Ja, i enkelte sammenhenger er jeg vel egentlig sjvinist. I betydningen kraftpatriot med udiskutable tillp til nasjonalisme.

Jeg fler sterkt for fdebyen min Sarpsborg, bostedet mitt Drbak - og for landet mitt, Norge. Jeg er - som Bjrnstjerne Bjrnson sa - brystnorsk!

Nr de norske fargene vaier i vinden, vekker det flelser hos meg. Og nr nordmenn hevder seg i konkurranser eller p andre mter gjr seg fortjent til heder og re, blir jeg stolt og takknemlig - og ofte rrt. Kjre store, lille Norge.

Men jeg tror ikke at nordmenn er noe mer eller bedre enn andre - verken som personer eller som folkeslag. Jeg gleder meg over framgangen i nringsliv, kultur og sport, er stolt av vre representanter, gleder meg med dem som lykkes og deler ergrelsen og skuffelsen med dem som ikke nr sine ml. Jeg liker se norsk ungdom verst p seierspallen og det norske flagget i toppen av den midterste flaggstanga. Men midt i gleden vet jeg at seirsrusen kan vre kortvarig. Neste gang kan det vre de andres tur. Heldigvis!

I VM p ski for eksempel. Norge tar det ene gullet etter det andre - i skiskyting, i hoppbakken og i langrennssporet. Guldrusjet setter Klondyke i skyggen. I lypene i Val di Fiemme forsyner Marit og Therese seg ubeskjedent og grovt av det edleste metallet. Og alle norske hjerter gleder seg. Norsk kvinneidrett er idrett p toppniv.

Herrene gjr det ogs bra - bde Martin, Sjur, Tor Asle og Petter har vrt p pallen. Petter til og med p verste hylle. Vinner jeg ikke gull, er VM en fiasko for meg, sier Petter til Dagsavisen. Ja, i forhold til hans ambisjoner er nok slv, bronse og fjerdeplasser nederlag. Og snn m det vre. Skal man vinne, m man ha ambisjoner. Petter er en stor idrettsmann. Med betydelige triumfer bak seg. At han ogs er stor i kjeften og en "ertekrok", gir krydder til opplevelsen. Bare han ikke overdriver.

Men selv jeg - som alts er bde patriot og sjvinist - og som unner de norske deltakerne enhver framgang og ethvert medaljeutbytte for alle de treningstimene de legger ned og alt slitet de gjennomgr - syns at det er greit at ogs deltakere fra andre land hevder seg, fr betalt for strevet og bidrar til vekke interesse og entusiasme i hjemlandet ved kunne klatre hyest opp p seierspallen.

Skisporten er en liten idrett. I verdensmlestokk. Noen japanere, kinesere, amerikanere og canadiere endrer ikke p det. Bortoverski og skihopp - ja, skiskyting ogs, for ikke snakke om kombinert for nordiske grener - er stort sett for nordboere og andre nordeuropeere. Folk fra nromrdet mter nok i et visst antall opp p arenaene for se og heie, men p mange av arrangementene utenfor Norden er de tilreisende i flertall p tribunene. Selv i skimetropolen Val di Fiemme er det nesten ikke italienere. Og hvor stor er medieinteressen utenfor Norden? Hvor mange i Tyskland, Frankrike og Italia vet hva som foregr og hvem som vinner? Ja, hvor mange vet hvordan det gr med deres egne? Hvor store helter blir vinnerne p hjemmebane? Hvor mye medieinteresse fr de?

Sovjetunionen brukte idretten for markere kommunismens overlegenhet. Det samme gjorde DDR. Selv om Putin neppe stiller seg likegyldig til russiske idrettsutveres prestasjoner, har idretten nok ikke samme betydning i dagens Russland som i det avviklede sovjetsystemet. Skal skiidretten og idrettsutverne vekke interesse i dag, m de p en helt annen mte gjre seg fortjent til den. Hvis russiske lpere ikke hevder seg, vil interessen raskt forta seg - i befolkningen og i mediene. Jo mer kapitalistiske og markedsfikserte russerne blir, desto mindre er sannsynligheten for at nringslivet vil lette statens konomiske byrder ved bidra til finansiere en toppidrett som ikke "selger".

For skisportens skyld er det derfor gledelig at russerne vinner fra tid til annen, og illevarslende nr de forsvinner i anonymitet langt ute p resultatlistene. Lpere som Legkov og Kiurov og deres fremragende mannlige og kvinnelige kollegaer bidrar til vedlikeholde og ke skiinteressen i det store russiske riket akkurat som de tilsvarende elitelperne fra Tyskland, Frankrike og Italia m vinne fra tid til annen for at satsingen og medieinteressen i disse landene skal bli opprettholdt.

At svenskene vinner er hyggelig - for svenskene og for oss. Som gode naboer kan vi glede oss over hverandres framganger. Men svensk suksess er ikke nok til opprettholde skiging som verdenssport. Det er ndvendig at land utenfor Norden fler at langrenn, hopprenn, kombinert og skiskyting er idrettsgrener som angr dem, og hvor de kan hevde seg p lik linje med nordmenn og svensker - og en og annen finne fra tid til annen.

Vi m derfor glede oss over andre lands framganger i skisporet. Ikke minst over dem som bor et stykke unna vre egne enemerker.

I dag var det 15 kilometer for menn i Val di Fiemme. Resultatet bekreftet at skilp er en nordisk gren. Petter Northug fra Norge tok gullet. Johan Olsson fra Sverige vant slvmedaljen, og Tor Asle Gjerdalen fra Norge la beslag p bronsen. P "damesiden" har Norge stort sett tatt de medaljene som er ta. Det er rdt, hvitt og bltt s langt yet kan se.

Det ser ikke bra ut. For skisportens framtid.

Kay Olav Winther d.e.


Jarstein mobbes

Gjr fotballspill p landslagsniv spillerne til fritt vilt? Skal de stilltiende finne seg i hva som helst fra uforskammede journalister og pgende fotografer? Skal de alltid vende det andre kinnet til, nr de har ftt seg en lusing? Eller skal de f lov til ta igjen?

Rune Almenning Jarstein har mttet finne seg i mer enn de fleste. Han er en dyktig mlmann, men blir i mediene framstilt som en fommel som gjr den ene tabben etter den andre og stadig er skyld i at Norge ikke oppnr de resultatene som vi nsker.

Slovenias ml p Ullevaal f.eks. skyldtes en keepertabbe. Av Rune Almenning Jarstein. Hevdet fjernsynskommentatoren og den skalte fotballfaglige eksperten han hadde ved sin side.

Nr en slik beskrivelse av de faktiske forhold gjentas og gjentas, blir det en "sannhet". P Ullevaal var det 11 000 tilskuere - som forhpentlig s og gjorde seg opp sin selvstendige mening om det som skjedde. Foran fjernsynsapparatene satt det trolig noen hundre tusen som hrte de ukvalifiserte kommentarene. Om igjen og om igjen. "Ekspertene" gav svaret. Selvstendig vurdering var undvendig. Det var en keepertabbe. Basta!

Men det var det jo ikke!

Jarstein maktet ikke fakke og holde p ballen. Det er ingen tabbe. Skuddet var hardt. Jarstein leste spillet riktig, stod godt plassert og reddet. Men klarte alts ikke holde p ballen. Da dukket sloveneren opp og skjt. Skuddet var lst, og det hadde Jarstein trolig tatt, men s kom Whler. Han forstyrret Jarstein og sklei ballen i ml.

Dette var heller ingen tabbe. Slett ikke av Jarstein - og heller ikke av Whler som ville hindre ml.

Tabber er nr noen gjr noe ubetenksomt eller dumt. gjre s godt man kan, men ikke lykkes, er ikke tabbe seg ut. Det vet de fleste - bortsett fra fotballkommentatoren Allsaker og horden av sportsjournalister. Som lever av skape interesse for de de driver med. Og som gjerne bruker store ord, forveksler tabber med utilstrekkelighet, og gang p gang avslrer at de ikke vet sjenerende mye om det de driver med. Og som gjerne misbruker en spiller for skape en god historie som skaffer omtale og seere. Og stiller dem selv i sentrum for oppmerksomheten.

Jon Arne Riise er fotballspiller. Han gjr det bra p banen. Men mediene er mest opptatt av det han sier, twitrer og gjr p fritiden. Nr han er en offentlig person, m han finne seg i vr oppmerksomhet, sier journalistene og gasser seg i sm "dumheter" som de blser opp og innbiller folk er av allmenn interesse. Mens det i realiteten er slarv.

Det samme er tilfelle med Rune Almenning Jarstein. I likhet med Jon Arne Riise misbrukes han av mediene. Han fr kritikk p sviktende fotballfaglig grunnlag, og nr han blir forbannet og nekter svare eller lover en nrgende fotograf "en p trynet", gjr mediene et nummer ut av det. Uten tenke p hva den stadige forflgelsen og nedrakkingen gjr med Jarstein.

"Jarstein trbler det til" skriver Tor Kise Karlsen i Dagsavisen. Nei, han gjr ikke det. Det er Tor Kise Karlsen og hans sensasjonsskende kolleger som trbler det til for Jarstein.

Det er menneskelig bli sret og lei seg nr man utsettes for urettferdighet. Og det er menneskelig bli forbannet nr urettferdig kritikk gjentas og nr man plages av hensynslse fotografer nr man vil vre i fred.

Det tror jeg de fleste skjnner. Antakelig ville vi blitt fly forbannet de fleste av oss hvis vi var i Jarsteins situasjon. Hvis TV 2s Harald Bredelig og den innpslitne fotografen ikke forstr at de provoserte Jarstein ut over tlegrensen, br de enten ta et kurs i psykologi - eller finne seg noe annet gjre. Det samme br de folkene i NFF som tvang Jarstein til legge seg flat.

"Ja, det var riktig og klokt av ham beklage det," sier Drillo til Dagsavisen.

Var det n det?

Eller var det Bredeli som utviste fullstendig mangel p finflelse, og fotografen som ikke tok et nei for et nei, som burde beklaget? Og hvis Bredeli mente at Jarstein var laste for Slovenias ml, burde han kanskje til og med beklage at han befatter seg med noe han ikke forstr seg p? Nemlig fotball. Og psykologi.

Nei, Jarstein har ikke noe beklage. Han ble urettferdig kritisert, sret og provosert. Og han gav utrykk for det.

I stedet for mtte legge seg flat, burde han ftt en unnskyldning - og en takk for alle fotballspillere og andre idrettsutvere som har lyst til gjre det samme, men ikke tr! Fordi de vet at de ikke har en rimelig sjanse mot mediene p medienes hjemmebane.

Kay Olav Winther d.e.


Straffe var det ikke!

Det er ikke lett vre fotballdommer. Man skal helst vre flere steder p n gang, ha yne bde bak og foran, gjennomskue skuespill og andre skitne triks - og ha mot til trosse pstelige, aggressive spillere og motst presset fra tusenvis av "klartseende eksperter" p tribunen.

Norge gjorde en drlig kamp mot Slovenia - som heller ikke var noe topplag. 1 - 1 ville vrt et rettferdig resultat.

Men s fikk Norge straffe. I siste spilleminutt.

Jon Arne Riise la selvbevisst ballen p straffemerket, tok fart og satte ballen knallhardt i ml. Norge hadde vunnet. Og sikret seg tre poeng. Etter det forsmedelige 2 - 0-tapet p Island, som kunne slukket VM-drmmen for godt, var vi igjen med i kampen om billett til Brasil.

Drillo var glad, publikum fornyd, TV-kommentatoren og den skalte "eksperten" kom i ekstase og dagen derp tok sportsjournalistene fram de store ordene.

I seiersrusen s ingen ut til ha motforestillinger. Men det burde de kanskje hatt? For straffe var det ikke.

Slovenerne gjorde ikke noe galt. Sderlund falt. Ved egen hjelp. Om han ikke klarte holde seg beina, eller "la seg", vet ikke jeg. Jeg lar tvilen komme "tiltalte" til gode og gr ut fra at han falt.

Jeg er patriot. Jeg ergrer meg over et drlig landslag. Som taper og taper. Fordi de ikke er gode nok. Men jeg gleder meg nr laget - dvs. Norge eller i klartekst:vi - vinner. Men ikke nr vi vinner som flge av feil - eller juks.

To av de tre poengene vi fikk med oss fra Ullevaal, skulle vi ikke hatt. Det er bare se p filmopptakene en gang til, s ser man det.

Denne feilbedmmelsen er skjedd - og er ikke noe gjre ved. Uriktige avgjrelser rettes ikke opp.

Slik overfladisk omtrentlighet burde imidlertid vre undvendig i kamper mellom landslag. I vr tid fins det elektronikk som setter oss i stand til spille av og kontrollere avgjrende hendelser p banen fr endelig avgjrelse tas. Slike hjelpemidler br fotball - og ishockey - ta i bruk. Norge br ta initiativet.

Hadde slikt utstyr vrt tilgjengelig for den godtroende tyrkiske dommeren p Ullevaal, ville Norge ikke vunnet. Da ville vi hatt 1 poeng og delt sisteplassen i kvalifikasjonspulja med Slovenia.

Nr noen mislykkes etter ha ftt en ufortjent avgjrelse i sin favr, sier vi gjerne at "juksa viser seg". Kampene mot Sveits og Kypros neste mned kan raskt bringe oss ned p jorda igjen og bekrefte at de tre - eller to - poengene vi ufortjent fikk i gave p Ullevaal, ikke er grunnlag godt nok til ta oss til toppen av tabellen og videre til Brasil.

Sveits str i yeblikket fram som den mest sannsynlige puljevinneren. Med seier over Norge 12. oktober drar de i fra. Nummer to i puljen kan hvem som helst bli. Minst sannsynlig er det at Slovenia ender der. Eller Norge. Kanskje islendingene klarer brasene? Eller Kypros? For ikke snakke om Albania.

Norge blir det nok ikke. Vi er rett og slett ikke gode nok. S "juksa" kommer nok til vise seg!Det laget som tapte med to ml for Island og "stjal" to poeng p Ullevaal, er rett og slett ikke et vinnerlag. Det er derfor grunn til frykte at flere forsmedelige nederlag og skuffelser venter.

Sorry, Egil Roger. Men snn er det.

NB: Ingen vil vre gladere enn meg om du gjr mine pessimistiske forutsigelser til skamme!

Kay Olav Winther d.e.


Norge taper - og taper

Drillo-effekten er borte. Norge taper og taper. Mens vre naboer deltar med re i EM- og VM-sluttspill, sitter Norge som publikum. Vi ser p - mens de andre leker.

Snn har det vrt til n. Og snn blir det denne gangen ogs - ser det ut til.

Det burde vrt mulig sl Island. Selv p Laugardalsvllur. Men Norge tapte. Ikke p.g.a. uheldige omstendigheter og ufortjente lumpeml til fotballkrigerne fra sagaya. Vi tapte med to helt greie islandske scoringer.

For si det i klartekst: Island vant med to ml fordi de var to ml bedre enn oss!

N er nordmennene revansjesugne, leser jeg p sportssidene. N skal Slovenia unngjelde for tapet i Reykjavik.

Ja, la oss hpe at Norge vinner morgendagens kamp. Men det er ingen realistisk basis for den optimismen enkelte av de norske spillerne gir uttrykk for. Nr vi taper for Island, kan vi tape for hvilket som helst av de vrige lagene i vr gruppe. Vi kan ende sist.

Hjemmebane kan vre en psykisk fordel, men fotballkamper vinnes ikke ved hjelp av psykiske overtak. Fotballkamper vinnes p banen av lag som scorer ml! Og som hindrer motstanderne i score. Alts: Lag som er gode framover - og gode i forsvar. Lag som har det i hodet og i beina. Ikke lag og spillere som har det i munnen. Som tar seieren p forskudd. Og kan forklare baklengsml som urettferdige uhell.

Jeg er vokst opp i nrheten av en fotballbane. Det laget jeg holdt med i min barndom og ungdom, tapte ofte. Som regel ufortjent, s vidt jeg kunne forst de strste patriotene. De mente alltid at vrt lag var best. Selv om det tapte. Enten hadde laget uflaks. Eller motstanderne fikk godkjent ml som egentlig var scoret fra offside-possisjon eller handset inn av en sleip angriper som lurte dommeren trill rundt. En hpls partisk dommer som vel nrmest mtte vre blind, for han s jo ikke de mest penbare forseelser og forsyndelser hos det andre laget. Mens han helt feilaktig blste av vre folk nr de var i scoringsposisjon og delte ut advarsler for helt rene tacklinger.

P vr bane scoret bortelagene s si aldri et ordentlig ml. Minst halvparten av mlene burde vrt underkjent. Mente lokalpatriotene. Til gjengjeld ble vre folk nesten systematisk feilaktig avblst for offside. Og dmt for grisetaklinger enda vr mann var frst p ballen og engentlig ble klipt ned av den tilrusende motspilleren. Men s dommeren det? Og: Tok han hensyn til det, hvis han s det? Nei!

Noen ganger tok jeg til motmle mot den verste og mest urimelige kritikken og hevdet at mlene teller i fotball, og at det laget som scorer flest ml er best! Det var ikke lurt. For det beviste at jeg ikke skjnte meg p fotball og visste hva jeg snakket om. Vrt lag var best. Vi hadde det meste av spillet. Gjennom hele kampen. Tapte vi, var det som flge av uflaks. Eller fordi motstanderen tok dirty tricks til hjelp. Eller p.g.a. av en udugelig dommer. Eller en kombinasjon av diverse uheldige omstendigheter. Hvis jeg ikke skjnte dette, kunne jeg bare "ti still".

Omlag 60 r er gtt siden den gang. Men jeg skjnner like lite. Fortsatt mener jeg at det laget som flest ganger setter ballen i motstanderens ml, er best. Vi hadde kampen under kontroll til det frste mlet kom, sier taperne p Island. Nei, svarer jeg. Hadde nordmennene hatt kampen under kontroll, hadde ikke det frste baklengsmlet kommet. Det kom fordi "vre gutter" ikke hadde kontrollen. Og framover p banen hadde nordmennene heller ikke kontroll. Skudd i stengene er ikke ml. Nesten teller ikke.

Norge scoret null - 0 - ganger p Laugardalsvllur. Islendingene scoret to. Derfor tapte vi. For lilleputnasjonen Island. Og derfor kan vi tape for hvilket som helst av lagene i vr pulje. P bortebane. Og hjemme.

Vi risikerer m sitte hjemme denne gangen ogs. Som s mange ganger fr.

Og kanskje er det like greit. For som jeg har skrevet tidligere: Vi er for drlige og har ingen ting i sluttspillet gjre. Fr vi kan leke med de store, m vi bygge opp en ny generasjon representasjonsspillere. Som er gode med ball. Og som kan lage ml. Det er et et mysommelig arbeid. Som tar tid. Gr vi ikke systematisk til verks og driver mlrettet talentutvikling, m vi fortsatt sitte hjemme nr de andre konkurrerer om re, gull og trofeer. Snn har det vrt. Snn er det. Og s kommer det til fortsette vre.

Drillo har betydd mye for norsk fotball og har ilagt seg store fortjenester. Men hans tid er forbi. Han skulle gitt seg mens leken var god. N river han systematisk i stykker den heltestatusen han hadde. Samtidig med at det norske landslaget gr i fr. Og sklir lenger og lenger nedover FIFA-rankingen. Var det 34.-plass vi l p fr Island-kampen? Hvor vi ligger nr VM-kvalifiseringen er over, skal bli interessant se.

Hyggelig lesning blir det neppe!

Kay Olav Winther d.e.


Pokalen ryk for bursdagsbarnet

Der ryk pokalen, sa Maja fra Nesbru.

Jeg er redd for at Petter Northug kan si det samme. Etter grsdagens lp -da han ble parkert av Dario Cologna -kan han ikke gjre seg realistisk hp om vinne rets "Tour de Ski". Alt tyder p at sveitseren tar sin tredje sammenlagtseier.

Russerne har gjort betydelig framgang i sporet denne sesongen. De har ikke bare en ener, men flere. Enn s lenge har Alexander Legkov gjort det best i rets "Tour". Jeg beklager mtte si det, men slik situasjonen er n, og formkurven tatt i betraktning,erLegkov en vel s realistisk utfordrer til bestige toppen av seierspallen som Northug er.

De siste to lpene harvist oss en Petter Northug somhar sand i maskineriet. Kanskje har han hatt drlige ski - noe som kan rettes p. Og kanskje brygger han p "noe" slik at kroppen ikke yter optimalt. Men problemet stikker trolig dypere enn som s.

Northug virker defensiv. Usikker p seg selv. Kanskje er han blitt negativt overrasket over at han ikke er s overlegen i sporet som han hadde ventet - og som frjulsesongen gav bud om. Han virker sliten og har ikke den spruten i bakkene og p opplpet som han tidligere - ogs under "Touren" - har gitt eksempler p.

Ikke noe er avgjort, sier Petteri Dagsavisen i dag. Det m han jo si - og det m han mene. Ellers ville slitet vrt meningslst. S derfor: Hold fast p at lpet ikke er kjrt og yt maksimalt til siste stavtak er tatt. Slik opptrer en god idrettsutver.

Men realistisk betraktet er sjansene for sammenlagtseier sm. Ytterst sm.

Petter Northug er en fantastisk idrettsmann. Skulle han ogs i r g tapende ut av duellen med Cologna, er han fortsatt en idrettsutver av ypperste klasse. En konkurransemann som trass i en del merkelige sprell har gitt det idrettsinteresserte publikum langt ut over Norges grenser, store idrettsopplevelser og god underholdning.

Petter Northug er en ung mann. Han fyller 26 r i dag. Jeg hper at han ikke gr lei og slr spillet over ende fordi om han ikke nr sine ml s raskt og ubestridt som han gjerne ville, men at han fortsetter trene og representere Norge i alle fall til han blir 30. Om han ikke str p toppen av pallen nr "Tour de Ski" er over for denne gangen, kommer det nye muligheter.

Og skal vi vre rlige, er det kanskjebra for skisporten om Petter Northugikke vinner rets "Tour de Ski". Bra at en lper fra mellom-Europa hevder seg i en"nordisk disiplin" og bra at en ikke-norsk vinnerslik atlangrennsporten i folks bevissthet ikke ender som"norsk displin" i stedet for "nordisk".

Sett i dette perspektivet, betrakter jeg detsom et lyspunkt at russerneer i ferd med gjre et ambisist og ganske vellykket come back i langrennslypene. Svenskene har bde enere og bredde. De baltiske landene,Tyskland, Frankrike og Italia og enkelte av de landene som tilhrte Sovjetunionen,henger med - ikke bare Russland. N savner vi en framrykking p bred front fra Finnland, s har vi en bredde i deltakelse og rekruttering som sikrer utendrssporten langsrennsframtid.

S verden gr ikke under selv om du ikke vinner rets utgave av "Tour de Ski", Petter. Og ikke du heller. Takler du motgangen riktig, vokser du p den - bde mentalt og nr det gjelder fysisk styrke og stayerevne.

Og vi som flger deg og gleder oss over dine idrettsprestasjoner, er ikke skuffet over deg. Eller dine prestasjoner. Vi vet at du er et menneske - med nesten overmenneskelig styrke, og noen ganske alminnelige, menneskelige svakheter. Det gjr deg ikke mindre.

Bit derfor tennene sammen og ta det kommende nederlaget sammen med den derav flgende skuffelsen, med fatning. Det kommer dager etter disse. Bde for langrennsporten - og for deg.

Gratulerer med dagen, Petter. Feir med mte. Og gi jernet i de gjenstende lpene. Rekker du ikke helt fram,s har vi forstelse for det. Vi kan forsone oss med at du ikke er best hele tiden.

Det br duogs kunne.

Kay Olav Winther d.e.


Viva Espania!

Blekkspruten Paul spdde at Spania skulle bli verdensmester i fotball. Dermed viste den seg mer kompetent enn bde Snsamannen og utenriksminister Jonas Gahr Stre. Og en rekke sportsjournalister og andre forstsegpere.

Snsamannen"foruts" at Tyskland skulle bli mester. Dermed torpederte han effektivt myten om sine okkulte evner.

Og Gahr Stre gikk p en alvorligutenrikspolitisk smell ved hevde at finanskrisen var rsaken til Europas drlige innsats og manglende resultater i mesterskapet. En analysesom viste seg vre et bomskudd av de sjeldne. Et skudd bde over og utafor.

Av de fire lagene som til slutt kjempet om medaljene, var tre europeiske og ett sramerikansk. Og alle medaljene gikk til europeiske lag.

Alts full bom for utenriksministeren.

At Gahr Stre ikke har videre innsikt i internasjonal fotball uroer meg ikke. Men at han tar s grunnleggende feil nr det gjelder finanskrisens virkninger og konsekvenser, gir grunn til bekymring. Hvilke andre samfunnspolitiske og kulturelle negative utslag er han - og sikkert ogs flere av hans kolleger - tilbyelige til tilskrive finanskrisen? Feilaktig - og som det med all tydelighet har vist seg - p totalt sviktende grunnlag? Blir andre mellomfolkelige forhold analysert p samme mangelfulle mte? I UD?

At lag som Frankrike, Italia - og England! - tidlig ryk ut av mesterskapet, sier ikke noe om Europa. Eller finanskrisen. Eller den globale situasjon. Lagene tapte fordi de ikke var gode nok. M.a.o. fordi andre lands lag var bedre. Der og da. Alts nr det gjaldt som mest. De tre "storhetene" tok penbart for lett p oppgaven.

Slik er nemlig fotball. At du mtermed en lang merittliste og et oppblst selvbilde, er ikke nok til sikre suksess. Enhver kamp er en ny kamp. Norge kan mot alle odds sl Brasil. Og de selvhytidelige, selvoppnevnte storhetene Italia og Frankrike kan - nr de ikke srger for fornyelse - mtte reise slukret hjem uten heder og re, men med vanre og skam i bagasjen.Slik er det. Og slik skal det vre. Disse landene kommer nok sterkt tilbake.

Verre er det med England. Engelsk fotball lever hyt p import.

Engelsk - eller britisk -fotball har en ufortjent hy status i Norge. Det er det mange som tjener penger p. Derfor bidrar bde aviser, etermedier og andre som lever p myten om det hye nivet p engelsk - eller alts britisk - fotball til opprettholde forestillingen om at England - eller alts Storbritannia - er et fotballens Mekka. Og at kamper fraligaen der jevnlig br - eller m - vises p norske TV-skjermer. Noe skalte fotballeksperter som Arne Scheiebidrar skamlst til.

Men den beste fotballen spilles ikke i England. Selv ikke med deres grdige import av utenlands fotballkompetanse. Og kapital.

Spansk, tysk og portugisisk fotball ligger p et langt hyere niv. I det minste akkurat n. I disse landene spilles det en hurtig, "tett" fotball, med presise avleveringer, fabelaktige mottak i trengte posisjoner, lynrappe vendinger og et effektivt - og underholdende! - driv framover. Kort sagt:Ballbehandling og artististeri p hyt niv.

Jeg kunne ha nevnt Nederland ogs. Men lar det vre. Som straff for at de i gr spilte en grisete fotball som levner dem liten re.Nederland burde hatt tre mann utvist!

de Jong burde etter ha satt knottene med all kraft i brystet p en motstander, vrt tildelt rdt kort ogbuetav banen i skam avet fulltallig publikum. Taktikken var tydelig. Nederlenderne spilte ikke en tff, kontant kontaktfotball, men gikk inn for skremme og hindre de lettere og teknisk bedre spanjolene ved ty til fysiske konfrontasjoner som beinkrok og urene sklitaklinger - gjerne bakfra -hvor ballen ofte spilte en underordnet rolle.

Det var en vanskelig kamp dmme. Men dommerenburde vist mere mot. Tidlig i kampen. Og sendt de mest bllete nederlenderne av banen. Man kan ikke se gjennom fingrene med ulovligheter i en VM-finale. For opprettholde balansen. Og spenningen. S vel kampen som fotballen som sdan,ville tjent p en tidlig utvisning av en nederlandsk overfallsmann. Da hadde de andre forsttt at det finnes grenser. N forstod de ikke det. Bare se p de Jong.

Vel, vel kampen er historie. Og det er jo bare fotball.

Men det er akkurat hva det ikke er. Fotball er en underholdende lek. Med betydelig overfringsverdi til samfunnet forvrig. Av etikk. Og moral. Og fair play. Eller det motsatte.

Toppfotballen br ikke signalisere at fusk og fanteri, personangrepog bllete opptreden er OK, s lenge det ikke blir sltt ned p. Og at toleransen for ufinheter br vre stor i kampens hete.

Mendet er jo gladiatorer det dreier seg om. Ikke sant. De m jo tle litt. Det har vi krav p. Alle vi som sitter behagelig tilbakelent i vr stue og nyter kampen. Og de fysiske konfrontasjonene. Inkludert de feige "stemplingene" og "nedklipningene".

Og der er vi ved sakens kjerne. Nr volden og grisespillet blir akseptert som en del av underholdningen, er det fare p ferde. Da er den mentale avstanden kort til tyrefekting, hanekamper - og gladiatorkampenene iRomerriket. Da tar menneskeheten en steg bakover. Bde fotballspillet og samfunnet primitiviseres!

Derfor burde flere nederlendere vrt utvist i gr. For holde fotballen ren for grisespill.

Og for bevare vr- puklikums - mentale helse.

Idrettens ml er - og skal vre: Mens sana in corpore sano.

Det gjelder p banen.I sofakroken. Eller godstolen. Og i mediene!

Kay Olav Winther d.e.


Nok uro rundt Bkko

Hvard Bkko er visstnok den eneste norske skytelperen som er konomisk understttet av Skyteforbundet.

Tidligere skal han- i flge pressen- ha krevd f avgjrende innflytelse p valg av ny landslagstrener.

Ny trener er ansatt. Bkko aksepterer treneren, men presser n p for f Eskil Ervik med i teamet.

Om Bkko i det hele tatt skal fortsette p landslaget og underkaste seg forbundets avgjrelser og landslagstrenerens opplegg, henger s vidt jeg kan forst, i en tynn trd.


Det jobbes med flere forskjellige alternativer, uttaler Bkkos private sponsor, Rolf Hauge, til VG. Det kan godt hende Bkko havner p landslaget, men det kommer an p hvilket opplegg det blir, sier han.

Det kan ikke oppfattes somannet enn et nytt forsk p presse sin vilje igjennom. Fr jeg det ikke som jeg nsker, vil jeg ikke leke med dere.

Skyteforbundet br n sette foten ned. Og meddele Hvard Bkko at enten aksepterer han forbundets disposisjoner, eller s kan han seile sin egen sj.

Forbundet har allerede satset for mye p ett kort. Hvordan de andre topplperne innerst inne oppfatter situasjonen, skulle vrt interessant vite.

Nivet i norsk skytesport er for tiden ikke imponerende hyt.

Kramer troner p verdenstoppen. Med en hale av gode nederlendere etter seg. Vre deltakere er programhelter. Som vinner sine strste seiere i mediene p forhnd. Nr alvoret begynner, presser stadig nye utlendinger som bare har vrt utvere av skytesporten i kort tid, vre beste ned fra pallen og nedover p resultatlistene.

Bredden er det heller ingen grunn til glede seg over. Dette skyldes trolig i hovedsak mangel p innendrs skytebaner. Men ogs at skytesporten i Norge er inne i en tillitskrise. Med beskjedne prestasjoner. Og mye utenomsportslig rr.

N m forbundet gripe tmmene. Og bestemme retningen og farten. Hvard Bkko- og ikke minst hans drlige rdgivere - m f vite hvor landet ligger. Hvard Bkko m konsentrere seg om trene. Ytterligere krav og nsker br ikke bli akseptert. Landslagssjefen og lperne m f arbeidsro. Det er p skytebanen slagene skal st. Ikke i mediene. Med sponsorer og andre uvedkommende som pdrivere.

Ved siden av trene de beste jentene og guttene med sikte p optimale prestasjoner i kommende sesonger, m forbundet legge forholdene til rette for bredere rekruttering. Jo, flere som spenner p seg lengdelpsskytene og finner glede i hurtiglp, desto bedre blir rekrutteringen.

Og: Jo bredere rekruttering, desto hyere toppniv. Dette er like elementrt og sikkert som at 2 + 2 = 4. Like enkelt ogs.

Men skal unge mennesker ske til skytesporten for f utlp for sin idrettsglede og sine ambisjoner, m den stadige uroen rundt Hvard Bkko bringes til opphr.

Han er en god skytelper, men ikke s god- og langt fra s uunnvrlig- at han kan tillate seg vre primadonna. Det skader ham. Det skader de andre. Og det skader sporten.

Landslaget skal vre et lag. Ikke et enmannsshow.

Det m Hvard Bkko- og ikke minst hans sttteapparat- f utvetydig beskjed om. Fr hele topplpermiljet gr i opplsning.

Det er n grunnlaget skal legges for neste sesong. Derfor m det bli ro. Arbeidsro!

Kay Olav Winther d.e.


Lnn som fortjent

Mediene fornekter seg ikke. N forsker de gjre Bjrn Einar Romren til en forfulgt uskyldighet. Et mobbeoffer. Som har lidd nok.

Det er ikke Romren som er synderen og br straffes. Det er lederne som har ansvaret og skylda. Sier de. Og skriver de. Rrt av Romrens krokodilletrer.

Og sportens egne representanter - som f.eks. Aalbu og Wirkola - flger bevisstlst opp. Den negative medieomtalen er straff nok. Mener Espen Bredesen. N.

Er Bjrn Einar Romren en person uten vurderingsevne? Er han en person som bare gjr det han fr beskjed om? Og ikke er ansvarlig for sine handlinger? En som m ha andre til tenke for seg? En soldat under kommando?

Det tror jeg ikke. Uttalelsene hans tyder ikke p det. Jeg tar straffen, sa han. Det rper en viss grad av selverkjennelse. Og innsikt. I det forkastelige i det han gjorde p tirsdag.

Slik innsikt kan man ikke spore hos hans apologeter. De ser yensynlig p en idrettsutver som en hjernels kroppsmasse som skal g i krigen. Og prestere. Tenke- og befatte seg med rett og galt - fr befalet gjre.

Bjrn Einar Romren fikk drlige rd fr og under tirsdagens "prvehopping". N fr han drlige rd igjen.

Mitt rd er: Fl deg ikke forfulgt, Bjrn Einar. For det er du ikke. Si til deg selv: Jeg er en voksen, rakrygget person. Som tar ansvaret for mine handlinger.

Du gjorde en dumhet. En stor dumhet. Og den br du- slik du selv helt riktig har sagt- ta straffen for.

Det betyr ikke at de som la en felle for deg og lokket deg ut i ufret br g straffrie og skadeslse fra affren. Saken br avgjort ogs f konsekvenser for Roar Gaustad og Trygve Nordby. Og eventuelle andre som har hatt en finger med i det skitne spillet. De har diskvalifisert seg selv. Ved vise manglende dmmekraft. Og et usedvanlig intrigant og konspiratorisk sinnelag.

De brukte ikke verdensrekordholderen Bjrn Einar Romrensom prvehopper. De brukte hamsom spydspiss i kampen mot et vedtak som de var uenige i.

Norske medier har ikke for vane tenke i innflkte baner. De lever stort sett etter devisen at det enkleste er det beste. I alle fall det greieste. Og det som selger best.

N mener de yensynlig at det er lederne som er bebreide. Ikke Romren.

Men her er det ikke snakk om enten eller. Selvflgelig.

Romren br f - og ta -sin straff. Og Gaustad og Nordby br "straffes". Ved at de fratas retten til ansvar for renn i Kollen. Folk med s slett dmmekraft kan ikke ha s ansvarsfulle verv.

Kanskje har de to ment at de er uerstattelige. At de er hevet over den gemene hop. At de skjnner best og derfor mtte handle som de gjorde. Nordbys arrogante uttalelser p TV kunne tyde p det.


Skiforbundet har vist mot - og sans for rent spill - ved reagere mot Romren. N m Oslo kommune- og andre involverte-rydde opp i miljet rundt Kollen.

De som er ansvarlige for den ulykksalige "prvehoppingen" br f en straff som synes. Og svir.

re kan de riktignok ikke miste. Den har de gjort seg av med p egen hnd.

Om et rs tid skal et stort internasjonalt stevne finne sted i Kollen. Det er et kjempearrangement. Som krever full innsats av alle gode krefter.

De som saboterte pningsrennet og tok mye av glansen av Anette Sagens pningshopp der, br ikke ha noen framtredende plass i dette store arrangementet. De har satt seg selv p sidelinjen. Og der br de forbli.

De dreier seg om sportmannship.

Og uunnvrlige er de ikke. Om noen skulle tro det.

De selv for eksempel.


Kay Olav Winther
d.e.

Anette Sagen og vi er lurt

I kveld skal vr eminenteskihopper Anette Sagen innvieden nye Holmenkollbakken. Men frste hopper i bakken blir hun ikke. Selv om det ble hytidelig vedtatt og proklamert av Oslo kommune.

I gr ble det nemlig arrangert en prverenn i bakken. For bakken m jo prves frst slik at Anette fr riktig fart og ikke havner p kulen, sier hopplederen i Kollen, Roar Gaustad. Som tidligere har uttalt til Aftenpostenat det "blir galt" la Anette Sagen hoppe frst i den nye bakken.

Men da var det vel ogs en sjanse for at "prvehopperen" Bjrn Einar Romren skulle havne p kulen? Ville det vrt noe bedre? Da burde man vel i alle fall holdt pressen unna?

Nei, den sjansen var nok liten. For han er jo gutt! Men en jente derimot. Uff og uff. Hun kunne jo falle og sl seg. S det var utelukkende av hensyn til Anettes sikkerhet at prvehoppingen kom i stand. Vil hopplederen ha oss til tro.

Men s dumme at vi gr p den, er vi ikke. Her er det noen som har tatt seg til rette. Og sabotert det offisielle opplegget.

Jeg er ikke i tvil om hensikten. Den har penbart vrt hindre Anette Sagen i bli frste hopper utfor.

Hadde hensikten vrt prve bakken, hadde man ikke arrangert hopping med Dagbladet og VG til stede. Og man ville ikke brukt kjente hoppere til foreta utprvingen. Og slett ikke Bjrn Einar Romren. Som er den hopperen som hopplederen mener burde vre frstemann.

Det finnes nok av dyktige anonyme skihoppere som p sedvanlig mte i det stille kunne tjene som utprvere.Hvis utprving hadde vrt formlet. Men slik hopping ville mediene ikke brydd seg om. Derfor valgte man kjendishoppere. For skape blest om tildragelsen. Og for effektiv snyte Anette Sagen for ren.

Det er gement. Og det br f konsekvenser. For dem som har ansvaret for denne uverdige behandlingen av en stor idrettsutver. Og av hele det idrettsinteresserte Norge. Folk med s elendig dmmekraft og drlig moral, kan vi ikke ha i ansvarsfulle, ledende stillinger. Ikke i samfunnet generelt, og ikke i idretten.

Men hendelsenbr ogs f konsekvenser for Bjrn Einar Romren. Som lot seg bruke som "nyttig idiot" i detteskitne spillet. Hadde han hatt moralsk ryggrad, hadde han sagt nei. Hoppet i Holmenkollen i gr, har delagt hans ettermle som idrettsutver. For all framtid. Det lar seg ikke reparere. Nr han setter utfor som nummer to i kveld, br han f hre publikums misnye. Og i historiebkene br det st at han var den som p urlig vis tusket seg til det frste hoppet i den nye Holmenkollbakken. Ikke at han var den frste som hoppet der.

Espen Bredesen raser i flge VG Nett, over lurehoppingen. Han mener at man n like godt kan slyfe kveldens innvielsesrenn. Hadde noen prvehoppere hoppet fr meg, hadde jeg bare pakket sammen og gtt, sier han.

Jeg skjnner reaksjonen. Men kanskje er det nettopp det intrigemakerne hper p. At Anette skal utebli. Som 2. hopper str nemlig Bjrn Erik Romren klar. Uteblir Anette, blir han derfor ogs den "offisielle frstemann" utfor.

S mt opp, Anette. Snyt mannssjvinistene for denne dobbelte "triumfen". Som de trolig har lagt opp til. Skriv deg inn i historien ved vre den frste som rettmessig hopper i nye Kollen.


Du er en stor idrettsutver. Som har levert storartede resultater p tross avrelang trakassering som flge av fordommer og forstokket mannssjvinisme.

I dag hrte jeg tilfeldig p 9-timen. Der hadde de en konkurranse som gikk ut p navngi den som reelthoppet frst i nye Kollen. Alts ikke du, men den som var reelt frst. Det viser at tankelsheten er utbredt. Og at du fortsatt har mange hindringer du skal forsere fr du vinner full anerkjennelse for at jenter og kvinner skal ha rett til utve alle idretter de nsker delta i.

S mt opp i kveld, Anette. Og hopp deg inn i historiebkene. Med re. Ikke med skam. Slik de har gjort som har forskt snyte deg ved lure seg til hoppe utenfor programmet.

De er juksere. Og noen av oss vil alltid huske dem som det.

Kay Olav Winther d.e.






OL-kommentar: Guldet blev till sand

Svenskene er uhyre stolte av "Tre kronor".

Som har skaffet de bl og gule mye heder og re gjennom tiden.

Ishockey er p mange mter nasjonalsporten hos broderfolket.

For svenskene var nummer 1 i Norden. Og i en klasse for seg. I mange r. Inntil finnene var frekke nok til puste dem i nakken.

Men i Vancouver gikk det galt.

Der endte svenskene utenfor pallen.

Mens Finland tok "bronspengen".

Ja, Sverige opplevde det forsmedelige havne i samme kategori som det underutviklede hockeylandet Norge: Uplassert.

Og som om ikke det skulle vre ille nok: Sverige ble sltt ut av det samme laget som Norge ble sltt ut av.

Ja, som Norge spilte likt med. Lenge. Til Slovakene var "heldige" og fikk inn vinnermlet.

Det finnes mange ml p suksess.

Norge truet lenge Slovakia som slo ut Sverige og tapte knepent for Finland i kampen om bronsen.

Norge tapte riktig nok alle sine kamper i turneringen.

Men kampen mot Slovakia var nesten for en seier regne.

Ikke minst nr Slovakia viste seg i stand til sl ut Sverige.

Som hadde reist til Vancouver for "ta hem guldet".

Men guld ble det ikke. Denne gangen.

"Guldet blev till sand" som Benny Andersson skriver i den kjente visa fra "Kristina frn Duvemla".

Det beviser at svenskene kan sls.

Kanskje ogs av lille, ubetydelige Norge?

Vi spilte i alle fall like godt mot Slovakia som Sverige gjorde.

S da er det vel von i hangande snre?


Kay Olav Winther d.e.

OL-kommentar: P veg ned i en blgedal

Vr kjre nabo og konkurrent, Sverige, har gjort det bra i OL.
Spesielt i langrennssporet har de gitt oss mer og hardere konkurranse enn mange nordmenn setter pris p.
Det skyldes at svenskene er blitt bedre. Og mange.
Men dessverre ogs at vi er blitt "drligere". I den forstand at bredden er blitt mindre. Og at det er tynnere i toppen.
Det er bare Bjrgen og Nordtug som kan konkurrere om det gjeveste metallet.
Forelpig.
Bak Bjrgen kan vi likevel ane et par-trelovende rekrutter. Som kan sl til nr de fr styrke og rutine.
Bak Northug er det imidlertid tynt.
Heldigvis er det noe bedre i sprint. Situasjonen er derfor ikke helsvart.
Men slett ikke lys.
Og ikke slik at vi kan sl oss til ro.Og trste oss med at vi kan ikke vinne alt.
Vi er med stor sikkerhet p veg ned i en blgedal.
Dessverre tror jeg ikke at vi enn har ndd bunnen.Det er mange skuffelser i vente. I tradisjonelt langrenn.
I skiskyting er det noe bedre.
Unggutter som Emil Hegle Svendsen og Tarjei Be lover godt for de nrmeste to-tre rene.
Det samme gjr Ann Kristin Flatland
Menvi burde hatt etbredere lag av lovende rekrutter for kunne sikre et hyt niv i rene som kommer.
Skiledelsen kan selvflgelig hevde at interessen er stor, og at vi har rekruttene, men at de naturlig nok er hjemme fordi de enn ikke er gode nok for OL.
Men en slik forklaring er trolig ikke i samsvar med de faktiske forhold.
Og vi tjener ingen ting p feie problemene og utfordringene under teppet!
Mye tyder p at det p tross av toppidrettsgymnas, idrettsutdanning p hyskolenivog stor interesse fra publikum og medier, ikke har vrt drevet en slik rekrutteringspolitikk som nasjonalidretten fortjener.
Det samme er tilfelle i hoppbakken. Hvor vi billedlig talt "lander p kulen". Og hvor utviklingen er uteblitt.
Jeg nsker ingen jakt p syndebukker.
Men finner det riktig sprre: Er lederne ambisise nok?
Og dyktige nok?
Den debatten br vi ta. N!
Samtidig som vi selvflgelig spr oss: Hva vil vi med skiidretten? Og hvorfor?
Hvis vi kommer til at innsatsen i skisporet ved siden av vre god underholdning, er viktig for vr nasjonale identitet, og for markedsfringen av varemerket "Norge", br vi satse.
Ikke halvhjertet. Og etter tvilende nling.
Men straks. Og effektfullt.
Mange mesterskap venter.
Det er mange om beinet. Og flere blir det.
Og det er bare fire r til neste OL.
Konkurrentene vre sitter ikke p baken og drar seg.
I alle fall ikke vre venner p den andre siden av Kjlen.
Det er ingen grunn til somle til vi fr et svensk SAS: Svensk Alt Sammen.

Kay Olav Winther d.e.

OL-kommentar: Ole Einar Bjrndalen

Ole Einar Bjrndalen er en formidabel idrettsmann.
I dette mesterskapet har det meste imidlertid gtt galt for supermannen fra Simostranda.
Han skyter som en nybegynner. Og makter ikke legge inn overgearet i sporet.
Hvorfor er jeg ikke overrasket?
Trolig er han ikke "sulten" nok.
Selvflgelig har han lyst p seire, gull og re.
Men nr det ryner p, makter han ikke hente fram reservene.
Det blir noe halvhjertet over innsatsen.
Han renonserer. Og blir defensiv. Nesten passiv.
Og tenker kanskje ogs at det har jo gtt bra tidligere, s det gr nok bra n ogs, nr han trekker av uten ndvendig konsentrasjon.
Og s blir det bom. Og bom igjen.
Det er menneskelig.
Men synd.
For med denne innsatsen trer han p sitt renomm.
Han risikerer bli husket som en som skuffet.
Som ikke levde opp til vre forventninger.
Og det vil vre blodig urettferdig.
For Ole Einar Bjrndalen er en av de strste idrettsmenn Norge har fostret.
Det er slik vi br huske ham.
Som giganten p skiskytterarenaen. Som gang p gang har gjort det umulige.
Som harseiret og skaffet bde seg selv og oss glede og re.
Din tid er trolig over, Ole Einar?
Fortsatt kan du nok glimte til og vinne et og annet lp. Men gullrushet er trolig slutt.
Kanskje du burde ta det ad notam?
Ingen kan med strre rett enn du hvile p laurbrene. Som du har mange av.
Nyt ditt otium.
Og overlat kampen i lypa og p standplass til yngre krefter.
Det er ikke feigt. Og defensivt. Men klokt.
Takk for mange uforglemmelige stunder med stor idrett.
Du er en av gigantene i norsk idrettshistorie.
Ikke delegg det.

Kay Olav Winther d.e.

OL-kommentar: Arrogant eller snderknust?

Petter Nordthug er ikke akkurat noe sjarmtroll. Verken i med- eller mot-gang. Til det har han for stort ego. Ogpenbart stor selvhevdelsestrang.

Det behver ikke vre noen ulempe for en idrettsutver.

Petter Northugs problem er at han ikke er i stand trenge egoet i bakgrunnen i mte med andre mennesker. Han har yensynlig ikke evne til "forestille" seg og anlegge en "falsk" maskefor kunnehndteresosiale utfordringer og situasjoner.

Det er et problem. For en idrettsmann. Som skal bli akseptert av et grdig opplevelseshungrig publikum. Og medier som ikke bare skal tilfredsstille publikum, men hevde seg i sin spesielle konkurranse om vre best .

Kanskje manglerPetter Nothugevne til empati. Slik at han ikke skjnner hvordan hans oppfrsel virker p andre. Eller kanskje gir han rett og slett blaffen. I hva omgivelsene mener. Og fler.

Fordi han nekter stille opp for mediene, blir hanbeskyldt for vre arrogant.

Myetyder p at han er det. Men arroganseer neppe rsaken til at han vender det dve ret og en tilknappet munn mot mediene og omverdenen forvrig nr livetgr ham i mot.

Mer sannsynlig er det at hanrett og slett er snderknust. Av skuffelse. Og selvbebreidelser. Og ikke har det mentale overskuddet som skal til for snakke om nederlaget og skuffelsen. I alle fall ikke p en mte som ikke skaper ytterligere problemer. Kanskje er han klok av skade.

Det er ofte slik med personer som opplever sterke selvbebreidelser, at kritikk fra andre - uttalt, underforsttt eller innbildt - fr begeret til renne over. Man orker ikke hre fra andre alt det man allerede har sagt til seg selv.Mange ganger.

Og harmanet velutviklet konkurranseinstinkt, har trent hardt og utholdende, og har store forhpninger, er det lov bli skuffet nr man ikke lykkes. I slike situasjoner trenger noen tid for seg sjl. Og med seg sjl.

Anders Jacobsen var s skuffet etter hopprennet i stor bakke, at han sa i fra til TV-journalisten at han ikke orket snakke om det. Men journalisten fortsatte sprre. Og Anders svarte. Enda det var tydelig for alle og en hver at sprsmlene og oppmerksomheten plaget ham der han stod. Slukret. Uten medalje. Uten "re". Bare full av bitter skuffelse. Og hplshet.

Petter orker heller ikke snakke om det. Men det har mediene ingen respekt og forstelse for. De gir seg ikke.

Det er hensynslst. Men det er ikke masete journalister uten "sosialt gehr" som fr kritikken. Det er den skuffede, mentalt utsltte idrettsutveren som ikkeorker mte journalister, kameraer og publikum ye til ye for svare p innpslitne - ofte impertinente - sprsml.

Men medieoppmerksomhet hrer vel med? Det er vel noe idrettsutverne m finne seg i. Og leve med. Og: Vil de ha oppmerksomhet i medgang, m de vel ogs tle mtte svare for seg i motgang?

Nei.

Idrettsutvere er mennesker. Ikke maskiner. De har ulikpsyke. Livssituasjon. Alder. Mental utrustning. Temperament. De er rett og slett individer. Som m behandles individuelt. Ogs av mediene.

Mediene m behandle dem som deindividene de er. Og mediene m ta hensyn til den situasjonen som idrettsutveren er i. Ikke bare ture fram.

Den som hevder seg i idrett, har ingenforpliktelse til st til disposisjon for medier og publikum til enhver tid. Uansett situasjon, tidspunkt og mentalt overskudd. Ikke den som vinner Melodi Grand Prix heller.

Idrettsutvernes oppgave er prestere p idrettsarenaen. Ikke vre medieklovn,hoggestabbe eller hakkekylling for journalister som skal lage stoff p at en person som de selv har hausset opp, ikke presterer i forhold til de forventningene de selv har skapt.

Men mediene - og spesielt etermediene - er tilstede p vegne av oss alle sammen. avvise mediene er vel da avvise publikum - dvs. alle dem p en eller annen mte betaler gildet. Vi m vel kunne vente noe igjen?

Ja. Idrett.

Jeg tror alts ikke at Northugs taushet skyldes arroganse. Jeg respekterer at han ikke orker snakke. For forventningene var skyhye. Og urealistiske. Han har ikke "levert", som det heter blant sportsjournalister. Derfor har han det vanskelig n. Og har nok med seg selv.

Det burde mediene forsttt. Og respektert. Og idrettslederne burde stilt opp for ham, og tatt mediene i skole.

I stedet logrer de for journalistene. Og lar Northug i stikken. Det er drlig ledelse. Og tyder p sviktende psykologisk innsikt.

Var det ikke slik at troppen hadde med seg et par psykologer?

Bruk dem. P lederne. Og har psykologene tid til overs, br de ta en prat med med de mest ignorante journalistene ogs.

Og til Petter br de si: Gi blaffen i mediene. La deg ikke lure til si dumheter. Som du senere fr problemer med. Konsentrer deg om g p ski. Akkurat n er du ute av form. Du tar neppe gull denne gangen. Men gjr det beste ut av det. Det gr flere tog.

Kay Olav Winther d.e.

OL-kommentar: Svenskene er best

Svenskene er i ferd med overta hegemoniet i herrelangrenn.
Nordmennene har "hallkad fter" som svenskene vel ville uttrykke det.
Og det er dessverre en dekkende beskrivelse av situasjonen.
Det er skremmende tynt etter Northug.
Og Nordthug er p langt nr s god som norske medier, norske skitrenere og han selv, liker tro.
I gr ble det gull og bronse p svenskene. Mens Northug ble nummer 11. Og beste norske.
Svenskene gikk taktisk klokt. Teknisk godt. Og hadde krefter som holdt helt til ml.
Grattis, Sverige.
Ni r bst. Just nu.
Och det r nu som det r OS.

Kay Olav Winther d.e.

OL-kommentar: Norske klovnebukser og svenska mssor

Look to Norway, sa president Franklin D. Rosevelt.
Det har verdenspressen tatt seg ad notam.
De norske curlingherrenes fargerike bukser vekker oppmerksomhet og fr medieoppslag i hele den vintersportsinteresserte og motefikserte verden.
The world looks to Norway.
Om curlinglaget har startet en "trend", vil det ikke komme som noen overraskelse.
For buksene er flotte, de. Morsomme. Og uvrne. M.a.o.:Unorske.
Hittil har de gitt sporten og det norske laget verdifull PR.
Det heter olympiske leker. Selvhytidelighet er det motsatte av lek.
Man blir ikke mindre seris av se litt lett p livet. Og lsne p snippen. S sant man kan det man driver med.
Det kan curlingherrene.
At verden ikke er mer interessert i det strikkede hodeplagget som vre svenske venner vandrer rundt i, er mer overraskende.
Jeg finner den bl-gule "huvudprydnaden" i overkant feminin.
Det skyldesselvflgelig at jeg er en gammel, forstokket mannssjvinist som henger igjen i enkjnnsrolleoppfatning som tiden har gtt - nei, lpt - i fra.
Men som den fortidslevningen jeg er, mener jeg at man ikke kanvente kneggende brunst, selvhevdelsestrangog testosteron-innsats fra menn som er ikledd lststrikket kvinnelue.
Det sier seg selv. Mener jeg.
S her har vre svenske naboer og brdre gjort en bommert.
Bort med de feminina mssorna og p med en rejl karlamssa s kommer resultaten i herrvningarna.
I motsatt fall kan ni glmma medaljerna.
Det er bara att vlja: Mssor - eller medaljer.
Det er enkel psykologi.

Kay Olav Winther d.e.

OL-kommentar: Gull, gull - og 4. plass

Medaljene renner inn.
Det er tydelig gtt hull p byllen.
Marit Bjrgen, som jeg ikke tiltenkte en eneste gullmedalje, har hittil tatt to. P en srdeles overbevisende mte. Jeg vil ikke bli overrasket om hun tar enda flere.
Aksel Lund Svindal spedde p slvmedaljen i "utfor" medgull i "super-G".
Han er bare utrolig. At han er i stand til slippe seg ls, gi maksimaltog kjre ned de bratte bakkene - og ikke minst: ta de farlige svingene - slik han gjr, er nrmest unaturlig.
Etter det stygge fallet - hvor han skadet seg - skulle han egentlig vrt redd. Underbevisstheten skulle ha hindret at han tok sjanser og utsatte seg for fare p ny. Det er slik vi mennesker er innrettet.
Men ikke Aksel Lund Svindal. Tydeligvis.
En som ikke fikk gull, er Kristin Strmer Steira.
Ikke ble det slv eller bronse heller.
Dessverre. For det hadde hun "fortjent".
Detble en fjerdeplass. Igjen.
Huntapte med enhalv skolengde.
Ikke fordi hun var drligere enn Justyna Kowalczyk, men fordi hun kastet seg framover med hodet og kroppen.
I stedet for stikke fram foten.
Hadde man regnet etter hvem som fikk hodet og kroppen frst over mlstreken, hadde hun blitt dmt foran sin polske konkurrent.
S sm er marginene.
Fjerdeplassen er derfor ikke noe tap, Kristin.
Du gikk glipp av et stykke metall til legge i en skuff og glemme nr livet gr videre, men du vant vr sympati.
Bde for innsatsen i sporet. Og mten du taklet skuffelsen p.
Og heldigvis er krigenikke tapt. Det skal stflere slag.
Du er enstor idrettsutver. Og kan godt komme p pallen.
Men husk: Kommer du i samme posisjon en gang til, stikker du foten fram. S hurtig og langt du kan.
Glem n ikke det.

Kay Olav Winther d.e.

OL-kommentar: Marit tok gull

Jeg trodde ikke at hun skulle greie det, men Marit Bjrgen gjorde mitt tips til skamme.
Det er jeg glad for.
Selv om jeg til min unnskyldning m si at jeg ikke foruts at Petra Majdic skulleake ut i skogen og skade seg.
Med tre brukne ribbein ble hun nummer tre.
Hva ville hun blitt om hun var fit for fight?
Men det blir hplse spekulasjoner. Litt destruktive ogs. Om jeg skal vre rlig.
S i stedet for rasjonalisere, byer jeg meg i rbdighet for Marit Bjrgen.
Fasitsvaret str fast:
Svenskenes gullhp, Hanna Falk, som jeg fryktet nest mest, mtte gi tapt.
Bjrgen gikk det ene superlpet etter det andre.
All motstand ble feid til side.
Hun vant med klar margin.
Og er en verdig gullvinner.
Jeg unner henne triumfen.
Etter all motgangen hun har hatt.
They never come back, heter det i boksesporten.
I skisporten er det tydeligvis annerledes.
Der kommer de tilbake bde den ene og den andre.
Marit Bjrgen f.eks. jobbet seg ut av den store hplsheten og kunne i gr entre det verste podiet p seierspallen og motta medaljen av edleste merke.
En stor dag for Bjrgen. En stor dag for medaljesultne Norge.
Medgang avler gjerne medgang. Endorfinene flder.
Har du mer p lager, Marit, n nr du har ftt igjen troen p deg sjl?
Jeg tar gjerne feil en gang til.
Eller flere!

Kay Olav Winther d.e.

OL-kommentar: Mer svensk?

Er det Norges tur til ta et gull eller to i dag?
Eller blir det mer svensk.
Prologen er avviklet, ordkrigen er p sitt heiteste, og det ligger an til en "rejl fight" med vrt grannland ister nok en gang.
Bde i dame- og herreklassen.
Svenskene er gode i sprintlypene. Det vet vi av bitter erfaring.
S dette blir to "gastkramare" fr kvelden er over, og vi kan g til sengs.
Enten iforvissning om at vi har tatt gull.
Eller resignert.
Etter nok en gang ha mttet erkjenne at svenskene er best.
Ved disse olympiske lekene.
For det er leker det er, ikke sant?
Eller?

OL-kommentar: Ingen dreit seg ut

Bjrn Ferry fosset inn til nok et svensk OL-gull.
Mens de norske skiskytterne nok en gang mtte slikke sine sr og innse at de ikke var best da det gjaldt.
Forventningene var da ogs helt vanvittige.
Ole Einar Bjrndalen er en formidabel idrettsmann.
Men regne med at han skulle kunne avansere til toppen av pallen med et handikapp p mer enn halvannet minutt, var selvflgelig den rene utopi. Teoretisk mulig. Men langt fra sannsynlig.
Og den stakkars Emil! Han m jo ha vrt knekt av forventningene.
Ikke minst av sine egne.
Hvor har psykologene vrt?
"Jeg dreit meg ut," sier EmilHegle Svendsen til TV2 Sporten.
Nei, Emil. Det gjorde du ikke. Du er en stor idrettsmann og leverte en god prestasjon. Men ikke god nok til komme p pallen.
Der er det bare tre plasser.
Og det er meget lang vegopp til den verste.
Bjrn Ferry hadde dagen.
Og er en verdig vinner.
De vrige to som bar de norske fargene, skuffet heller ikke.
De presterte som forventet.
Det er bare ukritiske medier og ledere uten imponerende gangsyn som har trodd at de skulle kunne hevde seg i denne konkurransen.
Det samme gjelder for de kvinnelige skiskytterne.
Urealistiske forventninger, gir skuffelser.
Finnes det noen tapere etter disse konkurransene, er det mediene.
Og noen urealistiske ledere som har skrudd forventningene i taket.
Uten evne til foreta en realistisk vurdering av mannskaper og muligheter.
Min pstand er klar: Forelpig har vre "gutter" og "jenter" prestert akkurat det vi med rimelighet kan vente.
Kanskje kan n av dem overg seg selv i en av de gjenstende konkurransene.
Men Norge: Vr realistisk!
Vi er ikke best denne gangen.
Det var vi ikke i Torino heller.
S det burde ikke komme som noe sjokk.

Kay Olav Winther d.e.

OL-kommentar: Smrernes skyld?

De norske lperne kom hjelpelst til kort p grsdagens 15 km fristil enkeltstart.
Det skyldtes galt preparerte ski.
Hevdes det.
Andre modererer den urimelige kritikken og sier at smrernenok menteat det valget de gjordevar best, men s viste det seg at det var noen nasjoner som hadde funnet noe som var bedre.
Har alts nasjonene til de 40 lperne som slo Petter Northug, smrere med bedre kunnskap og mer erfaring enn skinasjonen Norge?
Denne pstanden holderneppe vann. Heller ikke i moderert utgave.
Skyld ikke p smrerne.
Fadesen skyldtes nokguttene oppe p skia.
De var ikke gode nok. De andre var rett og slett bedre.
Stort ego er ikke nok om man skal vinne store, internasjonale konkurranser.
Overdrevet selvtillit gir ikke edelt metall.
Konkurrentene til de norske deltakerne i skisporet harmaktet legge opp treningen og prikke inn formen slik at de er best nr det gjelder som mest.
Det vil nok ogs vise seg i de lpene som gjenstr.
Derfor tror jeg - som tidligere skrevet - at det blir en heller mager medaljehst for Norge i skisporet.
Er Northug heldig, lykkes han i ett lp.
Hvis han virkelig har trodd at han kunne starte i samtlige lp og hanke hjem storeslem, har han vrt i overkant urealistisk.
Og noen burde ha snakket ham til rette. Ikke minst for hans egen skyld.
Men ogs for Norges.
Og av hensyn til andre lpere.
Som ogs kanskje synes at det er gjevt f representere Norge i OL.


OL-kommentar: Grattis, Sverige!

Sverige tok gullet i 10kilometer fri for damer.
Charlotte Kalla klemte til fra start og gjennomfrte med bravur.
Som ved et under holdt hun seg p beina i den siste utforbakken, og kunne cruise inn til gull forancomeback-kometen Kristina Smigun-Vaehi.
MaritBjrgen gikk et meget bra lp, og tok inn p Kallaog Smigun-Vaehi mot slutten, men mtte nye seg medbronse.
Noe som ikke var et tap, men en personlig seier.
Kristin Strmer Steira gikk et bra lp uten n helt fram,men de andre to norskedeltakerne, Vibeke Skofterud og Marthe Kristoffersen,havnet et stykke ute i leksa.
Sverige har sterke lpere bde p dame og herresiden.
Dette blir ikke den eneste "gullpengen" de tar.
Akkurat n er nok Norgelillebror i sporet.
S grattis, Sverige.Sug p karamellen och njut av det mens Ni kan.
Vi kommer strkt tilbaka.
Om fyra r.

Kay Olav Winther d.e.



OL-kommentar: Tre gull?

Forventningene om gullmedaljer i OL har vrt skyhye.
Men dessverre helt urealistiske. Etter min mening.
vg.no vil ha det til at kronprinsen tror p mange norske gullmedaljer.
Det har han ikke sagt.
Han sier at vi har mange sjanser til gullmedaljer.
Det er dessverre ikke det samme. Sjanser er en ting. Medaljer noe ganske annet.
Jeg tror p tre norske gull. I alt.
En i skiskyting, en i langrenn for herrer - og en som jeg forelpig har vanskelig for plassere.
Northug skal f problemer. Det finnes en ung mann som heter Lucas Bauer.
Og s har vi alle outsiderne. Som har trent med disse lpene for ye. De er som opptrekksdokker. Og funker som best akkurat nr det gjelder.
S kanskje klarer Northug n.
Bjrgen nr heller ikke opp. Tror jeg. Sorry, Marit.
Skisprinterne fr det hardt. Ikke minst fordi "sta bror" er p hugget og gjerne vil tukte "kaxiga nordmnn".
Skyter og hopp har jeg avskrevet. I god tid fr OL.
Nei, noe gullrush blir det ikke.
Tror jeg.
Men jeg skal med glede ete i meg mine dystre spdommer hvis det viser seg at jeg tar feil.
Men det gjr jeg nok ikke.

Kay Olav Winther d.e.

OL-kommentar: Hopperne ikke gode nok

Et knapt flertall p en meningsmling p vg.no tror at de norske hopperne vil ta medalje i OL-bakkene.
"Avstemningen" pgr etter de beskjedne norske resultatene i liten bakke.
At en nordmann kommer p pallen tror ikke jeg.
Nordmennene er rett og slett ikke gode nok. Verken teknisk. Eller mentalt.
Dessverre fikk de noen relativt flatterende resultater kort fr OL.
Mediene kunne ikke dy seg. De skrudde opp forventningene og gjorde den stakkars Anders Jacobsen tilfavoritt.
Det er typisk norsk vre best. P forhnd.
Favorittstempel er en tung br bre. Spesielt nr det er uberettiget. Da blir prestasjonene lett krampaktige.
Unge personer som driver toppidrett under kyndig vegledning, er riktignok ikke som andre unge. De tler mer.
Men de er fortsatt bare mennesker. Unge mennesker. Som lett lar seg overvelde av forventningspress. Og av medienes omtale og hensynslse opphaussing.
Og av drlige rd.
Hadde Jacobsen deltatt i kvalikomgangen, kunne han kanskje hoppet av seg noe av nervsiteten.
Etter lrdagens beskjedne innsats sitter det norske folk igjen med inntrykk av at Anders Jacobsen og de andre norske hopperne sviktet. Da det gjaldt som mest.
Det gjorde de selvflgelig ikke.
Selv om de - eller rettere sagt ledelsen -feilet nr det gjaldt forberedelsen.
Hopperneytte det de var gode for. Problemet var at andre varbedre. Noen langt bedre.
I stor bakke derimot skal vi vise verden vintervegen. Tenker trolig noen. Det er mer "vr greie".
I stor bakke kommer det trolig til g psamme mte. Skyhye forventninger. Som ikke blir innfridd.
Jeg tipper at beste nordmann blir nummer fem.
Storfuglene fra mellom- og st-Europa kan "vre gutter" neppe gjre noe med.
Jeg hper at jeg tar feil.
Men sjansen for det er forsvinnendeliten.
Dessverre.

Kay Olav Winther d.e.

OL-kommentar: Interessert, men ingen sportsidiot

Jeg er nysgjerrig. Og interessert i det meste.
Ogs i sport. Men er ingen sportsidiot.
Derimot er jeg patriot. Norgespatriot. Med sterk nasjonalitetsbevissthet.
Og nske om at det skal g bra for de norske utverne.
Men kravet om fair play gr foran patriotismen.
OL byr p mange opplevelser foran TV'en, men jeg m ikke se alt.
Jeg m ikke se ting nr de skjer heller.
Dessuten er jeg avisoman. Jeg henter gjerne informasjon, opplftende nyheter og ergrelser fra aviser. Nettaviser inkludert.
Og jeg hrer gjerne radio.
TV-titting blir nrmest som et supplement regne.
En kilde til nrmere studier nr det er noe jeg vil ha bekreftet eller avkreftet ved selvsyn.
P grunnlag av de nyhetene som nr meg via aviser, radioog "behersket" TV-titting, kommer jeg p denne bloggen de nrmeste 14 dagene til legge ut noen synspunkterog spontane reaksjoner p det som skjer i OL.
Det blir blanda kost. Smtt og stort. Unnskyldninger, forklaringer. Og krtikk.
n ting kan jeg forutsi: Det meste av det jeg skriver, vil ergre de "store".
Men noen "sm" vil det more.
Forhpentlig.

Kay Olav Winther d.e.

Kort sagt: Tom Nordli

S gikk det som jeg fryktet. Tom Nordli fikk fyken i Fredrikstad.
Etter ha blitt lokket og "lurt" dit da FFK trengte ham.
Men n trenger de ham ikke lenger.
N er han blitt en belastning.
"Mohren har gjort sin plikt. Mohren kan g."
Vihar ikke rd til ham. Sier klubben. N.
Menden hadde alts rd til ham for noen mneder siden.
Daklubben enn hadde lnnsansvar for en rekke altfor dyre spillere samt bunnls, uoppgjort gjeld som klubben hadde pdratt seg fordi den led av stormannsgalskap.
Og manglende konomisk mageml.
Da hadde de rd.
Men ikke n nr mye av gjelda - etter sigende - er sanert.
Fredrikstadklubbens behandlingen av Tom Nordli vitner om en skremmende og motbydelig "bruk og kast"-mentalitet.
Hvordan kan en klubb som mener at den er aristokraten i norsk fotball og Guds gave til fotballen, behandle folk p denne mten?
Det skulle vel ikke vre slik at klubben er blitt tvunget?
Av omstendighetene?
At en eller annen rik onkel eller et velbesltt milj har stilt Nordlis avgang som betingelse for slette gjeld eller gi videre hjelp?
Her trengs det gravende journalistikk.

Tenk deg om, Hvard!

Det er for sterkt si at skytelandslaget har gtt opp i limingen. Men det knaker i sammenfyningene.

Det begynte formelt med at Peter Mueller serverte griseprat til Maren Haugli. Hva som kan ha foregtt i kulissene fr dette, vet vi ikke noe eksakt om. Men trakasserier oppstr vel ikke plutselig. Og av ingen ting. Mye tyder p at miljet har vrt betent.

Skyteforbundet visste trolig hva det gjorde da det satte Mueller p porten.

Trenerens fratreden falt Hvard Bkko tungt for brystet. Han er avhengig av Mueller, mener han. Og har fortsatt amerikaneren som personlig trener. I tillegg til landslagstrenerne. I den grad han kommuniserer med dem.


Men situasjonen kan fort bli endret. "Skytetalentet tenker p bryte med landslaget, kanskje allerede fr lekene i Vancouver," bekrefter Hvard Bkkos far overfor VG Nett.


Dette er illevarslende nyheter. Ikke for skytelandslaget- eller skytenasjonen Norge- men for Hvard Bkko. Og for hans sster som ikke kan unng bli rammet av uroen omkring broren.

Hvem er det som gir Hvard Bkko s drlige rd?

Bkko er selvflgelig ikke avhengig av ha Peter Mueller som trener. Den som har innbilt ham dette, har gjort ham en bjrnetjeneste.

Da Mueller, mtte slutte, skulle Bkkofamilien tatt dette til etterretning. Og funnet sin plass under det nye regimet. Venner kunne gamletreneren og utveren fortsatt vrt. Men p isen skulle det nye teamet vrt enerdende. Uten innspill fra tribunen eller via kimende mobiltelefoner.

Skal man lykkes i toppidrett, m man vre "fokusert". I det kaoset som Bkko har ftt i stand ved nekte st p egne bein, og insistere p bruke Peter Mueller som krykke, kan han umulig f konsentrert seg om treningen. Hvis han ikke er laget av stein, m han ha hodet fullt av distraherende tanker og vre flelsesmessig opprrt i den grad at det gr ut over konsentrasjon og yteevne. Selv om man kanskje ikke opplever det slik sjl.

Dette er en meget uheldig opplading til OL. Sjansen for at uroen omkring vr beste mannlige skytelper for tiden, skal sl negativt ut under konkurransene som venter, er meget stor. Det er ikke lett holde seg p beina og yte optimalt, nr hodet er fullt av irritasjon, aggresjon og behov for vise all verden at man er den eneren Peter Mueller har innprentet at man er.

Hvard Bkko har ingen andre enn seg selv takke for den situasjonen han er kommet i. Han har godtatt pstanden at han er avhengig av Mueller. Og han m ha hrt p drlige rd om hvordan det nye situasjonen skal takles. Han har lagt seg ut med i alle fall en av de nye landslagstrenerne, og frer ordkrig i mediene i stedet for lade opp til det store slaget i Vancouver.

N overveier han legge stein til byrden. bryte med landslaget er en taktisk brler.

Hadde skytemiljet vrt strre, og hadde det vrt flere talentfulle utvere som valgte st utenfor det offisielle landslaget, og hadde utbrytergruppa hatt store konomiske ressurser trekke p, hadde det vrt en annen sak. Da kunne man dannet et alternativt, kompetent utviklingsmilj. Et milj som kanskje kunne tilfrt treningstaktiske bidrag som er bedre enn dem landslagsledelsen byr p.

Men ingen ting tyder p at Bkko vil f flge av s mange at et slikt milj vil bli levedyktig. Og Peter Mueller er ingen tryllekunstner. Han har brukt store ord om sin proteg, men de oppskrudde forventningene er vel med respekt og melde ikke blitt virkeliggjort?

Trer Bkko ut av landslaget, blir han en ensom ulv. Vet han hva det vil koste? konomisk? Trenings- og skyteteknisk? Personlig? I hverdagen? Under stevner? Er han mentalt forberedt p de flelsesmessige pkjenningene som et brudd med landslaget vil representere? Tar han med i betraktningen at landslaget ikke bare er trenerne, men ogs de andre lperne? Miljet?

Hittil ser det ut til at Bkko har ftt svrt drlige rd. Og fulgt dem.

Er det ingenhan har tiltro til, som kan hviske ham noen kloke ord i ret? Som kan be ham akseptere det som er skjedd, og finne sin plass i landslagstroppen. Uten primadonnanykker. Og uten overdrevne forventninger til plutselig st p toppen av seierspallen.

Noen som kan si: Du er en utmerket skytelper Hvard. Men du er ikke verdens beste. Kanskje blir du det ikke heller. Du kan imidlertid fortsatt bli bedre. Hvis du frigjr deg fra sponsorerog gamle trenere som gjerne vil styre deg, og flger rd og vegledning fra landslagstrenerne.

Og: Det er ikke din oppgave- eller din skyldighet- rehabilitere, Peter Mueller, Hvard. Han falt for eget grep. Konsentrer deg om g p skyter. Det er det du kan. Alt det andre tvet som du er i ferd med vikle deg inn i, vil bare delegge for deg.

Nok, er nok, Hvard. Ta rev i seilene fr det er for seint.


Kay Olav Winther d.e.

Skal Tom Nordlie kastes til hundene?

Jeg er ikke Tom Nordlies mest hengivne fan. For si det snn. Jeg har kritisert ham flere ganger her p bloggen.

Men uansett hvilke kvaliteter han har- eller ikke har - som fotballtrener, er den behandlingen han n fr i Fredrikstad uverdig.

Tom Nordlie gjorde det etter forholdene bra i Kongsvinger. Han- og det teamet han samarbeidet med- bygde opp igjen fotballlaget der etter at det hadde befunnet seg i skyggenes dal.

S kom Fredrikstad fotballklubb og viftet med pengesedlene. Fredrikstad som var ute kjre. Sportslig, sosialt - og konomisk.

Og Tom Nordlie gjorde en av sitt livs tabber. Uten se seg skikkelig for, lot han seg lokke av utsikten til bli trener i den klubben som i egne yne er "aristokraten" i norsk fotball, og som har et selvbilde som fr alle andre til fortone seg som puslinger.

Tom Nordlieble smigret. Og lot seg kjpe. Forlot Kongsvinger hvor han hadde oppndd sportslig medgang - og hvor han var akseptert av klubben og fansen. Og dro til "Plankebyen" for redde FFK fra et forsmedelig nedrykk. Han var frelseren, og menigheten jublet og viftet med palmegrener.

Men FFK lot seg ikke redde. Klubben og laget var s skakkjrt og medtatt at Nordlies kortvarige behandling ikke virket.

At det kunne g slik, burde Tom Nordlie regnet med. Ja, han burde endog innsett at et slikt utfall ikke bare var mulig, men sannsynlig.

FFK selv inns selvflgelig ikke dette. Klubben trodde ikke at den kunne tape. Selvbildet stod i vegen og skygget for utsynet. Dessuten hadde klubben manvrert seg inn i en situasjon hvor et slikt utfall ville bety katastrofe. konomisk og sportslig. Det verste mtte derfor ikke skje. Ja, kunne ikke skje.

For unng katastrofen, kjpte s FFK Tom Nordli.

Og s gikk det galt. Alt det som ikke mtte og ikke kunne skje, det skjedde.Sarpsborg 08 sendte Fredrikstadlaget ned i 1. divisjon.

Den konomiske tsunamien rullet inn over rdbuksene, laget gikk i opplsning, spillere flyktet, tillitsvalgte og ansatte gneldret og glefset mot hverandre som nervse bikkjer, og fansen bidro med sur kritikk ogstadig mer stein til byrden.Midt oppe i denne heksegryta befantTom Nordlie seg.Mannen som skulle redde FFK. Men som sviktet. Nr det gjaldt som mest. Som ikke var noen Messias.Hva skulle FFK n med ham?

Spillerne- eller i alle fall flere av dem- hadde ikke tiltro til ham. Hadde han brukt andre spillere i kvalifiseringskampen, hadde FFK fortsatt befunnet seg i eliteserien. Hevdet de.

Tillitsvalgte hadde heller ikke tillit til ham. Var han ikke dessuten dyr?

Og nr alle rundt ham erklrte sin mistillit, kom direktren til at heller ikke han hadde den ndvendige tillit til at Tom Nordlie lenger var rette mann for jobben.

Og det mangehodede uhyret som kalles fansen, ville heller ikke ha en mann som hadde tapt for erkerivalen.

Tapt! For Sarpsborg! Som de fleste fra Fredrikstad fra barnsben har lrt betrakte som en lettere komisk fjern slektning som hrer hjemme i en lavere divisjon. Bde nr det gjelder fotball - og ellers.

Den stakkars Tom Nordli forstod neppe hva han hadde bidratt til. Derfor forstod han heller ikke at han mtteofres. Og fungere som ledelsens sonoffer til spillerne, fansen og hele det sjokkerte Fredrikstad.

Den ptenkte redningsmannen, som FFK kynisk overtalte til forlate Kongsvinger i serieinnspurten, br ngis avskjed p grtt papir, mener klubbledelsen. Etter verste bruk-og-kast-metode.

At trenere m slutte nr de ikke oppnr nskede resultater, er som det skal vre. vre trener er en risikosport. Men Tom Nordlie har jo ikke gjort noe galt. I Fredrikstad. Han har jo ikke hatt sjansen. Verken til lykkes eller mislykkes.

Han srget riktignok ikke for at Fredrikstad beholdt plassen i toppdivisjonen, men det var ikke hans feil at laget rykket ned. Har var tildelt en umulig oppgave. Og fikk for kort tid p seg.

Han er trener. Ikke trollmann. Det vet vi fra fr.Det visste ogs FFK-ledelsen. De gjorde kanskje en tabbe da det satset p Tom Nordlie, men den br de i s fall selv ta konsekvensene av. Og ikke skyve skylda og ansvaret og ulempene og skammen over p Tom Nordli og gjre ham til persona non grata for dekke over sin egen utilstrekkelighet.

Enn har ikke Tom Nordli ftt sparken. Han skal f beskjed p torsdag, heter det.

Denne beskjeden vre kort og grei: Du blir!

At Fredrikstadledelsen ikke liker hans lederstil, kan jeg forst. Men det burde den tenkt p frklubben engasjerte ham. N m mannen f en sjanse.

Det er et sprsml om anstendighet!

Kay Olav Winther d.e.

Kort sagt: Ikke gull

Det er ingen grunn til landesorg.
Hndballjentene kjempet tappert - men tapte.
Russland var bedre.
Jevgenij
Trefilov vant taktikkkampen.
Kan vi sl Spania og ta bronse?
Muligheten er der. Som vi vet.
Men kanskje ville det vre like greit for hndballen om Spania vant denne "omkampen" og reiste hjem som bronsevinnere.
Trener
Thorir Hergeirsson forklarer nederlaget med at laget har for ujevn kvalitet. Vi har en del unge her, sier han.
Ja, flott.
Det betyr formodentlig at han allerede har stammen i et nytt storlag klar.
Ingen ting er bedre enn det.
Byggefasen m ta til umiddelbart.

Exit Peter Mueller

Skyteforbundet har i dag avsluttet samarbeidet med Peter Mueller. Amerikaneren har ftt sparken.

Mueller skal ha utsatt en av vre fremste kvinnelige skytelpere for "seksuell trakassering". Hva n det er. Mangelen p presisjon overlater mye til fantasien. Det er verken til Muellers eller den "trakassertes" fordel.

Mueller selv nekter. Dette har jeg ikke gjort, framholder han i en pressemelding.Jeg vet ikke. Jeg forholder meg til det faktum at skyteforbundet hever kontrakten. Og at Mueller har vrt en kontroversiell person gjennom lengre tid.


En annen kvinnelig utver mener at hun ble reskjelt av ham foran en rekke tilhrere.

I lpet av de seks rene Mueller har vrt trener for det norske skytelandslaget, har det stadig vrt knuffing og gnissing og uroligheter rundt ham. De siste tre rene har han for eksempel frt en pubertetspreget ordstrid i mediene med den nederlandske topplperen Sven Kramer. Trolig et ubehjelpelig forsk p skaffe Mueller-elev Hvard Bkko et mentalt overtak p den utilnrmelige skytegiganten.

I 2006 ble Mueller kret til rets trener. Jeg tillater meg likevel sprre hva han har utrettet. Ingen "ny Kss" eller kvinnelig komet har sttt fram som resultat av Muellers trenergjerning.

Framgangen og de forhndsspdde "seirene" er fordunstet. Det er blitt med Muellers fantasier og store ord. P forhnd.

I Heerenveen forleden slo Shani Davis Bkko p 1500 m med over ett sekund. Fordi Bkko fremdeles har "litt for stor respekt for Shani", uttalte Mueller til VG. Virkelighetsfjern eskapisme, er trolig den mest dekkende betegnelsen p en slik analyse.

N tror Hvard Bkko penbart at han er fortapt fordi han mister Mueller som landslagstrener. Trolig jobbes det med en reservelsning som gjr det mulig etablere et "Team Mueller-Bkko".

Hvard Bkko er en god skytelper. Men flere andre internasjonale lpere er bedre. S lenge han henger i skjrtekanten til Peter Mueller, og tror at han er avhengig av denne "symbiosen", vil han trolig ikke komme videre.

Muellers fratreden kunne blitt et nytt lft for Bkko. Og for begge de to landslagene. Etter seks r kunne de trenge nye synspunkter. Nye analyser. Ny tilnrming. Og nye metoder.

Og ikke minst: Ny inspirasjon. Ikke vanens altfor kjente rundgang, men ny pepp. Nytt adrenalin. Kort sagt: Den befriende flelsen av vende om til et nytt, ubeskrevet blad. Med nye muligheter.

Men Bkko ser det penbart ikke snn. Han sker trygghet. Og det har han funnet i ly av Muellers sterke personlighet. Og utvilsomme karisma. S det regner han med at han fortsatt skal finne der.


Men der tar han trolig feil. Selv om det bare er snaue tre mneder igjen til OL br Bkko n rive over navlestrengen som binder ham til Mueller, og st fram som sin egen herre. Med selvtillit. Ikke fordi noen stadig forteller ham at han er bedre enn han i virkeligheten er. Men fordi han kjenner sin egen styrke.

Og sine egne svakheter.

Det er slik erkjennelse- slik selvinnsikt- som skal til for videre vekst og utvikling. Mentalt, fysisk, teknisk og taktisk.

Et stort sprang ut i det ukjente. Men skal Hvard Bkko fortsette vokse, m han vge dette spranget.

Ja, ikke bare han. Alle utverne p de to landslagene m n legge fortiden bak seg. Og distansere seg fra den styen som n helt sikkert vil flge. Den angr ikke utverne.

De som fler at de er del av problemet, og kanskje er medansvarlige for det som er skjedd, br snarest glemme slike tanker. Hvis de har tenkt prestere. De br ikke unne seg en "srgeperiode" en gang. Men vre resultatorienterte. Ekstremt og kynisk resultatorienterte.

Toppidrett er ikke for hvem som helst. Det krever mental styrke. Og en ikke liten porsjon egoisme. N er tiden inne til vise at dere har det. Og at fortid er fortid.

Nye utfordringer venter. Uten Peter Mueller.


Kay Olav Winther d.e.

Idretten bringes i miskreditt

Enkelte mener at det er i orden av ishockeyspillere gyver ls p hverandre med nevene. Det hrer sporten til, sier de, og fr det til hres matcho ut.

Den samme tendensen er p veg inn p fotballbanen. Stygge taklinger som minner pfallende om overfall, blir "forsttt", "forklart" og unnskyldt.

I kampen mot Odd kastet Fredrikstadspilleren Abgar Barsom seg over John Anders Bjrky og landet p ham. Bjrky fikk hjernerystelse og mtte holde seg i ro i flere dager.


NFF tar saken med knusende ro og vil ikke straffe Barsom. Dommeren hadde full kontroll p situasjonen og valgte blse for frispark, sier informasjonssjef Roger Solheim til NRK. Og dermed ferdig med det.

Det er en skremmende holdningsls og unnvikende reaksjonen. Trolig den minst ansvarsbevisste og mest prinsipplse jeg noen gang har hrt fra NFF. Og det sier ikke lite. For fotballforbundet er ikke et srforbund som imponerer med filosofi og dype tanker.

I motsetning til det NFF hevder, gjorde dommeren ikke jobben sin. Barsom burde hatt rdt kort og marsj-ordre.

Og i tillegg flere kampers karantene. Idmt av NFF.

Oppfrselen mot Bjrky var ikke en "tackling". Den var et overfall. Som p gata ville resultert i tiltale. For angrep p sakesls person. I den hensikt sette den overfalte ut av spill.

P fotballbanen er slike handlinger OK. I flge fotballens hyeste organ i Norge.

Med slike avgjrelser og uttalelser setter NFF standarden. For hva man kan tillate seg. Og hva man br tle. Kroppstacklinger- dvs. ta rennefart og hoppe p en motspiller som er inne i en tacklingssituasjon- er i orden, i flge NFF. Hvis dommeren ser det. Og bedmmer det til ikke vre s farlig.

Det er en ansvarsfraskrivelse som nrmer seg det utrolige. Hva slags moralsk ledelse er dette? Og hva slags signal gir det? Og ikke minst: Hva slags presedens skaper det?


Her er NFF p hlene.


N er det imidlertid ikke slik at NFF over hodet ikke reagerte p det som skjedde p Fredrikstad stadion. Forbundet reagerte p- og taravstad fra- de uttalelsene Odd-trener Dag-Eilev Fagermo lot falle om Barsom.


Fagermo ble forbanna. Rimelig nok. Ikke bare i yeblikket, men ogs etterp. Da han snakket med pressen. Og han kalte Barsom den mest"ufyselige spilleren i eliteserien".

" gi slike personkarakteristikker har jeg ikke sans for. Denne uttalelsen liker jeg ikke," sier fotballpresident Kfjord til Nettavisen.

Snakk om manglende evne til skille vesentlig fra uvesentlig. Barsoms overfall overlater han til en presset, uoppmerksom og unnvikende dommer, mens Fagermos utbrudd finner han upassende og kritikkverdig.

Slik unnfallenhet og vinglete prinsipplshet som NFF her har vist, skader idrettens anseelse. P kort og lang sikt.

Jeg har et konkret forslag til fotballforbundets hye herrer og damer: Sett dere ned sammen og se videoen som viser Barsoms overfall p Bjrky. Gjerne flere ganger. Og still sprsmlet: Er det slik fotball vi vil ha?

Hvis dere kommer til at svaret er ja, er dere kommet p feil hylle. Da br dere trekke dere ved frste anledning.

Kommer dere til at svaret er nei, br dere lage en strategi for hvordan NFF skal reagere neste gang noe liknende skjer. For det kommer det til gjre. Det har dere ikke bare pnet for. Det har dere stimulert til -med en ryggesls holdning til en handling og en opptreden som burde vre fotballsporten fremmed.

Hvorfor jeg skriver dette? Og sier s klart i fra?

Fordi jeg er glad i fotball. Og synes at det er for galt at spillet skal bli forsimplet av spillere uten sportsnd og ledere uten mot og moralske holdninger.


Kay Olav Winther d.e.

Kort sagt: Hva sa Jarstein?

Rosenborg mistet hodet i sluttminuttene mot Start.
Rade Prica dyttet. Inne i straffefeltet.
Han er jo ikke akkurat noen nybegynner, s han burde vite at det er leve farlig.

Han fikk som fortjent.

Mlmann Jarstein mistet besinnelsen. Helt.

Nrbildene viser at han gir vondt fra seg, og ikke veier sine ord p gullvekt.

Hvem ukvemsordene ble rett mot, er usikkert, men dommer Tom Henning vreb er et meget sannsynlig objekt.

Uansett, vreb eller Startspilleren som gikk i bakken. Det er likegyldig.

Like ille er det. Uansett.

Spill av videoopptaket p nytt, les p munnen og gi Jarstein denoppvartningen han fortjener.

Den slags oppfrsel er norsk fotball ikke tjent med.
Selv ikke i et opphisset yeblikk.


NFF og Lyn

Fotballklubben Lyn er i alvorlig trbbel. Bde sportslig og konomisk.

Det gr mot konkurs mener mediene, og Dagsavisen spekulerer i dag p om Lyn i gr scoret sitt siste ml p Ullevaal.

Gr Lyn konkurs, vil det vre et smertelig tap for norsk fotball. Men uansett utfall av den thrilleren som pgr, br laget f fullfre sesongen. Ikke frst og fremst av hensyn til seg selv og mulighetene til f noen inntekter inn i en slunken kasse, men av hensyn til serien, de andre klubbene, norsk fotball - og alle fotballinteresserte i det ganske Norge.

NFF br ikke se det som en oppgave lage vanskeligheter for fotballsporten og klubbene. Og spesielt ikke for dem som er i trbbel fra fr.

Det NFF br gjre, er eventuelt ta klubber med bristfeldig konomi og manglende administrativ evne, ut av spill etter sesongslutt eller fr sesongens begynnelse.

ta klubber- i dette tilfellet alts Lyn- ut av serien i sesongen, straffer de vrige klubbene og fotballen like mye som det straffer klubben som har kommet i unde. Skal poeng tapt mot eller vunnet mot Lyn trekkes i fra, skaper man uforutsigbarhet, rot, vilkrlighet og urettferdighet.

skape- eller bidra til- slike tilstander, kan ikke vre NFFs oppgave.

Det er n fire - 4 - serieomganger igjen. S er det slutt for denne gang.

La derfor alt g etter planen til sesongslutt. spenne ut snubletrder like fr mlpassering er usportslig. Ja, direkte gement. Meningslst. Og undvendig.

Hva tjener man p det?

Sportslig? konomisk? Nr det gjelder sette seg i respekt hos klubbene og kulturdepartementet og vise at alvor er alvor?

Enkelte ganger kan man undre seg over NFFs disposisjoner og standpunkter. Og krav til klubbene.

Krav til baneforhold for eksempel. Baner- samt tribuner og andre forhold som primrt angr publikum- er viktige, men ikke "livsndvendige" og ikke under noen omstendighet viktigere enn selve fotballspillet. Fotball skal vre idrett. Sportslig utfoldelse. Ikke forretning og store, flotte, dyre anlegg som presser klubber og kommuner i kne under altfor tunge konomiske brer.

Hvor var NFF da lnnsutviklingen i norsk fotball eskalerte over alle rimelige grenser? Og hvis de s farene og fant utviklingen uheldig, hvorfor stanset de den ikke? Hvilket ansvar- eller medansvar- har NFF for det konomske ufret mange klubber er kommet i?

Og hva er NFFs bidrag til reparere skadene?


"Straffetog". Konfiskasjon av poeng. Utelukkelse av klubber.

Hva hjelper det?

P de problematiske forholdene? P konomien? P mulighetene til f stadig nye ildsjeler og entusiaster til jobbe dager og netter for "knapper og glansbilder" til fordel forfotballen.

NFF br holde orden i norsk fotball. Administrativt. konomisk. Sportslig.

Men de m fare lempelig fram. Som vegledere, lrere og oppdragere.

Noen ganger m de sette noen i skammekroken eller ta fram riset fra plassen bak speilet, men uansett om det lfter advarende pekefingre, taler til rette eller gr litt hardere til verks, m mlet vre tjene norsk fotball.Som idrett - og underholdning.

Nr det gjelder behandlingen av Lyn- og eventuelle andre klubber i liknende situasjoni framtiden- br fotballforbundet tenke seg om. Fr det gjr noe som skader fotballen. Og fotballinteressen.

La g at Lyn m ned noen divisjoner for begynne p klatringen oppover igjen. Men det br under ingen omstendighet skje fr sesongen er over.

Alt annet er anstaltmakeri, overilte reaksjoner og skadeverk mot norsk fotball.


Det kan det vel ikke vre NFFs oppgave gjre seg skyldig i?

Kay Olav Winther d.e.

Bra, Drillo, men glm Sr Afrika

Norge banket Skottland.

Egentlig vant vi vel 5-0, men skitt au. 4-mlsseier er bra det ogs. Ja, nesten for et mirakel regne.

Her har Egil Roger "Drillo" Olsen fra stfold satt sammen et lag som vet hva fotball gr ut p, nemlig putte ballen i motstanderens ml.

Da kommer vi vel til VM?

Dessverre. Den sjansen er mindre enn den en snball har for "overleve"p et usedvanlig varmt sted. Frst skal vi vinne de to resterende gruppespillkampene, s skal Skotland tape sine - og s skal vi frst bli godtatt som deltakere i kvalifikasjonsrunden for avdelingstoere, for dernest g seirende ut av den.

Beklager, Drillo. Dette greier du ikke. Men gi ikke opp. Selv om vi aner og frykter resultatet, gleder vi oss over forsket.

Det verste er imidlertid ikke at vegen til Sr Afrika med 110 prosent sikkerhet vil vise seg vre for lang og bratt.

Enda verre vil det vre om vi motall formodning skulle klare kare oss dit, for s bli sendt hjem med buksa rundt anklene. Alts blottet og skamlst utlevert.

spille kilten av litt tafatte skotter p hjemmebane p en usedvanlig god dag er en ting. Noe helt annet er mte topp trente og topp girede lag og spillere p fremmed mark under Afrikas ndelse sol.

En tur til Mandelas land vil selvflgelig vre en opplevelse. For spillere, trenerteam, ledere og andre reiselystne med en fot inenfor NFFs hoff.

Men norsk fotball - og ikke minst landslagsfotballen - vil ha strre utbytte av at spillerne, ekspertisen og noblessen blir hjemme, og konsentrerer oppmerksomheten om oppgaven gjre norsk fotball bedre.

Joda, jeg vet at man br kunne ha to tanker i hodet - og to baller i lufta - p en gang. Men fotball koster penger. Det er og blir derfor et grunnleggende policysprsml hva man skal bruke pengene og kreftene - kort sagt: ressursene - p. Kortsiktig moro? Eller langsiktig kompetanseoppbygging?

Selv om svenskene og danskene er flere enn oss, er det ingen grunn til at vi skal vre drligere enn dem p fotballbanen. Folkerike nasjoner har flere topper og flere velge blant, selvflgelig, men strrelsen p grunnmaterialet er trolig ikke rsaken til forskjellene. Da burde vi f.eks. ha sltt Island.

Nei, rsaken ligger nok heller i den norske mentaliteten. Skippertaksmentaliteten. Den manglende evnen til langsiktig, systematisk arbeid. Troen p at det er mulig improvisere seg til resultater.

Det er denne typisk norske holdningen NFF m kvitte seg og norsk fotball med.

Det m satses mer p talentfull ungdom - av begge kjnn! - og landslagene m samles oftere, trenes og omskapes til slagkraftige team av spillere som behersker fotballspillets tekniske og taktiske utfordringer.

Det er ikke bare hente hjem en velrennomert proff fra et eller annet utland og tro at han skal levere en topp prestasjon p bestilling i en ny og uvant sammenheng hvor han m forholde seg til helt andre medspillere enn forrige gang, fordi treneren n har bestemt seg for prve nye konstellasjoner.

Det m samkjring til, og taktiske overlegninger m internaliseres. De m flyttes fra "klasserommet" til praksis p banen og bli en del av spillernes naturlige prestasjonspotensial.

Dessutenm de tekniske ferdighetene bli bedre. Mye bedre. Det er ikke bare et sprsml om talent, men om instruksjon, velse - og velse. Om og om igjen. P regionale samlinger. Og p hyppigere landslagssamlinger.

Er dette uoverkommelig? Fr ikke profesjonelle spillere fri fra moderklubbene for delta i slik virksomhet? Koster det for mye?

Ser vi ikke behovet,har vi ikke rd, og fr vi det ikke til, kan vi glemme spise kirsebr med de store. Da vil det fortsette vre som det har vrt. En og annen kamp vil glede oss. Og f oss til tro at det ikke str s verst til likevel. Kanskje kan vi med flaks kvalifisere oss til en internasjonal konkurranse fra tid til annen. Ja, kanskje kan vi et i heldig yeblikk til og med sl et overrumplet Brasil igjen.

Men lengre kommer vi aldri. Da vil vi alltid ha et landslag for de sm anledninger.

Hvis dette er svaret p vre ambisjoner, er det greit.

Men er det dette vi nsker?

Se hva VG og Dagbladet skriver.

Kay Olav Winther d.e.

Et fullverdig ml

FotballspillerenKovacs frs hatten passer fordi han scoret da Brannkeeper Opdal l nede. Usportslig mener forstsegperne. Spesielt de "ekspertene" som holder med Brann.

Kovacs var i sin fulle rett. Ikke bare iflge regelverket, men ogs ut fra hensynet tilfair play. Han var vken, snappet ballen og satte den kontrollert i ml.

Det er dommeren som dmmer i fotball. Ikke motstanderne - og absolutt ikke publikum. Det brkeeperOpdal,trenerNilsen og sportslige lederBruun-Hanssen merke seg - hvis det skulle vre slik at de ikke allerede vet det.

Hkon Opdal falt. Kanskje trkket han p ballen, kanskje snublet han i egne bein, og kanskje fikk han smerter slik at han ikke fikk gjort det han skulle. Men skadet i tradisjonell forstand var han ikke. Han ble i alle fall ikke skadet av Kovacs. Eller av noen andre fra Odd-laget i forbindelse med den aktuelle episoden.

For Kovacs var situasjonen uoversiktlig og uavklart. Som angrepsspiller tok han kontroll over ballen og satte den i ml. Helt etter boka.

Hvis scoringen bt mot noen gjeldende regler, burde dommerenannulert. Det gjorde han ikke. Fordi scoringen var helt OK.

Brann vurderte legge innen offisiell protest for f klarlagt hvilke prinsipper som gjelder for god sportsnd i norsk fotball, kan VG nett fortelle,men klubben kom i likhet med Peer Gynt, senere hen til andre resultater.

Det var synd. Avklaringen burde endte med sl fast at scoringen var OK - bde i forhold til regelverket og god sportsnd.

Og nr Branns sportslige leder Bruun-Hansen sier at dette er "en situasjon ingen har opplevd fr", setter han trener Nilsens forargelse i et merkelig lys. For Nilsen mener alts - helt uten noen tradisjon vise til - at scoringen var unfair.

Fotball kaller p flelser. Det er mye av sjarmen. Bde spillere, ledere og publikum, kan bli hete i toppen. Derfor br vi overlate til dommerne dmme. Er spillet i gang, er scoring bde tillatt og i samsvar med god sportsnd.

Det fine spilletfotball, blir bare delagt av subjektiv synsing. Og verre en verst blir det nr kommentatorene i fjernsynet fyrer oppunder.

"Uskrevne lover og regler" som tilsidesetter de formelle, kan viikke ha. Det blir bare tv.

Hvis en spillerunnlater bruke en sjanse han- eller hun - fr, blir deten sak mellom spilleren og eget lag. Men en spiller som flger de formelle reglene, skal ikke hetses. Verken av pipekonserter, buing eller i mediene.

Og kom ikke si at episoden kunne snudd kampen. Oddscoret mest fordi laget var best. Ikke fordi det viste drlig sportmanship. 5-1 forteller sitt.

Jeg har stor sympati for Brann. Ja, for bergensenere i det hele tatt. Men denne gangen m jeg si: Klapp igjenog spill fotball. Kovacs gjorde ikke noe galt!

Kay Olav Winther d.e.


Kort sagt: Snipp, snapp, snute

Drilloeffekten skulle bringe oss til fotball-VM.

Det endte med knall og fall. Vi snublet i starten og krabbet i ml.

Snipp, snapp snute. Norge er ute. Ingen regnemester kan endre p det.

Drillo kan ikke bebreides. Han gjorde s godt han kunne.

Men NFF burde snudd seg og sett framover i stedet for bakover.

Det norske spillet er hjelpelst ineffektivt. Det m det gjres noe med.

Norske spillere har for drlig teknikk. Det m det gjres noe med.

Taktikk har vi nok av. Men man kan ikke lage omlett uten egg. Uansett hvor dyktig kokk man er.

N venter vi at NFF vkner og tar affre.

La Drillo hvile p sine velfortjente laurbr, og skaff en dyktig fotballpersonlighet som kan ta grep for bygge opp et landslag fra bunnen. Helst en utlending med nye ideer og evne til tenke unorsk.

Det vil kreve utradisjonell tilnrming, nrt planmessig samarbeid med klubb-Norge, individuell trening for utvalgte kandidater, samlinger og oppflging- m.a.o. penger.

Sett i gang frst som sist. Det er ingen veg utenom.

Hvis vi da ikke vil bli vrende p det nivet hvor vi befinner oss n.


Kay Olav Winther d.e.

Kort sagt: Middelmdig igjen

Ishockey er en fascinerende sport.
Hvorfor klarer Norge aldri heve seg over det middelmdige?
Eller: Hvorfor kommer vi som regel til kort selv for nybegynnere og lag som spillemessig befinner seg p amatrniv?
Vi med alle vre proffer?
Norge hadde i realiteten kun n sjanse i VM: sl Danmark.
Til og med der mtte det forlengelse og en rikholdig porsjon flaks til.
De "ordentlige" A-nasjonene levner oss ingen sjanser, men slr oss s lett og s ofte de fr en mulighet til det.
Sverige er sammen med USA, Canada, Russland og landene fra det tidligere Tsjekkoslovakia selve innbegrepet p ishockey.
Skalpene deres henger hyt.
Men hvordan har Finland klart ta steget inn i verdenseliten for hevde seg helt i toppen?
Der har vi noe lre.
Ja, av de fleste andre ogs.
I kveld skal vi mte Hviterussland.
Det blir tap igjen s sikkert som "amen i kjerka".
Norsk hockey m lfte seg selv etter hret for ta en eneste seier til.
Det krever som kjent brudd p opptil flere av naturens lover.
Det blir nok med den ene seieren- over ishockeylilleputtnasjonen Danmark!
Jeg gremmes.


Kay Olav Winther d.e.

Kort sagt: For drlig.

Se der ja.
S er norsk landslagsfotballtilbake p sitt egentlige niv.
Drilloeffekten er borte, og Norge gjr en
drlig figur- slik landslagetgjorde under Hareide.
Kanskje vi n kan komme i gang med en konstruktiv diskusjonom hva som skal til for heve
nivet p norsk fotball uten bli pratet i senk om at det egentlig ikke str s verst til.
Drillo er en garvet organisator, og organisering er viktig, men ogs han er avhengig av spillermaterialet.
Jeg har ment at Hareide burde ta sin hatt og g, og at Egil Olsen ikke var den rette til ta over.
Etter dagens kamp gjentar jeg min oppfordring til NFF:
Finn fram en trener som kan tilfre landslaget nye tanker og nye
ferdigheter.
Overse tilfeldige tilbakeslag i restaureringsperioden.
Og framfor alt: Sett i gang et storstilt program for heve det tekniske nivet i norsk fotball!
Norske fotballspillerebehersker ikke nr og tett teknisk fotball, men ertreige og har etmeget begrenset teknisk repertoar.
Vi kan vinne enkelte kamper p maks flaks, men det er alt.
Er vi fornyd med det?
Som nasjon?
Som publikum?

Kort sagt: P livet ls

David Nielsen fikk seg en skikkelig smell i hodet i sammensttet med Karadas.

Han bldde og virket groggy.

Derfor skulle han vrt tatt av banen- umiddelbart.

I stedet fikk han entre banen med bandasje og framtre som tffingen som ikke lar seg stoppe av en smell i hodet eller to.

Nielsen er kjent for sitt temperament, og hans vurderingsevne er ikke alltid imponerende.

Fikk han seg en hjernerystelse, er det ikke sikkert at han visste hva han gjorde en gang.

Derfor skulle de ansvarlige uansett grepet inn og tatt ham av banen. Straks.

Ikke ventet til han segnet sammen og penbart var omtket.

Men han ville jo ikke. Han ville fortsette, og han svarte riktig p alle kontrollsprsml, sier lagets lege.

Det betyr at han var klar da han svarte, men ikke at han var frisk nok til nye anstrengelser. Noe den videre utviklingen viste.
Her gjorde legen seg skyldig i en beklagelig feilvurdering.
Toppfotball skal vre underholdning, og topptrente idrettsutvere tler mer enn vi sofasliterne gjr, men de er- og m behandles som - menneskermed samme behov for omsorg og omtenksomhet som en hver annen.

De er ikke gladiatorer som skal ofre liv og helse.

Hvor grensene gr, vet spillerne ofte ikke selv. Det er derfor man har ekspertise.

"Det sier litt om innstillingen hans nr han opptrer som han gjr. Det er fantastisk ha snne typer i laget, men i dag tror jeg det gikk p bekostning av det som er forsvarlig," sier Branntrener Steinar Nilsen til VG etter kampen.

Ja, og nr legen ikke hindret Nielsen i g p banen igjen etter smellen, burde Steinar Nilsen gjort det.

En skadet spiller har ikke noe p banen gjre- uansett om spilleren selv og legen ikke skjnner det.

Det er trenerens ansvar se til at laget er "fit for fight".
Bring ikke fotballen i vanry i jakten p poengene - og pengene.


Kay Olav Winther d.e.

The show must go on

Enkelte russere likte ikke at Ole Einar Bjrndalen ble tilkjent seieren i jaktstarten under VM i skiskyting. De mente at russeren Maxim Tsjoudov var den rettmessige vinneren. Derfor har de truet Bjrndalen p livet.

Svensken Mattias Nilsson har ogs mottatt trusler. Han gjorde det formastelige kritisere russiske idrettsfolk som var tatt for doping.

Vi lever i en verden med mye vold og elendighet. Menneskeliv er blitt billige- ogs i vr del av verden. Terrorister tar seg til rette, og vinner forstelse langt inn i kretser som man burde ha lov til vente bedre av. Mengden av terrorisme og voldshandlinger, og tilbyeligheten til se gjennom fingrene med, eller bagatellisere, vold og trusler om vold, gjr at ondet brer seg.

Avslutningen av verdenscupen skal finne sted i russiske Khanty-Mansiysk p tross av de truslene som er framsatt.

Arrangrene vil sikkert framholde at de ikke gir etter for trusler og utpressing, og at de nettopp ved det tilfyer trusselmakerne et nederlag. Men faktum er at de dekker bordet for aktuelle og potensielle utpressere og voldsutvere.

Prisen for arrangrenes "heltemot" og "uredde standhaftighet" er at enkelte utvere m g lypa rundt med frykt for at en grning i skaren av publikummere eller i ly av trrne skal gjre alvor av truslene. Ingen livvakter i verden kan gi effektiv beskyttelse til en idrettsutver som farer fram i lypene i en fart som vaktene selv bare kan drmme om. Det eneste varom publikum ble stengts ute, og sikkerhetsvaktene stod tett i tett langs lypa. Enkelte fotballkamper foregr forresten under tilnrmet slike vilkr.

Men hvem kan forventes yte sitt beste under trussel om avstraffelse med dden til flge? Selv om sikkerhetstiltakene tilfredsstiller arrangren?

Arrangementet burde selvflgelig vrt flyttet - umiddelbart og uten parlamentering -for gi utverne strst mulig sikkerhet, og for statuere et eksempel. For markere at trusler om vold- og utvelse av vold - er totalt uakseptable, og at en hver som bruker slike midler, straffer seg selv og den nasjonen vedkommende mener ivareta interessene til.

Til det kan man selvflgelig innvende at volden ikke er stedsavhengig og stasjonr. Nasjonsgrensene stenger ingen voldsmenn ute. Vold kan utves over alt.

Det er dessverre riktig. Men det internasjonale skiskytterforbundet med nordmannen Besseberg i spissen- og andre forbund som mtte komme i en liknende situasjon - br markere at de ikke vil finne seg i trusler, og ikke vil gamble med utvernes sikkerhet og helse.

N kan man selvflgelig sprre om en hel nasjon skal straffes for at en eller flere tullinger, eller mentalt labile personer, gr over streken.

Jeg tror det er ndvendig. Bde for demonstrere at trusler er uakseptable og har sine omkostninger, og for inspirere myndighetene i land som skal ha ansvaret for store idrettsarrangementer, til finne fram til de skyldige, stille dem til ansvar for den terrorhandlingen som truslene er, og srge for at de blir satt ut av spill.

Trusler om vold er ikke lek. Trusler om vold er terror. Ogs nr de forekommer i idretten. Det br idretten selv markere med all mulig tydelighet.

Nr arrangrene og det internasjonale skiskytterforbundet ikke viste seg villig til ta truslene mot Bjrndalen alvorlig nok, burde skiskyterne selv tatt affre og nektet stille til start i Khanty-Mansiysk. Det ville vrt et signal som ikke ville vrt til misforst. I stedet velger de ansvarlige - og utverne - si at "the show must go on".

Det lyder besnrende, men er i virkeligheten stikke hodet i sanden.

La oss for all del hpe at de slipper lre "the hard way". Men de tar en sjanse. Er det verdt det?


Kay Olav Winther d.e.

Kort sagt: Skuespill p Telenor Arena

Daniel Nannskog er en eminent fotballspiller- og en uforbederlig hissigpropp.

Det m han f lov til vre, bare han ikke gr korporlig ls p noen.

Det gjorde han ikke i gr.

Han stanget ikke til LSKs Hassane Dosso som lot som om han segnet sammen.

Dosso burde ftt direkte rdt kort og vrt utvist p stedet.

I stedet fikk Nannskog penbart feilaktig gult kort.

Henning Berg sier til VG at han ikke s hva som skjedde.
Kanskje det, men faktum er at Berg var rasende p sidelinjen der han gjentatte ganger viste med overtydelige kroppsbevegelser at Nannskog hadde stanget Dosso og burde ftt rdt kort.
Men alts uten ha sett hva som skjedde- etter det han n selv sier.
Fotball er en fin sport, og br ikke bli skjemt av falskspill, fusk og fanteri.
Etter det fjernsynet kunne dokumentere, var Dosso penbart den skyldige i dette tilfellet.
Han br f et par kampers karantene som takk for skuespilleriet.
Dessuten br klubben ta en alvorsprat med ham om hvordan man oppfrer seg p norske fotballbaner.
Og Henning Berg br se seg selv p TV- og i speilet- og avgjre om han liker det han ser.

Kay Olav Winther
d.e.

Ny trener for fotballandslaget

Det norske fotballandslaget spiller p den internasjonale arenaen. Derfor m laget ha en trener som kan sette norske spillere i stand til prestere p hyde med spillerne fra andre land.

Flertallet av norske landslagsspillere - bde i fortiden og i dag - har langt drligere tekniske ferdigheter enn landslagsspillere fra de fleste andre land. Samspillet er dessuten ofte s som s. Noen ganger kan det virke som om det er drlig kjemi mellom enkelte av spillerne.

Egil Drillo Olsen advarer mot utenlandske trenere fordi det vil fre til "mer ballbesittende spillestil". Prver vi det, vil vi rase enda lengre ned p FIFA-rankingen, sier han.

Det er gal tankegang.

Norske spillere trenger en trener som gjr dem teknisk og taktisk bedre. Og som innfrer ndvendig disiplin i laget. Ikke en som spillerne ser p som likemann, men en teambyggende leder. En som ikke legger seg p "norsk niv" og dyrker den norske sregenheten, men har som ambisjon og ml heve lagets kvalitets- og prestasjonsniv.

Fr laget en trener som lar spillerne fortsette p det nivet de er p i dag, kommer vi ikke lenger enn ge Hareide kom.


Norges Fotballforbund br derfor ikke lytte til Drillo. Han har hatt sin tid. N skal vi videre.

Hvorfor er svenske og danske spillere - og de fleste andre europeerne - s langt bedre teknikere enn de norske?

Selvflgelig fordi de legger lista hyere og trener p bli bedre. Den som tror at han er ferdig utlrt, er ikke utlrt, men ferdig, heter det gjerne. Det gjelder ogs p fotballbanen. Lista m stadig legges hyere. Primadonnaer med klippekort m lre at det er prestasjonene, ikke navnet, som teller. Landslagsfotball er ikke en oppvisningsgren, men knallhard konkurranse.

Fysisk styrke og utholdenhet er viktig i fotball. Men viktigst av alt er tekniske ferdigheter og evne til bruke ferdighetene i et taktisk, veloverveid spill hvor individet er underlagt kollektivet. Ballbesittelse, evne til ta i mot, f med seg og avlevere ballen i "umulige", tette, kroppsnre situasjoner, m oppves.

Svensker og dansker- og andrelandslag - er teknisk bedre enn oss og spiller mer underholdende fotball enn vi gjr, fordi de vil imtekomme publikums behov og vinne kamper i kraft av sine tekniske ferdigheter, ikke p grunn av forsiktighet, lange baller og defensivt - ikke sjelden destruktivt - spill.

Om Stle Solbakken og Trond Sollied har de kvalifikasjonene som trengs, vet jeg ikke, men de har begge internasjonal erfaring. Tom Nordlie er skippertakenes mann. Han br ikke f ansvaret for landslaget. Jan Jnsson har ftt gode resultater i Stabk, men hva ville Stabk vrt uten Knudsen, Nannskog, Alanzinho og Pall Gunnnarsson? Selv med Jnsson ved roret?

Fotballforbundet er i ferd med g i sin egen snare. I stedet for stresse for "f tak i" en trener til 15. januar, br de ta god tid p seg. Ola Bye Rise styrer butikken til en ny mann er p plass.

De langsiktige resultatene er viktigere enn de kortsiktige oppturene. bygge opp et slagkraftig, velfungerende landslag er ikke gjort i en handvending. Og det er ikke rom for tabber.NFF br derfor fortsette lete etter den optimale lsningen uten bry seg om den 11. februar, 28. mars og 11. april.

Norge gikk ut av 2008 med tte strake tap. Vi er drattet ned til 59. plass p FIFA-rankingen. Det er trolig fullt fortjent. Om vi skulle f ytterligere tre tap i vrsesongen, fr vi leve med det, bare det betyr overgang til en vedvarende oppgangstid for norsk landslagsfotball.

S slutt stresse.

Ta den tiden som er ndvendig, men kom ut med en vinner. Det er det som teller.

Kay Olav Winther d.e.


Kort sagt: La nye krefter slippe til

ge Hareide var en god fotballspiller.
Han har vrt en god klubbtrener ogs.
Men som trener for det norske fotballandslaget har han kommet til kort.
Kampen mot Ukrainia var en privatlandskamp, men burde likevel vrt den siste spikeren i ge Hareides kiste.
Vi forandrer ingen ting i forhold til Hareide og hans stilling, sier fotballpresidenten.
Han nsker vel framst som besluttsom og lojal. Som sjefen som ikke svikter sin ansatte i prvelsens stund.
Men det han i realitetengjr, er sette hensynet til ge Hareide, foran hensynet til fotballen - og til Norge.
Det skal ikke en fotballpresident gjre.
Fotball er en konkurransesport. Det viktigste er ikke delta, men hevde seg i konkurranse med andre, og vinne.
Her kommer et utsagn som ville gitt elendige odds hos bookmakerne: Norge kommer ikke til VM, EM eller OL med ge Hareide som trener.
Og skullevi som flge av flaks, og andres enda strre udugelighet, komme dit, vil vi bli sendt korteste vegen hjem med halen mellom beina.
Hvis Norge skal konkurrere i verdenstoppen, har NFFtreting gjre:
1. Sprre seg hvorfor spillere som John Carew, Steffen Iversen m.fl yter under pari p landslaget.
2.Finne en ny trener snarest.
3. Sette i gang en ambisis mental, teknisk og taktisk opplring av unge fotballspillere i tillegg til - og p toppen av - den opplringen som klubbene driver.
I motsatt fall fortsetter vi vre dilettanter.
Hvis det er det vi vil, er det som n skjer for s vidt greit.
Men vil vi vinne, m Hareide ofres, og laget f eninnspryting av nye ideer og tanker, ny energi, nye ambisjoner og ny sult - ikke p aksle landslagstrya, men p vinne.
Skjnner ikke Kfjord det, har han allerede nddsitt inkompetanseniv.
Og hvem lider under det?
Norsk fotball!

Kay Olav Winther d.e.

Kort sagt: Vkn opp

Toget til VM har ikke gtt enn, sier ge Hareide og spillerne etter uavgjort mot Scottland og programmessig tap for Nederland p hjemmebane.
Selvflgelig er det gtt!
Det gikk fr Norge fikk gnidd svnen ut av ynene og hadde begynt pakke kofferten.
Et lag som ikke kan lage ml - selv p de mest opplagte sjanser -kommer ikke videre, og har ingen ting i VM gjre. Det har jeg skrevet fr, og det gjentar jeg her.
Vkn opp, og bruk tid og krefterp bygge opp et nytt, slagkraftig lag med "goalgettere" i stedet for mase om komme til et VM hvor vi vil bli statister og sendt hjem med halen mellom beina.
Men er du rett mann til det, ge?

Norge har ingen ting i fotball-VM gjre

Om Norge ikke kvalifiserer seg til VM i fotball, er det ingen katastrofe. Det vil tvert i mot spare oss for forsmedeligheter for pen scene.

Slik det framstr i dag, er det norske landslaget s drlig at vi med 99 prosent sikkerhet vil bli sendt ut av VM med halen mellom beina s si fr moroa har begynt.

Hvorfor det er slik, er vanskelig forst.

Norge har flere klassespillere som fra tid til annen spiller fremragende fotball p klubblag i inn- og utland. Men p landslaget yter de under pari.

Det fins en barnelek som heter Frys. Den gr ut p at man skal bli stende urrlig i den posisjonen man har, nr ordren kommer.

Nr de norske angriperne nrmer seg motstanderensml, ser det ut som om de leker Frys. De blir stillestende, mter ikke ballen, spiller seg ikke fri, lar seg lure i offside - og scorer ikke.

Et og annet unntak fins, selvflgelig. Som nr Steffen Iversen leser spillet, skjnner hvor ballen vil komme, lper igjennom, fr ballen akkurat der han har tenkt - og scorer. Det er fin fotball, som vi altfor sjelden ser. Det blir for sporadisk. Og tilfeldig.

I fotball er det mlene som teller. Bare det. Det gis ikke stilkarakterer, og nr man taper kamp etter kamp, eller spiller uavgjort mot lag som man "p papiret" burde sl med bde to og tre ml, s skyldes det ikke tilfeldigheter. Og ikke uflaks.

Det skyldes rett og slett manglende dyktighet- i angrep og forsvar. Det skyldes personlige feil og systemfeil. Derfor har ikke Norge noe i VM gjre.

Island spilte ingen god kamp mot Norge. De skapte f sjanser, men de lagde to ml. Delvis som flge av individuell dyktighet, og delvis p.g.a. norske tabber.

Hvordan en landslagskeeper kan stille seg slik at han ikke ser ballen fr det er for sent, er ufattelig. Dette er noe som unggutter som str i ml, lrer p lkka, men Rune Almenning Jarstein har yensynlig ikke plukket opp en s grunnleggende kunnskap.

Island kunne ha vunnet, skriver deler av pressen og sikter til at kanonskuddet fra Veigar Pall Gunnarsson, som gikk i stolpen og ut, kunne gtt inn.

Ja, Island kunne ha vunnet. Hadde den islandske treneren sluppet Pall Gunnarsson innp tidligere, hadde Island med all sannsynlighet kunne ta med seg tre poeng hjem. Det var heldig for ge Hareide at han ikke var alene om gjre strategiske feil.

For bommerter gjorde han. Alvorlige bommerter. svekke laget p stillingen 2-1 var fullstendig hodelst. Skal man gi backbencherne sjansen, m man vente til situasjonen er avklart. Man gambler ikke i en VM-kvalifisering. Utskiftingen av John Carew var en alvorlig feilvurdering.

Er det den mangelen p fasthet, konsentrasjon og konsekvensanalyse som byttene avslrte, som er rsak til spillernes forknytthet og til at laget s raskt rakner i smmene? Er den mentale opprustningen for drlig?

Gr spillerne p banen som nervebunter preget av usikkerhet og manglende tillit og selvtillit? S ivrige etter prestere at de glemmer det de kan? Er det for liten plass for spilleglede og improvisasjon? For liten plass til mte utfordringer og situasjoner som oppstr, med egne vurderinger og de tiltak som den enkelte spiller forstr er ndvendig her og n?

Jeg vet ikke hva som foregr i de lukkede rom, men jeg ser hvilke praktiske og taktiske utslag forberedelsene fr p banen. Jeg ser spillere som i kamp etter kamp skuffer publikum og seg selv, og et landslag som bare tidvis er morsomt se p, og som altfor sjelden spiller som et samspilt lag med n felles mlsetting: putte ballen flest mulig ganger i nota bak motstanderens keeper, og holde rent i eget bur. Jeg ser framspill etter framspill som renner ut i ingen ting.

Det er noe hjelpelst over landslaget. Hvorfor nr ikke spillerne opp til det nivet de vanligvis holder?

Er det trenerens skyld?

ge Hareide mestrer nok det fotballfaglige, men kan han ogs f mennesker til trekke sammen og yte optimalt nr det gjelder som mest? Inngir han den trygghet og tillit som skal til for skape vinnere? Den appell og autoritet som er ndvendig for folk til yte over evne?

Hittil har han ikke overbevist oss om det. Han har skapt et landslag som leverer middelmdige prestasjoner.

S derfor er dessverre konklusjonen klar allerede n: Selv om vi ved hjelp av skjebnens luner skulle klare komme oss til VM, har vi ikke noe der gjre.

Det er like godt at vi ikke kommer videre. Det vil spare oss for ytterligere ydmykelser.


Kay Olav Winther d.e.